Gå til innhold
Hundesonen.no

Et GODT kobbel, som tåler en del


antonia
 Share

Recommended Posts

I dag når jeg og kaizersen skulle på tur, så KNAKK en bit av festet på kobbelen vi bruker! Med to meter til ene bilveien og 4 meter til E6:S

Jeg fikk heldigvis tak i halen hans før han oppdaget at han var helt løs, og fikk kjeft av en dame i en bil for å ha dratt hunden min i halen! :P Han var helt bananas (som alltid i starten av en tur), så det så nok litt brutalt ut :P

Men til poenget; jeg trenger en ny kobbel! En som tåler mye, og som har stort "hode"(?). Jeg pleier nemlig å ha med et ekstra kobbel på hver tur, slik at jeg kan koble de sammen så båndet blir lenger, på plasser det ikke er mye folk og dyr!

Forslag?

Takktakk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde eg vist kva merke båndet eg brukar er, så skulle eg gjerne tipsa om det. Er fleire med store kraftige rasar som har sagt at det er eit av det aller beste båndet dei har hatt sidan det er godt å halde i, krokar i begge endar og tre ringar på forskjellige stadar, kraftig og holdbart ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde eg vist kva merke båndet eg brukar er, så skulle eg gjerne tipsa om det. Er fleire med store kraftige rasar som har sagt at det er eit av det aller beste båndet dei har hatt sidan det er godt å halde i, krokar i begge endar og tre ringar på forskjellige stadar, kraftig og holdbart ;)

Høres ut som MR sitt, men kan jo selvfølgelig være flere som har noe samme patent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ett rundsydd kobbel i elgskinn, det er helt supert. Mener det er fra Imazo, som er leverandøren de fleste dyrebutikker i Norge kjøper fra. Ca. 180 langt, mykt og skikkelig solid. Uansett så ville jeg gått for noe i litt kraftig skinn, tror det tåler litt mer en de tynne nylonbåndene mange bruker. Eller så er Trine sine nylonkobbel ålreite, men litt solide kroker.

EDIT: Mitt ser omtrent slik ut: http://www.kenjan.dk/default.asp?ID=5&show=vare&vareid=9763&varenr=01-1009-545&varegrp=1009&name=vareliste

Og dette var jo på tilbud og greier, kanskje jeg kjøper opp noen slike selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lärbånd fra http://www.nobleproductions.se/ de har kjempegode lärbånd i naturlär og du kan få dem lange. Det jeg har nå er 240 cm (sikkert 245 nå for det har strekt seg litt) og utrolig mykt og behagelig å holde i - jeg er iallefall veldig fornöyd med kvaliteten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ett rundsydd kobbel i elgskinn, det er helt supert. Mener det er fra Imazo, som er leverandøren de fleste dyrebutikker i Norge kjøper fra. Ca. 180 langt, mykt og skikkelig solid. Uansett så ville jeg gått for noe i litt kraftig skinn, tror det tåler litt mer en de tynne nylonbåndene mange bruker. Eller så er Trine sine nylonkobbel ålreite, men litt solide kroker.

EDIT: Mitt ser omtrent slik ut: http://www.kenjan.dk...&name=vareliste

Og dette var jo på tilbud og greier, kanskje jeg kjøper opp noen slike selv.

Et sånt rundsydd elgskinnsbånd hadde vi også, uhorvelig dyrt men fantastisk godt! Men merk: hadde. Det røyk etter et knapt halvår, sømmen i håndtaket var ikke sterk nok til å holde vår 25 kg tunge hund da han bestemte seg for å fange ekorn; hele håndtaket revna og ekornet hadde flaks som var høyt i toppen av et tre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ville gått for et solid, bredt lærkobbel som er spleisa (fletta sammen) i håndtak og ved kroken, ikke sydd. Og en solid BGB-krok. Ser en del kraftige fine kobbel med små pinglekroker. Er kobbelet spleisa istedenfor sydd er det en enkel sak å bytte ut kroken også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har et 11 år gammelt lærkobbel fra alac, som er i daglig bruk. Vedlikeholder med lærvask og lærbehandling i ny og en (en gang årlig, kremt)

har også et 16 år gammelt tynnere lærkobbel fra dogman (til middels store hunder). Det bruker jeg kun til valper og i utstillingstrening og til dem som går pent i bånd nå som jeg har SH.

Begge er "flettet i enden", ikke sydd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et sånt rundsydd elgskinnsbånd hadde vi også, uhorvelig dyrt men fantastisk godt! Men merk: hadde. Det røyk etter et knapt halvår, sømmen i håndtaket var ikke sterk nok til å holde vår 25 kg tunge hund da han bestemte seg for å fange ekorn; hele håndtaket revna og ekornet hadde flaks som var høyt i toppen av et tre.

Da hadde nok du ett annet enn det jeg har. Jeg har hatt det i ett par år nå, og min på 27.5 kg har ikke klart å ryke det. Og hun trekker som en gal om hun får øye på ekorn eller fugler, så det har fått seg noen skikkelige rykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også de fra alac er veldig gode.Ganske lette også.Finnes i mange lengder mitt er på 2.80(liker lange bånd)Har også et par lange skinnbånd fra kenjan som er veldig gode men,jeg synes de blir for tung pga kroken og selve båndet er litt tykkt.Jeg skal jo bære det når frøkena er løs som hun som regel er;)

Ellers liker jeg også de fra M-R godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da hadde nok du ett annet enn det jeg har. Jeg har hatt det i ett par år nå, og min på 27.5 kg har ikke klart å ryke det. Og hun trekker som en gal om hun får øye på ekorn eller fugler, så det har fått seg noen skikkelige rykk.

Jeg er helt overbevist om at vi hadde akkurat det samme som du har; samme merket som selges i alle dyrebutikkene her i Barteby i alle fall. Og jeg er dønn sikker på at det hadde holdt på den 60+ tunge bikkja vi hadde før, men det holdt virkelig ikke mini'n. Noen hunder er bare himla flinke til å herpe kobbel :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lager bånd av paracord. De er iallefall solide! En snor skal tåle 250 kg, og her fletter jeg 4 stk sammen. Evnt svakhet her vil ligge i kroken man bruker. Men jeg bruker i all hovedsak BGB og det er vel kjent for god kvalitet tror jeg.

De kan jo også lages i ønsket lengde osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...