Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ta for parring?


sham
 Share

Recommended Posts

Amigo er nettopp parret med ei finsk tispe og dersom det blir valper så skal jeg overta en sjølv.

Så for den nederlandske tispa er det ikke aktuelt med parringsvalp. Jeg ønsker jo ikke å skremme vannet av folk med blodpriser, men samtidig så sier min klubb at jeg ikke må selge meg for billig heller. Og siden jeg er grønn på området så vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker jo ikke å skremme vannet av folk med blodpriser, men samtidig så sier min klubb at jeg ikke må selge meg for billig heller.

Jeg synes ikke det kan kalles å selge seg billig hvis du tar markedspris. Og hvis markedsprisen på parringer av nederlandske tisper er 4000, så er det det. Det må jo dessuten utvilsomt virkelig være en fjær i hatten at en nederlandsk oppdretter er villig til å reise til Norge for å parre med din hund? Med en såpass sjelden rase skader det vel ikke å ta vare på den goodwill man kan få i rasens hjemland. Om du ikke skal ha flere nye hunder nå, kan det jo komme en dag at det kan være greit å ha gode kontakter.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Kan du ikke bare maile en annen nederlandsk oppdretter og spørre hva vanlig paringspris i Holland er da, du behøver ikke å si at du har fått en forespørsel - men at du er på utkikk etter en hannhund til ei tispe og lurer på hva paringsprisen er. Da får du jo vite det.

Men altså - generelt så ligger prisene nedover på ett annet nivå der og jeg synes det er greit å følge det landets pris om man får en forespørsel derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, skal man da betale norsk pris for bruk av utenlandske hannhunder?

Man betaler det hannhundeier forlanger :). Men det kan være smart å sjekke opp hva vanlig pris for parring i det landet er, for det kan jo være noen som prøver seg på å øke prisen bare fordi man kommer fra Norge og er "rik" :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En avtale om parring er en deal mellom tispe- og hannhundeier. Om man vil gi vekk parringer på sin hann, eller ta dobbel pris av hva alle andre gjør, så står man selvsagt helt fritt til det.

Jeg ser an tispen og eierne til tispen - tar fast pris, men da vi fikk en sånn "whoops"-forespørsel på Crufts av tispeeieren til Verdensvinneren de siste to år + res CC på Crufts, så ville de betale i cash der og da, og hadde x antall pund. Det var ikke store jobben for meg å la dem parre seg (etter utst. + dagen etter), så de fikk det relativt billig nettopp fordi man da gjorde opp der og da, og jeg vet at valpeprisen i Ungarn er ikke det samme som her uansett. Ikke visste vi jo om det skulle bli valper heller - så vi tok liksom en risiko begge to.

Det ble 9 valper og alle var fornøyde (fikk bl.a. Europa og VV-juniorvinneren året etter!).

Andre store oppdrettere i inn og utland har fått 'nei, dessverre' - uansett hvor mye "pondus" de synes de har.. Jeg kan også undertegner parringsbeviset lenge før jeg får betaling for valpene, nettopp fordi jeg kun låner bort til folk jeg stoler på.

Så tja, det er en tillitserlæring begge veier.

Jeg vurderer parrigsavgiften ca slik: at hvis man får et gjennomsstort kull for rasen betaler man ca det samme som 1 valpepris (på beardiser er det 6 valper). Dvs 1500,- for parring og 1500,- pr valp (totalt 10.500), får man færre valper vil det jo bli 1500,- mindre pr valp.

Selve sprangavgiften er kun betaling for "jobben" og muligheten til å få bruke den hannen. Og i mange, mange tilfeller er det vel kanskje gutta' som har de lengste merittlistene, titlene og, hvis man er heldig, har han også avkom fra tidligere så man kan føle seg litt sikrere på hva man kan forvente seg.

Sist gang (kull presentert her på Sonen) ville jeg veldig gjerne ha parringsvalp, og da ble det heldigvis 7 stk. Hadde vært skikkelig kjipt hvis det bare ble en eller to, liksom. Eller hvis valpene ikke holdt den standarden man ønsker, eller det kun kom feil kjønn, etc. Men da hadde man selvsagt reforhandlet litt...

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Linux er paret tre ganger, to ganger med svenske tisper (ikke så stor forskjell fra Norge men litt) og en gang med en Estisk tispe (relativt stor forskjell). Jeg tar alltid det som er vanlig pris i det landet oppdretter kommer fra. For den Estiske oppdretteren ville norsk pris betydd en nesten uoverkommelig utgift når hun i tillegg skulle kjøre hit, overnatte osv osv, så norske priser ville vært urimelig. Og siden jeg ikke gjør dette for pengene så syns jeg det er greit å være litt fair, så lenge man får en grei pris i forhold til innsatsen man faktisk legger ned i utstilling, trening, prøver, tester osv... Man går jo aldri i pluss uansett;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes 4000 var veldig lite jeg da. Men meg om det kanskje?

Uansett - jeg tenker som tispeeier at er jeg ute etter "det beste" må jeg ut med litt mer enn om jeg tar en halvveis godt merittert hund som er helt "ordinær" i så måte. Så har man en hund man har brukt ressurser i form av penger og tid på, så synes jeg man kan forlange en pris deretter. Selvsagt ikke noen ranspris, men det skal kunne være en fordel å ha investert tid i bikkja når alt kommer til alt. Men slik er sikkert praksisen veldig ulik fra rase til rase. På papillon vet jeg at prisen for å få låne velmeritterte hanner fra utlandet kan være så høy at det er til å bli flau av. Og det er jo heller ikke ok, spør du meg. En gylden middelvei er kanskje en grei løsning. En valp er jo en god betaling, men det er ikke alltid spesielt praktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Sjekket med en oppdretter i Holland; normal valpepris er maks 750 Euro ( ca 5400).

Vel, da gjør du det enkelt - du mailer og sier at prisen er 750 euro og så er du ferdig med det. Det er normalen å ta prisen for en valp så det burde de synes er greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Nytt spørsmål; jeg har fått en henvendelse fra Nederland om parring med min hannhund. Denne gangen vil tispeeier komme til Norge og bli til parring er gjennomført.

Jeg har fått tilsendt et standard formular fra den nederlandske klubben som sier at fast pris til hannhundeier er rundt 4000 totalt. En valp av min rase kjøpt i Norge ligger rundt 14000 kroner.

Så hva skal jeg si til nederlenderne? At vi bør følge norske priser dersom det skal være aktuelt å bruke ham? Klubben min sier at nederlendere sjelden reiser ut av landet for å parre tispene sine og at de opererer med nederlandske priser og nok ikke vet at det er andre kostnader her til lands.

Trenger noen gode råd for jeg må gi dem et svar på mailen.

Vi var til Nederland for å pare vår ene tispe (i 2008). Vi betalte det hannhundeieren forlangte (ingen sprangavgift, men 10% av salgssum pr valp). Er "gjengs" innad i rasen at man betaler hannhundeieren 10% av salgssum og veldig ofte forlanger ikke hannhundeieren noen sprangavgift (i utlandet), men vet at noen svenske hannhundeiere forlanger sprangavgift uansett hvor tispen kommer fra aner ikke hvordan det er i Norge, da vi aldri har brukt norskeid hannhund.

Samme skjedde da vi var på Åland og paret, 10% av salgssum pr valp og ingen sprangavgift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå forventet jeg lang avhandling om hva du har bestemt :lol:

Hihi, jeg visste det var noe jeg glemte!

Jeg har snakket mer med den nederlandske oppdretteren jeg spurte, og hun fortalte at prisene ble fastsatt hvert år av den nederlandske foreningen. Så jeg kommer til å holde meg til den prisen - altså 650 €.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tar 10% av kjøpssummen i både sprangavgift og per valp. Men jeg vet det er endel som tar grådig mye mer pga titler på hundene, nå har jo ikke jeg rase som brukes til noe særlig, så da er det selvsagt snakk om utstillingstitler, å de forsvarer sprangavgift/valpeavgift med at "noen må være med å hjelpe økonomisk for at vi kan stille så mye", å det blir ikke helt fair i mine øyner. OM jeg velger en hannhund med milelange titler (ikke tilfellet i noen av kullene mine) så er det overhodet IKKE titlene som gjør at jeg velger nevnte hund... Lange titler på bikkja gir ikke nødvendigvis bedre avkom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Lange titler på bikkja gir ikke nødvendigvis bedre avkom :P

Nå blir dette "litt" OT, men kommer med det likevel.

Da vi skulle ha vårt B-kull ble vi beskyldt for å avle på titler. Det vedkommende ikke visste var at hannen kun var champion i sitt eget land da vi tok kontakt, men innen paringen fant sted hadde denne rekken blitt adskillig mye lengre (eier som ble bitt av utstillingsbasillen).

Og om man skulle "avle" på utstillingtitler, burde man heller pare med faren til den hannen, da den har vist at den gir eksteriørt gode avkom ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...