Gå til innhold
Hundesonen.no

Vannhode på hund


Recommended Posts

Jeg møtte en helt nydelig hund idag på jobb som oppførte seg litt rart. Har møtt denne en gang som valp og da så det ut som den var enten døv eller blind pga den skakket hodet veldig til siden når jeg snakket med den. Det er ikke sånn vanlig skakking som hunder gjør når de hører en spesiell lyd eller er nysgjerrig, men den vred hodet nesten halvveis rundt.

Dette gjorde den da jeg kom idag også ,og da sa eieren at den hadde vannhode. Jeg har jo hørt om dette før, men trodde de ble avlivet da eller døde av det?

Noen som vet mer om vannhode på hund? Noe som de kan leve med? Syns litt synd på hunden der den vred på hodet sånn, men det var helt nydelig skjønn (har en svakhet for "handikappete" hunder :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde ikke hunder kunne leve med det... Vet om en som fikk et staffekull i år hvor en av valpene hadde vannhode. Den ble avlivet.

Her er en link http://www.hundsport.se/redaktionellt/veterinaren_mapp/diagnos_vattenskalle.html

Klipp og lim fra et annet forum:

"Saxat om vattenskalle från Skk Anomalex

Hydrocefalus eller vattenskalle är den vanligaste utvecklingsrubbningen

i hjärnan. En ansamling av vätska i hjärnans kamrar trycker på hjärnan

så att hjärnsubstansen förtvinar. Den vanligaste formen drabbar valpar

av brakycefala (kortskalliga) raser. En valp med hydrocefalus är ofta

mentalt avtrubbad och har inlärningsproblem. Den kan utföra

tvångsrörelser som kan övergå i koordinationsproblem och kramper.

Onormal ögonställning, oregelbunden pupillstorlek och synstörningar är

vanliga symtom. Andra vanliga yttre symtom är kupolformigt skalltak,

högt stop och öppna fontaneller.

Enligt utländska uppgifter förekommer hydrocefalus särskilt hos

amerikansk cocker spaniel, bostonterrier, chihuahua, engelsk bulldog,

malteser, silky terrier och yorkshireterrier.

Av de hundar som får diagnosen hydrocefalus är 70 proc. av rasen Chihuahua. I en studie som omfattade 564 fall av hydrocefalus

fastställde man att 11 raser var särskilt utsatta. Förutom de redan

nämnda gällde det även cairnterrier, dvärgpudel, dvärgspets, mops och

pekingese.

Beskrivningar av speciella typer av familjärt förekommande hydrocefalus

finns också. En engelsk undersökning redovisar 14 besläktade valpar och

unghundar av rasen bullmastiff som drabbades av lillhjärneataxi och

hydrocefalus. Arvsgången för denna, för bullmastiff speciella, anomali

misstänks vara autosomal recessiv.

Hydrocefalus behöver inte vara medfödd och behöver inte heller debutera

under första levnadsåret, även om det är det mest vanliga. Vid så

kallad kompenserad hydrocefalus kan symtomen debutera i vuxen ålder.

Äldre hundar med kompenserad hydrocefalus har normal skallform.

Många olika missbildningar i centrala nervsystemet kan orsaka

hydrocefalus. De genetiska mekanismerna är heterogena. Äldre teorier om

recessiv arvsgång ersätts idag av förslag om polygen arvsgång och en

direkt predisposition för brakycefal skallform.

Sjukdomen kan även vara förvärvad, till exempel efter hjärnhinneinflammation eller skallskada."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp klipp*

Av de hundar som får diagnosen hydrocefalus är 70 proc. av rasen Chihuahua. I en studie som omfattade 564 fall av hydrocefalus

fastställde man att 11 raser var särskilt utsatta. Förutom de redan

nämnda gällde det även cairnterrier, dvärgpudel, dvärgspets, mops och

pekingese.

:o Takk for info, dette var noe jeg overhode ikke var klar over!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Valpen min har vannhode, han var 3 Mnd når jeg fikk han å dyrlegen trodde det var epilepsi men det var det ikke. Så nå har han gått på epilepsi medisin i 3 Mnd og fikk vite det i dag at det var vannhode. Stakkar hunden er nesten ikke 7 Mnd enda engang, han ble 6 Mnd den 25 mai...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min har vannhode, han var 3 Mnd når jeg fikk han å dyrlegen trodde det var epilepsi men det var det ikke. Så nå har han gått på epilepsi medisin i 3 Mnd og fikk vite det i dag at det var vannhode. Stakkar hunden er nesten ikke 7 Mnd enda engang, han ble 6 Mnd den 25 mai...

Uff, hva sa dyrlegen om mulighetene til valpen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hmm. Vet om en som har barn som har vannhode, og det barnet er jo ikke frisk og sliter mye, men er vel sikkert forskjellig hvor mye plager som følger med dette? Dette barnet er 5 år+, men ser ut som et lite barn, kan ikke pate eller gå osv., men er kanskje noe annet som feiler han i tillegg etter hva jeg vet, men han utvikler seg rett og slett ikke normalt, og hun har fortalt at dette er grunnet han har vannhode, noe man også tydelig kan se på hodeformen. Og han er mye inn på sykehus.

Er det så ille med hunder, unner jeg ikke det i et hundeliv akkurat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om jeg har hørt at det går ann å "drenere" hodet. Men dette er ingen permanent løsning da det vil komme tilbake og man må gjennta dette resten av hundens liv.

Når vi utredet Fanta var vannhode noe av det som det var mest snakk om. Da fikk vi beskjed om at valper som er født med dette ikke overlever (de fleste dør innen få dager) men at de kan overleve med behandling om det dukker opp når de er eldre. Nå skal det sies at dette er en dyrlege jeg egentlig ikke er veldig begeistret for og som sier mye rart. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi utredet Fanta var vannhode noe av det som det var mest snakk om. Da fikk vi beskjed om at valper som er født med dette ikke overlever (de fleste dør innen få dager) men at de kan overleve med behandling om det dukker opp når de er eldre. Nå skal det sies at dette er en dyrlege jeg egentlig ikke er veldig begeistret for og som sier mye rart. :icon_confused:

Hm. Nei jeg vet ikke. Og husker ikke alder på hunden i det tilfellet jeg hørte/så. Jeg ville nok avlivet uansett, for det kan da umulig være godt å leve med.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved vannhode vil væsken i hjernehinnen (?) ikke ha naturlig drenasje og vil stadig trykke hjernen mer sammen og hodet vil "vokse". Hjernen vil også bli stadig mer skadet og man vil til slutt dø. Blir det lagt inn dren umiddelbart (jeg har bare hørt om medfødt vannhode), kan man vokse opp aldteles funksjonsfrisk, eller med minimale skader på hjernen.Dette er jo mennesker.

Men hunder med denne diagnosen? Hm. I mitt hode ville det beste være å ta livet av dem. Toppen av menneskliggjøring er vel å legge inn dren, bekoste store operasjoner og oppfølging i alle år, når disse resursene kan brukes på hunder som i utgangspnktet er friske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...