Gå til innhold
Hundesonen.no

er hunden din sjalu?


~Marlene~

Recommended Posts

Skrevet

jepp, i den grad hunder kan bli sjalu, Serchaj liker ikke at jeg bærer Felix, eller at felix går løs ute og ikke han, han hater hvis jeg går tur med felix og ikke han, og når tommy er på besøk og serchaj er der takler han ikke at Tommy tar på meg engang(Jaja.. det er min feil:p)

Skrevet

Å joda. Når jeg har kaninen min på fanget, vil hun også opp. Da jeg setter kaninen min ned igjen, går hun bort til kaninen og legger labben sin på ryggen hans eller noe lignende før hun går bort til meg igjen. Og hvis vi klapper kaninen kommer hun bort med en gang og skal ha oppmerksomheten, hun går så tett inntil deg som mulig og liksom stryker seg som en katt inntil deg.. Men halen logrer jo samtidig, så det er vel ikke så farlig.. hehe! Hun er litt rar, men verdens søteste :D

Skrevet

om ikke det vi mennekser kaller sjalu, så blir han litt snurt om jeg sitter på stua å koser med katten, Han vil gjerne ha den oppmerksomheten selv.

men tjaa...vi kan vel kalle det sjalu :D han vil ikke dele noe med katten og hvertfall ikke meg! :P :P

Skrevet

Vesla er sjalu. Spesielt når vi er på tur med begge hundene og mamma går foran med Lisa. Da blir hun helt vill. Hun blir også sjalu hvis mamma klemmer lillebroren eller lillesøsteren min, da hopper hun opp på de eller begynner å bjeffe :)

Skrevet

Vicky kan være veldig sjalu i enkelte tilfeller :) Hvis jeg koser med en annen hund blir hun nokså sint, eller hvis en annen hund roter i tingene hennes.

Skrevet

de kan nok bli "sjalu", eller ville ha samme oppmerksomhet.

Jeg gjør ikke store forskjeller på mine hunder.

De pleier å være med begge to på trening og turer og jeg bærer heller ikke på noen av hundene mine, så har ikke akkurat det problemet.

Skrevet

Nja, hvis jeg setter meg ned ved andre hunder og klapper dem, så kommer hun somregel bort og pressiserer at "dette er MIN mamma!!"

Når jeg prater babyspråk til papagøyen til mormor sår hun alltid vedsiden av meg og ser rart på meg og han... :)

Skrevet
ja, jeg er Nena sin, derfor så kan jeg ikke ha andre hunder på fanget, hun må ha all oppmerksomheten!

HAHAHAHA :) Det er jeg øyenvitne på! Nena ble helt fra seg da Kristine hadde en annen hund på fanget. :P Helt tydelig en jente som er glad i mammaen sin!! :P

Skrevet

Lunah mener det er et overgrep når jeg tar på andre hunder. Enhver sheepdog er en dronning som eier sitt menneske. Derfor blir Lunah helt fra seg når jeg ikke adlyder henne.

Skrevet

Jeg velger å tro at atferden som hunden viser når den er "sjalu" er dempende signaler. F.eks når jeg sitter på fanget til Andreas eller vi holder rundt hverandre så kommer hun bort med en gang og dytter oss fra hverandre og legger seg nærmest oppå meg. Dere vil kanskje kalle det sjalusi, jeg tror det er hennes måte å ordne opp i det som for henne så ut som en slosskamp.

Skrevet

toya liker ikke at jeg tar på andre hunder uten hennes godkjenning...heheh.. hu er så søt atte, men hu blir seriøst sinna på de andre hundene jeg koser med...

spess hunden t tanta mi får gjennomgå...

toya tar henne i nakken rett erterpå :)

hehe...

er liksom hu som eier meg , enda hu ikke gjør det...

Skrevet

Jeg tror heller ikke hunder kan bli sjalu, men jeg skrev det nå her siden oppførselen hennes kan minne om sjalusi når jeg klapper andre hunder, og siden sjausi er ett begrep alle kjenner til.

Skrevet

Jeg vet ikke helt om jeg vil kalle det sjalusi, men det kan jo ligne :P Hun reagerer ikke på andre mennesker, fordi det er hun vant til, men når jeg holder på med andre dyr, da reagerer hun. Hvis jeg koser med katten blir hun helt vill og skal bare bli kost med hun også. Hvis jeg koser med andre hunder kan hun bli sinna på dem.

Skrevet

Ike har enda ikke blitt "sjalu",så jeg har egentlig ikke tenkt så mye over hva jeg tror at det er.altså sjalusi eller dempende signaler..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...