Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva med å krympe hunden i vaskemaskinen, så buret blir større i forhold?

Hahaha, jeg er rimelig sikker på at dette er rein, skjær kødd!

Løsningen er jo ganske enkel. Buret du trenger har du jo allerede (regner jeg med). Gjør som meg når jeg vil ha hundene unna, jeg putter dem i stekeovnen. Der har du forsterkede vegger, vindu til å

Skrevet

Har et trangt bur fra før, men hvordan få hunden til å trives i et trangere bur?

Øhm... Hvorfor må den det? Man putter ikke levende dyr inn i bur som er for trange.

Hvis det er snakk om et normalt bur som er lite, men stort nok for transport eller kort tid, så kan du jo lære hunden å gå inn i buret ved å belønne masse når den går inn. Du kan også gi den maten inni buret.

Skrevet

Hm... det var en spesiell problemstilling.

Er det bilbur du skal ha han inn i, eller? Uansett, belønning, belønning, belønning, er vel veien å gå. Først belønne bare for å gå inn i buret, så for å legge seg ned, så for å finne roen, osv.

Skrevet

Ikke bilbur - det er minst mulig bur som skal brukes til hverdags og natt (ikke vår hund det gjelder)

Vel, jeg vil ikke støtte slik burbruk, men all burbruk handler om tilpasning og belønning.

Skrevet

Hvor lite bur tror du da man kan få hunden til å trives i? Tror du den kan trives hvis det er så trangt at den må rygge ut for å komme seg ut ... med å forsterke på 'vanlig' måte når den er der?

Skrevet

Kjeder du deg, KarpeSkrotum?

For å svare på spørsmålet ditt, så tror jeg aldri du vil få en hund til å trives i et så trangt bur som di skisserer her. Om du får den til å gå inn er en ting, men den kommer ikke til å trives.

  • Like 1
Skrevet

Hvor lite bur tror du da man kan få hunden til å trives i? Tror du den kan trives hvis det er så trangt at den må rygge ut for å komme seg ut ... med å forsterke på 'vanlig' måte når den er der?

Nå troller du fælt.

  • Like 2
Skrevet

Hvor lite bur tror du da man kan få hunden til å trives i? Tror du den kan trives hvis det er så trangt at den må rygge ut for å komme seg ut ... med å forsterke på 'vanlig' måte når den er der?

Hvis hunden ikke klarer å snu seg i buret, så blir det uansett hvordan vi vrir og vender på det for drøyt! Hermes har klart seg helt fint i korte bilturer i et bur han ikke kunne reise seg helt opp, men han klarte i det minste å snu seg rundt.

Syns problemstillingen er litt merkelig. Skjønner ikke hvorfor noen vil putte hunden sin i et bur hvor den ikke kan bevege seg.

Skrevet

Dette er ingen problemstilling i det hele tatt spør du meg. Det burde være uaktuelt, uansett hvilke øyne som ser. Har du ikke plass eller vilje til å ha et bur som i det miste er stor nok til at hunden kan snu seg i, bør du ikke ha hund. Jeg er av de som er i mot bur til hverdags uansett, og ser på folk som ikke gidder annet som et problem. Men dette er ikke et problem - det er bare idiotisk.

Hvorfor, liksom.

Jeg håper dette er noe tull fra din side. Hvis det skulle være sant, får du be folka komme seg på sonen og spørre selv. Da skal jeg vurdere å komme med saklige argumenter og ta det litt på alvor.

Mener ikke at alle som bruker bur ikke "gidder annet", men vi må da innrømme at de hundeeierne finnes.

Skrevet

Det var bare et eksempel(så trangt at den måtte rygge ut) - poenget er hvor er grensen for når den kan trives og å forsterke er jo et godt tips for nettopp å få den til å syns at det er lønnsomt og at den trives såpass at den vil være der. Trives f.eks Hermes i bilburet ... kunne det vært mindre og der han har fått mye mer forsterkning gjort til at DET har vært noe den heller ville ha hatt?

Skrevet

Det var bare et eksempel - poenget er hvor er grensen for når den kan trives og å forsterke er jo et godt tips for nettopp å få den til å syns at det er lønnsomt og at den trives såpass at den vil være der. Trives f.eks Hermes i bilburet ... kunne det vært mindre og der han har fått mye mer forsterkning gjort til at DET har vært noe den heller ville ha hatt?

Som en annen skriver, det handler nok ikke da om trivsel, men om hva hunden aksepterer. Og man kan få en hund til å akseptere det meste. Er ikke dermed sagt at det er riktig.

  • Like 2
Skrevet

Jeg er av den tro at en hund aldri vil ligge i bur i utgangspunktet, uansett størrelse. Det handler om hva den lærer seg å godta. Hunder er flinke til å tilpasse seg, og de venner seg til ting. Når de har vendt seg til det kan det være et sted de søker trygghet, jeg er klar over det, men det var ikke noe de ønsket seg i utgangspunktet.

Det er unaturlig for hunder å ligge innesperret, og jo mindre buret er, jo vanskeligere vil det være å få hunden til å slappe av vil jeg tro. Men det er nok ikke noen fasit svar på en nedre grense av størrelse. Det kommer an på hva man er villig til å utsette hunden sin for.

Skrevet

Det er unaturlig for hunder å ligge innesperret, og jo mindre buret er, jo vanskeligere vil det være å få hunden til å slappe av vil jeg tro.

Jeg er også imot burbruk, men jeg tror det er feil at hunder ikke kan trives i bur. Jeg har sett hunder slenge seg rundt i et passe stort bilbur, som om det skulle være en hvilken som helst sofa de hadde slengt seg på.

  • Like 1
Skrevet
Som en annen skriver, det handler nok ikke da om trivsel, men om hva hunden aksepterer. Og man kan få en hund til å akseptere det meste. Er ikke dermed sagt at det er riktig.

Joda, men du svarer ikke på hva jeg spurte om, der er det ikke snakk om å akseptere, men å velge. La oss si du har 2 bilbur og der Hermes har erfart begge. Det lille buret uten store forsterkningen (som du har idag) og det ennå mindre buret, men der det blir ofte forsterket. Jeg vil tro den velger det den foretrekker/syns er triveligst for den - så plassen er kanskje ikke såå betydningsfullt for trivsel, men at det er totalpakken som betyr noe?

Skrevet

Når de har vendt seg til det kan det være et sted de søker trygghet, jeg er klar over det, men det var ikke noe de ønsket seg i utgangspunktet.

Jeg er også imot burbruk, men jeg tror det er feil at hunder ikke kan trives i bur. Jeg har sett hunder slenge seg rundt i et passe stort bilbur, som om det skulle være en hvilken som helst sofa de hadde slengt seg på.

Jeg har også sett hunder trives i bur, og som jeg har sitert over kan det til og med være et sted de søker trygghet. Men det er noe de fleste læres opp til å like. Og jeg ser da ikke poenget med å ikke gjøre det best mulig når man først er nødt til å bruke bur. "Så lite som mulig" kan da virkelig ikke være nødvendig.

EDIT:

KarpeSkrotum:

Jeg kjenner ikke din hund. Men hadde jeg satt disse burene ved siden av hverandre, og kun belønnet min hund når hun gikk inn i det minste, vet jeg at hun hadde begynt å gjøre det. Hun hadde tilbudt det som en øvelse, fordi hun er en hund som gjør sitt ytterste for å prøve å forstå hva jeg ønsker, og føye seg etter det. Det betyr ikke at hun hadde trivdes der, hun hadde bare trodd det var det jeg ønsket, og slått seg til ro med det. For sånn er veldig mange hunder. Det vi ønsker er viktigere enn hva de ønsker. Derfor synes jeg det er ekstremt viktig at vi av og til gjør det vi vet at er best for dem.

Men hvorfor lurer du på dette? Jeg forstår at det bare er et spørsmål, et eksempel som du sier. Men holder det ikke å se om hunden har god nok plass til å bevege seg og slappe av for å kunne avgjøre hva som er stort nok?

  • Like 1
Skrevet

Mine ligger også henslengt i bilburet - det betyr ikke at de ikke ville valgt å ligge et annet sted om de hadde muligheten.

Nei, men i bilen er det ikke andre alternativer, ikke sant? Og det er vel ikke slik at hundene dine helst skulle sluppet å kjøre bil?

Skrevet

Nei, men i bilen er det ikke andre alternativer, ikke sant? Og det er vel ikke slik at hundene dine helst skulle sluppet å kjøre bil?

Ingen andre alternativer i bilen nei, og dermed så har de lært seg å akseptere det. Det betyr ikke at de liker det, selv om de slapper av der.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...