Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan korrigere hund.


Godless
 Share

Recommended Posts

Har en hund på 2 år som er trent positivt, jeg har trent 3 hunder positivt med bra reultat, men denne funker det ikke på. Jeg må begynne å sette harde krav.

I mangel av et bedre ord så har hun ikke respekt for noen, har feks prøvd å dulte i henne for å få kontakt, men neida.

Dette med å ligge på plass er og et problem, her reiser hun seg hele tia, og vi har prøvd alle positive metoder som er.

Så prøvde jeg noe nytt. Gikk mot henne og presset henne i senga med bare å gå mot henne med hendene i siden. Dette utløste kun trassbjeffing.

Fikk henne i ligg og da begynte nesen å rynke seg og mere frustrasjonsbjeff. Når hun reiste seg for 3 gang så dyttet jeg henne ned i ligg, hvilket gjorde at hun bet i lufta ved hånda mi, slo med labben og ble riktig snurt.

Virker ikke som hun skjønner greia med korrigering. Nei bare blåser hun til.

What to do?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker for meg som en litt "feil" korrigering du har gjort her. Hun skal jo skjønne hva du vil når du korrigerer, virker ikke som hun skjønner det. Hvis du vil at hun skal bli på et sted kan du f.eks ha på henne slips (kort bånd). Led henne til plassen der du vil hun skal være og be henne bli der. Vis hennes feks hele håndflaten din (kroppsspråk) før du går. Deretter bare går du og gjør det du vil. Hvis hun går fra plassen du satte henne på, beveg deg rolig, men bestemt bort til henne, ta tak i båndet, gi det et lite napp(trenger ikke være hardt i det heletatt) mens du f.eks sier nei, og led henne tilbake til der du ville hun skulle være. gjenta samme prosedyre med håndfalte og "bli-her" kroppsspråk. Dette krever gjerne noen repetisjoner, spørs hvor sta hun er, det viktigste er at du er staere ;)

Tror jeg ville prøvd å bruke mest kroppsspråk for å bygge tillit og respekt hos hunden. For meg trenger ikke en korrigering å være hard, og jeg mener at de ikke bør være voldelige. Å ta en hund i ren frustrasjon og sinne fører ingensteds hen. Du blir lei deg, og hunden skjønner ingenting, men mister tillit til deg.

Ville bare prøvd å bygge opp respekt, og at hun skjønner at hun skal høre på deg. Ville nok innført "sitt og vær rolig" før man går inn og ut dører osv.

Håper du fikk noe ut av dette svaret :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Virker for meg som en litt "feil" korrigering du har gjort her. Hun skal jo skjønne hva du vil når du korrigerer, virker ikke som hun skjønner det. Hvis du vil at hun skal bli på et sted kan du f.eks ha på henne slips (kort bånd). Led henne til plassen der du vil hun skal være og be henne bli der. Vis hennes feks hele håndflaten din (kroppsspråk) før du går. Deretter bare går du og gjør det du vil. Hvis hun går fra plassen du satte henne på, beveg deg rolig, men bestemt bort til henne, ta tak i båndet, gi det et lite napp(trenger ikke være hardt i det heletatt) mens du f.eks sier nei, og led henne tilbake til der du ville hun skulle være. gjenta samme prosedyre med håndfalte og "bli-her" kroppsspråk. Dette krever gjerne noen repetisjoner, spørs hvor sta hun er, det viktigste er at du er staere ;)

Tror jeg ville prøvd å bruke mest kroppsspråk for å bygge tillit og respekt hos hunden. For meg trenger ikke en korrigering å være hard, og jeg mener at de ikke bør være voldelige. Å ta en hund i ren frustrasjon og sinne fører ingensteds hen. Du blir lei deg, og hunden skjønner ingenting, men mister tillit til deg.

Ville bare prøvd å bygge opp respekt, og at hun skjønner at hun skal høre på deg. Ville nok innført "sitt og vær rolig" før man går inn og ut dører osv.

Håper du fikk noe ut av dette svaret :P

Men om du skal korrigere må du jo korrigere i det hunden gjør noe feil. Det du korrigerer i det jeg har utheva er jo å bli leid tilbake til plassen. Mulig det funker fordi hunden kobler hele kjeda (reise seg - du kommer bort og leier - korreksjon - bli lagt ned igjen), men jeg syns det er urettferdig å ikke fortelle hunden hva som var galt. Gi da heller et kraftig nei i det hunden reiser seg fra plassen (og om nedvendig gå og putt den tilbake på plass).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar begge to.

Jeg har prøvd med kroppspråk, nei og håndflate, det funker helt til jeg har snudd ryggen til :)

Hun er stå, oppfører seg som en skikkelig fjortis, hvis hun blir liggende så ligger hun å ser på meg, lager ulebjeff og ser skikkelig snurt ut med rynket nese.

Hun er ikke aggressiv bare veldig "hard", et strengt NEI har akkurat null effekt.

Det er dette med å bygge respekt jeg trenger hjelp til. De andre hundene har det gått greit med, de jobbet som f. Det gjør denne og, men merker at hun trenger å vite hvem som er sjef, for pr nå er det henne og godbitene som bestemmer.

Har prøvd å bygge samhold med lek, lange turer osv.

Hun kan mye øvelser og er lettlært, men gidder ikke noenting uten godbiter.

Ikke passering engang. Vet hun jeg har godbit så går hun som en prest, vet hun jeg ikke har så drar hun i båndet og har nullkontakt. Vi har jobbet oss gjennom alle grunnferdigheter og generalisert, prøvd å fjerne godbiter osv, men lite resultat.

Dette er en setter og jeg vet ikke hvordan de pleier være, har hatt husky og mynde før og de var mykere, holdt å si nei så viste de tydelig at de var tilsnakket. Det gjør ikke denne.

Ellers er det en trygg og stødig og snill hund, bare litt oppstandasig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare overse alt av bjeffing og annen oppførsel når den ligger på plassen sin. Pass på så hunden utfører oppgaven den får beskjed om, så gir nok det forsøket på masinga seg etterhvert. Jeg hadde ikke dyttet på hun med hånden eller noe lignende, men heller bedt hun om å utføre kommandoen. Det er fordi det er fort gjort for hunden å glefse litt etter en hånd som dytter en ned i sånne situasjoner.

Jeg hadde bare oversett myyeee mer. Krev at hun skal holde "gå å legg seg" kommandoen til du sier fri. Og ikke bli sur når hun ikke følger det du krever. Bare overse hun mens du fører hun tilbake til kurven eller evt dytter hun med kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare overse alt av bjeffing og annen oppførsel når den ligger på plassen sin. Pass på så hunden utfører oppgaven den får beskjed om, så gir nok det forsøket på masinga seg etterhvert. Jeg hadde ikke dyttet på hun med hånden eller noe lignende, men heller bedt hun om å utføre kommandoen. Det er fordi det er fort gjort for hunden å glefse litt etter en hånd som dytter en ned i sånne situasjoner.

Jeg hadde bare oversett myyeee mer. Krev at hun skal holde "gå å legg seg" kommandoen til du sier fri. Og ikke bli sur når hun ikke følger det du krever. Bare overse hun mens du fører hun tilbake til kurven eller evt dytter hun med kroppen.

Dette gjelder ikke bare inne, det gjelder alle kommandoer. Vanskelig å kreve at hun holder den når hun først ikke vil utføre, deretter ikke holde den. Kan si på plass 50 ganger under en slik seanse, og ute blir det bare verre og verre.

Jeg tar henne ikke fysisk, dyttinga har vært med kropp, ikke draing i nakken o.l

Føler at jeg ikke har respekten hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier du har trent positivt. Vel, siden det ikke har virket har det nok ikke vært positivt for hunden. Poenget med forsterkere er jo at man forsterker atferden man vil ha mer av. Får man ikke mer av den, har man ikke forsterket atferden og dermed ikke trent positivt.

Så lenge du bebreider hunden din og kaller henne "fjortis" og "trassig," vil du ikke få til noe. Det er heller ingen idè å utfordre henne med truende kroppspråk og liknende, hvis du ikke mestrer å være tydelig og kontant. Grensesetting og tydeliggjøring av "husordensregler" (Stoppe hunden i å stjele fra bordet) etc, er det jeg putter inn under "barneoppdragelssesparaplyen" og der måker jeg ned hunder, sier: "Nei" "Stopp" "Hallo" med rimelig truende stemme og kroppsholdning. Det har ingenting med positiv trening å gjøre, men jeg foretrekker å si fra en gang og være ferdig med det, framfor å drive med kjeftbruk og masing.

I mine øyne snakker vi om to ting: Grensesetting og trening. Det er ikke det samme, men begge deler bør funke rimelig kjapt, hvis man skal holde på med det :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om du skal korrigere må du jo korrigere i det hunden gjør noe feil. Det du korrigerer i det jeg har utheva er jo å bli leid tilbake til plassen. Mulig det funker fordi hunden kobler hele kjeda (reise seg - du kommer bort og leier - korreksjon - bli lagt ned igjen), men jeg syns det er urettferdig å ikke fortelle hunden hva som var galt. Gi da heller et kraftig nei i det hunden reiser seg fra plassen (og om nedvendig gå og putt den tilbake på plass).

Isåfall er vel det man korrigerer å gå vekk fra plassen. Men ellers er jeg enig :) Mulig jeg var litt uklar, men det jeg mente var gå til henne og stopp henne med det lille nappet, deretter led henne tilbake til der hun skal være :)

Sånn pleier jeg ihvertfall å gjøre det i begynnelsen, til jeg vet at hunden egentlig har skjønt hva jeg vil at den skal gjøre. Etter det pleier det å holde med en knips eller et "æ-æ" her i huset.

Den metoden jeg har beskrevet har iallefall fungert som "bli her" metode på alle hundene jeg har prøvd meg på, men vet ikke om det hjelper på å gi mer kontakt uten godbit:P Den veien er nok lang å gå, men man må jo begynne et sted ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gjelder ikke bare inne, det gjelder alle kommandoer. Vanskelig å kreve at hun holder den når hun først ikke vil utføre, deretter ikke holde den. Kan si på plass 50 ganger under en slik seanse, og ute blir det bare verre og verre.

Jeg tar henne ikke fysisk, dyttinga har vært med kropp, ikke draing i nakken o.l

Føler at jeg ikke har respekten hennes.

Nei, jeg tolket det ikke som at du tok henne fysisk. :) Men hender i nærheten en så oppgira hund kan fort føre til at hun prøver seg. Eldstehunden min var sånn som unghund, og da fant jeg ut at det fungerte best når jeg brukte kroppen, overså og var veldig sta.

Jeg tror neppe du vil oppnå noe respekt ved å begynne å korrigere heller. I min erfaring fører det heller til at hunden bare topper drittoppførselen enda mer. Jeg gidder ihvertfall ikke å ta den kampen med mine hunder. Pass på at du alltid er skikkelig sta, og ikke gir deg. Vær bestemt, men ikke sur eller lei. I tillegg så ville jeg begynt å gå med skjulte godbiter ute. Slik at de gangene hun hører på deg, uten at hun ser godbit før, så får hun belønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, skal prøve å bli mer tydelig og mer sta. Skjulte godbiter har vi prøvd, det ligger i lomma hele tiden, og da kan hun å oppføre seg :) Noen råd til å oppnå kontakt ute hvis vi har glemt godbiter?

Ida: Du har rett, det er grensesettinga som mangler, trening har gått bra (øvelser o.l), men grensene har nok ikke vært klare nok, og dermed ser hun ikke på meg som leder nok til å orke å utføre øvelser kun pga at jeg ber om det, hun jobber kun for godbit.

Utrykkene fjortis og trassig er ment for å beskrive åssen hun reagerer ved tilsnakk, ser rett og slett ut som en skikkelig sur fjortis som ikke får dra på fest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo også sjekke ut "nothing in life is free"-opplegget. Jeg vet om flere som er fornøyde med det. :) Det handler om at du alltid setter grenser og krever noe av hunden din før den får noe positivt.

Du kan google nilif, så kommer det opp mange sider.

Edit: Og alltid overse de "fjortis"-reaksjonene som kommer ved tilsnakk. Uansett hvor bråkete de er. Konsentrer deg alltid om at hun utfører oppgaven du gir og vær heller sta på det. :)

Endret av :)Kine
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ene store unghund (1 år) fjaser og fjoller masse ved tilsnakk men jeg har ikke den opplevelsen at hun ikke respekterer meg.

Om du har trent bare positivt så har det som nevnt over ikke vært positivt nok for hunden, og at du nå velger å korrigere er jo ikke hundens feil, det er din.

Jeg trener riktignok ikke bare positivit, jeg korrigerer også. Jeg tror derimot ikke det vil hjelpe deg å dytte henne ned i dekk igjen, hvorfor iallverden skulle hun da gidde å utføre det på komando?

Om min reiser seg fra fellesdekk (som vi sliter mest med) så kremter eller sier nei når hun reiser seg og leder henne tilbake og legger henne ned igjen(gir komando, ikke drar henne ned). Det tar TID, det er kjedelig men det fungerer.

Du skriver at du har prøvd "alt", men har du prøvd tingene lenge nok? Å få en hund til å forstå og høre etter er faktisk ikke gjort på en dag. Om du bytter metode i hist og pist så vil hunden bli usikker og ihvertfall ikke forstå hva du mener.

på den andre hunden min som ikke eier tolmodighet har jeg funnet ut at ekstern forsterkning fungerer, har du prøvd det på din?

Hun ligger som et lys så å venter på det gylne ordet "versågod" og kan ligge slik i mange minutter kontra uten ekstern belønning hvor hun omtrent ikke legger seg ned (dette også unghund).

Hva med å lære hunden din en frikomando? Den får ikke bryte komandoen du har gitt (f.eks legg deg) før den får lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trooor de aller fleste hunder er ganske "enkle" og rett frem, jeg. Og de aller fleste hunder takler ikke den innpakkingen som mange folk gjør når de trener positivt. At folk kanskje ikke innehar like mye informasjon som de kanskje burde hatt for å trene sånn? Jeg trener positivt med mine hunder jeg også, men jeg er ikke god nok til at det alltid vil gagne meg og hundene - men de duger da allikevel, selv om den ene er hormonlus om dagen. Jeg ville også som nevnt ovenfor her sjekke ut "NILIF"-konseptet - enkelt og greit er det basert på at hunden må gjøre noe for å få noe/oppnå noe hos deg. F. eks titte på deg før den går ut av døra/hopper inn i bilen/går inn døra/får mat o.l.. Du kan lese litt mer om det her: http://k9deb.com/nilif.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har du jo ikke sagt SÅ mye om hunden, men jeg synes den virker mer stressa/gira enn respektløs.. Jeg har selv slitt med en som ble født med sprettball i hodet og han kunne virke både sta, egen og hard, men i virkeligheten er han ganske myk, og staheta var rett og slett fordi han hadde for mye lopper i blodet, hvorpå 'biting', som i ditt tilfelle, nok bare er en måte og formidle dette på/en måte og avreagere når det blir for mye i hodet. Det må selvfølgelig trenes på uansett, men ting er ikke alltid som de oppleves, og om hunden er stressa osv så er det ikke så lett for den og ligge i ro, feks. Da hjelper det på ingen måte og gå inn og korigere, ikke hardt iallefall. Og slik dytting osv oppleves nok helst bare som mer stressende, for hunden. Stahet er det som funker best på slike problem, samt forebygging på alle plan, ikke bare akkurat der du har problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså: Grensesetting bruker jeg når hunden stjeler, er ufin mot en av de andre hundene eller slikt. Bryting av f.eks "sitt og bli" eller andre lydighetskommandoer, kvalifiserer ikke for grensesetting. Som Kaja sier, hvorfor i all verden skal hun legge seg for en som fysisk tvinger henne i dekk, eller på annen måte truer henne til å lystre. Er ikke helt sikker på om du skiller, mellom trening og grensesetting, jeg. Dessuten må du aldri sette henne i en situasjon der hun opplever at hun må gå i forsvar overfor deg. Hva skjedde der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ene store unghund (1 år) fjaser og fjoller masse ved tilsnakk men jeg har ikke den opplevelsen at hun ikke respekterer meg.

Om du har trent bare positivt så har det som nevnt over ikke vært positivt nok for hunden, og at du nå velger å korrigere er jo ikke hundens feil, det er din.

Jeg trener riktignok ikke bare positivit, jeg korrigerer også. Jeg tror derimot ikke det vil hjelpe deg å dytte henne ned i dekk igjen, hvorfor iallverden skulle hun da gidde å utføre det på komando?

Om min reiser seg fra fellesdekk (som vi sliter mest med) så kremter eller sier nei når hun reiser seg og leder henne tilbake og legger henne ned igjen(gir komando, ikke drar henne ned). Det tar TID, det er kjedelig men det fungerer.

Du skriver at du har prøvd "alt", men har du prøvd tingene lenge nok? Å få en hund til å forstå og høre etter er faktisk ikke gjort på en dag. Om du bytter metode i hist og pist så vil hunden bli usikker og ihvertfall ikke forstå hva du mener.

på den andre hunden min som ikke eier tolmodighet har jeg funnet ut at ekstern forsterkning fungerer, har du prøvd det på din?

Hun ligger som et lys så å venter på det gylne ordet "versågod" og kan ligge slik i mange minutter kontra uten ekstern belønning hvor hun omtrent ikke legger seg ned (dette også unghund).

Hva med å lære hunden din en frikomando? Den får ikke bryte komandoen du har gitt (f.eks legg deg) før den får lov.

Vi har trent positivt jo, brukt klikker og shapet inn alt av øvelser. Det jeg "glemte" i farta var å gjøre det samme hjemme.

Hvis jeg tar henne på banen for å trene ag eller lp så utfører hun som en helt, det er i de dagligdagse situasjonene, der er hun en helt annen.

Hun har en god frikommando og er god på ekstern belønning, når vi trener. Det er når vi ikke trener dette gjelder, når vi trener så vet hun godt at jeg er full av baller og godbiter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare legge til at en korigering er og skal være nettopp det, en koreksjon. Har ingenting med fysisk makt, skremsel eller noe annet negativt egentlig. Det er bare en måte og fortelle hunden, at dette var feil, prøv igjen.

Akkurat, jeg vil vite hvordan få til å korrigere og nå gjennom med det, helst uten nakketak, alfa rulle og slikt tull. Er ikke uter ettar å kue henne, men vil gjerne hun skal lære seg å høre, dette er jo ting hun egentlig kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har du jo ikke sagt SÅ mye om hunden, men jeg synes den virker mer stressa/gira enn respektløs.. Jeg har selv slitt med en som ble født med sprettball i hodet og han kunne virke både sta, egen og hard, men i virkeligheten er han ganske myk, og staheta var rett og slett fordi han hadde for mye lopper i blodet, hvorpå 'biting', som i ditt tilfelle, nok bare er en måte og formidle dette på/en måte og avreagere når det blir for mye i hodet. Det må selvfølgelig trenes på uansett, men ting er ikke alltid som de oppleves, og om hunden er stressa osv så er det ikke så lett for den og ligge i ro, feks. Da hjelper det på ingen måte og gå inn og korigere, ikke hardt iallefall. Og slik dytting osv oppleves nok helst bare som mer stressende, for hunden. Stahet er det som funker best på slike problem, samt forebygging på alle plan, ikke bare akkurat der du har problem :)

Det er en stressa hund, men ikke overstressa. Er en fuglehundblanding (setter). Du har rett i a den "glefsingen" er en overslagshandling, men grunnen til at jeg spør her er at all min stahet ikke har funka til nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat, jeg vil vite hvordan få til å korrigere og nå gjennom med det, helst uten nakketak, alfa rulle og slikt tull. Er ikke uter ettar å kue henne, men vil gjerne hun skal lære seg å høre, dette er jo ting hun egentlig kan.

Er du sikker på det? Hun høres stressa ut og da må du huske på at det er forskjell på og gjøre en øvelse og det og slappe av.. De må lære det også. Ingen kritikk altså, du har jo ikke sagt så alt for mye om dere, det er bare mitt intrykk så langt. Og da er det ikke sikkert at korigering vil nå igjenom.. Du kan selvfølgelig korigere; si nei, leie tilbake på plass, tappe litt borti henne, kremte litt osv, men til syvende og sist så er det vel din tolmodighet som kommer til og være utslagsgivende. Er hunden urolig eller stresset eller hva det skal være så vil den være det også om du klarer og tvinge den til og legge seg. Vær tolmodig, legg bort godbiter, bruk myke nøytrale korigeringer så vil hunden etter hvert lære seg og slappe av på plassen sin kun ved hjelp av seg selv og din tolmodighet :)

Edit: ser du hadde et svar til. Det kan være mye fluer i huet på en hund selv om den ikke virker overstressa(men om den avreagerer med glefsing så er den nok rimelig stressa der og da iallefall). Den kan være stressa nok til at det er vanskelig og slå seg til ro. Evt selvfølgelig også fordi den kanskje ikke helt vet hva du krever av den? Da tenker jeg på om du feks har vært lite konsekvent før så vet den sikkert hva du mener, men den har også lært at man trenger ikke høre etter/ligge her så lenge.. Som regel ligger det mer til grunn enn at hunden ikke respekterer, er tunghørt osv. Min er heller ikke overstressa, bortsett fra i pubertetsperioden, men det krevde alikevell mye trening og temme de loppene som finnes i han. :)

Edit2: for og legge til at det kan godt være en fordel, med slike hunder, og fokusere på stresset generellt og ikke bare akkurat rundt det du synes er et problem, for det henger ofte sammen for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på det? Hun høres stressa ut og da må du huske på at det er forskjell på og gjøre en øvelse og det og slappe av.. De må lære det også. Ingen kritikk altså, du har jo ikke sagt så alt for mye om dere, det er bare mitt intrykk så langt. Og da er det ikke sikkert at korigering vil nå igjenom.. Du kan selvfølgelig korigere; si nei, leie tilbake på plass, tappe litt borti henne, kremte litt osv, men til syvende og sist så er det vel din tolmodighet som kommer til og være utslagsgivende. Er hunden urolig eller stresset eller hva det skal være så vil den være det også om du klarer og tvinge den til og legge seg. Vær tolmodig, legg bort godbiter, bruk myke nøytrale korigeringer så vil hunden etter hvert lære seg og slappe av på plassen sin kun ved hjelp av seg selv og din tolmodighet :)

Edit: ser du hadde et svar til. Det kan være mye fluer i huet på en hund selv om den ikke virker overstressa(men om den avreagerer med glefsing så er den nok rimelig stressa der og da iallefall). Den kan være stressa nok til at det er vanskelig og slå seg til ro. Evt selvfølgelig også fordi den kanskje ikke helt vet hva du krever av den? Da tenker jeg på om du feks har vært lite konsekvent før så vet den sikkert hva du mener, men den har også lært at man trenger ikke høre etter/ligge her så lenge.. Som regel ligger det mer til grunn enn at hunden ikke respekterer, er tunghørt osv. Min er heller ikke overstressa, bortsett fra i pubertetsperioden, men det krevde alikevell mye trening og temme de loppene som finnes i han. :)

Edit2: for og legge til at det kan godt være en fordel, med slike hunder, og fokusere på stresset generellt og ikke bare akkurat rundt det du synes er et problem, for det henger ofte sammen for hunden.

Får prøve å øke rotrening og legge bort høyverdibelønning hvertfall. Mer konsekvent og kanskje tydeligere i kroppsspråk. Hun er jo 2 år nå så kan være stresset gir seg litt. Eller stress og stress, hyper surre hjerne virker det mere som :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville ha trent ro med den hunden, jeg. Sett deg med henne, klapp henne på brystet, se forbi henne, legg bort alt som kan trigge tull, slutt å lek med henne, bruk bare godbiter som forsterker, snakk konsekvent rolig, hev aldri stemmen, bind henne evt til et bordbein og løs henne og ros henne når hun har lagt seg ned. Slik trener du henne til å ligge inne/være rolig inne, uten å være verballt eller fysisk brutal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg sannsynligvis ville gjort var å slå armene ut i det jeg gikk et raskt skritt mot hunden, lett foroverbøyd, i mens jeg smalt i et rimelig bestemt og tydelig " nei, dekk! ". Helt automatisk.

Jeg har også trent flere hunder med bare positive metoder, men forrige frøkna krevde mer. Av meg.

Om det var meg, hunden eller en kombinasjon var egentlig irrelevant siden resultatet uansett var at metoden ikke fungerte for OSS, selv om den hadde fungert for meg med andre hunder tidligere.

Hvordan man korrigerer er egentlig ikke det mest viktige tror jeg, jeg tror det viktigste er timing ( som med belønning, men kanskje enda viktigere) og at man mener det med hele seg og tar det som en selvfølge at bikkja hører. Ikke begynn å bli usikker på respekten, det gjør bikkja usikker på om du bør respekteres. Det gjelder uansett metode..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg sannsynligvis ville gjort var å slå armene ut i det jeg gikk et raskt skritt mot hunden, lett foroverbøyd, i mens jeg smalt i et rimelig bestemt og tydelig " nei, dekk! ". Helt automatisk.

Jeg har også trent flere hunder med bare positive metoder, men forrige frøkna krevde mer. Av meg.

Om det var meg, hunden eller en kombinasjon var egentlig irrelevant siden resultatet uansett var at metoden ikke fungerte for OSS, selv om den hadde fungert for meg med andre hunder tidligere.

Hvordan man korrigerer er egentlig ikke det mest viktige tror jeg, jeg tror det viktigste er timing ( som med belønning, men kanskje enda viktigere) og at man mener det med hele seg og tar det som en selvfølge at bikkja hører. Ikke begynn å bli usikker på respekten, det gjør bikkja usikker på om du bør respekteres. Det gjelder uansett metode..

Nå sier hun selv at hunden er stressa/urolig, eller hva man vil kalle det, og den 'biter' i overslagshandling. Synes du det da er rett og behandle symptom og ikke årsak? Hunden blir jo ikke mindre urolig eller stressa i kroppen/hodet om den blir truet til og legge seg, kanskje heller tvert imot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...