Måles kjærlighet til hunden med hvilken operasjoner man velger?

[Argyr]

Skal man sette påstanden din om at alle levende vesener har en iboende trang til å leve på spissen, så blir det ALDRI riktig å avlive da. Hvis det virkelig var sånn, så ville man vel som menneske neppe ha rett til (eller behov for) å nekte videre medisinsk behandling ved alvorlig sykdom. Det er også en mulighet en hund ikke har, å si "nei takk, jeg orker ikke mer".

Nei, det er jo poenget. At når mennesker synes nok er nok, så kan skyldfølelse/medfølelse få dem til å klistre på et smil likevel, mens en hund er brutalt ærlig. Men det skal en del til før både folk og dyr har det så ille at de faktisk ikke vil leve lenger, og jeg synes faktisk det er dårlig gjort at hunder tillates så MYE mindre enn oss. Neida, man trenger ikke vente til bikkja nekter å lee på huet, men jeg synes det er fair å faktisk gi bikkja en sjans til å kjenne på om ting er okei eller ikke, fremfor å anta at den ikke vil tåle det.

[Guest 2ne]

Nei, det er jo poenget. At når mennesker synes nok er nok, så kan skyldfølelse/medfølelse få dem til å klistre på et smil likevel, mens en hund er brutalt ærlig. Men det skal en del til før både folk og dyr har det så ille at de faktisk ikke vil leve lenger, og jeg synes faktisk det er dårlig gjort at hunder tillates så MYE mindre enn oss. Neida, man trenger ikke vente til bikkja nekter å lee på huet, men jeg synes det er fair å faktisk gi bikkja en sjans til å kjenne på om ting er okei eller ikke, fremfor å anta at den ikke vil tåle det.

Vel, det er et forholdsvis ikke-eksisterende problem i min omgangskrets at folk løper til veterinæren og avliver bikkjene sine så fort de har en dårlig dag. Jeg har derimot kjent et eller tre tilfeller hvor bikkja burde ha få sluppet litt før.

[Argyr]

Vel, det er et forholdsvis ikke-eksisterende problem i min omgangskrets at folk løper til veterinæren og avliver bikkjene sine så fort de har en dårlig dag. Jeg har derimot kjent et eller tre tilfeller hvor bikkja burde ha få sluppet litt før.

Og der har vi det igjen - det er helt greit å uttale seg om bikkjer som man selv synes har gått for lenge, men snakker man om bikkjer som blir tatt for tidlig så blir det bråk fordi man legger seg opp i andres såre tema.

Jeg konstaterer at jeg ikke kan snakke for andres bikkjer enn mine egne jeg, for jeg kjenner ingen andres godt nok til å kunne dømme annet enn begrunnelsene deres.

[Guest 2ne]

Og der har vi det igjen - det er helt greit å uttale seg om bikkjer som man selv synes har gått for lenge, men snakker man om bikkjer som blir tatt for tidlig så blir det bråk fordi man legger seg opp i andres såre tema.

Jeg konstaterer at jeg ikke kan snakke for andres bikkjer enn mine egne jeg, for jeg kjenner ingen andres godt nok til å kunne dømme annet enn begrunnelsene deres.

Jeg er forholdsvis sikker på at om du hadde sett de tilfellene jeg tenker på nå, så hadde du vært enig med meg i at bikkjene burde ha sluppet før.

Skal jeg uttale meg kun på egne vegne, så veit jeg fortsatt ikke om jeg burde avlivet eller ikke, jeg. Gubbelille kunne sikkert hatt enda noen måneder, kanskje til og med et år, hvor han klarte å gå korte turer og være forholdsvis fornøyd. Men når bikkja knapt klarer å løfte beina sine på tur, og tur er det eneste morsomme han veit om, så går jeg ut fra at han har det bedre som død. Herverket, kan være at han beit sine siste mennesker den dagen han beit, jeg VEIT ikke. Det kan være at Zarten aldri kom til å bite noen, eller at han kom til å vokse av seg paranoiaen for andre hunder og menn, jeg VEIT fortsatt ikke. Jeg kan ikke med hånda på hjertet si at jeg er 100 % sikker på at Dina har noe livskvalitet å skryte av heller, når det stadig er flere og flere ting hun blir engstelig for, og selv det som har vært det morsomste i livet hennes i alle år, ikke er utelukkende morsomt lenger. Det er en av de "morsomme" tingene med å være hundeeier, sant? Man kan gruble på sånt i sju lange og sju breie, og samme **** hva du gjør, så er det en eller annen som mener at avgjørelsen din er feil.

[Argyr]

Jeg er forholdsvis sikker på at om du hadde sett de tilfellene jeg tenker på nå, så hadde du vært enig med meg i at bikkjene burde ha sluppet før.

Det kan godt hende, men jeg prøver som regel å ikke mene så mye om ting jeg ikke har peiling på.

Det er en av de "morsomme" tingene med å være hundeeier, sant? Man kan gruble på sånt i sju lange og sju breie, og samme **** hva du gjør, så er det en eller annen som mener at avgjørelsen din er feil.

Jepp, men det er blitt politisk korrekt å avlive bikkjer "så de skal slippe", og det er alltid modig og uselvisk og det ene med det andre . Det kan faktisk være akkurat like uselvisk å la bikkja leve litt til, men det virker det ikke som om noen tenker på. Det er ikke videre kult å tørke tiss etter inkontinent hund, måtte hjelpe den med alt som ikke er rett frem, bruke masse penger på medisin, styre og ordne med rehabilitering og opptrening, men så lenge bikkja er fornøyd så er det faktisk egoistisk å IKKE gjøre det (innenfor sine økonomiske rammer). Likevel er det en del som, om de ikke sier noe, ihvertfall vrir seg i stolen over folk som lar bikkjene "gå gjennom sånt". Ellers ville neppe denne tråden vært opprettet.

[Guest 2ne]

Det kan godt hende, men jeg prøver som regel å ikke mene så mye om ting jeg ikke har peiling på.

Mens jeg derimot er ubeskjeden nok til å innrømme at jeg har faktisk peiling på hund. God peiling, til og med.

Jepp, men det er blitt politisk korrekt å avlive bikkjer "så de skal slippe", og det er alltid modig og uselvisk og det ene med det andre . Det kan faktisk være akkurat like uselvisk å la bikkja leve litt til, men det virker det ikke som om noen tenker på. Det er ikke videre kult å tørke tiss etter inkontinent hund, måtte hjelpe den med alt som ikke er rett frem, bruke masse penger på medisin, styre og ordne med rehabilitering og opptrening, men så lenge bikkja er fornøyd så er det faktisk egoistisk å IKKE gjøre det (innenfor sine økonomiske rammer). Likevel er det en del som, om de ikke sier noe, ihvertfall vrir seg i stolen over folk som lar bikkjene "gå gjennom sånt". Ellers ville neppe denne tråden vært opprettet.

Da tolker vi tråden så ulikt som det får blitt.

Interessant at du legger inn "innenfor sine økonomiske rammer" forøvrig. Så det er greit å avlive en hund fordi man ikke har 15000 kr til en operasjon, men det er ikke greit å ikke ville ta den operasjonen på 15000 kr fordi man mener at risikoen for at hunden ikke får et verdig liv i etterkant er for stor?

Endret 30. November 2011 av 2ne

[Argyr]

Mens jeg derimot er ubeskjeden nok til å innrømme at jeg har faktisk peiling på hund. God peiling, til og med.

Det dreier seg ikke om å ha peiling på hund egentlig, men å kjenne hunden godt nok og klare å objektivt vurdere hvordan den har det. Det klarer ikke jeg å gjøre over nett, ihvertfall.

Interessant at du legger inn "innenfor sine økonomiske rammer" forøvrig. Så det er greit å avlive en hund fordi man ikke har 15000 kr til en operasjon, men det er ikke greit å ikke ville ta den operasjonen på 15000 kr fordi man mener at risikoen for at hunden ikke får et verdig liv i etterkant er for stor?

Nei, jeg synes ikke det er greit å ikke VILLE ta en operasjon fordi den er for dyr, men man er ikke en dårlig hundeeier kun fordi man ikke HAR RÅD. Det er en forskjell på evne og vilje. Jeg ville glatt brukt en halv mill på helsa til en hund jeg, men det har jeg jo ikke.

Hvorvidt operasjonen burde utføres utifra dyrevernmessige hensyn er en helt separat vurdering som ikke har noe med penger å gjøre. Et inngrep til en tusenlapp kan være like lurt eller ulurt som et til 20 tusen.

[Mud]

Den kjipeste delen med å være hundeeier er jo at du ikke vet når bikkja har fått nok. Det kan man aldri vite. Hunder som virker som de har mistet livsgnisten kan brått få en ny vår og alle vi som har hatt flere hunder har vel tilbragt tunge stunder hvor vi virkelig skulle ønske vi kunne spørre bikkja : " hvordan har du det? Egentlig? " Siden få av oss er/ tror vi er dyretolker får vi aldri svar.

Ingen av mine hunder har vært dønn ærlig om smerte btw. De har alle skjult store smerter så godt de kan, selv om de ellers kan være pysete. Pan kløvet som en helt han, med forkalkninger i hele ryggraden..

De aller fleste jeg vet om, både av hundefolk og folk med hund, er såpass glad i bikkja si at de er villige til å strekke seg langt for å beholde de i livet så lenge som mulig. Det er helt naturlig, man blir glad i en hund ( i større og mindre grad selvfølgelig ) og ingen vil vel miste noen man er glad i. Sånn sett velger jeg å tro at det et få folk som avliver fordi de ikke " gidder", det et ofte tungtveiende etiske ev økonomiske årsaker bak. Som sagt: jeg hadde lett brukt 200 tusen på å fikse hunden min hadde jeg hatt muligheten. Men jeg hadde ikke satt meg selv i økonomisk fare pga det. Jeg har en unge å brødfø og han er viktigere, uansett hvor glad jeg er i dyret.

[Djervekvinnen]

Ja jeg er jo tydeligvis ikke den eneste som syns noen går litt langt i mine øyne. Det er min mening, men jeg baserte dette ut ifra hva jeg så på tv, og det er jo gjerne litt mer ekstremt enn hva som skjer på den lokale veterinærklinikken her til lands. Da er det færre tilfeller av de som faktisk går langt, som feks reiser til tyskland for å hjerteoperere hunden. Det var da jeg fikk tanken på om hvordan andre hundeeiere så på dette, selv om man vet at hvermannsen himler med øynene over noen som velger å bruke 100000 på en hund. Og så er det jo videre interessant å høre på hvordan folk tenker om temaet både når det kommer til kostnader og sine grenser ovenfor hunden. (ja også på et mer "norskt" nivå)

[Guest 2ne]

Det dreier seg ikke om å ha peiling på hund egentlig, men å kjenne hunden godt nok og klare å objektivt vurdere hvordan den har det. Det klarer ikke jeg å gjøre over nett, ihvertfall.

Og enda så mener du at folk ofte tolker hundene sine feil når de velger avliving fremfor dyr operasjon og lang rekonvalesens?

Nei, jeg synes ikke det er greit å ikke VILLE ta en operasjon fordi den er for dyr, men man er ikke en dårlig hundeeier kun fordi man ikke HAR RÅD. Det er en forskjell på evne og vilje. Jeg ville glatt brukt en halv mill på helsa til en hund jeg, men det har jeg jo ikke.

Hvorvidt operasjonen burde utføres utifra dyrevernmessige hensyn er en helt separat vurdering som ikke har noe med penger å gjøre. Et inngrep til en tusenlapp kan være like lurt eller ulurt som et til 20 tusen.

Det er vel det som er essensen i tråden her? Hvorvidt man er en bedre hundeeier/mer glad i hunden sin om man kan velge å kjøre 8 timer med den for å få den operert for 150000 kr eller ikke?

[Argyr]

Og enda så mener du at folk ofte tolker hundene sine feil når de velger avliving fremfor dyr operasjon og lang rekonvalesens?

Nei, det har jeg aldri sagt. Jeg snakker om hele spekteret her jeg, og jeg har hørt nok av uttalelser om hva "ingen hund i mitt hus skal gjennom", da forsvinner all mulighet for å lese bikkja da, og da dømmer jeg. Konkrete vurderinger av hver enkelt hunds situasjon prøver jeg å holde meg fra å tenke for mye om, for jeg kjenner veldig få bikkjer så godt.

Det er vel det som er essensen i tråden her? Hvorvidt man er en bedre hundeeier/mer glad i hunden sin om man kan velge å kjøre 8 timer med den for å få den operert for 150000 kr eller ikke?

Da har vi tolket det annerledes, for meg synes det som om tråden startet med om folk gikk for langt i forhold til kostnad og "ork". Å snakke om at det er drøyt å reise til utlandet og operere en hund handler om penger og ork, ikke dyrevern.

[Renate A]

Her har Chicka egen konto øremerket til hun dersom det skulle skje hun noe.

Jeg setter over penger til den kontoen hver eneste måned, et fast beløp, aldri mindre, helst høyere.

Etterhvert så har det blitt ganske mye på den kontoen siden kiropraktor behandlingene hennes som hun egentlig er til dyrlegen mest for blir trukket av min egen konto, gjør det også med vaksiner, dvs alle små beløp går av min konto, skulle jeg trenge større beløp så ville jeg tatt bra "Chicka konto".

Jeg kunne rett og slett ikke hatt hund/dyr (hadde det sånn da jeg hadde hest og katt også) uten forsikring og denne buffer kontoen, hadde ikke klart å stå ovenfor at jeg kanskje måtte avlivet hun pga en operasjon som jeg ikke hadde hatt råd til.

(dette er hva jeg PERSONLIG ikke hadde klart, jeg klandrer INGEN som kanskje må gjøre det, hva andre må gjøre er ikke mitt bord)

Etter å ha jobbet en stund med rehabilitering så har jeg sett hunder med mye forskjellige skader, og det er veldig opptil hvordan skaden er og hvordan individet er og ikke minst hvor KONSEKVENT eier er i å følge et rehabiliteringsprogram som avgjør resultatet.

Har hatt noen veldig tungt skadede hunder som jeg nesten ikke har trodd at vi skulle få på beina, men som etter god trening har kommet seg på beina igjen.

-ikke alle kan brukes til det eier har hatt ambisjoner om å bruke hunden til etter en skade og man BØR tenke på hvordan livskvalitet hunden vil få etter endt rehab.

Jeg og eier prater alltid om:

* alder

* vi snakker om skaden, hva som har skjedd, hva som må/bør gjøres, hvor lang rehab tid og hva som kreves av hunden, eier og meg (som terapaut, hva jeg kan hjelpe de med) under rehab perioden, vi snakker også om feil som kan skje og hva man bør unngå under en rehab periode (feks bor eier i 5etg uten heis og hunden er en 50kg, kanskje hunden kunne bodd hos noen i familien som kunne hjulpet til, eller om den kan bo hos noen av oss terapauter uten trapper)

* aktivitet før skade (hvilken "jobb har hunden? hvor aktiv er hunden når den ikke har fått trening på en stund?)

* hva eiers ambisjoner er for hunden, hva kan eier "fire" på innen ambisjonene?

* vil hund og/eller eier trives med mindre eller annen aktivitet?

* ofte må man også snakke om avliving kontra det å gjennomgå en operasjon, da skal man være realistisk, ikke gi falske forhåpninger, men allikevel ikke gi hunden dødsdommen fortidlig heller.

Man skal alltid høre på hva eier vil og har tid til (ikke alle har tid til å ha en pasient hjemme som trenger ekstra omsorg, det høres fælt ut, men sånn har noen det), man skal være forsiktig å fortelle eier hva jeg ville gjort, det er lett å villede en eier til å gjøre noe annet enn det h*n egentlig vil/kan fordi jeg forteller min personlige mening.

Bla bla bla bare skriver og skriver jeg....

[Tyfonia]

Denne må jeg bare kommentere; det er MANGE - inklusiv undertegnede - som lever med tildels store smerter hver eneste dag, og jeg har ALDRI ønsket å dø! Hunder/dyr har dessuten et annet forhold til smerter enn oss; de går ikke rundt og synes synd på seg selv...

De fleste som har hund, ser når nok er nok, og det er bedre å avlive for tidlig enn for sent...men å si at et dyr ikke kan ha glede og livskvalitet fordi det har smerter, blir feil å si mener jeg...

Om en operasjon kan gi meg frisk hund, så vil jeg antagelig gjennomføre den...men om vi snakker om å forlenge livet med uker/måneder, så hadde jeg valgt å avlive... Penger hadde aldri bestemt om jeg skulle behandle eller ikke, men så har jeg antagelig endel større buffer på konto enn de fleste andre

Hvorfor skal man holde en hund med smerter i livet?

Det ER forskjell på hunder og mennesker, ja!

Vi lærer oss å leve med de smertene vi har, det gjør forsåvidt hundene også, men vi har et valg, for å si det sånn.

Det å holde en hund med smerter i livet bare fordi en selv holder ut med smerter er urettferdig!

Nå er det ikke snakk om å ha vondt i tåa, men kroniske smerter.

Jeg ser an livskvalitet. Uansett hvilken summer jeg har på kontoen!

[Akita]

Eg er vel en av få som har brukt 50 - 60 tusen på en operasjon i sverige på en hund. Dette ble ikke dekket av forsikringen, og det var mange diskusjoner i familien. Ikke om vi ville bruke pengene på Akita, men om det var det rette for ho på sikt.

En av hovedgrunnene var at Akita elsker å bade, og dette var noe ho måtte gjøre ofte i rehaben. En slik livsglede som Akita også viser telte stort. Høg smerteterksel har ho også.

Men nei, eg kan ikke si at eg er mer glad i hunden min, enn noen som ikke ville gjort det. Er mange ting som spiller inn i en slik avgjørelse.

[tulip]

Siden vi snakker om summer, hvilke bør man klare, og hvilke er det greit å stå over og heller velge "den billigste løsninga" da? Hvor går grensa hen?

Det sto da i andre avsnitt av det du quotet, 5-7000 for forsikret hund, det dobbelte for uforsikret hund. For oss med de største hundene burde summen dobles, iom at bare avlivinga fort blir over 6000 kroner.