Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg møtte en helt nydelig hund idag på jobb som oppførte seg litt rart. Har møtt denne en gang som valp og da så det ut som den var enten døv eller blind pga den skakket hodet veldig til siden når jeg snakket med den. Det er ikke sånn vanlig skakking som hunder gjør når de hører en spesiell lyd eller er nysgjerrig, men den vred hodet nesten halvveis rundt.

Dette gjorde den da jeg kom idag også ,og da sa eieren at den hadde vannhode. Jeg har jo hørt om dette før, men trodde de ble avlivet da eller døde av det?

Noen som vet mer om vannhode på hund? Noe som de kan leve med? Syns litt synd på hunden der den vred på hodet sånn, men det var helt nydelig skjønn (har en svakhet for "handikappete" hunder :P )

Skrevet

Trodde ikke hunder kunne leve med det... Vet om en som fikk et staffekull i år hvor en av valpene hadde vannhode. Den ble avlivet.

Her er en link http://www.hundsport.se/redaktionellt/veterinaren_mapp/diagnos_vattenskalle.html

Klipp og lim fra et annet forum:

"Saxat om vattenskalle från Skk Anomalex

Hydrocefalus eller vattenskalle är den vanligaste utvecklingsrubbningen

i hjärnan. En ansamling av vätska i hjärnans kamrar trycker på hjärnan

så att hjärnsubstansen förtvinar. Den vanligaste formen drabbar valpar

av brakycefala (kortskalliga) raser. En valp med hydrocefalus är ofta

mentalt avtrubbad och har inlärningsproblem. Den kan utföra

tvångsrörelser som kan övergå i koordinationsproblem och kramper.

Onormal ögonställning, oregelbunden pupillstorlek och synstörningar är

vanliga symtom. Andra vanliga yttre symtom är kupolformigt skalltak,

högt stop och öppna fontaneller.

Enligt utländska uppgifter förekommer hydrocefalus särskilt hos

amerikansk cocker spaniel, bostonterrier, chihuahua, engelsk bulldog,

malteser, silky terrier och yorkshireterrier.

Av de hundar som får diagnosen hydrocefalus är 70 proc. av rasen Chihuahua. I en studie som omfattade 564 fall av hydrocefalus

fastställde man att 11 raser var särskilt utsatta. Förutom de redan

nämnda gällde det även cairnterrier, dvärgpudel, dvärgspets, mops och

pekingese.

Beskrivningar av speciella typer av familjärt förekommande hydrocefalus

finns också. En engelsk undersökning redovisar 14 besläktade valpar och

unghundar av rasen bullmastiff som drabbades av lillhjärneataxi och

hydrocefalus. Arvsgången för denna, för bullmastiff speciella, anomali

misstänks vara autosomal recessiv.

Hydrocefalus behöver inte vara medfödd och behöver inte heller debutera

under första levnadsåret, även om det är det mest vanliga. Vid så

kallad kompenserad hydrocefalus kan symtomen debutera i vuxen ålder.

Äldre hundar med kompenserad hydrocefalus har normal skallform.

Många olika missbildningar i centrala nervsystemet kan orsaka

hydrocefalus. De genetiska mekanismerna är heterogena. Äldre teorier om

recessiv arvsgång ersätts idag av förslag om polygen arvsgång och en

direkt predisposition för brakycefal skallform.

Sjukdomen kan även vara förvärvad, till exempel efter hjärnhinneinflammation eller skallskada."

Skrevet

*klipp klipp*

Av de hundar som får diagnosen hydrocefalus är 70 proc. av rasen Chihuahua. I en studie som omfattade 564 fall av hydrocefalus

fastställde man att 11 raser var särskilt utsatta. Förutom de redan

nämnda gällde det även cairnterrier, dvärgpudel, dvärgspets, mops och

pekingese.

:o Takk for info, dette var noe jeg overhode ikke var klar over!

  • 7 months later...
Skrevet

Valpen min har vannhode, han var 3 Mnd når jeg fikk han å dyrlegen trodde det var epilepsi men det var det ikke. Så nå har han gått på epilepsi medisin i 3 Mnd og fikk vite det i dag at det var vannhode. Stakkar hunden er nesten ikke 7 Mnd enda engang, han ble 6 Mnd den 25 mai...

Skrevet

Valpen min har vannhode, han var 3 Mnd når jeg fikk han å dyrlegen trodde det var epilepsi men det var det ikke. Så nå har han gått på epilepsi medisin i 3 Mnd og fikk vite det i dag at det var vannhode. Stakkar hunden er nesten ikke 7 Mnd enda engang, han ble 6 Mnd den 25 mai...

Uff, hva sa dyrlegen om mulighetene til valpen?

Skrevet

Lurer på om jeg har hørt at det går ann å "drenere" hodet. Men dette er ingen permanent løsning da det vil komme tilbake og man må gjennta dette resten av hundens liv.

Guest Yellow
Skrevet

Hmm. Vet om en som har barn som har vannhode, og det barnet er jo ikke frisk og sliter mye, men er vel sikkert forskjellig hvor mye plager som følger med dette? Dette barnet er 5 år+, men ser ut som et lite barn, kan ikke pate eller gå osv., men er kanskje noe annet som feiler han i tillegg etter hva jeg vet, men han utvikler seg rett og slett ikke normalt, og hun har fortalt at dette er grunnet han har vannhode, noe man også tydelig kan se på hodeformen. Og han er mye inn på sykehus.

Er det så ille med hunder, unner jeg ikke det i et hundeliv akkurat.

Skrevet

Lurer på om jeg har hørt at det går ann å "drenere" hodet. Men dette er ingen permanent løsning da det vil komme tilbake og man må gjennta dette resten av hundens liv.

Når vi utredet Fanta var vannhode noe av det som det var mest snakk om. Da fikk vi beskjed om at valper som er født med dette ikke overlever (de fleste dør innen få dager) men at de kan overleve med behandling om det dukker opp når de er eldre. Nå skal det sies at dette er en dyrlege jeg egentlig ikke er veldig begeistret for og som sier mye rart. :icon_confused:

Skrevet

Når vi utredet Fanta var vannhode noe av det som det var mest snakk om. Da fikk vi beskjed om at valper som er født med dette ikke overlever (de fleste dør innen få dager) men at de kan overleve med behandling om det dukker opp når de er eldre. Nå skal det sies at dette er en dyrlege jeg egentlig ikke er veldig begeistret for og som sier mye rart. :icon_confused:

Hm. Nei jeg vet ikke. Og husker ikke alder på hunden i det tilfellet jeg hørte/så. Jeg ville nok avlivet uansett, for det kan da umulig være godt å leve med.
Skrevet

Vet om minst en hund som har fått konstatert vannhode. Den ene lever et "normalt" liv, men jeg aner ikke om det er noe særlig godt for den. Denne hunden er vel ca to år, en liten chimiks.

Skrevet

Ved vannhode vil væsken i hjernehinnen (?) ikke ha naturlig drenasje og vil stadig trykke hjernen mer sammen og hodet vil "vokse". Hjernen vil også bli stadig mer skadet og man vil til slutt dø. Blir det lagt inn dren umiddelbart (jeg har bare hørt om medfødt vannhode), kan man vokse opp aldteles funksjonsfrisk, eller med minimale skader på hjernen.Dette er jo mennesker.

Men hunder med denne diagnosen? Hm. I mitt hode ville det beste være å ta livet av dem. Toppen av menneskliggjøring er vel å legge inn dren, bekoste store operasjoner og oppfølging i alle år, når disse resursene kan brukes på hunder som i utgangspnktet er friske.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...