Gå til innhold
Hundesonen.no

er hunden din sjalu?


~Marlene~

Recommended Posts

jepp, i den grad hunder kan bli sjalu, Serchaj liker ikke at jeg bærer Felix, eller at felix går løs ute og ikke han, han hater hvis jeg går tur med felix og ikke han, og når tommy er på besøk og serchaj er der takler han ikke at Tommy tar på meg engang(Jaja.. det er min feil:p)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å joda. Når jeg har kaninen min på fanget, vil hun også opp. Da jeg setter kaninen min ned igjen, går hun bort til kaninen og legger labben sin på ryggen hans eller noe lignende før hun går bort til meg igjen. Og hvis vi klapper kaninen kommer hun bort med en gang og skal ha oppmerksomheten, hun går så tett inntil deg som mulig og liksom stryker seg som en katt inntil deg.. Men halen logrer jo samtidig, så det er vel ikke så farlig.. hehe! Hun er litt rar, men verdens søteste :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vesla er sjalu. Spesielt når vi er på tur med begge hundene og mamma går foran med Lisa. Da blir hun helt vill. Hun blir også sjalu hvis mamma klemmer lillebroren eller lillesøsteren min, da hopper hun opp på de eller begynner å bjeffe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de kan nok bli "sjalu", eller ville ha samme oppmerksomhet.

Jeg gjør ikke store forskjeller på mine hunder.

De pleier å være med begge to på trening og turer og jeg bærer heller ikke på noen av hundene mine, så har ikke akkurat det problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, hvis jeg setter meg ned ved andre hunder og klapper dem, så kommer hun somregel bort og pressiserer at "dette er MIN mamma!!"

Når jeg prater babyspråk til papagøyen til mormor sår hun alltid vedsiden av meg og ser rart på meg og han... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, jeg er Nena sin, derfor så kan jeg ikke ha andre hunder på fanget, hun må ha all oppmerksomheten!

HAHAHAHA :) Det er jeg øyenvitne på! Nena ble helt fra seg da Kristine hadde en annen hund på fanget. :P Helt tydelig en jente som er glad i mammaen sin!! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger å tro at atferden som hunden viser når den er "sjalu" er dempende signaler. F.eks når jeg sitter på fanget til Andreas eller vi holder rundt hverandre så kommer hun bort med en gang og dytter oss fra hverandre og legger seg nærmest oppå meg. Dere vil kanskje kalle det sjalusi, jeg tror det er hennes måte å ordne opp i det som for henne så ut som en slosskamp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

toya liker ikke at jeg tar på andre hunder uten hennes godkjenning...heheh.. hu er så søt atte, men hu blir seriøst sinna på de andre hundene jeg koser med...

spess hunden t tanta mi får gjennomgå...

toya tar henne i nakken rett erterpå :)

hehe...

er liksom hu som eier meg , enda hu ikke gjør det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt om jeg vil kalle det sjalusi, men det kan jo ligne :P Hun reagerer ikke på andre mennesker, fordi det er hun vant til, men når jeg holder på med andre dyr, da reagerer hun. Hvis jeg koser med katten blir hun helt vill og skal bare bli kost med hun også. Hvis jeg koser med andre hunder kan hun bli sinna på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...