Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Terho har verdens mest irriterende uvane! Når han hilser på folk biter han i armen dems. Ikke særlig vondt, men folk som evt ikke er vant til hunder finner jo dette ubehagelig!

Jeg er strikt på dette og biter han slutter jeg å hilse på han. Han må uansett sitte for å bli hilst på, men selv med rompa planta godt i bakken biter han ved hilsing. Ikke særlig stas når han også gjør dette når man våkner om morgenen.

Et simpelt og strengt nei får han til å slutte og gå over til slikking, men det aller beste ville vært at det ikke er noen biting i heletatt!

Noen tips til hva som kan hjelpe? Hvordan man blir kvitt denne uvanen?

Skrevet

Terho har verdens mest irriterende uvane! Når han hilser på folk biter han i armen dems. Ikke særlig vondt, men folk som evt ikke er vant til hunder finner jo dette ubehagelig!

Jeg er strikt på dette og biter han slutter jeg å hilse på han. Han må uansett sitte for å bli hilst på, men selv med rompa planta godt i bakken biter han ved hilsing. Ikke særlig stas når han også gjør dette når man våkner om morgenen.

Et simpelt og strengt nei får han til å slutte og gå over til slikking, men det aller beste ville vært at det ikke er noen biting i heletatt!

Noen tips til hva som kan hjelpe? Hvordan man blir kvitt denne uvanen?

Hvordan er forventningene hans til å hilse på andre? Er alle alltid superhappy når de møter på han? Er du det? Hva med å trene på at hunden lærer at det faktisk ikke skjer noe superkult når han møter mennesker - det er bare mennesker? Jeg antar han gjør det fordi han er oppspilt.

Skrevet

Hvordan er forventningene hans til å hilse på andre? Er alle alltid superhappy når de møter på han? Er du det? Hva med å trene på at hunden lærer at det faktisk ikke skjer noe superkult når han møter mennesker - det er bare mennesker? Jeg antar han gjør det fordi han er oppspilt.

Jeg er hovedsakelig passiv når jeg hilser på han. Han må være rolig før han får hilse på meg, og alt av poser/varer o.l. skal være ryddet bort før han blir hilset skikkelig på! Han kan sitte rolig, være passiv og med halen rolig, men så for jeg setter meg på huk (gjør det når jeg hilser) setter halen igang og han biter nesten med en gang, får et nei og han går over til slikking, hvis jeg slutter å hilse på han og ignorer han, blir det det samme igjen uansett hvor mange ganger jeg hilser på han!

Skrevet

Jeg er hovedsakelig passiv når jeg hilser på han. Han må være rolig før han får hilse på meg, og alt av poser/varer o.l. skal være ryddet bort før han blir hilset skikkelig på! Han kan sitte rolig, være passiv og med halen rolig, men så for jeg setter meg på huk (gjør det når jeg hilser) setter halen igang og han biter nesten med en gang, får et nei og han går over til slikking, hvis jeg slutter å hilse på han og ignorer han, blir det det samme igjen uansett hvor mange ganger jeg hilser på han!

Vel, nå er det mange som kan mer enn meg om dette. Men jeg vet i alle fall hvordan jeg ville gjort det. For det første (mulig duallerede gjør det) ville jeg ventet til han virkelig var rolig. Altså ikke bare satt rolig, men var helt rolig, hele hunden. Ellers ville jeg fortsatt uansett hvor lang tid det tok, med å konsekvent avbryte hilsingen når han blir ivrigere. Han må jo få lov til å være glad, men der holder det også. Altså reise deg RETT opp igjen om han blir for ivrig. Gang på gang på gang. Og rose mye når han faktisk har skjønt greia (på en rooolig måte). Det krever nok myyye tålmodighet, men i så dagligdagse ting som dette ville i alle fall vi trent inn denne adferden som en frivillig adferd, altså vi shaper og venter på rett adferd uten å bruke noen form for korrigering. :-)

Foreldrene mine har en puddel de overtok når hun var noen år gammel. Hun hilste endel med munnen. Ikke biting, men med å "flekke" tenner og småsmake på armen. Det tok laaang tid for den dumme dama å skjønne tegninga, men i dag gjør hun ikke sånn på meg. Jeg er dog den eneste som hadde tålmodigheten og den eneste hun faktisk lar være å gjøre sånn på.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Gi han noe annet å ha i munnen. Ikke lek med det/han selvfølgelig, bare noe annet å holde på. Hva spiller ingen rolle :)

Skrevet

Stress. Ikke hils på hunden så går det over. Så kan du hilse etterhvert, om du må, når han er blitt roligere :) enkelt og greit. Det samme må jo da gjelde for alle andre som kommer på besøk.

Skrevet

Hos oppdretteren til Nitro var det en hund der som var veldig ivrig på å ta tak i hendene/armene våre med munnen. Han var ganske ivrig, og ja det var litt irriterende egentlig :P

Nitro har små tendenser til det samme, men han prøver å finne noe annet å holde i munnen feks sko, sokker, hansker, ja alt han finner tak i i gangen. Min forrige hund måtte også ha noe i munnen når hun var veldig glad. De bobler over av glede som blir stress, og da roer de seg ned ved å ha noe i munnen. Så ha en leke klar, og prøv å stapp den i munnen på hunden når han er ivrig :)

Skrevet

Min Nokas gjor også dette hele tiden da han var mindre og gjør det av og til enda. Men han har, med alderen, tatt opp vanen å finne beinet sitt når noen kommer, så da bærer han på det i stede for. Veldig greit og noe han har funnet på helt selv :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...