Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor og liten hund - spesielle hensyn?


Bellare
 Share

Recommended Posts

Har frå før av Pia som er knappe 30 cm i mankehøgde. Og om nokre år kjem det forhåpentlegvis ein Saluki i hus, og dei er jo ein del større. Ein bør vel gjerne sjå an situasjonen med tanke på korleis dei går saman, men er det noko spesielt eg bør ta hensyn til? Då spesielt med tanke på når eg ikkje er heime. Bør dei settast på kvar sitt rom, eller evt. sette eine hunden på eit rom med barnegrind slik at dei kan sjå og ha kontakt med kvarandre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen erfaring med dette selv, så dette blir bare utifra hva hvordan jeg tenker det burde være. Dessverre fungerer ikke verden alltid slik vi mener den bør fungere, så du må nesten bare se det an og ta en avgjørelse etter hvert som de to hundene blir kjent med hverandre.

Jeg ville hatt som utgangspunkt at de skal kunne være alene sammen. For meg er det et viktig argument for å få en hund til at han vi har nå har en kompis å være med når vi er ute. Hunder, og kanskje spesielt mynder, er veldig flokkorienterte, og vil gjerne være sammen med flokken sin. Uoverstemmelser kan forekommer, også i en harmonisk flokk, men en god, stabil hund skal ikke gjøre skade på en annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen erfaring med dette selv, så dette blir bare utifra hva hvordan jeg tenker det burde være. Dessverre fungerer ikke verden alltid slik vi mener den bør fungere, så du må nesten bare se det an og ta en avgjørelse etter hvert som de to hundene blir kjent med hverandre.

Jeg ville hatt som utgangspunkt at de skal kunne være alene sammen. For meg er det et viktig argument for å få en hund til at han vi har nå har en kompis å være med når vi er ute. Hunder, og kanskje spesielt mynder, er veldig flokkorienterte, og vil gjerne være sammen med flokken sin. Uoverstemmelser kan forekommer, også i en harmonisk flokk, men en god, stabil hund skal ikke gjøre skade på en annen.

Utgangspunktet er sjølvsagt det at dei skal kunne vere aleine saman, men kan vel vere fint med ein plan - B i tilefelle det skulle gå skeis :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg vil si at jeg har ytterpungt på begge kanter, en kjempestor og en bitteliten (grand danois og dvergpinscher)

Jeg tar veldig få hensyn, de er løse sammen ute selvom den store leker ganske voldsomt. I matsituasjoner følger jeg ekstra med (da den lille er matvrak og den store spiser sakte). Også er de ikke alene i samme rom om jeg skal være lenge borte, begge er akkurat fylt året og de krangler en del. Planen er jo at de etterhvert skal slippe grinda innimellom, men ikke akkurat nå nei :P

Det ER rå match om en av de skulle bli sinte. Og en ordentlig labb eller feil plassert bitt kan gå veldig galt, i forhold til jevnbyrdige hunder (føler jeg hvertfall).

Mine går veldig greit sammen stort sett, sover sammen og leker sammen og herjer sammen og rotter seg sammen (er jeg helt sikker på:P)

Så, en på 60kg og en på 4 kg? nada problemo :D

300660_10150872773325311_745795310_21093572_1779378774_n.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 50 kg vs 10 kg og det går bra. Fordi det ikke er lov å leke inne, begge er rolige innendørs, og leker sjeldent sammen. Rottweileren liker bryteleker, mens JRT liker å bli jaget, så de kræsjer litt der og byr hverandre sjelden opp til lek. De har 'hver sine' lekekamerater utendørs, så de får utløp for leken de liker på den måten. Hjemme kan de tygge på samme leker og ha en drakamp, men det er det.

Alene hjemme har de hele huset til rådighet fordi jeg vet at de ikke leker, men ligger å sløver hele dagen hvor det måtte passe de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Vi har en cocker spaniel hannhund på litt over ett år. Fra han var liten, slet han med periodevis diaré - som viste seg å være bukspyttkjertelbetennelse. Vi har siden dette gått på for med lavt fettinnhold (7%) og han får bare godbiter med lite fett. Vi har likevel stadig episoder hvor han er litt dårlig i magen, typisk slimete avføring. Det kan ikke måle seg med perioden hvor han var skikkelig dårlig, men det er kjedelig at det ikke blir helt 100% bra selv om vi går på diettfor. Har selvsagt vært hos dyrlegen, som tok blodprøver en gang han var "frisk" som ikke viste tegn til kronisk bukspyttkjertelbetennelse.  Jeg har lest om mulighetene for å tilføre tørket bukspyttkjertel i maten, også nevnt av dyrlegen, for å "bøte" på svikten i bukspyttkjertelen. Har noen erfaringer med dette?  
    • Jeg hadde to veldig dyre runder med min. Først fikk hun livmorbetennelse, og det kom på godt over 100k. Deretter fikk hun kreft, og det ble en god sum der også med CT, operasjon, rehab osv. Jeg har tatt ut mye mer på forsikringen enn jeg betalte inn i løpet av hundens levetid. Det sagt, så kommer du knapt inn døra i en akutt situasjon med 20-30k. Jeg ville gått for høyest mulig dekning, og heller valgt høy egenandel for å få ned prisen. Jeg tenker at forsikring er for de tilfellene det virkelig går til h*lvete, ikke for "småting".
    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...