Gå til innhold
Hundesonen.no

Can the Bulldog Be Saved?


Artemis
 Share

Recommended Posts

Nope, så interessert er jeg ikke. Men når du nevnte det og nevnte det som debattgrunnlag tenkte jeg det var interesse for å dele.

Nevnte ikke ett eneste grunnlag, jeg. Men artikkelen var så fint konsentrert rundt oppdrettere og hunder i USA, og jeg har overhodet ingen informasjon om hvordan ting foregår der, kontra her (som i Norge, Sverige og Danmark, mer eller mindre), og jeg har ikke interesse av å diskutere de i USA heller. Og jeg sier det fordi jeg får inntrykk av, ut ifra artikkelen, at de i USA er enda mer ekstreme enn de fleste her. Jeg sier ikke at Skandinaviske bulldoger ikke har problemer, de kan jeg fint diskutere, på en ålreit måte. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut ifra bildene syns jeg ikke det er stor forskjell fra de norske bulldoggene! Desverre kan man jo si... Men så lenge oppdrettere av rasen driver med fullstendig fornektelse og avler i samme bane så vil det heller ikke bli bedring :/

Jepp, pity the bulldog!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er da ikke noe problem med bulldog?? de er da ikke kjent for å ha problemer med luftveiene pga hodeformen, HD, infeksjoner i rynkene eller problemer med å føde selv? :icon_confused:

Synes den amerikanske ser like usunn ut som den europeiske jeg.

Men ja, pity the bulldog.

Ut ifra bildene syns jeg ikke det er stor forskjell fra de norske bulldoggene! Desverre kan man jo si... Men så lenge oppdrettere av rasen driver med fullstendig fornektelse og avler i samme bane så vil det heller ikke bli bedring :/

Jepp, pity the bulldog!

Hvis dere trodde dere skulle få en konstruktiv diskusjon ut fra dette, så tok dere helt feil, ihvertfall. I shall continue on my way i "full fornektelse".

Nei, helt seriøst, så hadde jeg på en måte håpet at det skulle gå an å diskutere bulldog på en rolig, fornuftig og konstruktiv måte, der man kunne presentert synet sitt, samtidig som man kunne vært åpen for å motta andres synsvinkler uten å bli helt fordervet.

Beklager å ha overvurdert dere så kraftig! Selvsagt, hvis alt dere vil gjøre er å lese en artikkel og trekke konklusjoner ut fra det, og ut fra det dere tror dere vet, så må dere jo gjerne det. Og ja, nå hopper jeg til konklusjoner og tilegner dere meninger, for jeg var veldig klar for en helsediskusjon på bulldog, etter å ha diskutert dette ganske kraftig med andre bulldogfolk i det siste, men dere virker til å være mer interesserte i å kun sverte rasen, eierene av disse, og oppdretterene, så da får dere bare kose dere..

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er da ikke noe problem med bulldog?? de er da ikke kjent for å ha problemer med luftveiene pga hodeformen, HD, infeksjoner i rynkene eller problemer med å føde selv? :icon_confused:

Sånn innlegg er jo virkelig med på å bidra til en konstruktiv diskusjon.

Alle vet jo at helsestatusen til bulldogen ikke er den beste og at det er mye dårlig (likegyldig?) avl, men har man ikke noe mer å bidra med er det like greit å holde kjeft.

Og jeg skjønner veldig godt at Soppen ikke gidder å diskutere avl på bulldogen, for det kan ikke være gøy å måtte sitte og forsvare sin egen rase, når "argumentene" er så nedlatende og intetsigende som det jeg har quotet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Soppen, jeg skjønner jo hvis du ikke gidder å svare, men jeg lurer litt på hvor trenden i "bulldognorge" går om dagen? Du sier at du har diskutert bulldogens helse med andre bulldogfolk i det siste. Hva dreier diskusjonene seg om? Det er jo så få bulldogfolk her på forumet, så det blir jo litt dumt når rasen diskuteres. Det blir så lett til "alle" rakker ned på bulldogen, men jeg er oppriktig nysgjerrig på hva bulldogeiere og oppdrettere tenker om avlen på rasen sin.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ønske det kunne bli en saklig diskusjon jeg, selv om jeg ikke har noe å bidra med. Jeg får mer og mer sansen for bulldog, rett og slett pga personligheten og sjarmen. Men siden jeg ikke har annet enn myter og fordommer å gå ut i fra så har jeg fraskrivd meg rasen.

Jeg prater jo med folk som har rasene ang sykdommer, og sist jeg pratet med en Fransk Bulldog ( og rottis) oppdretter jeg kjenner fikk jeg høre at det ikke er noe problem å finne friske Franske, så lenge man er nøye. Men legger de det samme i frisk som det jeg gjør? Jeg tviler ikke på at det finnes bulldogs man slipper skyhøye dyrlegeregninger på, men er de allikevel det jeg vil betegne som friske? Jeg aner ikke, man blir jo ofte " blind" for egen rase !

Det er så vanskelig for oss " utenforstående" å få en klar oppfatning av hva som virkelig er status når det er så stor mangel på offentlig dokumentasjon og man bare har historier om en og annen bulldog som kan gå flere mil på tur og historiene om alle de andre syke å forholde seg til..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Soppen, jeg skjønner jo hvis du ikke gidder å svare, men jeg lurer litt på hvor trenden i "bulldognorge" går om dagen? Du sier at du har diskutert bulldogens helse med andre bulldogfolk i det siste. Hva dreier diskusjonene seg om? Det er jo så få bulldogfolk her på forumet, så det blir jo litt dumt når rasen diskuteres. Det blir så lett til "alle" rakker ned på bulldogen, men jeg er oppriktig nysgjerrig på hva bulldogeiere og oppdrettere tenker om avlen på rasen sin.

Dette har jeg ingen problemer å svare på!

Jeg er faktisk litt usikker på hva jeg skal svare, eller hvordan jeg skal forklare det.

Det jeg har prøvd å diskutere med bulldogfolkene, er å få flere helsetester og flere konkrete krav før avl, inn i klubben. Det er jo så mange som sier at de avler på friske bulldoger, så jeg syns ikke det burde være noe problem å få det bevist!

Den danske (og den svenske) bulldogklubben er mye mer fokusert på helse enn det den norske er. I Danmark har de bl.a. et sunnhetssertifikat, en litt mer omfattende (for bulldog), men samidig helt grunnleggende helsetest, som man kan bestille, og ta med seg til veterinæren. Da skal veterinæren sjekke hud, øyne, rynker, rygg, bein, patella, poter, høre på pust stillestående og i bevegelse, og krysse av for om det er tilfredsstillende (det er flere alternativer for hvert punkt, å krysse av på). Så skal skjemaet sendes tilbake til den danske klubben, og så, hvis hunden har bestått, så får den et sunnhetssertifikat med regnummeret sitt på. Et helt ok kvalitetsstempel. Dette er frivillig å utføre. Jeg vil i det minste ha dette inn i den norske klubben også.

Det er flere som snakker om å samarbeide tettere med den svenske og den danske klubben, mot en sunnere bulldog. Både Sverige og Danmark har hatt RAS-profiler, men det har ikke Norge giddet, av uviss grunn. Det er også ønskelig (for meg, ihvertfall) å endre på reglene om reklamering av kull innenfor klubben, for å få mer åpenhet. I dag blir man slettet fra oppdretterlista, i tillegg til at man (åpenbart) ikke får lov til å reklamere for kullene sine, og heller ikke får konkurrere om å være på mestvinnerlista (såvidt jeg forstår, har ikke satt meg inn i akkurat det), dersom man bryter med noen av kravene. Det blir gjort helt i stillhet, og plutselig en dag er bare ikke oppdretterene der lenger. Jeg vil ikke at dette skal hysjes sånn ned, men jeg vil heller ikke at noen skal henges ut. Det er frivillig å sende inn parringene sine til klubben, og jeg mener at hvis man gjør det, men ikke blir godkjent, så skal man få lov til å kunne forsvare seg (det kan jo hende man har brukt en hund som ikke har tilstrekkelig utstillingspremiering, men som er sunnere enn mange av de hundene som vralter rundt i utstillingsringen, for eksempel).

Hva oppdrettere har å si til dette, det kan jeg ærlig talt ikke si noe om, fordi mange oppdrettere har en tendens til å ikke involvere seg så mye i slike ting. Det blir fort konflikter, og det blir fort opphetet. Det eneste stedet vi har å diskutere på, er på en lukket gruppe på Facebook, og der er det ikke så mange (eldre) oppdrettere som er. Det jeg KAN si, er at jeg ihvertfall ser en VELDIG positiv fremtid for bulldogen og bulldogklubben mtp de nye oppdretterene. For DE vil gjerne fokusere mer på avl, og de vil gjerne helseteste hundene sine! Så det store problemet vi har sånn sett, per i dag, er å få overtalt klubben til å ta dette mer alvorlig, og kreve å få inn strengere regler, annerledes regler, og fler helsetester, for å få den bulldogen vi vil ha - en med sjarmen og gleden, og uten alle plagene den kan ha.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Dette har jeg ingen problemer å svare på! Jeg er faktisk litt usikker på hva jeg skal svare, eller hvordan jeg skal forklare det. Det jeg har prøvd å diskutere med bulldogfolkene, er å få flere helsetester og flere konkrete krav før avl, inn i klubben. Det er jo så mange som sier at de avler på friske bulldoger, så jeg syns ikke det burde være noe problem å få det bevist! Den danske (og den svenske) bulldogklubben er mye mer fokusert på helse enn det den norske er. I Danmark har de bl.a. et sunnhetssertifikat, en litt mer omfattende (for bulldog), men samidig helt grunnleggende helsetest, som man kan bestille, og ta med seg til veterinæren. Da skal veterinæren sjekke hud, øyne, rynker, rygg, bein, patella, poter, høre på pust stillestående og i bevegelse, og krysse av for om det er tilfredsstillende (det er flere alternativer for hvert punkt, å krysse av på). Så skal skjemaet sendes tilbake til den danske klubben, og så, hvis hunden har bestått, så får den et sunnhetssertifikat med regnummeret sitt på. Et helt ok kvalitetsstempel. Dette er frivillig å utføre. Jeg vil i det minste ha dette inn i den norske klubben også. Det er flere som snakker om å samarbeide tettere med den svenske og den danske klubben, mot en sunnere bulldog. Både Sverige og Danmark har hatt RAS-profiler, men det har ikke Norge giddet, av uviss grunn. Det er også ønskelig (for meg, ihvertfall) å endre på reglene om reklamering av kull innenfor klubben, for å få mer åpenhet. I dag blir man slettet fra oppdretterlista, i tillegg til at man (åpenbart) ikke får lov til å reklamere for kullene sine, og heller ikke får konkurrere om å være på mestvinnerlista (såvidt jeg forstår, har ikke satt meg inn i akkurat det), dersom man bryter med noen av kravene. Det blir gjort helt i stillhet, og plutselig en dag er bare ikke oppdretterene der lenger. Jeg vil ikke at dette skal hysjes sånn ned, men jeg vil heller ikke at noen skal henges ut. Det er frivillig å sende inn parringene sine til klubben, og jeg mener at hvis man gjør det, men ikke blir godkjent, så skal man få lov til å kunne forsvare seg (det kan jo hende man har brukt en hund som ikke har tilstrekkelig utstillingspremiering, men som er sunnere enn mange av de hundene som vralter rundt i utstillingsringen, for eksempel). Hva oppdrettere har å si til dette, det kan jeg ærlig talt ikke si noe om, fordi mange oppdrettere har en tendens til å ikke involvere seg så mye i slike ting. Det blir fort konflikter, og det blir fort opphetet. Det eneste stedet vi har å diskutere på, er på en lukket gruppe på Facebook, og der er det ikke så mange (eldre) oppdrettere som er. Det jeg KAN si, er at jeg ihvertfall ser en VELDIG positiv fremtid for bulldogen og bulldogklubben mtp de nye oppdretterene. For DE vil gjerne fokusere mer på avl, og de vil gjerne helseteste hundene sine! Så det store problemet vi har sånn sett, per i dag, er å få overtalt klubben til å ta dette mer alvorlig, og kreve å få inn strengere regler, annerledes regler, og fler helsetester, for å få den bulldogen vi vil ha - en med sjarmen og gleden, og uten alle plagene den kan ha.

Hva er RAS-profiler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere som snakker om å samarbeide tettere med den svenske og den danske klubben, mot en sunnere bulldog. Både Sverige og Danmark har hatt RAS-profiler, men det har ikke Norge giddet, av uviss grunn. Det er også ønskelig (for meg, ihvertfall) å endre på reglene om reklamering av kull innenfor klubben, for å få mer åpenhet. I dag blir man slettet fra oppdretterlista, i tillegg til at man (åpenbart) ikke får lov til å reklamere for kullene sine, og heller ikke får konkurrere om å være på mestvinnerlista (såvidt jeg forstår, har ikke satt meg inn i akkurat det), dersom man bryter med noen av kravene. Det blir gjort helt i stillhet, og plutselig en dag er bare ikke oppdretterene der lenger. Jeg vil ikke at dette skal hysjes sånn ned, men jeg vil heller ikke at noen skal henges ut. Det er frivillig å sende inn parringene sine til klubben, og jeg mener at hvis man gjør det, men ikke blir godkjent, så skal man få lov til å kunne forsvare seg (det kan jo hende man har brukt en hund som ikke har tilstrekkelig utstillingspremiering, men som er sunnere enn mange av de hundene som vralter rundt i utstillingsringen, for eksempel).

RAS er vel et samarbeid mellom SKK/DKK og raseklubbene? NKK har ikke tatt noe initiativ til noe tilsvarende her i Norge så vidt jeg vet, men det kunne jo vært en vei å gå videre.

I vår klubb formidler vi alle kull så lenge oppdretter er medlem i klubben, men vi skriver også på annonsen om kullet oppfyller klubbens krav til avl eller om det ikke oppfyller kravene og hvorfor. Jeg vet en oppdretter som fikk problemer med å selge valper fordi det stod at kullet hadde for høy innavlsprosent - valpekjøperne ble usikre på om det da var lurt å kjøpe en sånn innavlet valp. Ved å formidle alle kull, så kan iallefall valpekjøperne selv ta et valg ut fra de opplysningene som foreligger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I vår klubb formidler vi alle kull så lenge oppdretter er medlem i klubben, men vi skriver også på annonsen om kullet oppfyller klubbens krav til avl eller om det ikke oppfyller kravene og hvorfor. Jeg vet en oppdretter som fikk problemer med å selge valper fordi det stod at kullet hadde for høy innavlsprosent - valpekjøperne ble usikre på om det da var lurt å kjøpe en sånn innavlet valp. Ved å formidle alle kull, så kan iallefall valpekjøperne selv ta et valg ut fra de opplysningene som foreligger.

Ja, det vet jeg, og det samme gjør boxerklubben. Jeg syns det er en fin løsning, og jeg har foreslått det (i Facebookgruppa, generalforsamlinga er ikke før i mai). Problemet er at jeg føler jeg ikke har nok grunner for det, når noen mener det blir å henge ut oppdrettere. Jeg mener at så lenge det er frivillig å sende inn kull, så kan man få stå der om kullene ikke oppfyller kravene, og dermed få en ypperlig sjanse til å forklare seg, slik at valpekjøperene kan ta sitt standpunkt. Men så er spørsmålene: Blir det da for enkelt for valpekjøperene? Skal ikke de "måtte" jobbe litt de og? Blir dette en fin grunn for useriøse oppdrettere å annonsere kullene sine, og føye bort eller bortforklare det når valpekjøperene tar kontakt? Og ikke minst, henger man ut oppdrettere på denne måten, eller er det helt ok?

Som sagt, jeg er veldig for å ha et sånt opplegg som Briardklubben! Men jeg føler jeg ikke har satt meg nok inn i det enda, til å ta det med videre. Det jeg uansett vil jobbe for, er å ha full åpenhet. Klubben MÅ kunne innrømme feilene ved rasen(e) aller først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er usikker på hvordan helsen til bulldogene i nabolandene er kontra her. Jeg har ikke satt meg inn i akkurat det, men det er absolutt en ting jeg også må sette meg inn i!

Jeg vet ikke om det er noen helseforskjeller på fransk og engelsk, fordi jeg ikke kan noe særlig om fransk, men jeg kan uttale meg om hvordan JEG ser på det, som inneforstående i engelsk og utenforstående i fransk. Jeg har lettere for å anbefale folk en fransk enn en engelsk, nettopp fordi det er mye mer fokus på helsa til den franske enn den engelske. Jeg tror det er lettere å finne ekte, dedikerte, helsefokuserte mennesker som faktisk, sånn ståa er i dag, tester franskene sine for diverse sykdommer. Jeg vet at flere engelskfolk er uenige med meg, og jeg håper det endrer seg så snart det blir mer fokus på helsetesting på engelsk også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er usikker på hvordan helsen til bulldogene i nabolandene er kontra her. Jeg har ikke satt meg inn i akkurat det, men det er absolutt en ting jeg også må sette meg inn i! Jeg vet ikke om det er noen helseforskjeller på fransk og engelsk, fordi jeg ikke kan noe særlig om fransk, men jeg kan uttale meg om hvordan JEG ser på det, som inneforstående i engelsk og utenforstående i fransk. Jeg har lettere for å anbefale folk en fransk enn en engelsk, nettopp fordi det er mye mer fokus på helsa til den franske enn den engelske. Jeg tror det er lettere å finne ekte, dedikerte, helsefokuserte mennesker som faktisk, sånn ståa er i dag, tester franskene sine for diverse sykdommer. Jeg vet at flere engelskfolk er uenige med meg, og jeg håper det endrer seg så snart det blir mer fokus på helsetesting på engelsk også.

Du nevner helsetester, men hvilke tester mener du er nødvendige, eller ønskelig, å foreta på rasen? Utenom en slik helseattest fra veterinær?

Har raseklubben noen spesielle fokusområder når det gjelder helse på den engelske bulldogen?

Da jeg var inne på en del opprettersider for en tid siden så reagerte jeg jo på at alle skrev at de avlet på friske hunder, men ikke hva kriteriene eller grunnlaget for disse friske hundene var.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mitt innlegg over (som siteres av flere) er basert på min oppfatning av store deler av bulldogeieres mening om sin egen rase (altså at den har da ingen utfordringer som går på dyrehelse og dyrevelferd). Man har da diskutert med bulldogeiere, for å si det sånn. Heldigvis finnes det unntak, men etter det jeg har forstått blir de fort upopulære i sitt eget rasemiljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...