Gå til innhold
Hundesonen.no

Lp Tønsberg hundelklubb 5. nov


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Sjøl om to av de andre alt har oppdatert med egne tråder, lager jeg resultattråd.

Aiko og jeg var påmeldt klasse 1 og jeg gleda meg til å vise dommeren hvor flink hun har blitt siden sist. Aiko var over stisnittet lystig da vi entra hallen, og gikk feks rett ned i lekestilling for å få med Issi på hyss. Hurra, tenkte jeg, her må vi brenne litt energi. Så Aiko, Imouto og jeg dro ut på joggetur i 15 min, før vi prøvde igjen. Hun var helt krakilsk av glede og forventning, og hver gang vi kom inn i hallen, kom hun med høyefrekvente bjeff, fullstendig ukarakteristisk. I tillegg fantes det noen skikkelig kule fugler hun burde drepe ute på jordet. For å toppe det hele skulle vi ligge i fellesdekk med en berner, det kunne jo bli interessant, pga X'en ELSKER nemlig Aiko alle bernere. Hun har dog aldri brutt en fellesdekk, så jeg var egentlig ikke så bekymra.

Hun var rett og slett helt mongo, så for at ikke alt skulle bli helt krise, måtte jeg ta grep. Så Aiko og jeg hoppa hinder, dreiv med avstandskommandering og hadde flotte, ivrige innkallinger mens vi venta på vår tur. Jeg blei helt rolig og forventningsfull, for trollbolla kan, henne!

Idet vi skulle i gang med fellesøvelsene blei hun veldig ivrig igjen, og ville helst leke med sheltietispa ved siden av, og blei skrekkelig lykkelig da berneren kom løpende på plass. Jeg fikk kontakt, hun satte seg pent på plass, og fikk 10 på tannvisning. Deretter klipsa jeg av båndet og rakk å få briefing på hvordan fellesdekk forgår, før trollbolla gjorde seg fortjent til navnet sitt.

Etter omtrent 6-7 minutter med idiot-løping med viltre forsøk på å få de andre hundene med på lek, hvor vi var fire-fem personer som prøvde å fange henne inn, var det endelig noen som fikk huka tak i henne. Jeg fikk på meg jakka og røska med meg den ***** møkkabikkja, og måtte bare ut og løpe igjen, for jeg var så utrolig sinna, skuffa og lei meg.

Jeg har aldri noensinne begynt å grine over noe hun har funnet på, bortsett fra de gangene jeg griner fordi hun er så flink at jeg blir rørt, men dag brast det helt for meg. Det er ikke spesielt kult å alltid være hun idioten som dukker opp tilsynelatende på lykke og fromme med en hund som gir fullstendig ****, og spesielt ikke i dag hvor hun involverte så mange andre også. Hun kunne nulla på absolutt alle øvelser uten at jeg hadde blitt opprørt, så lenge hun i det minske hadde PRØVD.

Hvis man skal velge å trekke fram det positive, så begynte hun festlighetene sine FØR vi hadde starta på dekk og hundene var lagt ned, i tillegg til at hun bare er altfor, altfor glad og vil leke og være gøyal framfor å være seriøs. Hun kunne i teorien vært ute etter å ta de andre bikkjene.

Så Aiko er pensjonert fra ordinær lydighet som 2-åring på ubestemt tid, hvis ikke permanent. Det at hun kan hele klasse en og flere øvelser både i 2 og 3 får forbli en godt bevart hemmelighet. :P Jeg har verken råd, samvittighet eller nerver nok til å gi henne tillit til at det vil gå bra DENNE gangen.

Nå ligger hun ved siden av meg med en pote på armen min og puster meg på halsen. Jeg elsker virkelig den hunden, og jeg respekterer at hun heller vil være tøysekopp, turkompis og spordronning heller enn å slite seg gjennom lydighet uten motivasjon. Det er de som fortjener minst å bli elska betingelsesløst som behøver det mest, sant? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sandra, jeg har så lyst til å gi deg en kjempestor klem, for jeg kjenner så altfor godt den følelsen av å føle seg som en uforberedt idiot på stevne, med en hund som gir deg fingeren og ikke er den hunden du kjenner (i mitt tilfelle også fordi hunden ikke har med seg den føreren hun kjenner heller...) - jeg har faktisk fått spørsmål fra dommer jeg, om jeg ikke bare vil avbryte programmet og dra hjem for å få temmet hunden min litt mer. Så en stor sympatiklem fra meg til deg, de bitre tårene av skuffelse og fortvilelse kjenner jeg.

Men jeg vil også gi deg en god klem fordi du er så evig god med hundene dine og ikke lar de negative følelsene gå utover dem - det er fort gjort å bli sint på hunden i slike settinger, men du klarer å kontrollere deg og riste det av deg.

Aiko har det helt fantastisk hos deg!

Men så vil jeg også at du skal huske på at hun bare er to år, ikke undervurder betydningen av å få en mer voksen hund i hus. Gi Aiko tid, legg gjerne LP'en på hylla om det ikke er gøy, kos dere med blodspor, og sjekk om et år om hun er mer på G da. Eller drit i det. Men ikke gi opp en toåring fordi du tror hun er voksen nå. :hug:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff! Det er så forferdelig følelse å bli skuffa av hunden. :( Jeg må bare si meg enig med SFX. Hun er bare to år, så du kan jo prøve igjen senere.

Konkurransene betyr jo egentlig ingenting. Det at man har det bra i hverdagen er jo det viktigste! Selv om shibaene kanskje ikke alltid gidder når det "gjelder", så er de jo verdens herligste å ha hjemme. :heart:

jeg har faktisk fått spørsmål fra dommer jeg, om jeg ikke bare vil avbryte programmet og dra hjem for å få temmet hunden min litt mer. Så en stor sympatiklem fra meg til deg, de bitre tårene av skuffelse og fortvilelse kjenner jeg.

:hug:

For en teit kommentar av dommer. Man betaler jo faktisk for å konkurrere der, så så lenge man ikke ødelegger for noen andre så har vel ikke det noe å si for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker de røde farene dine, med alle sine abligøyer og påfunn. De smilende ansiktene med ørene bakover når man møter dem, de fredfulle pelsene som kan slappe av hvor som helst uten en mine. Tar alt som dukker opp på strak pote. Som ikke klarer å motstå å jakte på alt som finnes av skygger, lys og det som er. Det er til å bli oppgitt av, men jeg elsker de for det. Og det er så fantastisk å se hvor flink du er med dem. De kunne ikke hatt det bedre, og du har trent SÅ mye med Aiko gjennom hennes 2årige liv. Det er ikke det det står på, og jeg har sett hva hun kan. Det er det som har væt så frustrerende både for deg og for "tante", og det er det som hadde væt så utrolig gøy å se henne vise dommer og andre. For det er ikke vanlig å se shibaen i lp ringen, men frk Trollbolle kan hvis hun vil :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Vit at du er god og snill og ikke minst flink med hundene dine. Det er tydelig at de elsker deg superduperhøyt og at du elsker dem like høyt. Tårer av skuffelse og frustrasjon kjenner jeg altfor godt til, riktignok ikke av samme grunn (du husker vel selv på Ekeberg da du kom og trøstet meg?), men det kan jo hende at hun blir med moden om noen år og at dere da klarer opprykket. Om hun ikke klarer det, så har du hvert fall verdens beste trollbolle. Vi kommer til å heie på dere hele veien :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug:

Aiko er en fantastisk hund, og du er uten tvil en helt fantastisk eier. Dette greier dere en dag. Jeg beundrer det dere gjør sammen, og dere er en inspirasjonskilde for meg (og Lexi :P ). Ta tiden til hjelp, og følg magefølelsen din, så ordner alt seg (på den ene eller andre måten). Vi vet hva dere kan :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så dere etter at stevnet var over, når dere trente i ringen, og jeg ble mektig imponert av hva shibaen din kan, bare den vil. Den er MYE raskere og flikere enn det aussien min noengang har vært. Ikke la den lille løpeturen til hunden din ødelegge for mye, for hun kan jo. Synes dere er kjempe flinke, og du må være en dyktig trener som har fått henne så lydig, for jeg så dere :) Og høy sjarmfaktor, det skal jeg love deg at hunden din har, kjempe søt :wub: .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Issi startet som supergiret og superglad som jeg har jobbet masse med. I fellesøvelsene lå hun kjempefint og viste tenner fint. Så ventet vi og gikk inn for lineføring og da ble hun helt rar, hun var overhodet ikke med og jeg kunne sikkert rullet rundt og hun hadde sett like intressert ut. Fikk 5 på lineføring for hun bare hørte overhodet ikke etter og gikk i sin egen svimette verden. Så var det dekk fra holdt og det var helt ok, aner ikke karakteren men hun la seg greit.

Så byttet vi ring, jeg ga hun godbiter og lekte henne litt opp før ringen og hun var sitt happy seg, entret ringen var det inkalling fra sitt, hun løp! og satte seg ganske pent og vi fikk 9 :banana: og jeg tenkte ja, kanskje hun har kommet tilbake online. Så tok vi stå under marsj og hun gikk FVF skjevt og sto greit men så gikk hun langt ifra meg videre. Så plutselig var hun helt borte og svirret og gikk og satte seg og dreit :o så plukket jeg opp og uhn var litt med igjen, så var det hopp over hinder, da gikk vi likegodt rundt og satte seg perfekt inn, og avstanden blokkerte hun meg og bare tok sån halveis hopp, hun hoppet fra dekk halvveis opp og ned igjen. og ga meg fingeren. Så vi brøt, og siden hun dreit i ringen fikk vi 0 i helhet. Så alt i alt et stevne som gikk rett i dass bokstavelig talt.

Jeg telte opp at hun har vært her ltit over 5 mnd nå, så jeg må bare se på fremgangen. Hun er jo en helt annen hund, som er sosial og åpen og søker folk, hun er trygg og god inne. Hun er ufattelig motivert på trening, elsker å herje og leke og er en super hund å ha inne. Hun fikk en erfaring og vi får bare jobbe videre med å løse denne plutselig er ringen ekkel og skummel. Vi lekte en del etterpå og alt var bra igjen og hun var i sitt vanlige jeg er så uber duper flink og søt :P Hun har heller aldri vært i en hall som jeg vet om, og vi meldte på nettop for å få trent på den settingen. Glad vi skal på kurs i desember i hall!

Vi får bare fortsette å jobbe videre også må jeg minne meg selv på at hun har vært her 5mnd, er omplassert og har hatt masse bagasje. Det er bare så lett å glemme når hun er så knall på trening og det var kjempegøy at folk kommentert og så at hun har blitt så mye mer glad og livlig og søkende og ikke minst treningsglad.

Når vi kom hjem sov hun i fanget mitt resten av kvelden helt utslitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, ja kanskje jeg skal skrive om oss også, så ikke at tråden var plassert i resultatbørsen før nå jeg haha :whistle:

Gikk fint med oss, men jeg var veldig nærvøs, og det smittet over på Jatzy, noe som gjør at hun blir litt usikker på hva vi driver med, og derfor blir hun også treg.

Startet med tannvisning, og vi fikk 10 på den. Felles dekken gikk også bra, hun la seg skjevt men hun lå helet tiden, flyttet litt på seg, men hun reiste seg ikke. Fikk 9 på den. Lineføring, jeg følte ærligtalt at vi gikk rundt som to fylliker, jeg og bikkja, haha. Kontakten var ikke heeelt tilstede, ble litt dobbelt kommando osv, men av og til glimtet hun til og gikk kjempe bra sa dommeren. Fikk 7 på den, siden Jatzy satte seg ca 1 meter i fra meg og begynnte å klø seg på siste holdten. Dekk fra holdt, Jatzy satte veldig fint, men når vi begynnte å gå fvf kom det en lukt i luften og hun satte nesa mot publikum, fikk hanket henne inn, og resten gikk fint unntatt noe treg oppsitt, 7 på den.

Så var det bytte av ring, siden det ikke var noen før oss, fikk vi heller ikke leket og tulla litt imellom tiden, men det gikk greit, selvom det hadde vært fint om vi hadde fått gjort det.

Innkalling fra sitt, drit kult synes Jatzy, renna fart og smock inn i meg haha, hun måtte jo ta et gledes hopp før hun kom inn på plass. 7,5 på den, kjempe bra fart, men trekk for hoppe-stuntet. Stå under marsj, gikk relativt greit, treg stå, men hun ble stående, 6 på den. Fritt hopp over hinder. Jatzy blir sittende det hun skal 'hopp på plass' sier jeg, og Jatzy sitter og glor på meg mens hund tenker på om hun skal gidde eller ikke.. Tenkte at jaja, da få jeg kommandere en gang til, men før jeg rakk det, kom hun i renne fart over hinderet og hoppa på meg før hun satte seg på plass 6,5 på den, pga selektiv hørsel og nytt hoppe stunt. Avstands kommando, denne var den jeg regna med at vi kom til å nulle på, noe vi ikke gjorde. SÅ glad jeg ble da, selvom det ble ehm, dobbeltkommando, så satte hun seg opp, og dekket igjen. Dette er noe vi virkelig har slitt med, så en 5'er på denne var stas. Helheten var ikke så mye å skryte av, 7,5 -pga treghet, hoppestunt og alt for mye kroppsspråk fra min side.

Jaja, jeg er uansett fornøyd med 144,5 poeng og sølvmerket, 2 premie og nr 13 i klassen. Ikke så kjempe stort, men stor nokbragd for en nærveskadet amatør som meg, hehe :D . Hadde ikke med kamera, så ingen bilder fra oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sandra, jeg har så lyst til å gi deg en kjempestor klem, for jeg kjenner så altfor godt den følelsen av å føle seg som en uforberedt idiot på stevne, med en hund som gir deg fingeren og ikke er den hunden du kjenner (i mitt tilfelle også fordi hunden ikke har med seg den føreren hun kjenner heller...) - jeg har faktisk fått spørsmål fra dommer jeg, om jeg ikke bare vil avbryte programmet og dra hjem for å få temmet hunden min litt mer. Så en stor sympatiklem fra meg til deg, de bitre tårene av skuffelse og fortvilelse kjenner jeg.

Men jeg vil også gi deg en god klem fordi du er så evig god med hundene dine og ikke lar de negative følelsene gå utover dem - det er fort gjort å bli sint på hunden i slike settinger, men du klarer å kontrollere deg og riste det av deg.

Aiko har det helt fantastisk hos deg!

Men så vil jeg også at du skal huske på at hun bare er to år, ikke undervurder betydningen av å få en mer voksen hund i hus. Gi Aiko tid, legg gjerne LP'en på hylla om det ikke er gøy, kos dere med blodspor, og sjekk om et år om hun er mer på G da. Eller drit i det. Men ikke gi opp en toåring fordi du tror hun er voksen nå. :hug:

Tusen, tusen takk for fine og empatiske ord, Stine. :) Jeg veit at hun bare er to år (det er ganske åpenbart, hehe), og det er også derfor jeg sier pensjonert på ubestemt tid. Når hun er litt mindre begeistra og har litt mindre lopperi blodet, så kanskje vi starter igjen, hvem veit. Dvs når hun er sånn ca 10-11 år, hehe. :P

Uff! Det er så forferdelig følelse å bli skuffa av hunden. :( Jeg må bare si meg enig med SFX. Hun er bare to år, så du kan jo prøve igjen senere.

Konkurransene betyr jo egentlig ingenting. Det at man har det bra i hverdagen er jo det viktigste! Selv om shibaene kanskje ikke alltid gidder når det "gjelder", så er de jo verdens herligste å ha hjemme. :heart:

Nei, konkurransene har ingenting å si for hvordan jeg føler for hundene mine eller det livet vi lever sammen. Men når man engang har trent, trent og trent og også meldt på til konkurranse, så synes jeg det er greit at hunden ikke driter oss helt ut og tar ut all verdens lykke og energi på å få med alle de andre på hyss og sprell... :rolleyes2:

Jeg elsker de røde farene dine, med alle sine abligøyer og påfunn. De smilende ansiktene med ørene bakover når man møter dem, de fredfulle pelsene som kan slappe av hvor som helst uten en mine. Tar alt som dukker opp på strak pote. Som ikke klarer å motstå å jakte på alt som finnes av skygger, lys og det som er. Det er til å bli oppgitt av, men jeg elsker de for det. Og det er så fantastisk å se hvor flink du er med dem. De kunne ikke hatt det bedre, og du har trent SÅ mye med Aiko gjennom hennes 2årige liv. Det er ikke det det står på, og jeg har sett hva hun kan. Det er det som har væt så frustrerende både for deg og for "tante", og det er det som hadde væt så utrolig gøy å se henne vise dommer og andre. For det er ikke vanlig å se shibaen i lp ringen, men frk Trollbolle kan hvis hun vil :wub:

Tusen, tusen takk for kjempefine ord. Jeg blir så glad når andre ser hva jeg ser i hundene mine, og nå blir jeg litt tårevåt igjen. :flowers:

Vit at du er god og snill og ikke minst flink med hundene dine. Det er tydelig at de elsker deg superduperhøyt og at du elsker dem like høyt. Tårer av skuffelse og frustrasjon kjenner jeg altfor godt til, riktignok ikke av samme grunn (du husker vel selv på Ekeberg da du kom og trøstet meg?), men det kan jo hende at hun blir med moden om noen år og at dere da klarer opprykket. Om hun ikke klarer det, så har du hvert fall verdens beste trollbolle. Vi kommer til å heie på dere hele veien :hug:

Du er så skjønn, og får meg til å grine litt på nytt, denne gangen fordi jeg blir rørt. :heart:

:hug:

Aiko er en fantastisk hund, og du er uten tvil en helt fantastisk eier. Dette greier dere en dag. Jeg beundrer det dere gjør sammen, og dere er en inspirasjonskilde for meg (og Lexi :P ). Ta tiden til hjelp, og følg magefølelsen din, så ordner alt seg (på den ene eller andre måten). Vi vet hva dere kan :)

Så fint sagt! Vi heier masse på Lexie og deg, og tar det som et stort kompliment at blodsporheltene våre synes at vi også er flinke til noe. :)

*klemme på*

Kanskje dere skulle prøvd rally, der kan du jo ha henne i bånd hele kl 1, slik ta du kan få tilbake konkurransetilliten?

En klem herfra også :hug:

Likte tulip sitt forslag :ahappy:

Takk, begge to. :) Rally er nok virkelig vår grein, for så lenge jeg kan snakke med henne, er hun helt mega! :)

Jeg så dere etter at stevnet var over, når dere trente i ringen, og jeg ble mektig imponert av hva shibaen din kan, bare den vil. Den er MYE raskere og flikere enn det aussien min noengang har vært. Ikke la den lille løpeturen til hunden din ødelegge for mye, for hun kan jo. Synes dere er kjempe flinke, og du må være en dyktig trener som har fått henne så lydig, for jeg så dere :) Og høy sjarmfaktor, det skal jeg love deg at hunden din har, kjempe søt :wub: .

Så snilt sagt! :flowers: Jeg så dere også, men var usikker på om det var dere (men mente å kjenne igjen valpen som ikke er så liten lenger). Fordi jeg ikke huska om dere skulle starte eller bare se på, så ville jeg ikke forstyrre, men gratulerer så mye med sølvmerket og kjempefin poengsum! Jeg elsker den bumpinga til aussiene, de er så skjønne og ivrige!

Jeg telte opp at hun har vært her ltit over 5 mnd nå, så jeg må bare se på fremgangen. Hun er jo en helt annen hund, som er sosial og åpen og søker folk, hun er trygg og god inne. Hun er ufattelig motivert på trening, elsker å herje og leke og er en super hund å ha inne. Hun fikk en erfaring og vi får bare jobbe videre med å løse denne plutselig er ringen ekkel og skummel. Vi lekte en del etterpå og alt var bra igjen og hun var i sitt vanlige jeg er så uber duper flink og søt :P Hun har heller aldri vært i en hall som jeg vet om, og vi meldte på nettop for å få trent på den settingen. Glad vi skal på kurs i desember i hall!

Vi får bare fortsette å jobbe videre også må jeg minne meg selv på at hun har vært her 5mnd, er omplassert og har hatt masse bagasje. Det er bare så lett å glemme når hun er så knall på trening og det var kjempegøy at folk kommentert og så at hun har blitt så mye mer glad og livlig og søkende og ikke minst treningsglad.

Det at hunden er knall på trening, for deretter å falle sammen på konkurranse er vel ikke akkurat noe ukjent fenomen... :whistle: Vi ser det samspillet dere har, og hvor flink du har vært til å trygge henne og bygge henne opp, så dette kommer til å løsne, garantert!
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klemme på Sandra! Jeg vet så altfor godt hvordan du har det, og egentlig er det veldig godt å lese at alt ikke er bare flott og rosenrødt på lydighetsbanen. Min forrige hund tok seg en dukkert i et vann på en prøve. Og synes også alle i hele verden burde dele gleden hans. Rulle seg på dekk fra holdt var også moro å rulle seg underveis. Eller tisse på kjegler under fvf. Men han var verdena beste allikevel - og det er alltid bedre lykke neste gang! Nå kan jeg le av det, men der og da var det ikke moraomt overhode. Alt årner seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, ja kanskje jeg skal skrive om oss også, så ikke at tråden var plassert i resultatbørsen før nå jeg haha :whistle:

Gikk fint med oss, men jeg var veldig nærvøs, og det smittet over på Jatzy, noe som gjør at hun blir litt usikker på hva vi driver med, og derfor blir hun også treg.

Startet med tannvisning, og vi fikk 10 på den. Felles dekken gikk også bra, hun la seg skjevt men hun lå helet tiden, flyttet litt på seg, men hun reiste seg ikke. Fikk 9 på den. Lineføring, jeg følte ærligtalt at vi gikk rundt som to fylliker, jeg og bikkja, haha. Kontakten var ikke heeelt tilstede, ble litt dobbelt kommando osv, men av og til glimtet hun til og gikk kjempe bra sa dommeren. Fikk 7 på den, siden Jatzy satte seg ca 1 meter i fra meg og begynnte å klø seg på siste holdten. Dekk fra holdt, Jatzy satte veldig fint, men når vi begynnte å gå fvf kom det en lukt i luften og hun satte nesa mot publikum, fikk hanket henne inn, og resten gikk fint unntatt noe treg oppsitt, 7 på den.

Så var det bytte av ring, siden det ikke var noen før oss, fikk vi heller ikke leket og tulla litt imellom tiden, men det gikk greit, selvom det hadde vært fint om vi hadde fått gjort det.

Innkalling fra sitt, drit kult synes Jatzy, renna fart og smock inn i meg haha, hun måtte jo ta et gledes hopp før hun kom inn på plass. 7,5 på den, kjempe bra fart, men trekk for hoppe-stuntet. Stå under marsj, gikk relativt greit, treg stå, men hun ble stående, 6 på den. Fritt hopp over hinder. Jatzy blir sittende det hun skal 'hopp på plass' sier jeg, og Jatzy sitter og glor på meg mens hund tenker på om hun skal gidde eller ikke.. Tenkte at jaja, da få jeg kommandere en gang til, men før jeg rakk det, kom hun i renne fart over hinderet og hoppa på meg før hun satte seg på plass 6,5 på den, pga selektiv hørsel og nytt hoppe stunt. Avstands kommando, denne var den jeg regna med at vi kom til å nulle på, noe vi ikke gjorde. SÅ glad jeg ble da, selvom det ble ehm, dobbeltkommando, så satte hun seg opp, og dekket igjen. Dette er noe vi virkelig har slitt med, så en 5'er på denne var stas. Helheten var ikke så mye å skryte av, 7,5 -pga treghet, hoppestunt og alt for mye kroppsspråk fra min side.

Jaja, jeg er uansett fornøyd med 144,5 poeng og sølvmerket, 2 premie og nr 13 i klassen. Ikke så kjempe stort, men stor nokbragd for en nærveskadet amatør som meg, hehe :D . Hadde ikke med kamera, så ingen bilder fra oss.

Det var jo mye bra her, gratulerer! Og så moro som det er å få poeng på en øvelse en tror en vil nulle på!

Bare å trene videre, du har en hund med masse potensiale virker det som.

Issi startet som supergiret og superglad som jeg har jobbet masse med. I fellesøvelsene lå hun kjempefint og viste tenner fint. Så ventet vi og gikk inn for lineføring og da ble hun helt rar, hun var overhodet ikke med og jeg kunne sikkert rullet rundt og hun hadde sett like intressert ut. Fikk 5 på lineføring for hun bare hørte overhodet ikke etter og gikk i sin egen svimette verden. Så var det dekk fra holdt og det var helt ok, aner ikke karakteren men hun la seg greit.

Så byttet vi ring, jeg ga hun godbiter og lekte henne litt opp før ringen og hun var sitt happy seg, entret ringen var det inkalling fra sitt, hun løp! og satte seg ganske pent og vi fikk 9 :banana: og jeg tenkte ja, kanskje hun har kommet tilbake online. Så tok vi stå under marsj og hun gikk FVF skjevt og sto greit men så gikk hun langt ifra meg videre. Så plutselig var hun helt borte og svirret og gikk og satte seg og dreit :o så plukket jeg opp og uhn var litt med igjen, så var det hopp over hinder, da gikk vi likegodt rundt og satte seg perfekt inn, og avstanden blokkerte hun meg og bare tok sånn halveis hopp, hun hoppet fra dekk halvveis opp og ned igjen. og ga meg fingeren. Så vi brøt, og siden hun dreit i ringen fikk vi 0 i helhet. Så alt i alt et stevne som gikk rett i dass bokstavelig talt.

Jeg telte opp at hun har vært her ltit over 5 mnd nå, så jeg må bare se på fremgangen. Hun er jo en helt annen hund, som er sosial og åpen og søker folk, hun er trygg og god inne. Hun er ufattelig motivert på trening, elsker å herje og leke og er en super hund å ha inne. Hun fikk en erfaring og vi får bare jobbe videre med å løse denne plutselig er ringen ekkel og skummel. Vi lekte en del etterpå og alt var bra igjen og hun var i sitt vanlige jeg er så uber duper flink og søt :P Hun har heller aldri vært i en hall som jeg vet om, og vi meldte på nettop for å få trent på den settingen. Glad vi skal på kurs i desember i hall!

Vi får bare fortsette å jobbe videre også må jeg minne meg selv på at hun har vært her 5mnd, er omplassert og har hatt masse bagasje. Det er bare så lett å glemme når hun er så knall på trening og det var kjempegøy at folk kommentert og så at hun har blitt så mye mer glad og livlig og søkende og ikke minst treningsglad.

Når vi kom hjem sov hun i fanget mitt resten av kvelden helt utslitt.

Trening og konkurranse er ikke det samme, og som du selv påpeker har du faktisk ikke hatt henne så lenge. Det tar tid å skape et godt arbeidsbånd med en valp, det tar sikkert enda lenger tid med en voksen som allerede har fått selvstendighet og egne meninger.

Jeg forsøker å trene X'en litt når vi er i utstillingshaller - fem minutter med konsentrasjon og krav i en full Letohall, for eksempel. Hall er hall, en må ikke være på lydighetskurs eller i en treningshall for å kunne trene med slike forstyrrelser. Bare et lite tips i og med at du av og til er på utstillinger også.

Tusen, tusen takk for fine og empatiske ord, Stine. :) Jeg veit at hun bare er to år (det er ganske åpenbart, hehe), og det er også derfor jeg sier pensjonert på ubestemt tid. Når hun er litt mindre begeistra og har litt mindre lopperi blodet, så kanskje vi starter igjen, hvem veit. Dvs når hun er sånn ca 10-11 år, hehe. :P

Hahaha, det er vel det jeg pleide å si om X'en også, at hun burde være noe roligere innen veteranklasse, så kanskje vi kunne klare opprykket i åtteårsalderen - også klarte vi det når hun bare var fire, vøtt! :D :D :D

Men seriøst, jeg ser stor forskjell på X'en fra to år til fire år. Det er en mer voksen dame, uten at hun har mistet sin iver og lek og spenst og glede over å jobbe. Hun er fremdeles kvikk og på - men hun er også mer på på meg, vi har fått et bedre samarbeid, og hun har litt bedre impulskontroll. Og kanskje litt mer oppdragelse... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at hunden er knall på trening, for deretter å falle sammen på konkurranse er vel ikke akkurat noe ukjent fenomen... :whistle: Vi ser det samspillet dere har, og hvor flink du har vært til å trygge henne og bygge henne opp, så dette kommer til å løsne, garantert!

:hug:

Jeg forsøker å trene X'en litt når vi er i utstillingshaller - fem minutter med konsentrasjon og krav i en full Letohall, for eksempel. Hall er hall, en må ikke være på lydighetskurs eller i en treningshall for å kunne trene med slike forstyrrelser. Bare et lite tips i og med at du av og til er på utstillinger også.

Har tenkt til å prøve det ja, om jeg er der lenge nok :D Vi jobber også med at utstillingshall er ikke såååå grusomt også :) (hittil bare stilt ute)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi startet også, men har skrevet om det i tråden til Balrog så det holder vel.

Eller så har det blitt skrevet så mye bra til deg Sandra at jeg ikke kommer på mere å si, men kan bare signere. Du er imponerende rett og slett, og jeg personlig tror dere kommer sterkere tilbake før eller senere :heart:

Samme til deg anette (beklager har ikke stor a).

Kjempefint å se gleden og iveren til Issi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så snilt sagt! :flowers: Jeg så dere også, men var usikker på om det var dere (men mente å kjenne igjen valpen som ikke er så liten lenger). Fordi jeg ikke huska om dere skulle starte eller bare se på, så ville jeg ikke forstyrre, men gratulerer så mye med sølvmerket og kjempefin poengsum! Jeg elsker den bumpinga til aussiene, de er så skjønne og ivrige!

:). Hehe, nei valpen er jo ikke så lite valp mer, nå er han 9 mnd og høyere bak en foran :whistle:.. Jeg kan lett virke overlegen på stevner og utstillinger, hovedsakelig fordi nærvene er så i høyspenn at jeg blir så fokusert på meg og mitt -helt tullete. Også er jeg så feig at jeg ikke alltid tør å hilse på folk som jeg ikke vet heelt sikkert hvem er osv :icon_redface: . Men ser du oss en annen plass er det bare å si hei :), føler meg sjeldent forstyrret av den grunn. Og takk for gratulasjonen, veldig stas med sølvmerket hihi. Aussier er kule hunder, om du virkelig vi ha en, har jo sett her inne at du vurderer en, så blir du ikke skuffet om du får en god en. Så flink som du er til å trene hund, så er ikke aussie noe problem for deg :)

Det var jo mye bra her, gratulerer! Og så moro som det er å få poeng på en øvelse en tror en vil nulle på!

Bare å trene videre, du har en hund med masse potensiale virker det som.

Tusen takk for hyggelig kommentar :) Jeg var jo bombe sikker på av avstanden kom til å gå rett vest, det gjør den stor sett alltid, men så plutselig løsnet det litt.. Det gir jo stor motivasjon til å trene videre. Potensiale har hun nok :yes: , det er værre med meg hihi :icon_redface::frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Issi startet som supergiret og superglad som jeg har jobbet masse med. I fellesøvelsene lå hun kjempefint og viste tenner fint. Så ventet vi og gikk inn for lineføring og da ble hun helt rar, hun var overhodet ikke med og jeg kunne sikkert rullet rundt og hun hadde sett like intressert ut. Fikk 5 på lineføring for hun bare hørte overhodet ikke etter og gikk i sin egen svimette verden. Så var det dekk fra holdt og det var helt ok, aner ikke karakteren men hun la seg greit.

Så byttet vi ring, jeg ga hun godbiter og lekte henne litt opp før ringen og hun var sitt happy seg, entret ringen var det inkalling fra sitt, hun løp! og satte seg ganske pent og vi fikk 9 :banana: og jeg tenkte ja, kanskje hun har kommet tilbake online. Så tok vi stå under marsj og hun gikk FVF skjevt og sto greit men så gikk hun langt ifra meg videre. Så plutselig var hun helt borte og svirret og gikk og satte seg og dreit :o så plukket jeg opp og uhn var litt med igjen, så var det hopp over hinder, da gikk vi likegodt rundt og satte seg perfekt inn, og avstanden blokkerte hun meg og bare tok sånn halveis hopp, hun hoppet fra dekk halvveis opp og ned igjen. og ga meg fingeren. Så vi brøt, og siden hun dreit i ringen fikk vi 0 i helhet. Så alt i alt et stevne som gikk rett i dass bokstavelig talt.

Jeg telte opp at hun har vært her ltit over 5 mnd nå, så jeg må bare se på fremgangen. Hun er jo en helt annen hund, som er sosial og åpen og søker folk, hun er trygg og god inne. Hun er ufattelig motivert på trening, elsker å herje og leke og er en super hund å ha inne. Hun fikk en erfaring og vi får bare jobbe videre med å løse denne plutselig er ringen ekkel og skummel. Vi lekte en del etterpå og alt var bra igjen og hun var i sitt vanlige jeg er så uber duper flink og søt :P Hun har heller aldri vært i en hall som jeg vet om, og vi meldte på nettop for å få trent på den settingen. Glad vi skal på kurs i desember i hall!

Vi får bare fortsette å jobbe videre også må jeg minne meg selv på at hun har vært her 5mnd, er omplassert og har hatt masse bagasje. Det er bare så lett å glemme når hun er så knall på trening og det var kjempegøy at folk kommentert og så at hun har blitt så mye mer glad og livlig og søkende og ikke minst treningsglad.

Når vi kom hjem sov hun i fanget mitt resten av kvelden helt utslitt.

Det er stor forskjell på Issi første gang jeg så henne og nå. Da du fikk henne visste du ikke hvordan hun hadde hatt det før, og det får du nok aldri vite sikkert heller. Hun dempet bare jeg var litt for brå eller bøyde meg over henne. Hun ble nærmest redd hvis man belønnet med iver og glede og leke gjorde hun ikke. Klikkern var helt forferdelig.

Og nå som du har jobbet med henne over tid ser vi en kelpiefrøken som kan leke med leken hun får som belønning, hun kamper og det har kommet lyd i henne. Hun hopper og spretter som en gæring av glede når ting skjer og når det kommer besøk. Det her er på vei i riktig retning, og du vet selv at det er en jobb å finne det gode samarbeidet og et stabilt forhold i og med at du overtok henne da du gjorde. Tolmodighet, kursing og masse jobbing så blir det her så bra!

Og en ting jeg tror er veldig viktig med Issi, er at du belønner henne når hun har jobbet hver eneste gang. Kanskje gå litt tilbake og ha litt kortere økter og mer belønning før du øker kravene igjen. Det virker som om hun ikke klarer å konsentrere seg så lenge av gangen, så det må trenes opp litt etter litt. Jobb med momenter og belønn godt, og et tips jeg tror du tjener mye på er å alltid belønne mer når du er i ringen også. Hun merker når du blir skuffet! Hvis Issi får klapp, glede og skryt for jobben uansett hvordan det går mellom øvelsene, og når dere er fedige blir det full rulle for henne, så vil hun fort glede seg mer med en gang hun skjønner hva som er på ferde i det dere entrer konkurranseområdet og du begynner å varme opp.

Marvin synes han er verdens råeste uansett hvor flink eller idiot han har vært i utstillingsringen så vel som i lp ringen. Det er litt komisk de gangene han ikke har jobbet bra i det hele tatt, men han får ALLTID belønning og lek når vi er ferdige med prestasjonene. Jeg tror nemlig at Issi på sikt kan finne på å dempe og "grue" seg litt hvis du glemmer henne på konkurransedagen og ikke legger sjul på skuffelsen når det ikke funker.

Bare et tips!

Og til slutt vil jeg si at du bare må stå på og gi full gass framover, det bor mye i Issi og det får du fram vet du. Ikke miste troen på seg selv, det er viktig :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt til å prøve det ja, om jeg er der lenge nok :D Vi jobber også med at utstillingshall er ikke såååå grusomt også :) (hittil bare stilt ute)

Du trenger ikke mer enn tre minutter for å trene en intensiv økt med kontakt midt i en hall ;) Kanskje blir hun også mer sikker om hun har deg å fokusere på, og dere kan leke og herje og ha moro der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på Issi første gang jeg så henne og nå. Da du fikk henne visste du ikke hvordan hun hadde hatt det før, og det får du nok aldri vite sikkert heller. Hun dempet bare jeg var litt for brå eller bøyde meg over henne. Hun ble nærmest redd hvis man belønnet med iver og glede og leke gjorde hun ikke. Klikkern var helt forferdelig.

Og nå som du har jobbet med henne over tid ser vi en kelpiefrøken som kan leke med leken hun får som belønning, hun kamper og det har kommet lyd i henne. Hun hopper og spretter som en gæring av glede når ting skjer og når det kommer besøk. Det her er på vei i riktig retning, og du vet selv at det er en jobb å finne det gode samarbeidet og et stabilt forhold i og med at du overtok henne da du gjorde. Tolmodighet, kursing og masse jobbing så blir det her så bra!

Og en ting jeg tror er veldig viktig med Issi, er at du belønner henne når hun har jobbet hver eneste gang. Kanskje gå litt tilbake og ha litt kortere økter og mer belønning før du øker kravene igjen. Det virker som om hun ikke klarer å konsentrere seg så lenge av gangen, så det må trenes opp litt etter litt. Jobb med momenter og belønn godt, og et tips jeg tror du tjener mye på er å alltid belønne mer når du er i ringen også. Hun merker når du blir skuffet! Hvis Issi får klapp, glede og skryt for jobben uansett hvordan det går mellom øvelsene, og når dere er fedige blir det full rulle for henne, så vil hun fort glede seg mer med en gang hun skjønner hva som er på ferde i det dere entrer konkurranseområdet og du begynner å varme opp.

Marvin synes han er verdens råeste uansett hvor flink eller idiot han har vært i utstillingsringen så vel som i lp ringen. Det er litt komisk de gangene han ikke har jobbet bra i det hele tatt, men han får ALLTID belønning og lek når vi er ferdige med prestasjonene. Jeg tror nemlig at Issi på sikt kan finne på å dempe og "grue" seg litt hvis du glemmer henne på konkurransedagen og ikke legger sjul på skuffelsen når det ikke funker.

Bare et tips!

Og til slutt vil jeg si at du bare må stå på og gi full gass framover, det bor mye i Issi og det får du fram vet du. Ikke miste troen på seg selv, det er viktig :flowers:

:icon_cry::hug:

Du trenger ikke mer enn tre minutter for å trene en intensiv økt med kontakt midt i en hall ;) Kanskje blir hun også mer sikker om hun har deg å fokusere på, og dere kan leke og herje og ha moro der?

Japp, vi har bare ikke vært på utstilling i hall enda :) første blir d4a og jeg skal ha med leke og alt som gjør hun trygg og glad :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...