Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva synes dere om Saarloos?


tm100006
 Share

Recommended Posts

  • Svar 180
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det dels er litt spennende og dels litt latterlig med alt dette hemmelighetskremmeriet. "Jeg trur vi stopper der", "hva veit du?", "ikke snakk så høyt om det" osv.

"Ulvofile"

Tenkte jeg skulle komme med en rask oppklaring ang Tamaskan, så *off topic*: Tamaskan er lovlig i Norge. Aatu Tamaskan (en amerikansk versjon med bevisst innblandet ulv) er det ikke. For å telle

googler du den rasen, kommer det frem ;) er det jeg mener, går du i dybden og graver godt nok finner du mye snusk, derfor vil jeg heller ha en SWH , fordi der er alt lagt frem på bordet ;-)

Det som er forskjellen på en tamaskan og en saarloos - i følge google - er den at førstnevnte er i all hovedsak en spisshund (diverse finske spisshunder, alaskan husky, siberian husky og en liten brøkdel schæfer). Saarloosen er direkte nedkommer etter schæferhund og noe ulv. Det vil utgjøre en klar forskjell gemyttmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er forskjellen på en tamaskan og en saarloos - i følge google - er den at førstnevnte er i all hovedsak en spisshund (diverse finske spisshunder, alaskan husky, siberian husky og en liten brøkdel schæfer). Saarloosen er direkte nedkommer etter schæferhund og noe ulv. Det vil utgjøre en klar forskjell gemyttmessig.

nei det er feil Emilie, desverre, Tamaskan har en større del ulv enn SWH, det har blitt bevist at det er tuklet med stamtavlen til Tmskn. Sjekk ut facebook siden The no wolf Tamaskan Tale, og youtube : Tamaskan dog show uk 2011. Tamaskan består av inuitt/utanagan, ulv og husky, eller enkelte av dem ulv+husky, eller husky+saarloos.

Har saarloosen mye av de samme bruksegenskapene som schæfer, eller konket den ulvebiten ut dette? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei det er feil Emilie, desverre, Tamaskan har en større del ulv enn SWH, det har blitt bevist at det er tuklet med stamtavlen til Tmskn. Sjekk ut facebook siden The no wolf Tamaskan Tale, og youtube : Tamaskan dog show uk 2011. Tamaskan består av inuitt/utanagan, ulv og husky, eller enkelte av dem ulv+husky, eller husky+saarloos.

Det var i følge google. Men høres ikke ut som noen homogen rase egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har saarloosen mye av de samme bruksegenskapene som schæfer, eller konket den ulvebiten ut dette? :)
Saarloos har svært få - om noen - av egenskapene som skal til for å kalle den for en brukshund - men den kan være en utmerket familiehund :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei det er feil Emilie, desverre, Tamaskan har en større del ulv enn SWH, det har blitt bevist at det er tuklet med stamtavlen til Tmskn
Problemet med slike ikke-registrerte "raser" er vel at man vet lite om hva som er blandet inn i dem. The Tamaskan Society of Great Britain skriver at: "The Tamaskan Dog Register's motto is “Wolf-dog without the Wolf”, which should make its meaning perfectly clear, wolf dog without the wolf is just a dog, the Tamaskan has no Wolf content."
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har saarloosen mye av de samme bruksegenskapene som schæfer, eller konket den ulvebiten ut dette? :)

Etter hva jeg har lest og forstått om rasen (kan hende det er noe feilaktig informasjon), så gikk prosjektet ut på med å avle Saarloos for å få en friskere "Schæfer" inn i politistyrken, men prosjektet ble lagt ned grunnet Saarlos'en viste seg å overhodet ikke egne seg til å være en brukshund, den viste seg så sky og lite samarbeidsvillig med menneker til at den egnet seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med slike ikke-registrerte "raser" er vel at man vet lite om hva som er blandet inn i dem. The Tamaskan Society of Great Britain skriver at: "The Tamaskan Dog Register's motto is “Wolf-dog without the Wolf”, which should make its meaning perfectly clear, wolf dog without the wolf is just a dog, the Tamaskan has no Wolf content."

og derfor tviholder de på dette :-P men jeg har noen veldig gode venner herfra som kjenner til Polar Speed kennels i Finland der "foundation hundene " ble hentet fra og det er der ulven kommer inn i bildet ;-) sjekk ut Levi park i lapland, også kalt polar speed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og derfor tviholder de på dette :-P men jeg har noen veldig gode venner herfra som kjenner til Polar Speed kennels i Finland der "foundation hundene " ble hentet fra og det er der ulven kommer inn i bildet ;-) sjekk ut Levi park i lapland, også kalt polar speed.

Som jeg skrev ovenfor kan det være vanskelig å avgjøre om ulv er innblandet i The Tamaskan Dog fordi opplysningene spriker. Man kan derfor ikke konkludere med at det er mer ulv innblandet i Tamaskan enn i Saarloos Wolfhound, slik du skriver - eller om det overhode ikke finns ulv innblandet slik den engelske klubben hevder. Som du sikkert kjenner til er det også usikkert hvilke hunder/raser som er innblandet i Saarloos Wolfhound..

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skrev ovenfor kan det være vanskelig å avgjøre om ulv er innblandet i The Tamaskan Dog fordi opplysningene spriker. Man kan derfor ikke konkludere med at det er mer ulv innblandet i Tamaskan enn i Saarloos Wolfhound, slik du skriver - eller om det overhode ikke finns ulv innblandet slik den engelske klubben hevder. Som du sikkert kjenner til er det også usikkert hvilke hunder/raser som er innblandet i Saarloos Wolfhound..

Ja den ser jeg, det er ikke allmenn viten, men jeg vet det, er bare å ringe han som driver polar speed kennels. For ifølge TDR registeret står det at hundene kommer derfra, og tilogmed han sier han avler "wolf hybrids" det er nemlig det en Finish Racing Husky er, men nå skal vi ikke snakke mer om den saken før noen fra TDR blander seg inn i debatten , og det blir drama :P

Saarloosen ja, det sies jo at det bare er ulv og schäfer, men en kan ikke utelukke annen innblanding :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja den ser jeg, det er ikke allmenn viten, men jeg vet det, er bare å ringe han som driver polar speed kennels. For ifølge TDR registeret står det at hundene kommer derfra, og tilogmed han sier han avler "wolf hybrids" det er nemlig det en Finish Racing Husky er, men nå skal vi ikke snakke mer om den saken før noen fra TDR blander seg inn i debatten , og det blir drama :P
I en ikke-registrert rase som TD kan man i prinsippet blande inn hva som helst av spisshundraser, polarhunder og -blandinger slik at de får et ulvelignende utseende - og slik jeg har forstått det - er det det ulvelike utseende som er av betydning - ikke innblandingen av ulv i og for seg.
Saarloosen ja, det sies jo at det bare er ulv og schäfer, men en kan ikke utelukke annen innblanding :-)
Jeg har "fulgt" Saarloos i noen år, - etter min mening er det mangt og mye som ikke kan utelukkes.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en ikke-registrert rase som TD kan man i prinsippet blande inn hva som helst av spisshundraser, polarhunder og -blandinger slik at de får et ulvelignende utseende - og slik jeg har forstått det - er det det ulvelike utseende som er av betydning - ikke innblandingen av ulv i og for seg.Jeg har "fulgt" Saarloos i noen år, - etter min mening er det mangt og mye som ikke kan utelukkes.

Nå ble jeg igrunn veldig nysgjerrig! Fortell, om ikke du vil broadcaste det her, så send gjerne en PM :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv en Saarloos som er ett år og 10 mnd, så om du trenger tips eller erfaringer er det bare å ta kontakt.

Tidligere har jeg hatt golden retrievere og labrador, men en Saarloos er virkelig noe annet, både på godt og vondt.

Da det kun er 26 registrerte Saarlooser i norge er miljøet ganske lite og "alle" vet hvem alle er, og hvilke hunder som hører til hvor.

Har selv Saarloos fra skandinaviske linjer, noe de fleste som har valgt Saarloos med denne stamtavlen synes er svært stas, men som nederlenderne ser litt ned på.

For å ta litt generelt, litt sånn fort og gæli ut i fra de erfaringene jeg selv har gjort.. kan jeg si at rasen krever svært mye både fysisk og psykisk. Dette er ikke en hund som passer i en leilighet i byen.

God plass og turterreng i nærheten er et must.

Du får en trofast turkamerat, men en svært egenrådig hund som er mer opptatt av flokkdynamikk og harmoni, framfor en hund som er "eager to please"

For min del er noe av det artigste med Saarloosen selve kroppsspråket og hvor tydelig og lettleselig det er.

Ser det er skrevet en del om flokkavhengighet i tråden her, og det meste stemmer bra, men det går også an å venne en saarloos til å fungere uten flokken sin i en ukes tid, i forbindelse med utelandsreiser etc, så lenge hunden passes av noen den kjenner.

Når det gjelder levering av valp så anbefales det at valpen leveres til ny familie så tidlig som ved 6 uker, da det er viktig at hunden skal knytte seg til ny flokk så tidlig som mulig. Dette er altså hunder som er svært lite egnet til omplassering.

Det beste tipset jeg kan gi deg, er å prate med folk som har rasen fra før, og ta til deg rådene du får, selv om du kanskje har lest noe annet på et forum på nett, eller på en typisk "alt om hunderasen"-side.

Når det gjelder fór så anbefaler jeg mest mulig kjøtt/vom blandet med litt tørrfor av god kvalitet, slik at de får i seg alt de trenger.

Her i huset består et måltid av 1500g kjøtt/vom blandet med 300g tørrfor for aktive hunder og to-tre rå egg over.

Det har han fått fra dag en, og det har gitt en atletisk, stor, sterk og energisk hund med god utholdenhet.

Når det gjelder lynne og gemytt har jeg en hund som er snill, trygg og glad i både folk og andre dyr. Rundt toårsalderen skal rasen angivelig inn i en fase hvor den blir sky og skeptisk. Jeg har jobbet mye med å sosialisere hunden helt fra jeg fikk han, både med tanke på å møte mest mulig mennesker og dyr, samt oppleve alle slags situasjoner. Dette har gitt gode resultater, men merker alikevel at han nå begynner å utvikle en viss rasetypisk skepsis mot fremmede.

Dette manifesterer seg som oftest litt på avstand, og da blåser han seg opp i pelsen og man kan bokstaveligtalt se sansene jobbe 110%. Tolker han situasjonen slik at alt er ok går ørene litt ned og han vil gjerne løpe bort å hilse på/leke/kose. Tolker han derimot situasjonen slik at ..aj aj..dette var litt nifst ja.. så holder han seg nær meg og har en mye roligere framtoning, samt at sansene jobber for full maskin, ørene rett opp, blikket låst og man merker at han er litt sky og skeptisk.. men han vil alikevel undersøke nærmere og gjerne hilse på. Når situasjonen er avklart å han har fått stadfestet at dette var jo ikke skummelt i heletatt.. så skal det gjerne lekes litt ekstra for å vise at .. neida ..jeg var da vel ikke redd..hvor har du det fra ?..alt er ok her.. se så glad jeg er !

Siden det er en stor og robust hund, er han desverre litt uforsiktig når han leker.

Han kaster fort rundt på hodet og kan lett skalle på meg en blå-leppe når han skal kose litt ekstra.

Han har heller ingen forståelse for at 45kg i fullt firsprang har en viss bevegelsesenergi og slagkraft..

Jeg har ikke lykkes med å plukke av han hopping og klatring, og siden han er en stor kosegutt kan han fort få for seg at det er ok å komme hoppende rett opp i fanget på meg .. jeg er 190cm og "polstret" så for min del går det greit.. men barn og folk som ikke er vant til hunder synes nok at en "ulv" med mankehøyde på 78cm og vekt på 45 kg som kommer hoppende fort kan bli litt for mye av det gode. Jeg håper at jeg får litt skikk på denne hoppingen.. og håper han roer seg litt når han blir kvitt det værste unghund-rushet.

Ellers er det verdt å nevne at Saarlosen trives på tur i all salgs vær,

og er ekstremt motstandsdyktige mot kulde så lenge de er tilvent dette.

Er du glad i friluftsliv, har tilgang på turterreng i hverdagen og er klar for en utfordring så er Saarloos en kjempeflott hund å satse på. Det er mye jobb, hvertfall sammenlignet med de rasene jeg har vært borti tildigere, men premien er verdens beste turkamerat og en helt fantastisk flott og vakker hund. Lykke til med valpen din ! :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for masse og god info AG79! :) Rasen virker veldig interessang. Hvordan står det til med rasen i de andre nordiske landene? Hvordan er de nordiske linjene kontra de lenger sør i Europa? Hvordan er disse hundene mot fremmede hunder?

Denne linken synes jeg er ganske informativ selv om den ikke gir svar på alt du spør om :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På utstilling i Stockholm i helga var vi i ringen ved siden av tsjekkisk ulvehund og sarloos. Da fikk jeg se forskjellen på utseende og til en viss grad gemytt også.

Holder en knapp på sarloos! :)

Hvordan vil du beskrive forskjellen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vil du beskrive forskjellen?

Tsjekkerne var større, gråere og hadde spinklere beinstamme i forhold til kroppen. De var også jevnt over mye skyere, og sto med halen oppunder magen. Vi sto utenfor og grua oss til dommeren skulle ta på hundene, i frykt for hva de kunne finne på. De hadde et helt fantastisk tydelig og voldsomt språk (og det sier jeg som lever med shibaer) utenfor ringen, og lå i klynger oppå hverandre og slappa av. Der andre hunder ville snudd hodet vekk eller letta på leppa dersom en annen hund kom for nære på en irriterende måte, blottla disse hundene hele tanngarden, strakk fram hodet og lagde grevlinglyder oppi ansiktet på den andre hunden.

Sarloosene var lysere i fargen, mindre, og var bedre proposjonert mtp beinmasse og kropp. De virka også mindre sky, og oppførte seg som "vanlige", overbærende hunder i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tsjekkerne var større, gråere og hadde spinklere beinstamme i forhold til kroppen. De var også jevnt over mye skyere, og sto med halen oppunder magen. Vi sto utenfor og grua oss til dommeren skulle ta på hundene, i frykt for hva de kunne finne på. De hadde et helt fantastisk tydelig og voldsomt språk (og det sier jeg som lever med shibaer) utenfor ringen, og lå i klynger oppå hverandre og slappa av. Der andre hunder ville snudd hodet vekk eller letta på leppa dersom en annen hund kom for nære på en irriterende måte, blottla disse hundene hele tanngarden, strakk fram hodet og lagde grevlinglyder oppi ansiktet på den andre hunden.

Sarloosene var lysere i fargen, mindre, og var bedre proposjonert mtp beinmasse og kropp. De virka også mindre sky, og oppførte seg som "vanlige", overbærende hunder i ringen.

Takk skal du ha :) Mitt intrykk er det motsatte, uten at det betyr noe. Jeg ville nok foretrukket den tsjekkoslovakiske :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tsjekkerne var større, gråere og hadde spinklere beinstamme i forhold til kroppen. De var også jevnt over mye skyere, og sto med halen oppunder magen. Vi sto utenfor og grua oss til dommeren skulle ta på hundene, i frykt for hva de kunne finne på. De hadde et helt fantastisk tydelig og voldsomt språk (og det sier jeg som lever med shibaer) utenfor ringen, og lå i klynger oppå hverandre og slappa av. Der andre hunder ville snudd hodet vekk eller letta på leppa dersom en annen hund kom for nære på en irriterende måte, blottla disse hundene hele tanngarden, strakk fram hodet og lagde grevlinglyder oppi ansiktet på den andre hunden.

Sarloosene var lysere i fargen, mindre, og var bedre proposjonert mtp beinmasse og kropp. De virka også mindre sky, og oppførte seg som "vanlige", overbærende hunder i ringen.

Høres ut som de jeg har tatt bilde av er saarlooser da, siden den beskrivelsen du gir her av hundene rundt ringen i Stockholm, passer utmerket på dem jeg knipset rundt ringen i Helsinki.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...