Gå til innhold
Hundesonen.no

Buss med hund = usikkerhet og stress!


Recommended Posts

Skrevet

Nå må jeg si at jeg blir mer og mer usikker i forkant av bussturen før jeg drar avgårde for å ta buss med hunden min! Det skal være unødvendig å stresse med å tenke "Får jeg være med bussen i dag?"

jeg reiser hjem til foreldrene mine et par helger i mnd samt i ferier o.l. jeg er student :)

jeg tar forst timeekspressen for deretter å ta en nettbussrute videre!

Noen ganger må jeg betale andre ganger ikke, og den summen jeg betaler for å få med hunden min er fra 40-100kr... Det er ikke det som plager meg, men rett og slett usikkerheten rund dette med busd og hund!

Skulle gå på timesekspressen og stod i kø som alltid! Stod utenfor litt, bussjåføren ser meg og jeg går rolig inn. Da bussjåføren blir kjempesint og gir klar beskjed at med hund skulle man gå inn BAK i bussen og at jeg skulle ha avtalt å ha med hunden på forhånd! Paff som jeg ble beklaget jeg og sa at jeg ikke hadde sett den regelen og rygget ut og tuslet inn bak i bussen!

Flere ganger står jeg og betaler og får spørsmålet "Skal du ha med DEN?" Noe negativ mine når jeg bekrefter dette...

Jeg har flere ganger gått på bussen og fått klar beskjed om at om der kommer allergiker ombord så må jeg hoppe av bussen! jeg som er stressa nok fra før når det kommer til buss og reise blir selvsagt litt småstressa og nervøs og får lyst til å gjemme hunden under setet for å ikke risikere å bli kastet av ute i ødemarka! Er det virkelig så vanlig at dette skjer??

I dag derimot ble jeg veldig usikker på om jeg fikk være med i heletatt! Jeg gikk ombort og bussjåføren sier "Skal du ha med hund?" jeg nikker "Det er nok ikke lov med hund på bussen her!!" jeg sier nervøst "ja men jeg har tatt denne bussen mange ganger? og sendt mail til nettbuss som sier at det er lov!" Sjåføren sier "det står i reglementet at det ikke er lov med hund her, er pga alergikere og slikt" Jeg fikk heeldigvis være med til nød med klar beskjed "hunden må ligge i gulvet da!" Selvsagt! med en stor dalmatiner har jeg ikke planer om å ha den i setet...

Jeg sitter på bussen nå enda! I sted kom det på en dame med en liten hund!! Greit han har allerede en hund på bussen, men denne dama fikk IKKE beskjed om at det ikke egentlig var lov med hund? Hvorfor aner jeg ikke...

Jeg skal bytte buss etterpå og kjenner faktisk at jeg er nervøs på om denne bussjåføren kanskje sier noe :-O Jeg får lett hodepine av å være stressa, anspent og nervøs og hodepinen har allerede troppet opp gitt :/

Jeg sendte med engang mail til nettbuss møre med spørsmål angående hund på denne strekningen!

Skal ting være så usikkert??

Skal ikke sjåførene kunne reglene? Derav de RIKTIGE reglene??

Hilsen reisesyk med hodepine :) Som heeeldigvis sitter på bussen!

Skrevet

Print ut reglene og mailen du har fått av selskapet. Dette tar du med deg og viser bussjåføren om de slår seg "vrang".

Skrevet

Nettbuss tillater hund på de fleste rutene sine, men jeg vet det er enkelte expressruter der de ikke er tillat. Og det er maange sjåfører som ikke kan reglene, har vært endel "rusk i systemet" her i Trondheim også, men det har bedret seg kraftig det siste året. Men det hender med ujevne mellomrom at jeg må vise reglementet til sjåfører som sier det er tillat med hund, men de må bet voksenbillett osv osv. (Her i byen er det barnebillett uansett størrelse, og gratis lør/søn og helligdager, unntatt 17 mai)

Skrevet

Uff det er kjipt å reise med hund egentlig. Jeg kan også bli lett stressa og litt uvel hvis noen påstår ett eller annet. Jeg tror rett og slett det er fordi noen ikke liker hunder, og at det er derfor de er krasse. Heldigvis har jeg bare hatt hyggelige folk på tog osv. Selv på t-banen her i Oslo er jeg ukomfportabel pga mange blikk osv, og jeg gjør ALT jeg kan for å ikke være iveien eller til bry for andre...

Skrevet

NorWay Bussekspress, som har langdistanserutene her på Vestlandet (Sognebussen, Kystbussen m.m.) tillet ikkje hund på sine bussar. Her står det spesifisert i regelverket, og ein finn det greit om ein går inn for å sjekke opp i det. Har ein derimot sjekka det, og det ikkje står noko om det, kan dei jo ikkje nekte for det.

Om du har mail frå Nettbuss om at det er lov med hund, ville eg òg skrive ut denne og teke med meg på bussen i tilfelle. Men om sjåføren kan vise at det står i regelverket at det ikkje er lov, har du jo ikkje så mykje du skulle ha sagt.

Skrevet

Første tanken min var, som andre også sier at det er sikkert lurt å printe ut svar fra selskapet/regler de har om hund på buss. Kjedelig å måtte stresse av seg flere år av livet pga. en liten busstur :/

Skrevet

Samme her.. Jeg skulle for et par uker ta bussen fra trondheim til sunde, ca 10 mil tror jeg, og største delen av strekningen er rimelig øde og det går kun buss en gang om dagen... Jeg fikk ha med hund på bussen, men kom det en allergiker måtte vi av. Jeg tok ikke buss... Det går jo ikke an og bare gå av bussen flere mil fra nermeste sted som har noenlunde kollektivtransport hjem igjen, så jeg droppa det. Og skal man snu litt på det så gjør det vell egentlig ikke så mye fra eller til for en allergiker om jeg går av når hunden, mest sannsynlig, allerede har lagt fra seg både hår, spytt og flass.. Synes det er litt diskriminerende egentlig, det er jo kollektivt og alergikere dør ikke av og dele buss med det de er allergiske mot, med mindre de er hyperalergiske, men da er det vell ca like ille om jeg har hår på gensern etc.. Så i det minste burde det vært enten eller.. Slik at man ikke risikerer og bli stående mitt uti ingensteds..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...