Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor og liten hund - spesielle hensyn?


Recommended Posts

Skrevet

Har frå før av Pia som er knappe 30 cm i mankehøgde. Og om nokre år kjem det forhåpentlegvis ein Saluki i hus, og dei er jo ein del større. Ein bør vel gjerne sjå an situasjonen med tanke på korleis dei går saman, men er det noko spesielt eg bør ta hensyn til? Då spesielt med tanke på når eg ikkje er heime. Bør dei settast på kvar sitt rom, eller evt. sette eine hunden på eit rom med barnegrind slik at dei kan sjå og ha kontakt med kvarandre?

Skrevet

Jeg har ingen erfaring med dette selv, så dette blir bare utifra hva hvordan jeg tenker det burde være. Dessverre fungerer ikke verden alltid slik vi mener den bør fungere, så du må nesten bare se det an og ta en avgjørelse etter hvert som de to hundene blir kjent med hverandre.

Jeg ville hatt som utgangspunkt at de skal kunne være alene sammen. For meg er det et viktig argument for å få en hund til at han vi har nå har en kompis å være med når vi er ute. Hunder, og kanskje spesielt mynder, er veldig flokkorienterte, og vil gjerne være sammen med flokken sin. Uoverstemmelser kan forekommer, også i en harmonisk flokk, men en god, stabil hund skal ikke gjøre skade på en annen.

Skrevet

Jeg har ingen erfaring med dette selv, så dette blir bare utifra hva hvordan jeg tenker det burde være. Dessverre fungerer ikke verden alltid slik vi mener den bør fungere, så du må nesten bare se det an og ta en avgjørelse etter hvert som de to hundene blir kjent med hverandre.

Jeg ville hatt som utgangspunkt at de skal kunne være alene sammen. For meg er det et viktig argument for å få en hund til at han vi har nå har en kompis å være med når vi er ute. Hunder, og kanskje spesielt mynder, er veldig flokkorienterte, og vil gjerne være sammen med flokken sin. Uoverstemmelser kan forekommer, også i en harmonisk flokk, men en god, stabil hund skal ikke gjøre skade på en annen.

Utgangspunktet er sjølvsagt det at dei skal kunne vere aleine saman, men kan vel vere fint med ein plan - B i tilefelle det skulle gå skeis :P

Skrevet

Vel, jeg vil si at jeg har ytterpungt på begge kanter, en kjempestor og en bitteliten (grand danois og dvergpinscher)

Jeg tar veldig få hensyn, de er løse sammen ute selvom den store leker ganske voldsomt. I matsituasjoner følger jeg ekstra med (da den lille er matvrak og den store spiser sakte). Også er de ikke alene i samme rom om jeg skal være lenge borte, begge er akkurat fylt året og de krangler en del. Planen er jo at de etterhvert skal slippe grinda innimellom, men ikke akkurat nå nei :P

Det ER rå match om en av de skulle bli sinte. Og en ordentlig labb eller feil plassert bitt kan gå veldig galt, i forhold til jevnbyrdige hunder (føler jeg hvertfall).

Mine går veldig greit sammen stort sett, sover sammen og leker sammen og herjer sammen og rotter seg sammen (er jeg helt sikker på:P)

Så, en på 60kg og en på 4 kg? nada problemo :D

300660_10150872773325311_745795310_21093572_1779378774_n.jpg

  • Like 1
Skrevet

Det bør jo i utgangspunktet ikke være noe problem, men klart, får du to som krangler så er det jo greit og skille de når de er alene.. De er jo som regel flinke til og tilpasse seg hverandre :)

Skrevet

Jeg har 50 kg vs 10 kg og det går bra. Fordi det ikke er lov å leke inne, begge er rolige innendørs, og leker sjeldent sammen. Rottweileren liker bryteleker, mens JRT liker å bli jaget, så de kræsjer litt der og byr hverandre sjelden opp til lek. De har 'hver sine' lekekamerater utendørs, så de får utløp for leken de liker på den måten. Hjemme kan de tygge på samme leker og ha en drakamp, men det er det.

Alene hjemme har de hele huset til rådighet fordi jeg vet at de ikke leker, men ligger å sløver hele dagen hvor det måtte passe de :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...