Gå til innhold
Hundesonen.no

Måles kjærlighet til hunden med hvilken operasjoner man velger?


Recommended Posts

Skal man sette påstanden din om at alle levende vesener har en iboende trang til å leve på spissen, så blir det ALDRI riktig å avlive da. Hvis det virkelig var sånn, så ville man vel som menneske neppe ha rett til (eller behov for) å nekte videre medisinsk behandling ved alvorlig sykdom. Det er også en mulighet en hund ikke har, å si "nei takk, jeg orker ikke mer".

Nei, det er jo poenget. At når mennesker synes nok er nok, så kan skyldfølelse/medfølelse få dem til å klistre på et smil likevel, mens en hund er brutalt ærlig. Men det skal en del til før både folk og dyr har det så ille at de faktisk ikke vil leve lenger, og jeg synes faktisk det er dårlig gjort at hunder tillates så MYE mindre enn oss. Neida, man trenger ikke vente til bikkja nekter å lee på huet, men jeg synes det er fair å faktisk gi bikkja en sjans til å kjenne på om ting er okei eller ikke, fremfor å anta at den ikke vil tåle det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når det dukker opp sånne diskusjoner så blir jeg alltid sittende og lure på om disse gamlingene egentlig bør få dyre operasjoner og livsforlengende behandling, det koster jo det offentlige milliarder

Da Aiko var ett år fikk jeg forespeila at hun ikke ville få et langt liv, og at jeg nok måtte vurdere operasjon etterhvert, fordi hun har et delvist sammenvokst bekken og lendevirvel som nok kommer ti

Nei. Jeg var fryktelig glad i blandingstispa mi og når hun ble veldig dårlig av Hd så hadde jeg to valg. Avlive eller å operere først en hofte og la henne leve i bur i 6 mnd før jeg opererte en

Nei, det er jo poenget. At når mennesker synes nok er nok, så kan skyldfølelse/medfølelse få dem til å klistre på et smil likevel, mens en hund er brutalt ærlig. Men det skal en del til før både folk og dyr har det så ille at de faktisk ikke vil leve lenger, og jeg synes faktisk det er dårlig gjort at hunder tillates så MYE mindre enn oss. Neida, man trenger ikke vente til bikkja nekter å lee på huet, men jeg synes det er fair å faktisk gi bikkja en sjans til å kjenne på om ting er okei eller ikke, fremfor å anta at den ikke vil tåle det.

Vel, det er et forholdsvis ikke-eksisterende problem i min omgangskrets at folk løper til veterinæren og avliver bikkjene sine så fort de har en dårlig dag. Jeg har derimot kjent et eller tre tilfeller hvor bikkja burde ha få sluppet litt før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er et forholdsvis ikke-eksisterende problem i min omgangskrets at folk løper til veterinæren og avliver bikkjene sine så fort de har en dårlig dag. Jeg har derimot kjent et eller tre tilfeller hvor bikkja burde ha få sluppet litt før.

Og der har vi det igjen - det er helt greit å uttale seg om bikkjer som man selv synes har gått for lenge, men snakker man om bikkjer som blir tatt for tidlig så blir det bråk fordi man legger seg opp i andres såre tema.

Jeg konstaterer at jeg ikke kan snakke for andres bikkjer enn mine egne jeg, for jeg kjenner ingen andres godt nok til å kunne dømme annet enn begrunnelsene deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og der har vi det igjen - det er helt greit å uttale seg om bikkjer som man selv synes har gått for lenge, men snakker man om bikkjer som blir tatt for tidlig så blir det bråk fordi man legger seg opp i andres såre tema.

Jeg konstaterer at jeg ikke kan snakke for andres bikkjer enn mine egne jeg, for jeg kjenner ingen andres godt nok til å kunne dømme annet enn begrunnelsene deres.

Jeg er forholdsvis sikker på at om du hadde sett de tilfellene jeg tenker på nå, så hadde du vært enig med meg i at bikkjene burde ha sluppet før.

Skal jeg uttale meg kun på egne vegne, så veit jeg fortsatt ikke om jeg burde avlivet eller ikke, jeg. Gubbelille kunne sikkert hatt enda noen måneder, kanskje til og med et år, hvor han klarte å gå korte turer og være forholdsvis fornøyd. Men når bikkja knapt klarer å løfte beina sine på tur, og tur er det eneste morsomme han veit om, så går jeg ut fra at han har det bedre som død. Herverket, kan være at han beit sine siste mennesker den dagen han beit, jeg VEIT ikke. Det kan være at Zarten aldri kom til å bite noen, eller at han kom til å vokse av seg paranoiaen for andre hunder og menn, jeg VEIT fortsatt ikke. Jeg kan ikke med hånda på hjertet si at jeg er 100 % sikker på at Dina har noe livskvalitet å skryte av heller, når det stadig er flere og flere ting hun blir engstelig for, og selv det som har vært det morsomste i livet hennes i alle år, ikke er utelukkende morsomt lenger. Det er en av de "morsomme" tingene med å være hundeeier, sant? Man kan gruble på sånt i sju lange og sju breie, og samme **** hva du gjør, så er det en eller annen som mener at avgjørelsen din er feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forholdsvis sikker på at om du hadde sett de tilfellene jeg tenker på nå, så hadde du vært enig med meg i at bikkjene burde ha sluppet før.

Det kan godt hende, men jeg prøver som regel å ikke mene så mye om ting jeg ikke har peiling på.

Det er en av de "morsomme" tingene med å være hundeeier, sant? Man kan gruble på sånt i sju lange og sju breie, og samme **** hva du gjør, så er det en eller annen som mener at avgjørelsen din er feil.

Jepp, men det er blitt politisk korrekt å avlive bikkjer "så de skal slippe", og det er alltid modig og uselvisk og det ene med det andre . Det kan faktisk være akkurat like uselvisk å la bikkja leve litt til, men det virker det ikke som om noen tenker på. Det er ikke videre kult å tørke tiss etter inkontinent hund, måtte hjelpe den med alt som ikke er rett frem, bruke masse penger på medisin, styre og ordne med rehabilitering og opptrening, men så lenge bikkja er fornøyd så er det faktisk egoistisk å IKKE gjøre det (innenfor sine økonomiske rammer). Likevel er det en del som, om de ikke sier noe, ihvertfall vrir seg i stolen over folk som lar bikkjene "gå gjennom sånt". Ellers ville neppe denne tråden vært opprettet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt hende, men jeg prøver som regel å ikke mene så mye om ting jeg ikke har peiling på.

Mens jeg derimot er ubeskjeden nok til å innrømme at jeg har faktisk peiling på hund. God peiling, til og med.

Jepp, men det er blitt politisk korrekt å avlive bikkjer "så de skal slippe", og det er alltid modig og uselvisk og det ene med det andre . Det kan faktisk være akkurat like uselvisk å la bikkja leve litt til, men det virker det ikke som om noen tenker på. Det er ikke videre kult å tørke tiss etter inkontinent hund, måtte hjelpe den med alt som ikke er rett frem, bruke masse penger på medisin, styre og ordne med rehabilitering og opptrening, men så lenge bikkja er fornøyd så er det faktisk egoistisk å IKKE gjøre det (innenfor sine økonomiske rammer). Likevel er det en del som, om de ikke sier noe, ihvertfall vrir seg i stolen over folk som lar bikkjene "gå gjennom sånt". Ellers ville neppe denne tråden vært opprettet.

Da tolker vi tråden så ulikt som det får blitt.

Interessant at du legger inn "innenfor sine økonomiske rammer" forøvrig. Så det er greit å avlive en hund fordi man ikke har 15000 kr til en operasjon, men det er ikke greit å ikke ville ta den operasjonen på 15000 kr fordi man mener at risikoen for at hunden ikke får et verdig liv i etterkant er for stor?

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens jeg derimot er ubeskjeden nok til å innrømme at jeg har faktisk peiling på hund. God peiling, til og med.

Det dreier seg ikke om å ha peiling på hund egentlig, men å kjenne hunden godt nok og klare å objektivt vurdere hvordan den har det. Det klarer ikke jeg å gjøre over nett, ihvertfall.

Interessant at du legger inn "innenfor sine økonomiske rammer" forøvrig. Så det er greit å avlive en hund fordi man ikke har 15000 kr til en operasjon, men det er ikke greit å ikke ville ta den operasjonen på 15000 kr fordi man mener at risikoen for at hunden ikke får et verdig liv i etterkant er for stor?

Nei, jeg synes ikke det er greit å ikke VILLE ta en operasjon fordi den er for dyr, men man er ikke en dårlig hundeeier kun fordi man ikke HAR RÅD. Det er en forskjell på evne og vilje. Jeg ville glatt brukt en halv mill på helsa til en hund jeg, men det har jeg jo ikke.

Hvorvidt operasjonen burde utføres utifra dyrevernmessige hensyn er en helt separat vurdering som ikke har noe med penger å gjøre. Et inngrep til en tusenlapp kan være like lurt eller ulurt som et til 20 tusen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den kjipeste delen med å være hundeeier er jo at du ikke vet når bikkja har fått nok. Det kan man aldri vite. Hunder som virker som de har mistet livsgnisten kan brått få en ny vår og alle vi som har hatt flere hunder har vel tilbragt tunge stunder hvor vi virkelig skulle ønske vi kunne spørre bikkja : " hvordan har du det? Egentlig? " Siden få av oss er/ tror vi er dyretolker får vi aldri svar.

Ingen av mine hunder har vært dønn ærlig om smerte btw. De har alle skjult store smerter så godt de kan, selv om de ellers kan være pysete. Pan kløvet som en helt han, med forkalkninger i hele ryggraden..

De aller fleste jeg vet om, både av hundefolk og folk med hund, er såpass glad i bikkja si at de er villige til å strekke seg langt for å beholde de i livet så lenge som mulig. Det er helt naturlig, man blir glad i en hund ( i større og mindre grad selvfølgelig ) og ingen vil vel miste noen man er glad i. Sånn sett velger jeg å tro at det et få folk som avliver fordi de ikke " gidder", det et ofte tungtveiende etiske ev økonomiske årsaker bak. Som sagt: jeg hadde lett brukt 200 tusen på å fikse hunden min hadde jeg hatt muligheten. Men jeg hadde ikke satt meg selv i økonomisk fare pga det. Jeg har en unge å brødfø og han er viktigere, uansett hvor glad jeg er i dyret.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er jo tydeligvis ikke den eneste som syns noen går litt langt i mine øyne. Det er min mening, men jeg baserte dette ut ifra hva jeg så på tv, og det er jo gjerne litt mer ekstremt enn hva som skjer på den lokale veterinærklinikken her til lands. Da er det færre tilfeller av de som faktisk går langt, som feks reiser til tyskland for å hjerteoperere hunden. Det var da jeg fikk tanken på om hvordan andre hundeeiere så på dette, selv om man vet at hvermannsen himler med øynene over noen som velger å bruke 100000 på en hund. Og så er det jo videre interessant å høre på hvordan folk tenker om temaet både når det kommer til kostnader og sine grenser ovenfor hunden. (ja også på et mer "norskt" nivå)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dreier seg ikke om å ha peiling på hund egentlig, men å kjenne hunden godt nok og klare å objektivt vurdere hvordan den har det. Det klarer ikke jeg å gjøre over nett, ihvertfall.

Og enda så mener du at folk ofte tolker hundene sine feil når de velger avliving fremfor dyr operasjon og lang rekonvalesens?

Nei, jeg synes ikke det er greit å ikke VILLE ta en operasjon fordi den er for dyr, men man er ikke en dårlig hundeeier kun fordi man ikke HAR RÅD. Det er en forskjell på evne og vilje. Jeg ville glatt brukt en halv mill på helsa til en hund jeg, men det har jeg jo ikke.

Hvorvidt operasjonen burde utføres utifra dyrevernmessige hensyn er en helt separat vurdering som ikke har noe med penger å gjøre. Et inngrep til en tusenlapp kan være like lurt eller ulurt som et til 20 tusen.

Det er vel det som er essensen i tråden her? Hvorvidt man er en bedre hundeeier/mer glad i hunden sin om man kan velge å kjøre 8 timer med den for å få den operert for 150000 kr eller ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og enda så mener du at folk ofte tolker hundene sine feil når de velger avliving fremfor dyr operasjon og lang rekonvalesens?

Nei, det har jeg aldri sagt. Jeg snakker om hele spekteret her jeg, og jeg har hørt nok av uttalelser om hva "ingen hund i mitt hus skal gjennom", da forsvinner all mulighet for å lese bikkja da, og da dømmer jeg. Konkrete vurderinger av hver enkelt hunds situasjon prøver jeg å holde meg fra å tenke for mye om, for jeg kjenner veldig få bikkjer så godt.

Det er vel det som er essensen i tråden her? Hvorvidt man er en bedre hundeeier/mer glad i hunden sin om man kan velge å kjøre 8 timer med den for å få den operert for 150000 kr eller ikke?

Da har vi tolket det annerledes, for meg synes det som om tråden startet med om folk gikk for langt i forhold til kostnad og "ork". Å snakke om at det er drøyt å reise til utlandet og operere en hund handler om penger og ork, ikke dyrevern.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har Chicka egen konto øremerket til hun dersom det skulle skje hun noe.

Jeg setter over penger til den kontoen hver eneste måned, et fast beløp, aldri mindre, helst høyere.

Etterhvert så har det blitt ganske mye på den kontoen siden kiropraktor behandlingene hennes som hun egentlig er til dyrlegen mest for blir trukket av min egen konto, gjør det også med vaksiner, dvs alle små beløp går av min konto, skulle jeg trenge større beløp så ville jeg tatt bra "Chicka konto".

Jeg kunne rett og slett ikke hatt hund/dyr (hadde det sånn da jeg hadde hest og katt også) uten forsikring og denne buffer kontoen, hadde ikke klart å stå ovenfor at jeg kanskje måtte avlivet hun pga en operasjon som jeg ikke hadde hatt råd til.

(dette er hva jeg PERSONLIG ikke hadde klart, jeg klandrer INGEN som kanskje må gjøre det, hva andre må gjøre er ikke mitt bord)

Etter å ha jobbet en stund med rehabilitering så har jeg sett hunder med mye forskjellige skader, og det er veldig opptil hvordan skaden er og hvordan individet er og ikke minst hvor KONSEKVENT eier er i å følge et rehabiliteringsprogram som avgjør resultatet.

Har hatt noen veldig tungt skadede hunder som jeg nesten ikke har trodd at vi skulle få på beina, men som etter god trening har kommet seg på beina igjen.

-ikke alle kan brukes til det eier har hatt ambisjoner om å bruke hunden til etter en skade og man BØR tenke på hvordan livskvalitet hunden vil få etter endt rehab.

Jeg og eier prater alltid om:

* alder

* vi snakker om skaden, hva som har skjedd, hva som må/bør gjøres, hvor lang rehab tid og hva som kreves av hunden, eier og meg (som terapaut, hva jeg kan hjelpe de med) under rehab perioden, vi snakker også om feil som kan skje og hva man bør unngå under en rehab periode (feks bor eier i 5etg uten heis og hunden er en 50kg, kanskje hunden kunne bodd hos noen i familien som kunne hjulpet til, eller om den kan bo hos noen av oss terapauter uten trapper)

* aktivitet før skade (hvilken "jobb har hunden? hvor aktiv er hunden når den ikke har fått trening på en stund?)

* hva eiers ambisjoner er for hunden, hva kan eier "fire" på innen ambisjonene?

* vil hund og/eller eier trives med mindre eller annen aktivitet?

* ofte må man også snakke om avliving kontra det å gjennomgå en operasjon, da skal man være realistisk, ikke gi falske forhåpninger, men allikevel ikke gi hunden dødsdommen fortidlig heller.

Man skal alltid høre på hva eier vil og har tid til (ikke alle har tid til å ha en pasient hjemme som trenger ekstra omsorg, det høres fælt ut, men sånn har noen det), man skal være forsiktig å fortelle eier hva jeg ville gjort, det er lett å villede en eier til å gjøre noe annet enn det h*n egentlig vil/kan fordi jeg forteller min personlige mening.

Bla bla bla bare skriver og skriver jeg.... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne må jeg bare kommentere; det er MANGE - inklusiv undertegnede - som lever med tildels store smerter hver eneste dag, og jeg har ALDRI ønsket å dø! Hunder/dyr har dessuten et annet forhold til smerter enn oss; de går ikke rundt og synes synd på seg selv...

De fleste som har hund, ser når nok er nok, og det er bedre å avlive for tidlig enn for sent...men å si at et dyr ikke kan ha glede og livskvalitet fordi det har smerter, blir feil å si mener jeg...

Om en operasjon kan gi meg frisk hund, så vil jeg antagelig gjennomføre den...men om vi snakker om å forlenge livet med uker/måneder, så hadde jeg valgt å avlive... Penger hadde aldri bestemt om jeg skulle behandle eller ikke, men så har jeg antagelig endel større buffer på konto enn de fleste andre ;)

Hvorfor skal man holde en hund med smerter i livet?

Det ER forskjell på hunder og mennesker, ja!

Vi lærer oss å leve med de smertene vi har, det gjør forsåvidt hundene også, men vi har et valg, for å si det sånn.

Det å holde en hund med smerter i livet bare fordi en selv holder ut med smerter er urettferdig!

Nå er det ikke snakk om å ha vondt i tåa, men kroniske smerter.

Jeg ser an livskvalitet. Uansett hvilken summer jeg har på kontoen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg er vel en av få som har brukt 50 - 60 tusen på en operasjon i sverige på en hund. Dette ble ikke dekket av forsikringen, og det var mange diskusjoner i familien. Ikke om vi ville bruke pengene på Akita, men om det var det rette for ho på sikt.

En av hovedgrunnene var at Akita elsker å bade, og dette var noe ho måtte gjøre ofte i rehaben. En slik livsglede som Akita også viser telte stort. Høg smerteterksel har ho også.

Men nei, eg kan ikke si at eg er mer glad i hunden min, enn noen som ikke ville gjort det. Er mange ting som spiller inn i en slik avgjørelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi snakker om summer, hvilke bør man klare, og hvilke er det greit å stå over og heller velge "den billigste løsninga" da? Hvor går grensa hen?

Det sto da i andre avsnitt av det du quotet, 5-7000 for forsikret hund, det dobbelte for uforsikret hund. For oss med de største hundene burde summen dobles, iom at bare avlivinga fort blir over 6000 kroner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...