Gå til innhold
Hundesonen.no

er hunden din sjalu?


~Marlene~

Recommended Posts

Skrevet

jepp, i den grad hunder kan bli sjalu, Serchaj liker ikke at jeg bærer Felix, eller at felix går løs ute og ikke han, han hater hvis jeg går tur med felix og ikke han, og når tommy er på besøk og serchaj er der takler han ikke at Tommy tar på meg engang(Jaja.. det er min feil:p)

Skrevet

Å joda. Når jeg har kaninen min på fanget, vil hun også opp. Da jeg setter kaninen min ned igjen, går hun bort til kaninen og legger labben sin på ryggen hans eller noe lignende før hun går bort til meg igjen. Og hvis vi klapper kaninen kommer hun bort med en gang og skal ha oppmerksomheten, hun går så tett inntil deg som mulig og liksom stryker seg som en katt inntil deg.. Men halen logrer jo samtidig, så det er vel ikke så farlig.. hehe! Hun er litt rar, men verdens søteste :D

Skrevet

om ikke det vi mennekser kaller sjalu, så blir han litt snurt om jeg sitter på stua å koser med katten, Han vil gjerne ha den oppmerksomheten selv.

men tjaa...vi kan vel kalle det sjalu :D han vil ikke dele noe med katten og hvertfall ikke meg! :P :P

Skrevet

Vesla er sjalu. Spesielt når vi er på tur med begge hundene og mamma går foran med Lisa. Da blir hun helt vill. Hun blir også sjalu hvis mamma klemmer lillebroren eller lillesøsteren min, da hopper hun opp på de eller begynner å bjeffe :)

Skrevet

Vicky kan være veldig sjalu i enkelte tilfeller :) Hvis jeg koser med en annen hund blir hun nokså sint, eller hvis en annen hund roter i tingene hennes.

Skrevet

de kan nok bli "sjalu", eller ville ha samme oppmerksomhet.

Jeg gjør ikke store forskjeller på mine hunder.

De pleier å være med begge to på trening og turer og jeg bærer heller ikke på noen av hundene mine, så har ikke akkurat det problemet.

Skrevet

Nja, hvis jeg setter meg ned ved andre hunder og klapper dem, så kommer hun somregel bort og pressiserer at "dette er MIN mamma!!"

Når jeg prater babyspråk til papagøyen til mormor sår hun alltid vedsiden av meg og ser rart på meg og han... :)

Skrevet
ja, jeg er Nena sin, derfor så kan jeg ikke ha andre hunder på fanget, hun må ha all oppmerksomheten!

HAHAHAHA :) Det er jeg øyenvitne på! Nena ble helt fra seg da Kristine hadde en annen hund på fanget. :P Helt tydelig en jente som er glad i mammaen sin!! :P

Skrevet

Lunah mener det er et overgrep når jeg tar på andre hunder. Enhver sheepdog er en dronning som eier sitt menneske. Derfor blir Lunah helt fra seg når jeg ikke adlyder henne.

Skrevet

Jeg velger å tro at atferden som hunden viser når den er "sjalu" er dempende signaler. F.eks når jeg sitter på fanget til Andreas eller vi holder rundt hverandre så kommer hun bort med en gang og dytter oss fra hverandre og legger seg nærmest oppå meg. Dere vil kanskje kalle det sjalusi, jeg tror det er hennes måte å ordne opp i det som for henne så ut som en slosskamp.

Skrevet

toya liker ikke at jeg tar på andre hunder uten hennes godkjenning...heheh.. hu er så søt atte, men hu blir seriøst sinna på de andre hundene jeg koser med...

spess hunden t tanta mi får gjennomgå...

toya tar henne i nakken rett erterpå :)

hehe...

er liksom hu som eier meg , enda hu ikke gjør det...

Skrevet

Jeg tror heller ikke hunder kan bli sjalu, men jeg skrev det nå her siden oppførselen hennes kan minne om sjalusi når jeg klapper andre hunder, og siden sjausi er ett begrep alle kjenner til.

Skrevet

Jeg vet ikke helt om jeg vil kalle det sjalusi, men det kan jo ligne :P Hun reagerer ikke på andre mennesker, fordi det er hun vant til, men når jeg holder på med andre dyr, da reagerer hun. Hvis jeg koser med katten blir hun helt vill og skal bare bli kost med hun også. Hvis jeg koser med andre hunder kan hun bli sinna på dem.

Skrevet

Ike har enda ikke blitt "sjalu",så jeg har egentlig ikke tenkt så mye over hva jeg tror at det er.altså sjalusi eller dempende signaler..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...