Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser som vokter buskapet, utprøvd i Norge?


Mud
 Share

Recommended Posts

Sau spiser gjerne ung gran den, furua er jeg mer usikker på.

Men det skulle vært mer geit sammen med sauen; de er ikke så redde rovdyra og forsvarer seg gjerne, de eter absolutt alt de kommer over og er stødigere på bena, ergo blir det mindre selvdød på de.

Sverige har hjelp av villsvina de, de er som geita, bare mye mer destruktiv... En liten villsvinflokk kan totalrasere flere mål utmark/småskog på et døgn de.

Geiter i skogen er jeg helt for! Villsvin er jeg mer skeptisk til:P Geiter er kule dyr :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dere kan jo lage skilt som sier at rovdyr er uvelkomne, og sette ei bikkje ved siden av skiltet. Da passer den jo på buDskapet.

Villsau er tingen

Altfor sliten til å skrive noe voldsomt, men ja, etter å ha sett det jeg har sett ( mange ganger ) sv selvdøde dyr på beite så synes jeg fortsatt det er langt i fra dyrevelferd. Og når man begynner

Hvorfor ikke? Jeg for min del synes det er galskap satt i system å la sauene beite i utmark. Ja, det er mest lønnsomt for bonden slik praksisen er i dag, men det er vel en grunn til at vi er ganske så ensomme i den praksisen? Vi hadde hester beitene i utmark tidligere, som vi så etter minst 2 ganger i uka. Hestene fulgte et visst mønster, holdt seg samlet og ble lagt merke til av folk. Allikevel hendte det vi måtte leite litt, og etter å ha kommet over litt for mange sauer som har dødd en langsom død pga diaré, beinbrudd, sykdom o.l er jeg veldig interessert i å høre vettuge grunner til at denne praksisen subsidieres?

Hvis vi ikke hadde sendt sauen på beite om sommeren hadde Norge hatt større problemer enn en liten smør krise! Saue bønder hadde måtte slutte pga for lite beiteplasser og fôr, kjøttet hadde blitt dyrt og dårlig!! De sauene som dør av naturlige årsaker dvs diare osv hadde nok dødd uansett, vi gir også sauene en type marke kur før de sendes til fjells så det er meget sjeldent sauene dør av slike ting, med mindre du er sauebonde sjøl har du vell egentlig ikke peiling???

Har du sett forskjellen på en saueflokk som går i fjellet og på en som går på innegjerdet beiet?? Det er mye oftere sykdom blant de som er inngjerdet, de er tynnere og gir ikke samme kjøtt kvalitet!

Fjell og skog ville ha grodd mye igjen hadde ikke sauene gått der (med mindre hytte boere får store bulldosere til å pløye det ned da).

Det er heller ingen fortjeneste i å ha sau uten att det er bra kjøtt og ull, ulla blir mye renere og tykkere etter att sauen har gått i fjellet enn på beiter.

Og som du har nevnt tidligere om att det er større fortjeneste i å miste sau på fjellet enn å ha noen til å passe dem..hvem sier sånt?? ja det er sant, men det vill ikke si att vi bønder vill ha det sånn, vi er glad i dyra våre å synes det er MAX ukoslig å finne døde sauer i skog og fjell pga rovdyr!!

Her har vi gjetere som går igjennom området flere ganger i uken om sommeren (jeg har selv vært en av dem) men rovdyra klarer å ta sau uansett!

Håper egentlig att alle sauebønder slutter å levere kjøtt til produsenter å heller slakter sjøl å selger privat til de som setter pris på jobben de gjør, kanskje da kan alle andre åpne øynene og se att vi bønder faktisk gjør en innsats for alle!! + da kan vi kanskje tjene litt på dette også, eneste grunnen til att jeg er sauebonde er pga interessen for sau, jeg har en annen jobb og det har også samboeren. Nesten umulig å leve på bare sauedrift nå med mindre du er opp i 1000 talls dyr!

Takk for meg! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sauene som dør av naturlige årsaker dvs diare osv hadde nok dødd uansett, vi gir også sauene en type marke kur før de sendes til fjells så det er meget sjeldent sauene dør av slike ting

Sist jeg sjekka, strøk det med helt oppunder hundre tusen sau og lam årlig på utmarksbeite i Norge - utenom de som blir tatt av rovvilt (drøye 30 000). Hvert år slippes det løs omtrent 2 millioner ulldotter i skogen, og dette tilnærmet uten tilsyn. Hvordan du i alle dager kan komme fram til at det er meget sjeldent sau dør av "slike ting" som sykdom, skulle være veldig interessant å vite.

Men du er kanskje ikke sauebonde, du heller?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist jeg sjekka, strøk det med helt oppunder hundre tusen sau og lam årlig på utmarksbeite i Norge - utenom de som blir tatt av rovvilt (drøye 30 000). Hvert år slippes det løs omtrent 2 millioner ulldotter i skogen, og dette tilnærmet uten tilsyn. Hvordan du i alle dager kan komme fram til at det er meget sjeldent sau dør av "slike ting" som sykdom, skulle være veldig interessant å vite.

Men du er kanskje ikke sauebonde, du heller?

Gerit jeg var frustrert og snakket for det meste om områdene jeg har bodd i og de jeg har hørt om og det har aldri vært vanlig verken her jeg bor nå MED SAUER! eller der jeg bodde før MED SAUER att de har dødd av sykdom i fjellet.

Og JO jeg er sauebonde og har vokst opp med far som sauebonde, har gått på landbruksskole med spesialisering på sau å gjeterhund så jo takk jeg kan litt om sauen. Kan du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke sint eller noe altså, bare engasjert ;)

Jeg prøver bare å få folk til å forstå att vi liker ikke att hvem som helst kan komme å rakke ned på oss å fortelle oss hva som er rett og galt med jobben vi gjør :)

Jeg er 100% for gjetere og vokter hunder fordi tydligvis så trenger sauene å bli voket over, men ikke hele tiden. Sauer er hardføre dyr som kan overleve de mest extreme ting. F.eks I høst kom det en sau ifra jordet vårt opp til fjøset, hun hadde brukket beinet sitt (usikkert hvordan, men vi tror hun kanskje falt eller noe lignende i en steinrøys nederst på det bratteste jordet) hun bare hoppet på tre bein som om ingen ting skulle ha skjedd, hun prøvde å sette det brukne beinet under seg flere ganger, men det bare dinglet å såg veldig stygt ut. Uansett så tok vi henne inn, spleika beinet og hadde på bandasjer for å stive det opp, hun spiste mat og oppførte seg helt normalt...spesietl! :P Hu blei sendt til slakt da ettersom beinet ikke grodde og vi ikke hadde noen nytta av en sau med brukket bein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Er ikke sint eller noe altså, bare engasjert ;)

Jeg prøver bare å få folk til å forstå att vi liker ikke att hvem som helst kan komme å rakke ned på oss å fortelle oss hva som er rett og galt med jobben vi gjør :)

Jeg er 100% for gjetere og vokter hunder fordi tydligvis så trenger sauene å bli voket over, men ikke hele tiden. Sauer er hardføre dyr som kan overleve de mest extreme ting. F.eks I høst kom det en sau ifra jordet vårt opp til fjøset, hun hadde brukket beinet sitt (usikkert hvordan, men vi tror hun kanskje falt eller noe lignende i en steinrøys nederst på det bratteste jordet) hun bare hoppet på tre bein som om ingen ting skulle ha skjedd, hun prøvde å sette det brukne beinet under seg flere ganger, men det bare dinglet å såg veldig stygt ut. Uansett så tok vi henne inn, spleika beinet og hadde på bandasjer for å stive det opp, hun spiste mat og oppførte seg helt normalt...spesietl! :P Hu blei sendt til slakt da ettersom beinet ikke grodde og vi ikke hadde noen nytta av en sau med brukket bein.

Tallene på hvor mange sauer som omkommer i fjellet er basert på tall som bøndene selv rapporterer inn for å få erstattning, så om de er for høye er det bøndene som juger til seg penger. Så vi får håpe de offentlige tallene på hvor mange sau som blir tatt av rovdyr eller stryker med på andre måter ikke er alt for gale :)

Nå er jeg ikke sauebonde, men jeg klarer ikke å forstå at sauer er spesielt hardføre dyr. Hovedproblemet med f.eks. hund som jager sau er jo at de blir sprengt. De detter om og dør selv før hunden har tatt den igjen. Det er jo derfor du får masakre hvor en enslig ulv, jerv eller bjørn kan drepe et titalls dyr uten større anstrengelse. Det er så lett å jage og drepe sau at de dreper mer enn de klarer å spise. Så at sau er hardføre dyr som er godt egna til å klare seg alene i naturen klarer jeg ikke å forstå :P

Men, nå var vel utgangspunktet for spørsmålene å ville passe på sauene sine, og det er bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tallene på hvor mange sauer som omkommer i fjellet er basert på tall som bøndene selv rapporterer inn for å få erstattning, så om de er for høye er det bøndene som juger til seg penger. Så vi får håpe de offentlige tallene på hvor mange sau som blir tatt av rovdyr eller stryker med på andre måter ikke er alt for gale :)

Nå er jeg ikke sauebonde, men jeg klarer ikke å forstå at sauer er spesielt hardføre dyr. Hovedproblemet med f.eks. hund som jager sau er jo at de blir sprengt. De detter om og dør selv før hunden har tatt den igjen. Det er jo derfor du får masakre hvor en enslig ulv, jerv eller bjørn kan drepe et titalls dyr uten større anstrengelse. Det er så lett å jage og drepe sau at de dreper mer enn de klarer å spise. Så at sau er hardføre dyr som er godt egna til å klare seg alene i naturen klarer jeg ikke å forstå :P

Men, nå var vel utgangspunktet for spørsmålene å ville passe på sauene sine, og det er bra :)

Hardføre på den måten å bli jagd på er kanskje ikke sauen sterkeste side nei det har du rett i, men en sau kan ligge ute i snø storm og annent uvær uten problem, den kan spise fòr som ikke er det beste uten noe problem, og som nevnt kan de tåle extrem smerte. Bestefaren min fant en søye som hadde blitt angrepet av bjørn, bjørnen hadde revet opp juret hennes, men hun var fortsatt oppe og gikk. Grunnen til att hun kom deg unna var fordi bjørnen tok en annen sau eller noe, tror vi ;) Bestefar avlivde den sauen på stedet siden hun tydligvis hadde det vondt. :)

Det er også funnet sauer som har overlevd en hel vinter i fjellet fordi de ikke har blitt funnet om høsten, da kommer de hjem til våren, DET er ganske tøft. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et skremmende stort antall sau(100 000) som dør på beite av såkalte "naturlige" årsaker. Jeg har selv reddet flere sau på tur på fjellet om sommeren som har rullet på rygg. Har forøvrig også funnet død sau som har rullet på rygg, satt seg fast i en myr etc.


Her er tall fra 2008 når det gjelder rovdyrerstatning:
Antallet sau og lam totalt som tas av rovdyr eller som erstattes
I løpet av beitesessongen ble det utbetalt full erstatning for 31 515 sau og lam som tatt av fredet rovvilt. Av disse sauene var det 2 049 som var dokumentert tatt av rovvilt noe som tilsvarer 6,5 prosent.
Tapsfordelingen på de forskjellige rovdyrene er for 2008:

  • Bjørn: 688 dokumentert og erstattet / 5312 erstattet
  • Jerv: 461 dokumentert og erstattet / 10 375 erstattet
  • Gaupe: 601 dokumentert og erstattet / 9876 erstattet
  • Ulv: 89 dokumentert og erstattet / 380 erstattet
  • Kongeørn: 128 dokumentert og erstattet / 946 erstattet
  • Fredet rovvilt: 82 dokumentert og erstattet / 4626 erstattet

Interessant nok, selv om antall sau som blir erstattet som rovdyrdrept har økt, så har ikke antall dokumenterte tilfeller økt.


Avisartikkel:
Rekordstore tap av lam på beite
"Beitesykdommen alveld og sykdom fra flåttbårne bakterier er sannsynlige årsaker til tapene."

Annen artikkel om alveld:
Ny viten om smertefull sauesykdom

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært en tråd tidligere om dette temaet:

http://hundesonen.no/forum/topic/49266-bare-en-liten-tanke/page__p__859423__hl__sauetype__fromsearch__1#entry859423

Der Mrs. Powers også da kom med et kjempebra innlegg:

Vel, når det gjelder sauer så hadde det nok vært en idé for mange å skaffe seg andre raser/typer. F.eks. villsau holder seg mer samlet i flokk, og er lettere, mer spenstig, og løper dermed fortere, og ruller ikke rundt på rygg osv. En vanlig norsk sau kan ikke snu seg om den ruller over på ryggen, de er så flate i ryggen, slik som denne:

sau21.jpg

sau7.jpg

I området hvor familien min har hytte så har vi funnet en rekke slike sauer opp gjennom årene. Noen har vi klart å redde, mens for andre har det vært for sent. Spør du meg så er det en skam at sau som er så lite tilpasset livet i norsk natur slippes ut alene om sommeren. Rundt 130 000 sau dør hvert år på sommerbeite av såkalte naturlige årsaker. Rulle på rygg, brekke ben, sette seg fast i en myr, bli oppspist av mark, falle utfor stup, falle ned i snesprekker+++. Da er de par hundre sauene ulven tar en dråpe i havet i forhold.

Saueraser som er mer flokkorienterte er forøvrig lettere å passe på/gjete. Men problemet er selvsagt at en villsau gir mindre ull og kjøtt enn den vanlige norske sauen. Samtidig er det flere som har gått over til andre saueraser som har blitt positivt overrasket over hvor lite sau de mister på beite i forhold til tidligere.

Ble kanskje litt på siden av førsteinnlegget dette her men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke sint eller noe altså, bare engasjert ;)

Jeg prøver bare å få folk til å forstå att vi liker ikke att hvem som helst kan komme å rakke ned på oss å fortelle oss hva som er rett og galt med jobben vi gjør :)

Jeg er 100% for gjetere og vokter hunder fordi tydligvis så trenger sauene å bli voket over, men ikke hele tiden. Sauer er hardføre dyr som kan overleve de mest extreme ting. F.eks I høst kom det en sau ifra jordet vårt opp til fjøset, hun hadde brukket beinet sitt (usikkert hvordan, men vi tror hun kanskje falt eller noe lignende i en steinrøys nederst på det bratteste jordet) hun bare hoppet på tre bein som om ingen ting skulle ha skjedd, hun prøvde å sette det brukne beinet under seg flere ganger, men det bare dinglet å såg veldig stygt ut. Uansett så tok vi henne inn, spleika beinet og hadde på bandasjer for å stive det opp, hun spiste mat og oppførte seg helt normalt...spesietl! :P Hu blei sendt til slakt da ettersom beinet ikke grodde og vi ikke hadde noen nytta av en sau med brukket bein.

Nei, "hvem som helst" kan ikke rakke ned på sauebøndene. Men, om jeg mener sauebønder generelt tar for lite ansvar for dyrene sine er jeg i min fulle rett. Du trenger overhodet ikke ta det personlig. For alt jeg vet har du folk med dine dyr hele året ute.

Sauer er både hardføre og lite egnet til å gå i utmark uten tilsyn. De mangler god predatoratferd/fluktatferd, og de er svært utsatt for angrep fordi de er avlet bort fra å ville gå i store flokker. De samler seg i små grupper som er mye enklere for rovdyra å forsyne seg av (alt for at de skal kunne beite mer spredt og sånn sett få utnytta beitet bedre).

Men ja, også hardføre som de fleste andre pattedyr. De legger seg ikke ned for dø pga et brukket bein. Da hadde svært få overlevd, om de skulle være lite sytete som oss mennesker. Dette er bare naturlig, og forventet.

Det som kanskje forundrer meg her, er holdningene. "vi hadde ikke noen nytta av en sau med brukket bein". Vel, i lov om dyrevelferd er det klinkende klart - dyr har egenverdi utover den nytteverdien de har for mennesker. Det skulle ikke være nødvendig å lovbestemme slikt, men det ble det altså. Om en sau brek(k)er et bein skulle man ikke kunne avlive den fordi den "ikke har noen nytte lengre". Her har nok husdyrholderne et stykke å gå, ennå.

Hardføre på den måten å bli jagd på er kanskje ikke sauen sterkeste side nei det har du rett i, men en sau kan ligge ute i snø storm og annent uvær uten problem, den kan spise fòr som ikke er det beste uten noe problem, og som nevnt kan de tåle extrem smerte. Bestefaren min fant en søye som hadde blitt angrepet av bjørn, bjørnen hadde revet opp juret hennes, men hun var fortsatt oppe og gikk. Grunnen til att hun kom deg unna var fordi bjørnen tok en annen sau eller noe, tror vi ;) Bestefar avlivde den sauen på stedet siden hun tydligvis hadde det vondt. :)

Det er også funnet sauer som har overlevd en hel vinter i fjellet fordi de ikke har blitt funnet om høsten, da kommer de hjem til våren, DET er ganske tøft. :P

..sier kanskje litt da, om nødvendigheten av å stenge dem inne i et fjøs mesteparten av året? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg gjentar meg selv ser jeg. :P

Samtidig så er det jo ikke alltid lett å være bonde. Vi forbrukere forventer billig kjøtt i butikken, og når utgifter som fôr, medisiner, etc. er trukket fra, så er det ikke så mye igjen hos bonden, så da forstår man jo at norske bønder er blant de mest subsidierte i verden...

Og det drives jo ofte smått her til lands, og da merkes jo fort tap av dyr i flokken.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg gjentar meg selv ser jeg. :P

Samtidig så er det jo ikke alltid lett å være bonde. Vi forbrukere forventer billig kjøtt i butikken, og når utgifter som fôr, medisiner, etc. er trukket fra, så er det ikke så mye igjen hos bonden, så da forstår man jo at norske bønder er blant de mest subsidierte i verden...

Og det drives jo ofte smått her til lands, og da merkes jo fort tap av dyr i flokken.

En god ting kan ikke sies for mange ganger! ;) Det er uten tvil et av mine favoritt-innlegg her på sonen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og i all slakt kastes det utrolig mye som både har matverdi for mennesker, samt for hund (og pelsdyr). Dessverre er reglene knallharde for de som slakter selv, de må ha egne anlegg til å preparere/skille slakteavfallet til feks hundemat. Så da blir det enklest og billigst å bare kaste alt i samme haug til destruering..

Storslakteriene har anlegg for å skille av, men de må ha egne utsalg for å ha lov å selge avfallet som dyrefôr til privatkunder. (Noen er greie og bryter denne loven da, men hysj hysj ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, "hvem som helst" kan ikke rakke ned på sauebøndene. Men, om jeg mener sauebønder generelt tar for lite ansvar for dyrene sine er jeg i min fulle rett. Du trenger overhodet ikke ta det personlig. For alt jeg vet har du folk med dine dyr hele året ute.

Sauer er både hardføre og lite egnet til å gå i utmark uten tilsyn. De mangler god predatoratferd/fluktatferd, og de er svært utsatt for angrep fordi de er avlet bort fra å ville gå i store flokker. De samler seg i små grupper som er mye enklere for rovdyra å forsyne seg av (alt for at de skal kunne beite mer spredt og sånn sett få utnytta beitet bedre).

Men ja, også hardføre som de fleste andre pattedyr. De legger seg ikke ned for dø pga et brukket bein. Da hadde svært få overlevd, om de skulle være lite sytete som oss mennesker. Dette er bare naturlig, og forventet.

Det som kanskje forundrer meg her, er holdningene. "vi hadde ikke noen nytta av en sau med brukket bein". Vel, i lov om dyrevelferd er det klinkende klart - dyr har egenverdi utover den nytteverdien de har for mennesker. Det skulle ikke være nødvendig å lovbestemme slikt, men det ble det altså. Om en sau brek(k)er et bein skulle man ikke kunne avlive den fordi den "ikke har noen nytte lengre". Her har nok husdyrholderne et stykke å gå, ennå.

..sier kanskje litt da, om nødvendigheten av å stenge dem inne i et fjøs mesteparten av året? :)

Selvsagt har du og andre lov til å mene akk det dere vill ;)

Sauen har jo i alle år gått på fjellet om sommeren både med og uten gjetere (det var nok langt flere gjetere før da) Det er først når det ikke blei lov til å jakte rovdyr att sauene har problemer i fjellet (jada de døde nok av sykdommer før også) Nå er det ikke lov å skyte en ulv f.eks med mindre den har tatt en sau som bonden kan bekrefte er tatt av ulv og må få tilatelse. Synes det kunne ha vært lov til å skyte ulven hvis en jeger ser den på område der det er sau og vet att ulven holder til (forbi gående ulver kan vi unngå hvis vi har gjetere fordi de bare spaserer igjenom).

Der jeg bodde før blei det tatt ett lam av ulv på gårds plassen, der sauene gikk på utegang, men han fikk ikke lov til å skyte! Han sto å så på att ett lam blei revet i filler..DET er ikke koslig (MEN denne mannen er ikke en av de reale typene så han kjørte nok på ulven fordi ulven ble aldri funnet ikke spor heller).

Det med den sauen som brakk beinet: vi sendte den til slakt sammen med vær lammene, hvorfor ha en sau med brukket bein og som var for gammel til å få flere lam når vi kunne tjene noen usle kroner på kjøttet fra den?? :) Jeg forklarte det nok på en dårlig måte, for vi fikk jo da nytte av den som kjøtt ;)

Ulven må jeg bare si litt om, fordi jeg er ikke heeeelt gammeldags heller. Jeg ELSKER ulver og har alltid gjort det, er facinert av måten den overlever på og jakter, og ikke minst utseende. Umulig å si noe om det til mine foreldre for i deres øyne er en ulv ett monster....(nei jeg liker ikke att den tar sauen og har ikke noe imot att den blir skutt) Men jeg ønsker ikke att den skal bli utryddet, bare minke antallet kanskje eller noe...

tilbake til sauen, Vi har ikke sauen innestengt i ett fjøs, vi har dem på utegang, da kan de gå inn og ut som de selv vill og velger som oftes å være ute. Når det snør så ligger de midt på jordet og blir ned snødd, da ser det utrolig komisk ut når du plutslig ser en snø haug reiser seg opp og rister seg xP hihi ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG mener at dette er staten sitt ansvar; ansett statlige sauegjetere - gjerne med hund - som kan passe saueflokkene, evt gi penger til bøndene så de kan ansette polakker (nei, jeg er ikke rasist) - mer tråkk i utmarken vil være med på å holde rovdyrene borte...

Det der kan jo være en drømmejobb for flere mennesker enn polakker ;) Jeg mente jeg hadde drømmejobb den sommeren i "ungdommen" da denne byjenta her passet reinsdyr i Jotunheimen! Ler! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ønske at de som mente på at bøndene må passe bedre på dyrene sine faktisk kunne fått denne oppgaven for en stund og sette hvor umulig mange av forslagene som kommer faktisk er. Vi ser etter sauene flere gangen om dagen faktisk. De står på utmarksbeite hjemme på gården siden vi er så heldige å ha mer en nåkk utmark for det antallet som vi har i dag, men på sikt må vi sende en god del bort på beite når vi bygger nytt sauhus og skal ha flere sauer. Sauene blir tellt når vi ser etter de, og vi ser så godt vi kan over alle sauene men alikevell dør noen. Jeg som er rimelig "fersk" i dette gamet er nåkk enda ikke helt "herdet" og tårene kan enda trille når lam eller sauer ikke klarer seg. Jeg gjør ALT jeg kan for at de skal overleve, noen ganger lykkes jeg andre ganger ikke. Jeg kan ikke telle hvor mange tårer og hvor mange timer det har gått til for å holde liv i lam som er svake, eller sauer som har hatt en tøff fødsel. Til tider så føler jeg selv at jeg drar den litt for lang og at jeg burde gitt opp på et tidligere tidspunk og bare latt de slippe, men samtidig så er det så verdt det når et lam eller en sau klarer seg selv om verken svigerfar(som eier gården enda) eller dyrlegen som gjerne har vært innom i et annet tilfelle mener at det aldri kan gå godt. Jeg bryr meg, sammen med mange andre som driver med sauer og det siste vi vil er å miste noen. Det er alltid noen som ikke bryr seg men det er det over alt.

Vi mister heldigvis veldig få dyr, men noen mister vi og det er faktisk ikke noe vi kan gjøre med. Vi ser etter de og prøver så godt vi kan men vi kan lett overse en sau som ikke har det bra. Vi kan faktisk ikke finne alle sauene hver gang det mangler noen når vi er ute å ser etter de, men i løpet av en dag så skal ALLE være der, hvis ikke så må vi ut å lete senest neste dag hvis da ikke alle dukker opp. Det er faktisk ikke lett, så jeg kunne ønske at folk faktisk visst hva de snakket om når de snakker. Dere kan kommer her og prøve å ha annsvaret for sauene så kan vi snakkes etterpå :)

Hilsen ei som gjør alt for de 4-bente dyrene sine...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Forøvrig irriterer det meg at trådtittelen snakker om "budskapet" .... :icon_confused:

Javel eh neivel?

Definisjon av 'buskap'

1. (noun) buskap ['bʉːskɑːp]

besetning av dyr som en har på en gård

se etter buskapen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør ALT jeg kan for at de skal overleve

Gjør du egentlig det, eller forlater du dyrene uten tilsyn i ny og ne?

Misforstå meg rett, du fremstår jo utvilsomt som en av de som kanskje bryr seg mest, men det er noe med det.. ja, jeg mener vi kan heller ha grisedyrt kjøtt i butikkene og færre sauebønder, enn å bedrive regelrett dyremishandling som det av og til må kunne kalles når dyrene dør i hopetall på beitet.

Igjen, antallet sau og lam som stryker med i utmark er langt over hundre tusen - hvert år. Det skulle ikke være nødvendig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ønske at de som mente på at bøndene må passe bedre på dyrene sine faktisk kunne fått denne oppgaven for en stund og sette hvor umulig mange av forslagene som kommer faktisk er. Vi ser etter sauene flere gangen om dagen faktisk. De står på utmarksbeite hjemme på gården siden vi er så heldige å ha mer en nåkk utmark for det antallet som vi har i dag, men på sikt må vi sende en god del bort på beite når vi bygger nytt sauhus og skal ha flere sauer. Sauene blir tellt når vi ser etter de, og vi ser så godt vi kan over alle sauene men alikevell dør noen. Jeg som er rimelig "fersk" i dette gamet er nåkk enda ikke helt "herdet" og tårene kan enda trille når lam eller sauer ikke klarer seg. Jeg gjør ALT jeg kan for at de skal overleve, noen ganger lykkes jeg andre ganger ikke. Jeg kan ikke telle hvor mange tårer og hvor mange timer det har gått til for å holde liv i lam som er svake, eller sauer som har hatt en tøff fødsel. Til tider så føler jeg selv at jeg drar den litt for lang og at jeg burde gitt opp på et tidligere tidspunk og bare latt de slippe, men samtidig så er det så verdt det når et lam eller en sau klarer seg selv om verken svigerfar(som eier gården enda) eller dyrlegen som gjerne har vært innom i et annet tilfelle mener at det aldri kan gå godt. Jeg bryr meg, sammen med mange andre som driver med sauer og det siste vi vil er å miste noen. Det er alltid noen som ikke bryr seg men det er det over alt.

Vi mister heldigvis veldig få dyr, men noen mister vi og det er faktisk ikke noe vi kan gjøre med. Vi ser etter de og prøver så godt vi kan men vi kan lett overse en sau som ikke har det bra. Vi kan faktisk ikke finne alle sauene hver gang det mangler noen når vi er ute å ser etter de, men i løpet av en dag så skal ALLE være der, hvis ikke så må vi ut å lete senest neste dag hvis da ikke alle dukker opp. Det er faktisk ikke lett, så jeg kunne ønske at folk faktisk visst hva de snakket om når de snakker. Dere kan kommer her og prøve å ha annsvaret for sauene så kan vi snakkes etterpå :)

Hilsen ei som gjør alt for de 4-bente dyrene sine...

Kunne ikke vært mer enig! :)

Jeg har vokst opp med dette, men får fortsatt klump i halsen hvis ett lam dør etter fødtselen eller noe..fikk 4linger en gang å da kom det ett bittelite lam og beina dens var vridd så den gikk nesten kalvbeint kan man vell si, den var sååååå nær ved å dø, MEN den klarte seg! :) blei en kjempe kose sau faktisk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør du egentlig det, eller forlater du dyrene uten tilsyn i ny og ne?

Misforstå meg rett, du fremstår jo utvilsomt som en av de som kanskje bryr seg mest, men det er noe med det.. ja, jeg mener vi kan heller ha grisedyrt kjøtt i butikkene og færre sauebønder, enn å bedrive regelrett dyremishandling som det av og til må kunne kalles når dyrene dør i hopetall på beitet.

Igjen, antallet sau og lam som stryker med i utmark er langt over hundre tusen - hvert år. Det skulle ikke være nødvendig.

Selvfølgelig forlater jeg de uten tilsyns, for jeg kan faktisk ikke se til sauene hele tiden døgnet rundt, men det går aldri en dag uten at de blir sett til av noen. Det er noen dager det de ikke blir sett til flere ganger til dagen men minst 1 gang til dagen. Jeg tror vi hadde 1 episode på en tiden jeg kan huske der de ikke ble sett til fra torsdags morgen til søndags kveld pga. av en missforståelse mellom meg og han som skulle se til de, men heldigvis var alle like hele. Om jeg så ser til sauene 10 ganger til dagen så hindrer ikke det rovdyrene i å ta de for de har ganske mange timer på seg når jeg ikke er der. :( Vi er ikke voldsomt plaget av rovdyr heldigvis men det er ikke pga. måten vi driver gårde på og at vi ser til sauene så ofte, det har mer med hvor vi bor.

Det er en grunn for at jeg mener at de som synes at bøndene ikke gjør en god nåkk jobb burde få prøvt ut hva dette egentlig er snakk om. Det er lett å stå på utsiden og si noe, men så fort du står i det så er det mye vanskeligere og da ser en ofte ting på et helt annet hvis. Bøndene kan ikke overvåke flokken sin døgnet rundt. Jeg ville redde alt av lam den første lemming jeg var med på, vi skulle gjøre alt vi kunne for hvert enkelt dyr. Vi skulle måte de hver time, gnikke og gni på de, tulle de inn i tepper, masere osv. alt for at de skulle overleve. Jeg ga aldri opp helt til det faktisk ikke var mer liv igjen. Sånn gikk det for seg med hver eneste et som var dårlig. De ble tatt bort fra morgen sin og opp på låven der vi sitte, teppe ble funner frem de ble dullet med og gitt mat. Neste lemming så stod jeg alene og hadde annsvaret, det begynte likt men det varte ikke lenge. Jeg innså at noen hadde bare ikke livets rett og at det var begrensen hvor mye jeg faktisk kunne gjøre. Hadde jeg tid så gjore jeg gjerne det samme med de, men hvis de ikke klarte seg selv om de hadde det varm nåkk, fikk mat og at forholdene lå tilrette for at de skulle klare seg så kunne jeg faktisk ikke kjempe med her eneste et. Jeg kunne ikke bruke MANGE timer på hvert lam som hadde fått en tøff start. Jeg ble fortalt at jeg gjorde alt for mye for dyrene fra starten av , enda gjør jeg for mye og mye mer er alle de bøndene jeg kjenner gjør for sine dyr. Jeg synes svigerfar gjorde en dårlig jobb i lemminga men nå synes jeg han gjør en grei jobb etter å ha erfart men jeg selv gjør enda mer for jeg har nåkk mer respekt og medfølelse for hvert enkelt individ. Så jeg synes alle som skal uttale seg om sånne saker skal ha litt erfaring rett og slett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Leste nå nylig en artikkel om en sauebonde som utelukkende hadde positiv erfaring med innmarksbeite. Ikke bare ble det fritt for rovdyrtap men de hadde økt kvalitet osv. Typisk at man ikke skal finne igjen sånt når man trenger det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...