Gå til innhold
Hundesonen.no

Buss med hund = usikkerhet og stress!


Shlush
 Share

Recommended Posts

Nå må jeg si at jeg blir mer og mer usikker i forkant av bussturen før jeg drar avgårde for å ta buss med hunden min! Det skal være unødvendig å stresse med å tenke "Får jeg være med bussen i dag?"

jeg reiser hjem til foreldrene mine et par helger i mnd samt i ferier o.l. jeg er student :)

jeg tar forst timeekspressen for deretter å ta en nettbussrute videre!

Noen ganger må jeg betale andre ganger ikke, og den summen jeg betaler for å få med hunden min er fra 40-100kr... Det er ikke det som plager meg, men rett og slett usikkerheten rund dette med busd og hund!

Skulle gå på timesekspressen og stod i kø som alltid! Stod utenfor litt, bussjåføren ser meg og jeg går rolig inn. Da bussjåføren blir kjempesint og gir klar beskjed at med hund skulle man gå inn BAK i bussen og at jeg skulle ha avtalt å ha med hunden på forhånd! Paff som jeg ble beklaget jeg og sa at jeg ikke hadde sett den regelen og rygget ut og tuslet inn bak i bussen!

Flere ganger står jeg og betaler og får spørsmålet "Skal du ha med DEN?" Noe negativ mine når jeg bekrefter dette...

Jeg har flere ganger gått på bussen og fått klar beskjed om at om der kommer allergiker ombord så må jeg hoppe av bussen! jeg som er stressa nok fra før når det kommer til buss og reise blir selvsagt litt småstressa og nervøs og får lyst til å gjemme hunden under setet for å ikke risikere å bli kastet av ute i ødemarka! Er det virkelig så vanlig at dette skjer??

I dag derimot ble jeg veldig usikker på om jeg fikk være med i heletatt! Jeg gikk ombort og bussjåføren sier "Skal du ha med hund?" jeg nikker "Det er nok ikke lov med hund på bussen her!!" jeg sier nervøst "ja men jeg har tatt denne bussen mange ganger? og sendt mail til nettbuss som sier at det er lov!" Sjåføren sier "det står i reglementet at det ikke er lov med hund her, er pga alergikere og slikt" Jeg fikk heeldigvis være med til nød med klar beskjed "hunden må ligge i gulvet da!" Selvsagt! med en stor dalmatiner har jeg ikke planer om å ha den i setet...

Jeg sitter på bussen nå enda! I sted kom det på en dame med en liten hund!! Greit han har allerede en hund på bussen, men denne dama fikk IKKE beskjed om at det ikke egentlig var lov med hund? Hvorfor aner jeg ikke...

Jeg skal bytte buss etterpå og kjenner faktisk at jeg er nervøs på om denne bussjåføren kanskje sier noe :-O Jeg får lett hodepine av å være stressa, anspent og nervøs og hodepinen har allerede troppet opp gitt :/

Jeg sendte med engang mail til nettbuss møre med spørsmål angående hund på denne strekningen!

Skal ting være så usikkert??

Skal ikke sjåførene kunne reglene? Derav de RIKTIGE reglene??

Hilsen reisesyk med hodepine :) Som heeeldigvis sitter på bussen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettbuss tillater hund på de fleste rutene sine, men jeg vet det er enkelte expressruter der de ikke er tillat. Og det er maange sjåfører som ikke kan reglene, har vært endel "rusk i systemet" her i Trondheim også, men det har bedret seg kraftig det siste året. Men det hender med ujevne mellomrom at jeg må vise reglementet til sjåfører som sier det er tillat med hund, men de må bet voksenbillett osv osv. (Her i byen er det barnebillett uansett størrelse, og gratis lør/søn og helligdager, unntatt 17 mai)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff det er kjipt å reise med hund egentlig. Jeg kan også bli lett stressa og litt uvel hvis noen påstår ett eller annet. Jeg tror rett og slett det er fordi noen ikke liker hunder, og at det er derfor de er krasse. Heldigvis har jeg bare hatt hyggelige folk på tog osv. Selv på t-banen her i Oslo er jeg ukomfportabel pga mange blikk osv, og jeg gjør ALT jeg kan for å ikke være iveien eller til bry for andre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NorWay Bussekspress, som har langdistanserutene her på Vestlandet (Sognebussen, Kystbussen m.m.) tillet ikkje hund på sine bussar. Her står det spesifisert i regelverket, og ein finn det greit om ein går inn for å sjekke opp i det. Har ein derimot sjekka det, og det ikkje står noko om det, kan dei jo ikkje nekte for det.

Om du har mail frå Nettbuss om at det er lov med hund, ville eg òg skrive ut denne og teke med meg på bussen i tilfelle. Men om sjåføren kan vise at det står i regelverket at det ikkje er lov, har du jo ikkje så mykje du skulle ha sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her.. Jeg skulle for et par uker ta bussen fra trondheim til sunde, ca 10 mil tror jeg, og største delen av strekningen er rimelig øde og det går kun buss en gang om dagen... Jeg fikk ha med hund på bussen, men kom det en allergiker måtte vi av. Jeg tok ikke buss... Det går jo ikke an og bare gå av bussen flere mil fra nermeste sted som har noenlunde kollektivtransport hjem igjen, så jeg droppa det. Og skal man snu litt på det så gjør det vell egentlig ikke så mye fra eller til for en allergiker om jeg går av når hunden, mest sannsynlig, allerede har lagt fra seg både hår, spytt og flass.. Synes det er litt diskriminerende egentlig, det er jo kollektivt og alergikere dør ikke av og dele buss med det de er allergiske mot, med mindre de er hyperalergiske, men da er det vell ca like ille om jeg har hår på gensern etc.. Så i det minste burde det vært enten eller.. Slik at man ikke risikerer og bli stående mitt uti ingensteds..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...