Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan oppfører hundene deres seg når dere våknet om morningen?


Recommended Posts

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hver morgen våkner jeg til synet av en hvit kladd, hvis hode ligger 30 cm fra meg, som nistirrer meg inn i øynene. Dersom han ser at det er liv, så er det "happy-time" i to sekunder før han legger seg

"Hvis vi ligger helt stille nå, så glemmer hun kanskje å tvinge oss ut på do midt på natten" Så går jeg opp trappen og lukker opp døren til Ia sitt rom og der kommer lille propell: "Hei, alle sam

"Seee så søt jeg er da... må vel ikke våkne da?? Seriøøst...? Sove litt mer,vel?" Også nekter han å sove videre i senga om jeg står opp, så da blir han med ned, først ut å tisse i to minutter o

Posted Images

Skrevet

Blondie bryr seg ikke, hun kunne sovet hele døgnet sikkert, bare så lenge hun fikk vært med meg. Tidi sover i bur, så hun har full fest:

"Jippi, jeg har ikke fått sleike på deg på flere timer, og jeg har ikke fått være inntil deg på flere timer, wooohooo! *kosekosekose* *slikkeslikkeslikke* :lol:

  • Like 1
Skrevet

Ca sånn

397475_10153464638740341_1678759544_n.jp

eller sånn

1378384_10153466896755341_33161979_n.jpg

:lol:

Han har siden han var liten blitt vant til at formiddager stort sett er kjedelige, så han pleier å velge å sove. Hvis jeg står opp først er de ovenstående bildene synet mitt, hvis samboer allerede har stått opp og dratt pleier han å gå ut i stua og legge seg på sofaen i en ball (han vil gjerne bli liggende i senga om en av oss ligger der) :P Han krever stort sett lite før tidligst 12-13 hvis han kan få velge selv, og syns det er veldig kjekt å få komme inn og legge seg igjen hvis vi begge jobber dag og han må ut og tisse tidlig på morgenen :P Men det holder heldigvis å rope på ham da, så kommer han ut hvis han må ut, trenger ikke bære ham.

Skrevet

Nuka oppfører seg litt forskjellig, men som oftest er hun veeldig trøtt om morgenen. Dersom hun hører en lyd ute eller får øye på noe i vinduet, daa er hun på vakt og lager stor ståhei. Da er det bare å stå opp. Kanskje egentlig veldig greit, for da står i allefall jeg opp til riktig tid :)

MEN.. som oftest er hun veeldig trøtt og sløv - se på dette:

post-12216-0-48926300-1383815165_thumb.j

post-12216-0-65428500-1383815171_thumb.j

post-12216-0-65586300-1383815175_thumb.j

post-12216-0-04167900-1383815180_thumb.j

post-12216-0-84071700-1383815183_thumb.j

Man får så sinnsykt lyst å ligge leenge å kose med et sånt kosedyr - som til vanlig IKKE er så rolig og kosete :) Og da blir man som regel for sen til jobb... :P Også ligger hun i de rareste stillingene når jeg våkner om morgenen. Enten ligger hun som et menneske - med hodet på puta, eller så har hun presset meg til enden av senga - mens hun selv opptar nesten begge putene. Nesten like spennende å se hver gang jeg våkner :)

  • Like 1
Skrevet

Hun kommer og stapper snuten sin i halsgropen min, puster litt tungt og logrer, det kjennes ut som om hun gir meg en klem. Så legger hun seg ned igjen etter en liten stund, tett inntil meg. Hun reiser seg fra sengen når hun ser jeg tar på meg bukse, fordi da betyr det at hun skal få mat. Det er mye viktigere med frokost enn å få tisse.

Hunder som kaver og stresser og styrer på morgenen kommer til å få kontant beskjed fra meg, for jeg ønsker fred og ro på den tiden av døgnet.

Skrevet

Våre hunder er skikkelige vanedyr.

En typisk hverdag står gubben opp halv syv.

Hampus og Gåttfred sover i senga vår, men bare Hampus henger med når far står opp.

Gåttfred tror ikke på konseptet morratur vinterstid, bortsett fra i helgene når vi står senere opp.

Så han gjør seg liten i senga når gubben spør om han skal være med på tur.

Med en gang døra smeller igjen etter gubben, Hampus og Linus står han opp.

Så da pusler jeg meg ut, ordner klar frokost så den er klar når de kommer fra tur.

Hender vi slenger oss nedpå igjen en time eller to når gubben har dratt på jobb... :icon_redface:

I helgene ligger vi gjerne til 9-10, og om gubben er først oppe, så henger ingen av hundene med.

Ingen vits, da det jo ikke er han som gir frokost.

Så da har gubben og LInus som ikke vil sove på rommet vårt alenetid i sofaen ofte.

Om Hampus synes vi sover lenge, så er han oppe og sjekker om vi er våkne, da sitter han og titter oss i ansiktet en stund før han legger seg igjen.

Men når jeg trør ut av senga, da er det stormende jubel, for da er det frokost!

Og så blir morraturen senere på dagen, da også med Gåttfred som liker å våkne ordentlig før han går på tur tenk.

Vi har jo hundeluke ut i hagen, så om hundene vil på do, så fikser de jo dette selv.

Skrevet

Mine to ligger i bur om natten og med en gang jeg våkner, så våkner Max. Han sitter rolig frem til jeg nærmer meg buret igjen og da vil han ut, med en gang. Amigo er litt tregere og tar det litt mer med ro, og vil helst ikke ut i "kulda" :P

Skrevet

Bonnie: "altså, hvis du må stå opp så får du f**n meg gjøre det selv. ses kanskje når du kommer hjem"
Keo: " 'mrna. oooouff. må jeg virkelig ut nå, ta det seinere? jeg er glad i deg, åh, ok da. sånn, nå går jeg og leg-zzzzzZZzzzz..."

Skrevet

Amigo ligger flat ut og vil bare snorke videre.

Storm.... vel. Han har jo ADHD i tiende potens så han er jo klar som et egg uansett. Det er bannlyst å se ham inn i øynene dersom man våkner på natta - for da gir han gass og er KLAAAAR KLAAAAAR KLAAAAAAAAAAAAR!!!!!!!!!!!! Han jumper opp på deg og tramper på ansiktet ditt og skviser blæra sønder og sammen mens han har en sur sokk eller tøffel i kjeften og halen går som en propell. Han går rundt seg selv hele tiden og er bare oversuperfantastiskjublende happy for å se en antydning til reaksjon...

Jeg dauer av den bikkja.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er alltid oppe og tisser 1-2 ganger, så hun reagerer som regel ikke de første gangene jeg kommer ut i stua. Når hun først skjønner at jeg skal stå opp hopper hun ned fra sofaen, strekker seg goooodt før hun kommer og hilser på. Hun er som regel veldig rolig og sindig, men hvis jeg bruker veldig lang tid på alt mulig hender det hun kommer inn på badet og hilser på igjen. Det hender hun prøver å mase på mat eller å få gå ut, men det er ytterst sjeldent siden hun får beskjed om at denslags mas ikke er velkommen (uansett tid på døgnet).

Skrevet

Uansett hvor lite energisk man er og uansett hvor ***** mye energisk Vigdis er på morran så savnet jeg å våkne til full jubel og jubalong idag! Men jeg må si at det var litt godt å ligge i senga og titte litt i taket uten å få en pote i øyet eller at det blir lekt trampoline på magen min.

Skrevet

Gjør seg minst mulig, drøyer lengst mulig. Men er med ut for etterpå er det frokost så mer soving.

Evnt som idagmorres. Eg glemte å lukke soveromsdør, hund sniker seg oppi og sover som en dronning. Eg vakner stirrer inn i hundefjes. Eg skrik...

Og begge fyk ut av senga på kvar si side.

Fekk blodpumpa igong

Skrevet

Enya er en skikkelig b-hund. Det passer meg veldig fint :) Hun liker å ligge å dra seg i senga etter vi har våkna og legger seg ofte på ryggen for å mase om kos på magen. Hvis hun må tisse så ligger hun veldig urolig og kikker på oss, men da er det gjerne ut også inn igjen i senga. I hverdagen når vi skal på skolen så er det en kjapp tur ut før frokost også slumrer hu videre, enten i sofaen eller på gulvet. Også en tur til før vi går. Men hvis det er noe som skjer(pakking av sekk, ta på turklær osv), så våkner hun til og skal være med :) Sent from my iPhone using Tapatalk

Guest Michellus
Skrevet

Her blir det full kosestund! 15-30 min med bare kos. Han som legger opp til det også :lol:

Skrevet

Elvis ja, han våkner, strekker seg, titter på meg og gjerne setter seg ved siden av senga og hilser. Har jeg f.eks en fridag og våkner og kan ligge å dra meg litt i senga, så gjør han det samme, og som oftest legger seg ned igjen når han skjønner at jeg ikke skal stå opp med en gang, og døser videre. Må han på do så sier han i fra, og da kan han også vekke meg hvis det f.eks er veldig tidlig, men det er noe som skjer sjeldent for tiden :) Skjønner han at noe spennende skal skje (f.eks tur, stevne) så er han med med en gang for å si det slik! Eller f.eks dager hvor jeg kun får luftet han før jeg f.eks måtte dra på skolen, så tok han det ganske med ro og døser vel videre i stua.

Føler det er veldig deilig at han er slik, egentlig!

Skrevet

Her det full spurt ut til matskåla på kjøkkenet når vekkeklokka ringer.

Etter mat derimot, DA skal han inn i senga og kan godt kose der i flere timer :P

Her har man orden på prioriteringene i livet ja -_-

Skrevet

Isac balanserer på meg fra fotenden og opp til magen, der strekker han seg og gjesper meg midt i trynet før han legger seg ned på meg og får kos i 10-30 min. Vi småprater og koser til jeg må stå opp, hvis det er for tidlig for Isac stuper han kråke på puta mi og blir liggende litt til. Kommer luskende når jeg er på kjøkkenet, gjesper høylydt - høres mest ut som en katt. Medisin, frokost, tur og så sofaen og mer soving. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...