Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du rosiner i grøten?  

69 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      17
    • Nei
      52


Recommended Posts

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har hørt om rosiner i grøten, og det er bare så feil. Men jeg vil ikke ha rosiner i boller heller. Eller julekake. Eller på jordens overflate. La druene leve!

Rosiner kan man ha i det meste *MMmmmmmmm *. Rosiner hører faktisk til i boller, rosiner i sjokolade er digg, rosiner i risengrynsgrøt er godt, rosiner i havregrøt er godt (vel - havregrøt er ikke vel

Rosiner i grøten blir like uforståelig for meg som rosin i pølsa. Bare at rosinen i pølsa har jeg i det minste hørt rykter om...Rosiner har ingenting i hverken boller eller andre spiselige ting å gjør

Skrevet

Det seier seg vel sjølv. Det er ingen som blandar rosinane inn i grauten vel?

Jo, i smørgrøt (fløyelsgrøt). Der skal rosinene være i grøten.

I rest my case :whistle:

Har sett flere som blander inn rosinene i grøten, og synes jeg så det nevnt tidligere i tråden også. Mine rosiner skal ligge oppå grøten :yes:

Skrevet

Det seier seg vel sjølv. Det er ingen som blandar rosinane inn i grauten vel?

Der jeg har blitt servert rosiner i grøt har de vært i grøten ja. Vasne og ekle..

Jo, i smørgrøt (fløyelsgrøt). Der skal rosinene være i grøten.

Æsj nei, enn å ødelegge fløyelsgrøten sånn da :aww:

Idag skal vi ha rømmegrøt til middag. Det har iiiingenting med denne tråden å gjøre :whistle::ahappy:

Skrevet

Det seier seg vel sjølv. Det er ingen som blandar rosinane inn i grauten vel?

Ehhh, jo :lol: Harde rosiner er jo ikke godt, de skal være mjuke og vasne :D Men når jeg tenker meg om så er det kun jeg i familien som blander inn, de andre blander ikke inn sukker og kanel engang :huh: Det er da mye bedre å få ting jevnt fordelt og slippe å ta på nytt hele tiden mens du spiser :D
Guest Belgerpia
Skrevet

Et halvt tonn med kanel er jeg enig i! :D Også har man på sukker, kanel og rosiner før man rører alt rundt så det blir fordelt, så tar man en stor klatt med helst meierismør på toppen :D

Nei nei nei nei - ååååå gugg.... nå fikk jeg skikkelig vondt i magen - man skal IKKE under noen omstendigheter RØRE i grøt som er lastet opp på tallerken - den skal pyntes med sukker og kanel og smørøye og så spiser man slik - man rører ikke sukker og kanel inn i grøten altså - det er motbydelig det *ler* .... *grøss*

Jeg spiser forsåvidt rosiner i havregrøt, men da ikke som grøt, men som frokostblanding med kald melk.

Det er sikkert godt, men det holder i massevis med kanel og slike ting på risensrynsgrøten :)

Jupp, havregryn med rosiner og melk er godt.

Rosiner kan man ha i det meste *MMmmmmmmm :D*. Rosiner hører faktisk til i boller, rosiner i sjokolade er digg, rosiner i risengrynsgrøt er godt, rosiner i havregrøt er godt (vel - havregrøt er ikke veldig godt da, men blir spiselig med rosiner), rosiner i grovbrød er også godt, rosiner passer i grunnen til det meste faktisk. For tenk :P

Rosiner kan være i boller, noen deilige grovbrød - men ikke grøt - og jo, rosiner i sjokolade er digg...

På Espa har de boller med jordbærbiter i, og det var bare ekkelt.

De har også med karamellbiter, og det var ikke så verst - men smaker best om bollene er helt ferske.

Espaboller skal være med rosiner og intet annet.... *sukk*

Julegrøten skal kokes bare i melk. Ingen utkoking av grynene i vann. Og så lar vi røra i tanken stå bittelitt så vi kan skumme fløte å koke grøten av. Lar grøten koke lenge, lenge, gjerne 3-4 timer. DA blir det skikkelig julegrøt, ikke sånn vassen lørdagsgrøt. Sukker, kanel, smørøye og en mandel. Retro-lavkarbo! Og, ja, mandelen gjemmes i kinnet til alle har spist opp!

All grøt skal kokes med melk - eller altså havregrøt må ikke det, men da må man ha melk oppå etterpå - men til risgrøt må der være helmelk, en klatt smør (for at det ikke skal svi seg) og så er det bare kok i vei.

Man spiser ikke julegraut med mandel - man har riskrem med mandel i - riskremen lages av god grøt med litt krem i (ikke for mye) og mandelen kan godt gjemmes til dessertfatet er tomt *ler*

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...