Hvordan gikk du frem for å finne rett valp?

[Heidihj]

Valg av rett hund og rase er et vanskelig puslespill å legge. Det er en haug av ting som bør sjekkes og som være i orden før en skriver under på kjøpskontrakten. Hvordan gikk du fram for å finne rett hund?

Hva gjorde du i forkant for å være sikker på at du valgte rett oppdretter? Hvordan fant du ut at det var akkurat dette kullet du ville satse på? Hva var det som gjorde at du endte opp med akkurat din valp?

Om dette var en ny rase for deg, hvordan gikk du frem for å få informasjon og egne erfringer med rasen? Hvordan tok du valget?

I ettertid, er du fornøyd med din egen innsats i forkant av kjøpet? Hva kunne du gjort bedre? Gikk du på en smell, eller fikk du det du trodde du kjøpte?

Fortell! Dette er en vanskelig oppgave for de fleste, og morsomt å høre andres erfaringer og hvordan dere har gått fram.

[Bjerknez]

Vel, vi funderte vel nesten i 6mnd. før vi ble enige om valg av rase.

Vi har to bekjente som tidligerehar hatt Golden Retrievere og disse hundene har vert veldig godlynte og snille, samt ekstremt menneskekjære.

Vi dro innom tre oppdrettere før vi bestemte oss for hvem vi ville kjøpe av. Til slutt så endte vi opp i Halden

Har bare hatt veldig positiv erfaring med oppdretter og jeg mener selv vi har vert veldig flinke med å sosialisere Moses. Vi går ca. 1-3 timer tur hver dag, samt aktiviserer han ved hjelp av søk og klikketrening etc.

Moses har vert plaget med litt våteksem ett par ganger, men bortsett fra det så har hundeholdet så langt vert en dans på roser for oss. Rolig og ekstremt menneskekjær hund. Han blir "sur" hvis ikke han får ligge på fanget mens vi sitter i stolen og ser på TV.

40kg. på fanget merker man for å si det sånn, og etter 20min. så har begge fått nok..hehe.

[Heidihj]

Vel, vi funderte vel nesten i 6mnd. før vi ble enige om valg av rase.

Vi har to bekjente som tidligerehar hatt Golden Retrievere og disse hundene har vert veldig godlynte og snille, samt ekstremt menneskekjære.

Vi dro innom tre oppdrettere før vi bestemte oss for hvem vi ville kjøpe av. Til slutt så endte vi opp i Halden

Har bare hatt veldig positiv erfaring med oppdretter og jeg mener selv vi har vert veldig flinke med å sosialisere Moses. Vi går ca. 1-3 timer tur hver dag, samt aktiviserer han ved hjelp av søk og klikketrening etc.

Moses har vert plaget med litt våteksem ett par ganger, men bortsett fra det så har hundeholdet så langt vert en dans på roser for oss. Rolig og ekstremt menneskekjær hund. Han blir "sur" hvis ikke han får ligge på fanget mens vi sitter i stolen og ser på TV.

40kg. på fanget merker man for å si det sånn, og etter 20min. så har begge fått nok..hehe.

Veldig OT men Halden sier du. Hvilke oppdett da? Min golden kommer og fra Halden

[Bjerknez]

Veldig OT men Halden sier du. Hvilke oppdett da? Min golden kommer og fra Halden

http://www.kennel-vi-vi.com/

[Heidihj]

http://www.kennel-vi-vi.com/

Ah, Vivi ja Mi er fra Amorandi, bestemoren hennes er fra Vivi-oppdrett

[Bjerknez]

Ah, Vivi ja Mi er fra Amorandi, bestemoren hennes er fra Vivi-oppdrett

Ahaa

Uansett, verdens beste hund med helt utrolige uttrykk! Veldig snill/rolig/lydig hund. Dog er Moses ganske så dominant til tider. Altså dominant på en fin måte. Den bjeffer ikke eller biter etc. Den bare er sinnsykt selvsikker.. hehe

[Mud]

Nå har ikke jeg fått neste hund enda, jeg har ikke bestemt kull enda en gang, men jeg har valgt rase og oppdretter. Rase begrenset seg av seg selv pga guttungens allergi. I tillegg ville jeg ha en hund som krevde minst mulig men kunne brukes til mest mulig pga min livssituasjon. Den måtte være barnevennlig og frisk og enkel å oppdra. Bedlington terrier oppfyller alle disse kriteriene og utseendet tiltaler meg.

Jeg leste masse om rasen, meldte meg inn i terrierklubben og spydde ut mailer til alle relevante oppdrettere i Norge og Sverige. Oppdretterne jeg ønsker fra er ikke bare hyggelig, hun er også ærlig, gjennomtenkt og kan vise til resultater. I tillegg har hun gode referanser fra andre valpekjøpere og er behjelpelig med pelsstell etc.

Bare tiden og pengene strekker til setter jeg meg opp på venteliste hos henne uansett hvilket kull det blir

[SaraS]

Jeg hadde en veldig lang prosess med å finne frem til rett hund. Fra første gang jeg så Eddie i Frasier hadde jeg et godt øye til terrier. Helst de strihårete terrierene, som irsk terrier, jack, fox, airdale, lakeland. De er veldig vakre, men jeg var spesielt interessert i det kvikke, humoristiske, smarte og litt ville temperamentet. Litt rare ønsker hos en hund kanskje, men jeg synes dette gjør hundene morsomme! Eddie i Frasier var jo bare vakker, men jeg har aldri vært glad i dvergpreg hos hunder, som for korte ben i forhold til kropp osv. På min aller første utstilling (som tilskuer, altså lenge før jeg selv fikk hund) så jeg en parson russell terrier for ALLER første gang. Og jeg tok bilde av den også

Jeg googla og leste alt jeg kom over om denne rasen. Og jo mer jeg leste jo mer like jeg dem. Jeg skrev mail til en oppdretter og spurte masse spørsmål, men det tok enda noen år før jeg seriøst begynte å tenke på anskaffelse. Så begynte jeg faktisk å tenke litt på andre raser. Jeg var redd det var dumt å ha terrier som første hund, men jeg klarte ikke å legge parson på hylla.

Etterhvert bestemte jeg meg for at det var parson jeg ville ha, og begynte å gå gjennom ALT av hjemmesider for oppdrettere av rasen. Jeg gjorde meg opp en mening om hvilke oppdrettere jeg syntes hadde pene hunder, og hvilke oppdrettere som hadde hunder jeg ikke likte like godt. Jeg kom hele tiden tilbake til The Russell Yard, de hadde en importhund som var direkte NYDELIG og jeg tenkte i starten på valp etter denne eller en av de andre tispene oppdretter hadde. Da hadde jeg allerede skrevet mail med oppdretteren i to år, og satte meg på valpeliste. FRYD! Jeg gledet meg som en gal! Det viste seg i ettertid at den første parsonen jeg noen sinne hadde sett (bildet) også tilhørte denne oppdretteren, og var kennelens stammor.

Jeg er fornøyd med at jeg tok meg god tid i denne prosessen. Jeg er veldig fornøyd med min lille Selma, og ville aldri vært henne foruten. Tenk at det allerede har gått tre år siden jeg fikk henne i hus

[Malamuten]

Først måtte jeg bestemme meg for rase, og det var ikke bare bare Når det valget var tatt ble det til og samle inn mest mulig info om rasen, både fra nett, oppdrettere og andre. Så var det om og gjøre og prøve og sile ut et par oppdrettere som jeg føler har et fornuftig syn på avl og hundehold og som kommer til og være en god støtte og oppfølger i ettertid, og bak det valget lå både andre sine meninger, mine egne og en dærsj sunn fornuft. Bomma litt med oppdretter nr en viste det seg etterhvert, men jeg fikk jo en super hund, så at de snudde om litt et år eller så etter at valpen var kjøpt er ikke værdens undergang, selv om jeg gjerne skulle hadt mer kontakt med de. Oppdretter nr to ble perfekt Nå er jeg allerede i gang med og sanke info om et par raser som står neste på listen. For jeg skal ha en til hund etterhvert, men det blir ikke før gubben blir tryggere og vi er kvitt hans problemer, og det kan være lenge til, men man kan aldrig begynne for tidlig!

[Carro92]

Tja... jeg har vel strengt satt aldri fått bestemt rase, i og med pappa drev oppdrett av dunkere en tid tilbake. Og Taz fikk jeg jo. Men kan fortelle om Anastasia.

Jeg har leeenge ønska meg whippet, siden jeg var lita og så en for første gang på en stooor utstilling hvor jeg var med pappa og hjalp til med å stille dunkerne hans. Jeg var forelska! Siden den gang har jeg titta litt rundt og lest om whippetene, og sett litt rundt på oppdretternes sider. I fjor på høsten mista jeg jo begge mine 2 hunder på en gang, og begynte å se meg om ette whippet valper som ventes, men etter mye om og men, så hadde jeg ikke råd til å kjøpe valp. Så jeg fikk Taz istedet av faren min.

På vårparten så jeg at det var en sortbrindle tispe som ventet valper og jeg begynte å mase litt på moren min om jeg kunne låne penger til å kjøpe hvis det kom en i nogenlunde lik farge derfra. Nei var svaret og jeg la planen på hylla. Jeg fulgte med fra da valpene ble født og til det bare var 3 valper ledige. Siden en av dem var sortbrindle så maste jeg på mamma igjen, nei igjen. Men etter 1 uke så var mamma med på å låne meg penger likevel. Så da sendte jeg mail til oppdrettern om jeg kunne komme å hilse på valpene, og jeg dro ned allerede dagen etter. Der ble jeg så forelska i Anastasia at jeg kjøpte henne med en gang. Hun hadde en helt herlig personlighet og var veldig sosial og kosete. Så etter 3-4 dager var jeg nede å henta henne med meg hjem

Og jeg angrer ikke et sekund, elsker oppdrettern og Anastasia har jo fått så mye godord om hvor fin whippet ho er, så ho kan da ikke være så gæli ho heller

[SiriEveline]

Tinka var som alle vet, et skikkelig spontant Finn.no-kjøp.. jeg hadde funnet ut at jeg ville ha egen hund, fordi jeg var lei av å gjøre så mye med Chico, men ikke få noe igjen for det (siden det til syvende og sist var mamma sin hund).

Lette spesielt etter border collie og den type blandinger, jeg var jo ung og naiv når det kom til rasevalg. Heldigvis kom jeg over et phalene-kull, uregistrert og hele pakka og grunnen til at jeg valgte nettopp Tinka, var fordi det var den siste brune og hvite valpen som var igjen. Jeg er jo så glad i münsterländerne sine farger!

Det viste seg jo at brun var hun ikke, derimot en ny farge for meg på tiden, nemlig sobel.. Men guri, tiltross for at intet var planlagt osv. så kom det jo en fantastisk hund til meg. Og synd er det at vi kræsjet på andre stadier, men alt løser seg tilslutt.

Yaris er derimot mye mer planlagt. Jeg hadde lenge tenkt på hund nr 2 og vært innom endel raser, og spesielt sett på korthåret collie. Men Chico satt og gnagde i bakhodet, samt Rasmus, vår første münsterländer. Og det ble mer og mer jobbing med Chico (mye fordi Tinka og jeg kræsjet endel) og jeg trivdes mer og mer, og fant ut at jeg absolutt kunne tenke meg å jakte, og at med det nettverket mitt kunne jeg alltid sikre at hunden fikk det den trengte.

Dermed begynte jeg å se på kull, sette meg inn i linjer osv. Lagde tilslutt en perm med alle "foreldrene" som sto på kull-listen, deres foreldre, og søsken, informasjon som utstilling, men spesielt da også jaktegenskaper. Leste om indekser på viktige punkter som stand, viltfinnerevne osv osv

Innså fort at det var et kull som sto veldig mye mer ut enn andre, og moren til Yaris var bl.a. eneste deltagende münsterländer i årets Jakt-VM.

Valget på selve Yaris fremfor de andre var kombinert med oppdretter og meg selv. Hun spurte oss alle hva vi så etter osv. og da jeg kom for å besøke ved 7 ukers alder, så hadde hun sett ut to stykker til meg. En traust og lettlært kar, som heter Prius, og rampen selv; Yaris!

Men valget ble lett, da han ikke hadde vært spesielt interessert i andre mennesker som var på besøk, men var helt på meg. Og da jeg spurte et enkelt spørsmål til ham: Vil du bli med meg hjem? Så kom han med det bjeffet!

[ida]

Akkurat nå ligger kræsjehunden din bak meg på sofaryggen med sitt kinn inntil mitt Ellers har jeg ikke så mye å bidra med i denne tråden, da våre hunder stort sett velger oss og de er skjelden valper

[Grim]

Nå blir det ikke valp på meg på mange år(sukk vil helst ha en til NÅ), men skal ha samme rase og jeg har noen oppdrettere i kikkerten. Men ting kan jo endre seg iløpet av noen år, så jeg skal bare fortsette å følge med og snakke med folk med erfaring. Jeg er fremdeles litt i tvil om det blir en rød(eller grå) til, eller en sort, og er litt forvirra rundt forskjellene på de, så dette må jeg finne mer ut av. Sånn sett kjekt at jeg har god tid. På den andre siden, har jeg allerede møtt drømmevalpen min (etter Wilma) - og hadde mest lyst til å kidnappe denne.

[MarieR]

Mitt første møte med rasen jeg endte opp med, var under eksamen i fordypningsfaget hund på videregående. Oppgaven var å beskrive hvilken adferd hunden viste i ulike situasjoner, og den stakkars tolleren syntes det meste av verden var ekkel og skummel. Den var usikker, redd, stresset og manglet avreagering. Jeg har all mulig respekt for læreren vi hadde i det faget, og de to rasene som alltid gikk igjen når vi snakket om raser hvor dårlig avl og popularitet har ødelagt rasene hva mentalitet angår, var toller og collie. Dette var pr da det eneste møtet jeg hadde hatt med en toller, og selv om jeg også vurderte rasen før vi kjøpte Ask, var jeg rimelig sikker på at dette ikke var rasen for meg. Alt for mye av det jeg leste om tolleren dreide seg om usikre, redde og kjønnsaggresive hunder, og det bygget under min forestilling om tolleren som en mentalt svak hund med et dårlig utgangspunkt allerede fra fødselen.

Da jeg ga fra meg Ask begynte letingen på nytt, og tolleren dukket opp igjen. Denne gang ikke i form av en usikker, pinglete sak med halen klistret mellom beina, men to trygge, herlige, sosiale og mentalt sterke tollere - Vixen og Decoy. De to hadde veldig mange av de egenskapene jeg ville ha i min hund, og sakte men sikkert var ikke tolleren lenger uaktuell. Samtidig vurderte jeg golden, labrador, welsh og springer spaniel. Jeg fikk møte flere tollere fra flere forskjellige linjer og oppdrettere, og jeg likte det jeg så. Dette var alldeles ikke redde og aggresive hunder, tvert i mot, de var trivelige og trygge hele gjengen faktisk. Vel, joda, et par små unntak fantes selvsagt, men etter å selv ha hatt en hund som absolutt ikke representerte rasen sin hva gjelder mentalitet, visste jeg enkeltindivider ikke alltid beskriver rasens helhet. Jeg ble mer og mer tent på tolleren, og tok etterhvert kontakt med en oppdretter som ventet kull. Grunnen til at jeg festet meg til denne oppdretteren var at hundene de skulle bruke var brukshunder med mentaltester og resultater å vise til i andre ting enn bare utstilling. Etter å ha mailet frem og tilbake med oppdretter, ble jeg mer og mer sikker på at dette var en oppdretter etter min smak. Riktignok ville dette bli deres første kull, men de virket svært grundige og seriøse. Målet deres var friske, funksjonelle tollere med god mentalitet som kunne arbeide, og de ville først og fremst selge til folk som var villige til å jobbe med hundene sine. Jeg fikk møtt oppdretterne og tispa, og gjennom dem fikk jeg snakket med de som hadde hannhunden som skulle brukes. Jeg ville egentlig ha tispe denne gangen, men ettersom det allerede var en del som var interesert i tispe, ble jeg spurt om jeg ville vurdere hannhund. Med Ask friskt i minne, og alle historiene som aggresive tollere, var jeg veldig usikker, men jeg liker jo generelt hannhunder bedre enn tispoer, og etter å ha trippelsjekket at det var svært lite, om noe, aggresjon av noe slag bakover i stamtavlen, gikk jeg med på hannhund. Det har jeg ikke angret et sekund på. Tiden gikk og endelig ble valpene født, og jeg fikk telefon om at en av hannhundene kunne bli min. Lykke! Jeg besøkte valpene flere ganger, men valpene ble ikke fordelt før de var 7 uker, så jeg visste ikke hvilken av dem som kom til å bli min. Jeg klarte ikke helt å danne meg noen favoritt, for jeg likte alle sammen veldig godt. Til slutt var ventetiden over, og jeg fikk vite at det var 4th Dimension aka "Dimme" som skulle bli min. Han var turboen i flokken, den som bet mest og han ville helst sove i fanget.

Det er litt over ett år siden jeg hentet hjem Tarik, og han er vel det nærmeste jeg kommer drømmehunden tror jeg. Han er alt annet enn den stakkarslige tolleren jeg møtte på eksamen, han har alle de egenskapene jeg var ute etter, og han har massevis av potensiale. Han er tvers gjennom en fantastisk herlig hund, og jeg har aldri angret et sekund på at jeg bestemte meg for toller.

[HHC]

Valg av rett hund og rase er et vanskelig puslespill å legge. Det er en haug av ting som bør sjekkes og som være i orden før en skriver under på kjøpskontrakten. Hvordan gikk du fram for å finne rett hund?

Hva gjorde du i forkant for å være sikker på at du valgte rett oppdretter? Hvordan fant du ut at det var akkurat dette kullet du ville satse på? Hva var det som gjorde at du endte opp med akkurat din valp?

Om dette var en ny rase for deg, hvordan gikk du frem for å få informasjon og egne erfringer med rasen? Hvordan tok du valget?

I ettertid, er du fornøyd med din egen innsats i forkant av kjøpet? Hva kunne du gjort bedre? Gikk du på en smell, eller fikk du det du trodde du kjøpte?

Fortell! Dette er en vanskelig oppgave for de fleste, og morsomt å høre andres erfaringer og hvordan dere har gått fram.

Jeg skulle jo ha et nytt eksemplar (det 4 totalt i mitt liv) av samme rasen, så sånn sett var jo jobben noe enklere enn med en ny, ukjent rase. Jeg tok kontakt enten på utstillinger eller via mail til oppdrettere jeg likte valpene/kombinasjonene hos, eller oppdrettere som hadde tisper jeg likte godt. For min del var det uaktuelt å få tak i en valp etter en av tispene høy på lista fordi hun var 8år og ferdig med sine kull, så spurte oppdretteren hvordan det var med avkom etter henne som skulle ha kull. Hun henviste meg videre til oppdretteren til valpis, jeg gjorde litt reasearch på nett på tidligere hunder ovs. Heldigvis så svarte jo denne oppdretteren veldig utfyllende på min mail angående foreldre, kombinasjon, fordeler, ulemper ovs. så veldig greit for meg å sjekke litt på nett. Oppdretteren som anbefalte meg denne oppdretteren er også en jeg har en del kontakt med, så stolte på hennes erfaringer og tips.

Grunnen til at jeg satset på nettopp dette kullet var flere favoritter i stamtavlen, jevnt over god helse, over gjennomsnittet utstillingspremiert stamtavle, også i bredden (kullsøsken av de i stamtavlen), en del gode dualhunder (med både jakt og uts.) og det faktum at begge foreldrene var bærere av de godkjente fargene svart og leverbrunt - og IKKE gult.

Jeg fikk den valpen jeg ville ha, delvis ut i fra hva den skulle brukes til, delvis hva oppdretter selv ville ha (og muligens litt bekjentskaper som kunne si at vedkommende kunne gå god for meg). Hittil lever han opp til alle forventninger både når det gjelder, helse (dog ikke røntget ovs enda), utseende og ikke minst personlighet. Veldig fornøyd med mitt valg av både oppdretter og valp.

[Heidihj]

Får skrive hvordan mine kom også.

Elwira var et resultat av årevis med masing på mine foreldre. Julen da jeg var 13 år fikk jeg beskjed om at jeg skulle få velge med en liten valp fra en rase jeg selv kunne finne (men som mine foreldre måtte godkjenne). Det viste seg at alle mine forslag ble underkjent, og at de egentlig bare ville gå for golden retriever. Så det valget var vel ikke helt mitt. Vel vel, fornøyd var jeg, for de er jo tross alt knallfine hunder! Videre tok jeg kontakt med flere oppdretter jeg syns virket lovende. Jeg hadde på denne tiden ingen kunnskap om jaktlinjer og showlinjer, men jeg var nøye med å finne valp etter foreldre som hadde andre resultater og vise til enn utstilling. Valget mitt falt da på et kull etter foreldre som både var rasetypiske med gode utstillingsresultater, og begge konkurrerte i lydighet. Sykdomshistorien var god, og oppdretterne var seriøse og flinke! Både jeg og min mor hadde gjevnlig kontakt med oppdretterne i mnd etter parring og fødsel. Vi besøkte også valpene når de var 4 uker gamle. Allerede da hadde jeg fått meg en favoritt. En liten og sosial tispe som sovnet og lå og snorket i fanget mitt. Vi fant tonen med en gang!

3 uker senere fikk jeg en telefon fra oppdretterne om at jeg kunne få mitt ønske, og kulles minste skulle hjem til meg!

I tiden som gikk etter levering viste det seg at jeg hadde en redd valp. Hun var ikke så trygg som hun burde vært, tross god sosialisering og jeg fikk god hjelp av mange dyktige hundefolk. Redselen hennes fikk jeg trent bort, og har nå en ok trygg hund (eller hun er ikke alltid trygg, men hun er lydig og jeg har kontroll i de aller fleste situasjoner). Sykdomshistorien på slekta har jeg fått vite mer og mer om etter hvert, og den er ikke pen. Selv har Elwira slitt en del med ørene, og har hatt en del andre plager som er vanlig hos rasen (noe som gjør det vanskelig å velge denne nydelige rasen igjen dessverre..).

Med Mayah var jeg mye mer nøye med valg av oppdretter, og også rase. Rasen har vært en favoritt hos meg i mange år, og jeg har vel i grunn hatt den i bakhodet hver gang jeg har tenkt hund nr. 2. Jeg trodde imidlertid ikke en malamute ville passe inn hos meg med det første, men så feil kan man ta

I 2 år har jeg sett på linjer og oppdrettere. Flere oppdrettere har jeg mailet mye med, så jeg følte jeg hadde en god oversikt over rasen og oppdrettere. Jeg var nøye med å finne en valp som ville passe til mitt bruk, og å finne rette oppdrettere. Jeg kjenner til flere i hundekjøringsmiljøet på østlandet som kunne komme med sine erfaringer med spann de møtte fra ulike oppdrettere. Alaskan husky-kjører har sine meninger om malamutekjørere skjønte jeg etter hvert, så var ikke alle hundekjørerne jeg kunne se på som like pålitlige Etter en tid fant jeg i hvert fall fram til at erfaringene folk hadde gikk igjen, og ”min” oppdretter var det mye godord om. I løpet av våren dro jeg på besøk til ulike oppdrettere for å se litt på hva de hadde, høre litt på deres tanker om oppdrett og bruk. På disse besøkene mine må jeg si jeg så så mye lekkert at jeg ikke klarte helt å bestemme meg, men tilsutt endte jeg opp med en fantastisk oppdretter! Før valpene ble født var jeg og hilste på 2 ganger for å hilse på slekta og prate med oppdretter. Etter fødsel var jeg der tre ganger og fikk hilst på valpene og gjort meg opp en mening om kullet (som jeg likte veldig godt!). Det var imidlertid oppdretter som valgte ut valpen for meg, og jeg fikk den hun trodde kunne fungere best til mitt bruk.

Nå er jeg veldig fornøyd med oppdretter og valp! Neste uke skal jeg ut og hilse på på kennelen igjen. Ble spennende og se hvordan søsteren er blitt!

[Helene]

Jeg hadde siklet på toller på nett gjennom flere år, men pga mye dårlig omtale her på sonen var jeg veldig skeptisk. Brukte derfor mye tid på å reise rundt på utstillinger for å treffe ulike individer fra ulike linjer, var på besøk hos oppdrettere og var med på treninger. Jeg fant raskt ut hvilke linjer jeg ikke ville ha fra, og takket være god hjelp fra en med enorm oversikt over rasen i Norge, landet jeg på kullet jeg fikk fra.

At det ble akkurat den hunden hadde med at det kun kom to tisper, og fôrverten til kullets mor hadde førstevalget. Flaks for meg valgte hun ikke min favoritt, noe jeg har vært utrolig fornøyd med siden. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med hunden - sosial, ukomplisert og full av impulsivitet og arbeidslyst.

Utrolig glad jeg la ned mye tid i å undersøke om rasen var så håpløs som førsteinntrykket mitt, for nå blir det ikke annet enn tollere en god stund fremover.

[Gina]

Jeg har alltid vært facinert og betatt av Rottweileren, og har alltid hatt lyst på denne rasen.

Opp igjennom tiden har jeg passet noen voksne rottiser og det er noen herlige hunder syntes jeg. Noe i meg har holdt litt tilbake da jeg har vært redd for at det skal bli for MYE hund for min del. Jeg har aldri følt meg helt klar for en så stor og krevende rase.

I sommer ble jeg og min daværende samboer, enige om å hilse på en rottweiler tispe på ca 15 uker. Oppdretteren skulle ha henne ut på fòr og dette passet oss bra da vi ikke hadde penger til å kjøpe en hund til flere tusen kr.

Vi falt for både oppdretter og hund, og da var det gjort :-)

Valpen kom rett bort til oss og satte seg på skotuppene mine. Skjønneste lille jenta.

Nå bor hun hos meg og jeg gleder meg bare til å fortsette treningen, turene og opplevelsene vi har sammen.