Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ta for parring?


sham
 Share

Recommended Posts

Amigo er nettopp parret med ei finsk tispe og dersom det blir valper så skal jeg overta en sjølv.

Så for den nederlandske tispa er det ikke aktuelt med parringsvalp. Jeg ønsker jo ikke å skremme vannet av folk med blodpriser, men samtidig så sier min klubb at jeg ikke må selge meg for billig heller. Og siden jeg er grønn på området så vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker jo ikke å skremme vannet av folk med blodpriser, men samtidig så sier min klubb at jeg ikke må selge meg for billig heller.

Jeg synes ikke det kan kalles å selge seg billig hvis du tar markedspris. Og hvis markedsprisen på parringer av nederlandske tisper er 4000, så er det det. Det må jo dessuten utvilsomt virkelig være en fjær i hatten at en nederlandsk oppdretter er villig til å reise til Norge for å parre med din hund? Med en såpass sjelden rase skader det vel ikke å ta vare på den goodwill man kan få i rasens hjemland. Om du ikke skal ha flere nye hunder nå, kan det jo komme en dag at det kan være greit å ha gode kontakter.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Kan du ikke bare maile en annen nederlandsk oppdretter og spørre hva vanlig paringspris i Holland er da, du behøver ikke å si at du har fått en forespørsel - men at du er på utkikk etter en hannhund til ei tispe og lurer på hva paringsprisen er. Da får du jo vite det.

Men altså - generelt så ligger prisene nedover på ett annet nivå der og jeg synes det er greit å følge det landets pris om man får en forespørsel derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, skal man da betale norsk pris for bruk av utenlandske hannhunder?

Man betaler det hannhundeier forlanger :). Men det kan være smart å sjekke opp hva vanlig pris for parring i det landet er, for det kan jo være noen som prøver seg på å øke prisen bare fordi man kommer fra Norge og er "rik" :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En avtale om parring er en deal mellom tispe- og hannhundeier. Om man vil gi vekk parringer på sin hann, eller ta dobbel pris av hva alle andre gjør, så står man selvsagt helt fritt til det.

Jeg ser an tispen og eierne til tispen - tar fast pris, men da vi fikk en sånn "whoops"-forespørsel på Crufts av tispeeieren til Verdensvinneren de siste to år + res CC på Crufts, så ville de betale i cash der og da, og hadde x antall pund. Det var ikke store jobben for meg å la dem parre seg (etter utst. + dagen etter), så de fikk det relativt billig nettopp fordi man da gjorde opp der og da, og jeg vet at valpeprisen i Ungarn er ikke det samme som her uansett. Ikke visste vi jo om det skulle bli valper heller - så vi tok liksom en risiko begge to.

Det ble 9 valper og alle var fornøyde (fikk bl.a. Europa og VV-juniorvinneren året etter!).

Andre store oppdrettere i inn og utland har fått 'nei, dessverre' - uansett hvor mye "pondus" de synes de har.. Jeg kan også undertegner parringsbeviset lenge før jeg får betaling for valpene, nettopp fordi jeg kun låner bort til folk jeg stoler på.

Så tja, det er en tillitserlæring begge veier.

Jeg vurderer parrigsavgiften ca slik: at hvis man får et gjennomsstort kull for rasen betaler man ca det samme som 1 valpepris (på beardiser er det 6 valper). Dvs 1500,- for parring og 1500,- pr valp (totalt 10.500), får man færre valper vil det jo bli 1500,- mindre pr valp.

Selve sprangavgiften er kun betaling for "jobben" og muligheten til å få bruke den hannen. Og i mange, mange tilfeller er det vel kanskje gutta' som har de lengste merittlistene, titlene og, hvis man er heldig, har han også avkom fra tidligere så man kan føle seg litt sikrere på hva man kan forvente seg.

Sist gang (kull presentert her på Sonen) ville jeg veldig gjerne ha parringsvalp, og da ble det heldigvis 7 stk. Hadde vært skikkelig kjipt hvis det bare ble en eller to, liksom. Eller hvis valpene ikke holdt den standarden man ønsker, eller det kun kom feil kjønn, etc. Men da hadde man selvsagt reforhandlet litt...

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Linux er paret tre ganger, to ganger med svenske tisper (ikke så stor forskjell fra Norge men litt) og en gang med en Estisk tispe (relativt stor forskjell). Jeg tar alltid det som er vanlig pris i det landet oppdretter kommer fra. For den Estiske oppdretteren ville norsk pris betydd en nesten uoverkommelig utgift når hun i tillegg skulle kjøre hit, overnatte osv osv, så norske priser ville vært urimelig. Og siden jeg ikke gjør dette for pengene så syns jeg det er greit å være litt fair, så lenge man får en grei pris i forhold til innsatsen man faktisk legger ned i utstilling, trening, prøver, tester osv... Man går jo aldri i pluss uansett;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes 4000 var veldig lite jeg da. Men meg om det kanskje?

Uansett - jeg tenker som tispeeier at er jeg ute etter "det beste" må jeg ut med litt mer enn om jeg tar en halvveis godt merittert hund som er helt "ordinær" i så måte. Så har man en hund man har brukt ressurser i form av penger og tid på, så synes jeg man kan forlange en pris deretter. Selvsagt ikke noen ranspris, men det skal kunne være en fordel å ha investert tid i bikkja når alt kommer til alt. Men slik er sikkert praksisen veldig ulik fra rase til rase. På papillon vet jeg at prisen for å få låne velmeritterte hanner fra utlandet kan være så høy at det er til å bli flau av. Og det er jo heller ikke ok, spør du meg. En gylden middelvei er kanskje en grei løsning. En valp er jo en god betaling, men det er ikke alltid spesielt praktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Sjekket med en oppdretter i Holland; normal valpepris er maks 750 Euro ( ca 5400).

Vel, da gjør du det enkelt - du mailer og sier at prisen er 750 euro og så er du ferdig med det. Det er normalen å ta prisen for en valp så det burde de synes er greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Nytt spørsmål; jeg har fått en henvendelse fra Nederland om parring med min hannhund. Denne gangen vil tispeeier komme til Norge og bli til parring er gjennomført.

Jeg har fått tilsendt et standard formular fra den nederlandske klubben som sier at fast pris til hannhundeier er rundt 4000 totalt. En valp av min rase kjøpt i Norge ligger rundt 14000 kroner.

Så hva skal jeg si til nederlenderne? At vi bør følge norske priser dersom det skal være aktuelt å bruke ham? Klubben min sier at nederlendere sjelden reiser ut av landet for å parre tispene sine og at de opererer med nederlandske priser og nok ikke vet at det er andre kostnader her til lands.

Trenger noen gode råd for jeg må gi dem et svar på mailen.

Vi var til Nederland for å pare vår ene tispe (i 2008). Vi betalte det hannhundeieren forlangte (ingen sprangavgift, men 10% av salgssum pr valp). Er "gjengs" innad i rasen at man betaler hannhundeieren 10% av salgssum og veldig ofte forlanger ikke hannhundeieren noen sprangavgift (i utlandet), men vet at noen svenske hannhundeiere forlanger sprangavgift uansett hvor tispen kommer fra aner ikke hvordan det er i Norge, da vi aldri har brukt norskeid hannhund.

Samme skjedde da vi var på Åland og paret, 10% av salgssum pr valp og ingen sprangavgift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå forventet jeg lang avhandling om hva du har bestemt :lol:

Hihi, jeg visste det var noe jeg glemte!

Jeg har snakket mer med den nederlandske oppdretteren jeg spurte, og hun fortalte at prisene ble fastsatt hvert år av den nederlandske foreningen. Så jeg kommer til å holde meg til den prisen - altså 650 €.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tar 10% av kjøpssummen i både sprangavgift og per valp. Men jeg vet det er endel som tar grådig mye mer pga titler på hundene, nå har jo ikke jeg rase som brukes til noe særlig, så da er det selvsagt snakk om utstillingstitler, å de forsvarer sprangavgift/valpeavgift med at "noen må være med å hjelpe økonomisk for at vi kan stille så mye", å det blir ikke helt fair i mine øyner. OM jeg velger en hannhund med milelange titler (ikke tilfellet i noen av kullene mine) så er det overhodet IKKE titlene som gjør at jeg velger nevnte hund... Lange titler på bikkja gir ikke nødvendigvis bedre avkom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Lange titler på bikkja gir ikke nødvendigvis bedre avkom :P

Nå blir dette "litt" OT, men kommer med det likevel.

Da vi skulle ha vårt B-kull ble vi beskyldt for å avle på titler. Det vedkommende ikke visste var at hannen kun var champion i sitt eget land da vi tok kontakt, men innen paringen fant sted hadde denne rekken blitt adskillig mye lengre (eier som ble bitt av utstillingsbasillen).

Og om man skulle "avle" på utstillingtitler, burde man heller pare med faren til den hannen, da den har vist at den gir eksteriørt gode avkom ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...