Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

(ja hei, jeg har vel vært her før, men det er hundrevis av år siden og jeg husket ikke brukernavn/passord, haha. brukernavnet var det beste jeg kom på i farta!)

jeg ønsker meg en liten hund som kan bli med meg når jeg flytter ut til høsten, og har tittet på mops, fransk bulldogg og nå dvergpinscher. jeg ønsker en robust korthåra, lettrent hund som kan bli med overalt og tåle ett par timer om dagen alene i en blokkleilighet (kommer til å jobbe/studere). har ikke lyst på terrier eller langhåret. :) hjemme bor det en wheatenhann på 5 år som valpen kommer til å være med de første månedene, ettersom det er mest ideelt for meg å hente den rundt påsketider eller til sommeren, om det blir nødvendig. vet ikke hva som egner seg best av tispe eller hanne da?

strøk mops og fransk bulldogg av listen pga helseproblemene, så dere med DP-erfaring: fyr løs!

stoooor takk på forhånd!

Skrevet

vel, det blir nok før jobb (jobber 08.00 - 16.00), og ett par lengre turer etter jobb - for min del. skal bo hjemme de første månedene med valpen så det vil være andre hjemme på andre tider av dagen, og i leiligheten vil det bo en annen person med meg.

syns agility ser veldig morro ut, kunne gjerne tenkt med å prøve det ut ettersom archie ikke kan brukes til det pga HD. :)

Skrevet

Hei. dere med DP.

Jeg hadde en DP oppdretter innom jobben her om dagen,

Hun har kun oppdrett av blacktan DP, og når jeg spurte hvorfor forteller hun med at de røde har mer atferdsproblemer som aggresjon og er med usikkre og redde. Noen som vet om dette faktisk er tilfellet? Jeg har aldri hørt noe slikt før... :hmm:

Skrevet

Hei, mitt syn er at DPen er en aktiv, super, robust "liten brukshund" med mye hund i seg. Morsom liten krabat med mye rare lyder og uttrykk og supergira på å lære om man bare finner riktig belønning ;) Svært lettlært - men blir fort lei terping og denslags, og nøkkelen her ligger i korte økter og varierende belønning ;) Lukter lite, lite hår (men når de først mister pels, så SITTER den godt i klær og alt).. ;)

Krever relativt mye mentalt og fysisk stilmuli ifht størrelse om jeg skal sammenligne med de andre i mitt hundemiljø (som har større raser, og også driver aktivt). Mange av DPene vil nok heller velge å ligge godt under teppet med deg på sofaen framfor å være ute å trene i "ruskevær" - de er helt rame på varmekilder som peis, tepper og DEG som eier ;)

Men det er ufattelig mye nervøse, usikre og stressede individer av DP rundt om, (jeg har selv en usikker en - ikke særlig sjarmerende til tider..)

Så som med egentlig alle raser da men, bruk god tid på å finne en seriøs oppdretter som kan fortelle litt om foreldredyra, og helst forsøk å få truffet tispa FØR valpene kommer, gjerne hør om du kan være med på en liten tur med henne "utenfor hjemmet" slik at du kan se hvordan tispa er med tanke på stress og slikt.. Legg merke til hvordan hun hilser på deg når du kommer som "fremmed" etc etc..:) Tispa kan påvirke valpene mye under drektigheten og de første ukene - men det er det nok andre her inne som har en del mer kunnskap om sånn generelt ;)

Men gjerne få et bilde av oppdretterene på hvordan de tenker på å prege valpene før levering og denslags;)

DPen kan også ta veldig lett til lyd når de er understimulert eller usikre, og kan varsle overraskende høyt til alle døgnets tider om den føler det er på sin plass ;) Jeg vet ikke om jeg hadde valgt denne aktive rasen om jeg var ute etter kun en turkompis og "sofahund" - men det finnes jo store individsforskjeller her også ;) AG blir nok supert :) Blir morsomt å lese om andre DP-eier sine erfaringer her :) Tispe el hannhund kommer vel an på dine preferanser egentlig? .. Jeg merker hvertfall at min er en skikkelig hannhund på godt og vondt -og er nok en del voldsommere enn de tispene jeg "kjenner" av rasen.. men han er ikke engang 2år, så det kommer seg litt uke for uke nå, og han har en del stress igjen da..;)

Tja.. håper dette var til litt hjelp? Vet ikke helt om min her er så veldig representativ til rasen, men.. ;)

Jeg har forøvrig aldri hørt noe om linken til røde DP og problematferd tidligere... ? ;) Hørtes litt tynt ut for min del men..

Skrevet

Hei. dere med DP.

Jeg hadde en DP oppdretter innom jobben her om dagen,

Hun har kun oppdrett av blacktan DP, og når jeg spurte hvorfor forteller hun med at de røde har mer atferdsproblemer som aggresjon og er med usikkre og redde. Noen som vet om dette faktisk er tilfellet? Jeg har aldri hørt noe slikt før... :hmm:

Jeg har vært borti ganske mange dp'er, da jeg hadde det før. Men aldri hørt om forskjell i adferdsproblemer på de røde og black/tan så det hadde ikke jeg tenkt på :twitch:

Skrevet

Jeg har vært borti ganske mange dp'er, da jeg hadde det før. Men aldri hørt om forskjell i adferdsproblemer på de røde og black/tan så det hadde ikke jeg tenkt på :twitch:

Samme erfaring her. Har jo truffet en del dp i pinscherklubben og på treff etterhvert, og selv om jeg kjenner flere røde enn b/t så er begge representert på statistikken over problematisk adferd (og like mange ikke).

Skrevet

Jeg har jo bare en, og har bare hatt henne noen få mnd.

Hun er veldig lett å motivere og trene (langt over gjennomsnittet har jeg hørt)

Hun krever en del både fysisk og psykisk i løpet av en dag for å være fornøyd, dog er rolige dager OK, men HUN er ikke nødvendigvis rolig (spinner rundt på gulvet og finner på masse sprell). Hun kan være masete om hun kjeder seg men stort sett aktiviserer hun seg selv eller går å legger seg.

Hun er et enormt matvrak (derfor så lett å motivere), men dette er vist ikke så vanlig på rasen. Derfor må lillemor gå med munnkurv ute, da hun spiser sopp..

Hjemme og i andre trygge omgivelserer hun helt utrolig herlig! Jeg har aldri møtt en hund som er så glad hele tiden som det hun er. Bare man ser på henne blir hun superglad og skal gjerne ha kos hele dagen lang, eller leke, eller bare sitte på fanget. Hun er desverre ikke sosial i det hele tatt og er alt for reservert (tidvis sint) på fremmede.

Jeg vet ikke helt hva du mener med robust og utholden, men en dp tåler ihvertfall veldig dårlig kulde! Utholden vil jeg si kua er, vi kan være på tur en hel dag og hun blir liksom aldri sliten :P

Jeg trener Kua i lp og ag (skal begynne litt mer etterhvert) og hun syns det er morsomt å trene og lærer VELDIG fort :)

Søte er de absolutt!

205909_10150753360515311_745795310_20121484_7123224_n.jpg

Kan jo legge til at hun er ganske tøff på hundefronten da :P

Skrevet

Vær nøye med oppdretter. DP er en rase som har hatt stor popularitetsekst, og da avles det på mye rart. Jeg er ikke alltid imponert over gemyttet jeg møter rundt DP-ringen på utstilling i alle fall, selv om det virker å ha blitt bedre.

Skrevet

At det skal være forskjell i gemyttet på de to fargevariantene høres veldig rart ut, om det var fakta skulle jeg tro det var mer kjent i miljøet. Hvilket kjønn du velger kommer helt an på dine personlige preferanser.

Eddisen min er 6 år nå, og han krever fortsatt en del aktivitet til tross for sykdom og at han står fast på kortison. Han har alltid vært et matvrak, noe som er vanlig for dp, glad i å leke og ekstremt lærevillig - det er både en fordel og en ulempe. Det går fort med disse småttisene, så det gjelder å henge med i svingene :) . Han jager presaen min rundt i full fart når de løper løse, og synes det er kjempemoro.

De knytter seg ekstremt sterkt til folk de er glade i, og husker godt. Min så ikke oppdretteren sin på et år etter at han ble levert, men hylte av glede når han så oppdretteren komme mot oss langt bortefra.

Eddie hadde separasjonsangst, men det ga seg plutselig når vi flyttet - merkelige greier.

Jeg har aldri vært borti så varmesøkende hunder før. Eddie ligger under dyna med meg hver natt, tett inntil. Dette er noe han har gjort siden han var bitteliten valp og jeg var redd for å knuse ham :lol: .

De varsler, veldig. Noe kan selvsagt dempes, men de er avlet frem for det så noe vil alltid være der. Jaktinstinktet er også sterkt tilstede, både moren til Eddie og han selv har tatt rotter og mus. Katter er han også ivrig på å jage, men det går greit med de tre vi har selv (innekatter, dog). Han er ikke redd for å fly i trynet på rottweilere om han synes det er på sin plass. Det er mange som sier om sine raser at de er store hunder i små kropper, men det stemmer helt klart for dvergpinscheren. Jeg liker best store hunder, men disse er så kule at jeg tror faktisk det blir flere i hus en gang, om jeg finner noen jeg liker.

Vær obs på mentalitet og helse (ikke bare det som registreres på dogweb, men allergi o.l. også), så går det nok helt fint å få en liten dvergpinscher i hus :)

Også må jeg selvsagt legge inn et bilde av vakringen min:

135.jpg

Skrevet

Nei jeg hadde heller aldri hørt om dette med fargeforskjell før heller.

Kjempe kul film av DPn og GD :P

Jeg hadde en DP tispe i fosterhjem i 6mndrs tid, fantastisk hund. Stoor personlighet i liten kropp, hun var brun og innmari varmesøkende. Hun hadde innmari sterke meninger og var ikke redd for å si ifra når noe ikke var opp til hennes mål. En terrorist hos dyrlegen, men jeg skal innrømme av jeg var innmari betatt av henne. Hun trives ikke så godt i husholdet vårt med 3andre hunder, hun ville helst ha alle menneskeoppmerksomheten for seg selv.

En skikkelig koseklump, hun kom til meg som 6år gammel og det var ikke noe problem og lære henne nye ting. Vi trente Spor og triks. Nå har hun fått en egen familie hvor hun er alene hund, hun har det nok som plummen i egget. :D

Skrevet

Jeg har en av vær i hus. (farge)

Har vært inne i dvergpinscher miljøet i snart 4 år og har ikke merket at det er mere adferdsprob med de rød en de b/t.

Men det er mye rart ut å går i dette miljøet også .

Så vær nøye med hvem du evt kjøper valp av da det florere av Dvergpinscher oppdrettere fortiden..

Å alle er ikke like nøye el seriøse i sin avel som andre.

Syns å det var lite seriøst av den oppdrettern du møtte å si noe sånt...

Her er de jeg bor me :296346_10150875788450237_883360236_21025176_1104681093_n.jpg

Skrevet

Jeg har en av vær i hus. (farge)

Har vært inne i dvergpinscher miljøet i snart 4 år og har ikke merket at det er mere adferdsprob med de rød en de b/t.

Men det er mye rart ut å går i dette miljøet også .

Så vær nøye med hvem du evt kjøper valp av da det florere av Dvergpinscher oppdrettere fortiden..

Å alle er ikke like nøye el seriøse i sin avel som andre.

Syns å det var lite seriøst av den oppdrettern du møtte å si noe sånt...

Her er de jeg bor me :296346_10150875788450237_883360236_21025176_1104681093_n.jpg

Hehe ja kan tenke meg det. Oppdretteren jeg møtte var nok en av de litt sære ja :rolleyes2:

Veeldig fine hunder du har :wub: Blir DPsyk av slike

Selene til hundene satt veldig fint, er de spesialsydd?

Skrevet

.... Også må jeg selvsagt legge inn et bilde av vakringen min:

135.jpg

:wub: åh, eddiepusen! han som var grunnen til at DP poppet opp på raselista, mihi. han krølla seg jo sammen i halsen min og sov der hele natta da vi passet han. finefine gutten. :D jeg er marianne med archie'n forresten, haha!

virker som dvergpinscher er hakket over det aktivitetsbehovet jeg søker samt at jeg skal bo i blokk med mange andre som sikkert ikke ønsker vaktbikkje langt oppe i 7. etg, haha. det at de kan være reserverte ovenfor fremmede er ikke direkte et problem, men vil jo gjerne ha en hund som kommer overens med de fleste. :)

Skrevet

Er ikke nå problem å bo i blokk med dp ..

Er hva man gjør det til selv...

Ikke alle har like mye vaktbikkje ..

Ja de kan bjeffe litt når det ringer på men det kan man få med andre raser også ...

Mine to er ikke reservert ovenfor fremmede.... Mye å si kor de kommer fra og hvor godt de blir sosialisert som valper ...

Skrevet

:wub: åh, eddiepusen! han som var grunnen til at DP poppet opp på raselista, mihi. han krølla seg jo sammen i halsen min og sov der hele natta da vi passet han. finefine gutten. :D jeg er marianne med archie'n forresten, haha!

virker som dvergpinscher er hakket over det aktivitetsbehovet jeg søker samt at jeg skal bo i blokk med mange andre som sikkert ikke ønsker vaktbikkje langt oppe i 7. etg, haha. det at de kan være reserverte ovenfor fremmede er ikke direkte et problem, men vil jo gjerne ha en hund som kommer overens med de fleste. :)

Det ER deg ja, jeg var litt usikker på om det fantes flere wheaten-Archie'r! :D

Om det er krise at hunden varsler så hadde jeg sett på en annen rase foreløpig, ja. Du KAN få en som ikke bryr seg, men sannsynligheten er stor for at den sier fra når det kommer noen. Dp'en er ikke, og skal ikke være, en labrador i miniatyr :)

Du får låne lille klædden når vi kommer oss tilbake til østlandet dersom savnet blir for stort da vettu :P Virker som han hadde det kjempefint hos deg ihvertfall!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...