Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Amigo er nettopp parret med ei finsk tispe og dersom det blir valper så skal jeg overta en sjølv.

Så for den nederlandske tispa er det ikke aktuelt med parringsvalp. Jeg ønsker jo ikke å skremme vannet av folk med blodpriser, men samtidig så sier min klubb at jeg ikke må selge meg for billig heller. Og siden jeg er grønn på området så vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre.

Skrevet

Jeg ønsker jo ikke å skremme vannet av folk med blodpriser, men samtidig så sier min klubb at jeg ikke må selge meg for billig heller.

Jeg synes ikke det kan kalles å selge seg billig hvis du tar markedspris. Og hvis markedsprisen på parringer av nederlandske tisper er 4000, så er det det. Det må jo dessuten utvilsomt virkelig være en fjær i hatten at en nederlandsk oppdretter er villig til å reise til Norge for å parre med din hund? Med en såpass sjelden rase skader det vel ikke å ta vare på den goodwill man kan få i rasens hjemland. Om du ikke skal ha flere nye hunder nå, kan det jo komme en dag at det kan være greit å ha gode kontakter.

  • Like 4
Guest Belgerpia
Skrevet

Kan du ikke bare maile en annen nederlandsk oppdretter og spørre hva vanlig paringspris i Holland er da, du behøver ikke å si at du har fått en forespørsel - men at du er på utkikk etter en hannhund til ei tispe og lurer på hva paringsprisen er. Da får du jo vite det.

Men altså - generelt så ligger prisene nedover på ett annet nivå der og jeg synes det er greit å følge det landets pris om man får en forespørsel derfra.

Skrevet
Men, skal man da betale norsk pris for bruk av utenlandske hannhunder?

Man betaler det hannhundeier forlanger :). Men det kan være smart å sjekke opp hva vanlig pris for parring i det landet er, for det kan jo være noen som prøver seg på å øke prisen bare fordi man kommer fra Norge og er "rik" :D.

Skrevet

En avtale om parring er en deal mellom tispe- og hannhundeier. Om man vil gi vekk parringer på sin hann, eller ta dobbel pris av hva alle andre gjør, så står man selvsagt helt fritt til det.

Jeg ser an tispen og eierne til tispen - tar fast pris, men da vi fikk en sånn "whoops"-forespørsel på Crufts av tispeeieren til Verdensvinneren de siste to år + res CC på Crufts, så ville de betale i cash der og da, og hadde x antall pund. Det var ikke store jobben for meg å la dem parre seg (etter utst. + dagen etter), så de fikk det relativt billig nettopp fordi man da gjorde opp der og da, og jeg vet at valpeprisen i Ungarn er ikke det samme som her uansett. Ikke visste vi jo om det skulle bli valper heller - så vi tok liksom en risiko begge to.

Det ble 9 valper og alle var fornøyde (fikk bl.a. Europa og VV-juniorvinneren året etter!).

Andre store oppdrettere i inn og utland har fått 'nei, dessverre' - uansett hvor mye "pondus" de synes de har.. Jeg kan også undertegner parringsbeviset lenge før jeg får betaling for valpene, nettopp fordi jeg kun låner bort til folk jeg stoler på.

Så tja, det er en tillitserlæring begge veier.

Jeg vurderer parrigsavgiften ca slik: at hvis man får et gjennomsstort kull for rasen betaler man ca det samme som 1 valpepris (på beardiser er det 6 valper). Dvs 1500,- for parring og 1500,- pr valp (totalt 10.500), får man færre valper vil det jo bli 1500,- mindre pr valp.

Selve sprangavgiften er kun betaling for "jobben" og muligheten til å få bruke den hannen. Og i mange, mange tilfeller er det vel kanskje gutta' som har de lengste merittlistene, titlene og, hvis man er heldig, har han også avkom fra tidligere så man kan føle seg litt sikrere på hva man kan forvente seg.

Sist gang (kull presentert her på Sonen) ville jeg veldig gjerne ha parringsvalp, og da ble det heldigvis 7 stk. Hadde vært skikkelig kjipt hvis det bare ble en eller to, liksom. Eller hvis valpene ikke holdt den standarden man ønsker, eller det kun kom feil kjønn, etc. Men da hadde man selvsagt reforhandlet litt...

Susanne

  • Like 1
Skrevet

Linux er paret tre ganger, to ganger med svenske tisper (ikke så stor forskjell fra Norge men litt) og en gang med en Estisk tispe (relativt stor forskjell). Jeg tar alltid det som er vanlig pris i det landet oppdretter kommer fra. For den Estiske oppdretteren ville norsk pris betydd en nesten uoverkommelig utgift når hun i tillegg skulle kjøre hit, overnatte osv osv, så norske priser ville vært urimelig. Og siden jeg ikke gjør dette for pengene så syns jeg det er greit å være litt fair, så lenge man får en grei pris i forhold til innsatsen man faktisk legger ned i utstilling, trening, prøver, tester osv... Man går jo aldri i pluss uansett;)

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes 4000 var veldig lite jeg da. Men meg om det kanskje?

Uansett - jeg tenker som tispeeier at er jeg ute etter "det beste" må jeg ut med litt mer enn om jeg tar en halvveis godt merittert hund som er helt "ordinær" i så måte. Så har man en hund man har brukt ressurser i form av penger og tid på, så synes jeg man kan forlange en pris deretter. Selvsagt ikke noen ranspris, men det skal kunne være en fordel å ha investert tid i bikkja når alt kommer til alt. Men slik er sikkert praksisen veldig ulik fra rase til rase. På papillon vet jeg at prisen for å få låne velmeritterte hanner fra utlandet kan være så høy at det er til å bli flau av. Og det er jo heller ikke ok, spør du meg. En gylden middelvei er kanskje en grei løsning. En valp er jo en god betaling, men det er ikke alltid spesielt praktisk.

Guest Belgerpia
Skrevet

Sjekket med en oppdretter i Holland; normal valpepris er maks 750 Euro ( ca 5400).

Vel, da gjør du det enkelt - du mailer og sier at prisen er 750 euro og så er du ferdig med det. Det er normalen å ta prisen for en valp så det burde de synes er greit.

Guest Dratini
Skrevet

Nytt spørsmål; jeg har fått en henvendelse fra Nederland om parring med min hannhund. Denne gangen vil tispeeier komme til Norge og bli til parring er gjennomført.

Jeg har fått tilsendt et standard formular fra den nederlandske klubben som sier at fast pris til hannhundeier er rundt 4000 totalt. En valp av min rase kjøpt i Norge ligger rundt 14000 kroner.

Så hva skal jeg si til nederlenderne? At vi bør følge norske priser dersom det skal være aktuelt å bruke ham? Klubben min sier at nederlendere sjelden reiser ut av landet for å parre tispene sine og at de opererer med nederlandske priser og nok ikke vet at det er andre kostnader her til lands.

Trenger noen gode råd for jeg må gi dem et svar på mailen.

Vi var til Nederland for å pare vår ene tispe (i 2008). Vi betalte det hannhundeieren forlangte (ingen sprangavgift, men 10% av salgssum pr valp). Er "gjengs" innad i rasen at man betaler hannhundeieren 10% av salgssum og veldig ofte forlanger ikke hannhundeieren noen sprangavgift (i utlandet), men vet at noen svenske hannhundeiere forlanger sprangavgift uansett hvor tispen kommer fra aner ikke hvordan det er i Norge, da vi aldri har brukt norskeid hannhund.

Samme skjedde da vi var på Åland og paret, 10% av salgssum pr valp og ingen sprangavgift.

Skrevet

Jeg betalte 1000€ som engangssum for bruk av belgisk hannhund i 2010.

Om prisen ligger opp til 750€ på rasen i Nederland, ville jeg lagt meg på det.

Skrevet

750€....

Off topic beklager, men jeg må bare spørre: hvordan får du til Euro-tegnet på tastaturet ditt? Hva taster du? Alt + en annen tast eller et tall...?

Skrevet

Off topic beklager, men jeg må bare spørre: hvordan får du til Euro-tegnet på tastaturet ditt? Hva taster du? Alt + en annen tast eller et tall...?

Trykk Alt Gr + 3

Skrevet

Nå forventet jeg lang avhandling om hva du har bestemt :lol:

Hihi, jeg visste det var noe jeg glemte!

Jeg har snakket mer med den nederlandske oppdretteren jeg spurte, og hun fortalte at prisene ble fastsatt hvert år av den nederlandske foreningen. Så jeg kommer til å holde meg til den prisen - altså 650 €.

  • Like 1
Skrevet

Vi tar 10% av kjøpssummen i både sprangavgift og per valp. Men jeg vet det er endel som tar grådig mye mer pga titler på hundene, nå har jo ikke jeg rase som brukes til noe særlig, så da er det selvsagt snakk om utstillingstitler, å de forsvarer sprangavgift/valpeavgift med at "noen må være med å hjelpe økonomisk for at vi kan stille så mye", å det blir ikke helt fair i mine øyner. OM jeg velger en hannhund med milelange titler (ikke tilfellet i noen av kullene mine) så er det overhodet IKKE titlene som gjør at jeg velger nevnte hund... Lange titler på bikkja gir ikke nødvendigvis bedre avkom :P

Guest Dratini
Skrevet

Lange titler på bikkja gir ikke nødvendigvis bedre avkom :P

Nå blir dette "litt" OT, men kommer med det likevel.

Da vi skulle ha vårt B-kull ble vi beskyldt for å avle på titler. Det vedkommende ikke visste var at hannen kun var champion i sitt eget land da vi tok kontakt, men innen paringen fant sted hadde denne rekken blitt adskillig mye lengre (eier som ble bitt av utstillingsbasillen).

Og om man skulle "avle" på utstillingtitler, burde man heller pare med faren til den hannen, da den har vist at den gir eksteriørt gode avkom ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...