Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har tre pelsdotter her hjemme, Pippi (3) og hennes døtre Petra og Nemi (1,5). Og reglene for kattene er veldig klare, og de har vært veldig klar over reglene fram til for et par uker siden.

Kattene får være overalt i huset unntatt bord og kjøkkenbenken, de skal også gå ut og gjøre ifra seg.

Men for et par uker siden virker det som de begynte et virkelig opprør. De er oppe på kjøkkenbenken hele tiden, og stjeler mat, drar med seg og ødelegger, hele tiden. Nå i stad lå det en vaccumpakket pølsepakke på gulvet en av de har gnagd seg igjennom...

De har også begynt og tisse og bæsje inne, skjedd flere ganger denne uken. Forrige uke dreit ene katten i trapp oppgangen opp til soverommet, hun lå noen trappetrinn nedenfor sine "eiendel".

Døtrene har aldri vært noe særlig oppe på kjøkkenbenken, men moren deres varnoe værre. Det skjedd engang i blant at moren ble tatt på kjøkkenbenken.

Pippi hunger mye etter oppmerksomhet for tiden synes jeg. Petra er blitt litt mer frampå. Nemi har i det siste blitt noe tynn og mistet en del pels (lurer på om det er mark?), men har alltid vært den mest selvsikre katten og mest frampå.

Noen som vet hvordan vi setter en stopper for dette "opprøret"? Og hva som kunne ha trigget det?

Skrevet

Er det noe spesielt som har skjedd hos dere i den siste tiden?

Jeg vet om flere katter som har gjort opprør om det har kommet baby i hus/eier har vært bortreist osv. Kanskje de er fornærmet for noe?

Skrevet

Jeg mener ikke at katter kan bli fornærmet.

Hvis det er personlighetsforandringer, så ville jeg tatt en helsesjekk. Hvis de har orm, så er de jo kanskje ekstra sulten og leter etter mer mat?

Skrevet

Jeg mener ikke at katter kan bli fornærmet.

Hvis det er personlighetsforandringer, så ville jeg tatt en helsesjekk. Hvis de har orm, så er de jo kanskje ekstra sulten og leter etter mer mat?

De fikk ormkur for et par måneder siden, og vi skal kjøpe igjen til jul nå.. Men de har aldri oppført seg så opprørskt før...

Skrevet

JO, katter kan bli fornærmet. Katta vår er ca 15 år nå, og vi var alltid bestisser, 2.året på vgs flyttet jeg til Texas, da jeg kom tilbake hatet hun meg og ville bevisst ikke få kos eller oppmerksomhet fra meg. Det var absolutt ikke tilfeldig. Det tok laaang tid før vi ble venner igjen, også flyttet jeg nok engang og da ble hun slik igjen..

Planet of the cats! :D Jeg vet ikke hva som gjør kattene dine så opprørsk, men får de lekt nok osv? Katter trenger jo også stimuli :)

Skrevet

Det at de har blitt urenslige inne sier meg at de føler de har det for "trangt" de prøver å dele huset seg i mellom, ev at om det kun er en som gjør det markerer alt som sitt. Jeg ville gjort et forsøk på å skille de fra hverandre, at de får "egne" rom der de andre ikke slipper inn.

Skrevet

Det at de har blitt urenslige inne sier meg at de føler de har det for "trangt" de prøver å dele huset seg i mellom, ev at om det kun er en som gjør det markerer alt som sitt. Jeg ville gjort et forsøk på å skille de fra hverandre, at de får "egne" rom der de andre ikke slipper inn.

Det er helt umulig i praksis her.. Vi bor i et stort hus, og kattene er overalt. De har tre utganger på tre forskjellige plasser i huset, der de er veldig vante til og gå inn og ut. Det er hunder og folk som raser igjennom huset hele tiden..

Det er jo litt vanskelig og gi de et eget "rom" når de er vant til så mye inneplass og boltre seg på, og det blir jo litt vanskelig med tanke på do-gåing. (som foregår ut) :P

Men de ligger ikke sammen/ved siden av hverandre noe lengere. (men det endte for lenge siden). Men de ligger som regel i hver sin seng, hver sin sofa, og hver sin etasje. Men alle kattene ligger på de plassene, så de har ikke noe faste plasser..

Før hadde Nemi to faste plasser (utnevnt av henne selv) mens nå har Petra også begynt og ta i bruk disse ligge plassene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...