Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet dette er skrevet om tidligere en gang, men jeg velger å opprette en tråd om det allikevel.

Greia er.. Jeg begynner å bli litt uenig med meg selv. Jeg har liksom alltid ment at det å melde seg som interessert hos mange forskjellige oppdrettere er en uting, da jeg kanskje har vært i overkant lojal i forhold til "min" oppdretter. Men nå er jo jeg vant til å forholde meg til en rase der det oftest kommer rundt åtte valper i et kull, og der det er relativt store sjanser for å få hund fra akkurat det kullet.

Nå har det seg sånn at jeg begir meg litt ut i en ny jungel. Rasene jeg ser på er jo små hunder, og ofte får de ikke mer enn tre valper per kull. Er det derfor "mer greit" å kontakte flere ulike oppdrettere for å kunne være sikker på å få valp i det tidsrommet en ønsker? Så sant kombinasjonene er noe man er interessert i så klart.

Jeg føler meg litt frekk/sleip hvis jeg setter meg på valpeliste hos flere forskjellige... Hva mener dere?

Og en annen ting er tidspunkt. Skal jeg ha ny hund er jeg avhengig av å få den innenfor et visst tidsrom. Tror dere oppdrettere synes dårligere om folk som velger vekk et kull/en valp pga. at tidspunktet for overtakelse ikke passer?

Kom med innspill! Jeg er heeelt n00b på valpelister og greier kjenner jeg. Lenge siden sist!

Skrevet

Vel, jeg har ikke så mye erfaring. Men når vi lette etter hund nå, hovedsaklig ny toller, så ble vi for det meste oppfordret av oppdrettere til å sette oss på flere lister. Faktisk. Kanskje fordi mange av de var populære kull med lange lister så sjansen ikke var så stor, ikke vet jeg. Jeg har uansett presisert til oppdretterne vi var i kontakt med at vi kommer til å sette oss på flere lister. Om vi ser oss ut flere kull vi har lyst på valp fra (nå kan det jo også påpekes at vi da stod uten hund og derfor var litt mindre tålmodig enn de som "bare" skal ha nr to eller tre), ja så vil jeg gjerne stå på liste på flere - nettopp fordi sjansen for å få valp øker. Men jeg har som sagt tenkt lite på den etiske biten av dette, som sagt var oppdrettere generelt veldig positive til at vi ville stå på flere lister.

Skrevet

Jeg synes ærlighet er viktig.

Om du gir inntrykk av at oppdretteren du kontakter er den eneste i hele verden du vil ha valp fra, og at du tar en valp fra det kullet samme hva slags valper som kommer ut - så er jo det å holde oppdretter for narr. Jeg synes det er helt fair å si at en er i kontakt med flere oppdrettere - tisper kan gå tomme, det kan komme feil kjønn, feil farger, ikke lovende nok, også videre. Så jeg reagerer ikke som oppdretter om noen sier det.

Men det er klart, om de sier at de har vist interesse hos 14 forskjellige oppdrettere, får jeg jo heller ikke noe inntrykk av at det min spesifikke kombinasjon de er ute etter. Da virker det som om linjer og stamtavle ikke har så mye å si, og at de bare skal ha en hund. Og da kan det nok tenkes at de ikke blir prioritert til fordel for en som ønsker en valp med de og de forfedrene. Så det er en balansegang.

Angående tidspunkt, så kommer det også an på hvordan du legger det fram og forklarer det. Jeg sitter med fire måneder gamle Hudson nå, som kunne ha forlatt landet da han var tre måneder gammel. Men det passet simpelthen ikke eier å hente ham da, det var gode årsaker for at hun ikke kunne ta en valp på det tidspunktet. Men hun kunne hente ham da han var fire måneder gammel (også ville uflaks det dithet at han måtte være her til han blir fem måneder). Fordi jeg ønsket å selge valp til henne og kjøpte forklaringen, så har jeg valpen lenger. Jeg ville ikke gjort det for hvem som helst, for en valp krever en viss prioritering i livet. Men det kommer an på forklaringen. Om du ikke vil ha sommervalp fordi du helst bare vil gå på byen i miniskjørt og flørte med fulle svenske gutter, så ville jeg neppe ansett deg som så mye mer voksen for å kjøpe valp til høsten heller. Men om du foretrekker sommervalp fordi du har tolv uker ferie fra studiene, så forstår jeg selvfølgelig godt det argumentet. Men jeg hadde ikke hatt en valp fra februar til mai for deg av den grunn, da fikk du finne et kull som var født til passende tid.

Edit: Den ene gangen jeg har stått på valpeliste, var det hos én oppdretter - men jeg var også veldig bevisst på hva slags linjer jeg ønsket valp fra, jeg ville ikke ha en hvilken som helst valp, og kunne derfor ikke ringe ørten ulike oppdrettere for å tigge etter valp. Det er jo forskjell på om en er ute etter en ren familiehund, eller om en leter etter en stammor til sitt framtidige oppdrett.

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for utfyllende svar!

Jeg synes du sier mye bra her. Og jeg er enig med deg i det du sier. Veldig fint med litt innspill til hvordan man kan legge frem ting, det er ikke alltid så lett.

Det jeg virkelig sliter med kjenner jeg er at jeg er litt ukritisk fordi jeg ikke kjenner til linjer osv. Det er jo et hav av hunder å velge mellom, og jeg klarer ikke, pga mitt "utrente" syn på rasene jeg ser på, plukke meg ut kull som skiller seg positivt ut i forhold til det jeg er på jakt etter. Mye føles veldig likt... Det er kanskje der det stopper litt opp for meg. Jeg ønsker jo å ta gode beslutninger, men jeg sliter rett og slett med at det er veldig mye å ta av...

Skrevet

Det jeg virkelig sliter med kjenner jeg er at jeg er litt ukritisk fordi jeg ikke kjenner til linjer osv. Det er jo et hav av hunder å velge mellom, og jeg klarer ikke, pga mitt "utrente" syn på rasene jeg ser på, plukke meg ut kull som skiller seg positivt ut i forhold til det jeg er på jakt etter. Mye føles veldig likt... Det er kanskje der det stopper litt opp for meg. Jeg ønsker jo å ta gode beslutninger, men jeg sliter rett og slett med at det er veldig mye å ta av...

Meld deg inn i raseklubben, dra på spesialer, bli kjent med folk, treff hunder, bli kjent med rasen, les helseundersøkelser, studer DogWeb... Da blir det kanskje lettere å sortere ut noen uaktuelle oppdrettere og noen mer aktuelle oppdrettere.

  • Like 1
Skrevet

Meld deg inn i raseklubben, dra på spesialer, bli kjent med folk, treff hunder, bli kjent med rasen, les helseundersøkelser, studer DogWeb... Da blir det kanskje lettere å sortere ut noen uaktuelle oppdrettere og noen mer aktuelle oppdrettere.

Men oppdrettere føler jeg at magefølelsen kan fortelle meg mye om allerede, faktisk. Men jeg skal definitivt forsøke å bli bedre kjent i miljøet om jeg nå klarer å bestemme meg for hva jeg faktisk vil. :)

Synes det er vanskelig med småhunder jeg. Det er utstilling det går i og svært få helseplager de testes for. Og det ser ut som at det er mye bra der ute. På min rase er det jo nesten litt for lett å luke ut de dårlige kombinasjonene etterhvert :P

Skrevet

Men oppdrettere føler jeg at magefølelsen kan fortelle meg mye om allerede, faktisk. Men jeg skal definitivt forsøke å bli bedre kjent i miljøet om jeg nå klarer å bestemme meg for hva jeg faktisk vil. :)

Synes det er vanskelig med småhunder jeg. Det er utstilling det går i og svært få helseplager de testes for. Og det ser ut som at det er mye bra der ute. På min rase er det jo nesten litt for lett å luke ut de dårlige kombinasjonene etterhvert :P

Tja, min erfaring er at det er noe grums i alle raser, bare en dykker ned og blir bedre kjent.

Om det ikke er øyelysning eller PL-sjekk på rasen, for eksempel - spør hvor gamle hundene blir og hva de dør av. Om alle dør 15 år gamle av alderdom - fantastisk. Og trolig løgn. Men om det går igjen noen problem, kan du jo lete etter mønster. Og se hvem som er ærlige.

Jo bedre en kjenner en rase, jo lettere er det å luke ut hva en ikke vil ha.

Skrevet

Jo bedre en kjenner en rase, jo lettere er det å luke ut hva en ikke vil ha.

Ja, det kan jeg i alle fall skrive under på!

Skrevet

Jeg ser ikke problemet med å stå på flere "valpelister", så lenge en er ærlig hele veien. Jeg gikk i den "fellen" at jeg så meg ut kun ETT kull jeg absolutt skulle ha valp fra. Jeg ventet i 17 måneder, på å få vite at tispen gikk tom. Det var utrolig surt, og hadde da valget mellom å vente til neste løpetid og håpe hun da fikk valper - eller å se meg om etter nye kull. Jeg hadde jo sett meg blind på dette ene kullet, og noe annet var utenkelig. Men...

...Heldigvis hadde jeg fått såpass god kontakt med denne oppdretteren i løpet av de 17 månedene, at hun hjalp meg så til de grader med å henvise til gode oppdrettere hun kjente til - som hadde planlagt kull i nærmeste fremtid. Som også kunne passe til dem kravene jeg stilte. Jeg ble da satt på liste som førstevalp-velger hos tre oppdrettere (alle i forskjellige land), men bare en av disse fikk valper som var akkurat slik jeg ønsket at min valp skulle være. Vet ikke om jeg kan kalle det flaks akkurat - men jeg var ærlig hele veien, og ingen av dem hadde noe i mot at jeg stod på venteliste hos flere oppdrettere. I tillegg endte jeg opp med akkurat den hunden jeg hadde sett for meg :)

Skrevet

Jeg ser ikke problemet med og stå på flere lister, så lenge man er erlig om det, og begrunner det, men som noen sa over her, det er forskjell på 4 og 14. Hadde jeg hadt kull så hadde nok de som står på liste til samtlige oppdrettere av rasen blitt nedprioritert hos meg, men om de bare hadde et par til i bakhånd så hadde jeg hadt full forståelse for det. :) Hadde jeg vært oppdretter tror jeg nok at jeg ville vært behjelpelig med og finne andre oppdrettere selv, om jeg ikke hadde nok/riktig valper til de som sto på liste hos meg.

Skrevet

Jeg syns det er helt ok å stå på flere lister sjøl, men jeg føler jo litt på samvittigheta når jeg gjør det. Det blir utrolig viktig å være ærlig og redelig og ikke føre noen bak lyset.

Jeg tar kontakt med flere oppdrettere jeg syns virker interessante, sant, hva skal jeg ellers gjøre? Sitte og nerde på nettet og finne én oppdretter, og så gå for den samme hva?! Nei, jeg besøker flere, snakker med folka og hilser på hundene. Da får jeg et bedre sammenligningsgrunnlag for å finne ut selv hvilke jeg liker best, føler meg tryggest på etc. Men jeg er dønn ærlig, spør de om jeg vil stå på liste så sier jeg at de gjerne kan skrive meg opp, men at jeg fortsatt er tidlig i prosessen og ser på flere oppdrettere. Og at jeg vil si ifra så snart jeg vil melde meg av lista, eller har bestemt meg for valp fra den oppdretteren.

Nå vet jeg jo ikke hvordan det kommer til å bli, for det er ennå en god stund til valpene kommer til verden, for ikke å snakke om blir unnfanget, men det kan godt tenkes at jeg ser an to kull etterhvert. Hittil har jeg jo funnet flere lovende kombinasjoner, som vil komme med 3-6 mnds mellomrom, og da har jeg ingen problemer med å si at jeg er interessert i et sent kull selv om jeg også står på lista på et tidligere kull. Tispa kan gå tom, valper kan være dødfødte, det kan bli for få valper og det kan være at oppdretter ikke syns h*n har en valp som passer oss i det aktuelle kullet. Da har jeg en eller to sjanser til på valp - men da må jeg jo være ærlig på at jeg står på liste på et tidligere kull også, og så må jeg naturligvis si ifra hvis det blir valp og jeg ikke skal stå på liste hos flere lenger...

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ingen problemer med at folk står på flere lister, bare jeg vet det OG jeg går beskjed når de har fått valp.

Har opplevd at folk har vist interesse hele veien og når valpen er født og jeg tar kontakt så får jeg svar "nei vi fikk valp for 1-2 mnd siden".

Det er frustrerende når man har sagt til andre at man for øyeblikket har "nok" folk på listen.

Skrevet

*klipp*

Veldig enig i alt dette. Det skal ikke være ufint å stå på flere lister samtidig, så lenge man er åpen om det og så lenge man viser at man vet hva man er ute etter (dvs viser interesse for de aktuelle kullene på grunnlag av de spesifikke kombinasjonene). Og dessuten holder alle oppdretterne oppdatert når man har bestemt seg.

Jeg har stått på liste en gang, og det var med min yngste. Dette var den eneste oppdretteren som var aktuell for meg, men dessuten også en oppdretter som alltid har flere interessenter enn valper. Dessverre fikk jeg ikke valp i første runde, men da jeg ble fortalt at kombinasjonen skulle gjentas da oppdretteren ikke fikk det hun hadde planlagt å beholde (farge/kjønn) i første kullet, satte jeg meg på liste igjen før det første kullet var en uke gammelt. Ventetiden var vel verd det.

Jeg har forøvrig også stått på liste på en tispe i Canada siden 2009 etter å ha sett hennes første kull, og venter fremdeles på rett kombinasjon. Dessuten tok hun seg ikke i fjor pga hanne som hadde blitt steril. Om man virkelig er interessert i noe, så er det ikke noe problem å vente.

Når det gjelder dette med "kjemi" med oppdretter - ja, det er fryktelig viktig å ha en god dialog, men man skal ikke være for naiv heller. Jeg trodde jeg hadde en super kommunikasjon med oppdretteren til hannen min, men etterhvert som han ble eldre forstod jeg at det kun gjaldt dersom jeg hadde gode nyheter... Jeg vil nok aldri ville kjøpe av noen som ikke er åpne om de negative sidene ved sine linjer. Man skal ikke forveksle "god kjemi" med dyktig selger.

Skrevet

Jeg er enig med de foregående innleggene, at det er helt OK at en valpekjøper står på flere lister, så lenge vedkommende er åpen om det og gir tilbakemelding dersom de har fått seg valp før det blir aktuellt at valpene blir leveringsklare.

Skrevet

Jeg har stått på valpelister tidligere, og da ble jeg mer eller mindre oppfordret til å stå på liste hos flere oppdrettere. Oppdretter kan ikke garantere at jeg vil få en valp, så da er det litt dumt å "binde" seg til èn oppdretter, for så å begynne heeelt på nytt om det ikke skal bli noe.

Men jeg syns også det er viktig som JeanetteH sier, at man er ærlig om det og sier i fra om man har fått seg valp, så oppdretter er klar over det.

Skrevet

Takk for masse svar. Og jeg er helt enig med dere alle her - så jeg tar det litt på skjønn og hører rundt for å være helt sikker :)

Skrevet

Jeg skjønner ærlig talt ikke at det skal være noe problem jeg altså?

Selvfølgelig skal man være ærlig om det, men så lenge ingen oppdretter i verden kan garantere at man får valp fra akkurat den kombinasjonen så hvorfor i all verden skal kjøperen garantere at h*n venter trofast på akkurat det kullet?

Jeg har valgt meg ut oppdretter jeg ønsker valp fra, men jeg har ikke garantert noe på tro og ære liksom... Like lite som hun kan garantere meg at det blir valp til meg den dagen jeg måtte ønske det.

Men man sier i fra i rimelig tid før valpene er leveringsklare selvfølgelig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...