Gå til innhold
Hundesonen.no

Spinnvill hund når man kommer hjem


Recommended Posts

Skrevet

Mens jeg satt å sminket meg i morres, poppet det inn ett spørsmål om dette med at mange hunder er helt spinnvill når man kommer hjem fra jobb eller lignende, og hvorfor?

Skrevet

Fordi man lar dem gire seg opp når man kommer inn døra ved at man selv "ååå heeeeeeei bla bla bla".

Mine reagerer ikke på at jeg går ut å inn lenger fordi de ikke får noe oppmerksomhet når de er helt i taket :)

Skrevet

Er det faktisk bare derfor? :P

Innbiller meg at det er noe negativt siden så mange lærer hunden å ikke gjøre det (nå skjønner jeg det visst de har unger å sånt da)

Skrevet

Det er jo selvsakt fordi de er glade, mine får ikke lov å være i taket når jeg kommer hjem fordi jeg har en hund på over 50 kg.

Hilser på de så fort de roer seg ned, men da bare med en klapp på hodet eller et rolig hei. Ser ikke poeng i å gire de opp inne :)

Skrevet

Fordi man lar dem gire seg opp når man kommer inn døra ved at man selv "ååå heeeeeeei bla bla bla".

Mine reagerer ikke på at jeg går ut å inn lenger fordi de ikke får noe oppmerksomhet når de er helt i taket :)

Signerer denne. Det gjorde vi med den forrige hunden vår. IKke spesielt gøy. I tillegg vil du når du blir så "ovenpå" skape en følelse for hunden om at det har vært fælt å være hjemme alene, visstnok.

Med han vi har nå går vi rett inn døra, ignorerer han totalt. Han blir ganske glad når vi kommer, piper fælt, men så er han også bare en valp. I det han er rolig (nei, han skal ikke bare sitte rolig, han skal VÆRE rolig), så hilser vi på han. Ikke overdrevent, men rolig. Orker ikke bikkjer som er "all over the place" når man kommer hjem..

  • Like 1
Skrevet

Jeg trente bort overlykkeligheten til Aiko idet jeg kom inn eller andre kom på besøk. Men så ombestemte jeg meg. :lol: Hun får være akkurat så glad og lykkelig og ellevill som hun vil, og det samme med den skjønne lillesøstra som tar piruetter av glede når noen kommer. Med min rase vil jeg heller framelske entusiasme ved nye møter eller gjensyn, enn å dempe det som jeg er så glad og stolt over at er der.

Men hadde det vært snakk om rottweilere og ikke shibaer, så er saken litt annerledes... :P

  • Like 3
Skrevet

Jeg trente bort overlykkeligheten til Aiko idet jeg kom inn eller andre kom på besøk. Men så ombestemte jeg meg. :lol: Hun får være akkurat så glad og lykkelig og ellevill som hun vil, og det samme med den skjønne lillesøstra som tar piruetter av glede når noen kommer. Med min rase vil jeg heller framelske entusiasme ved nye møter eller gjensyn, enn å dempe det som jeg er så glad og stolt over at er der.

Men hadde det vært snakk om rottweilere og ikke shibaer, så er saken litt annerledes... :P

Tja, vi opplevde at gjestene syntes det var både irriterende og skummelt til tider når Fanta hoppet og hoppet som om hun stod på en trampoline, ga gjestene en supervask og skrek av lykke. Jeg synes det er deilig når de er rolige.

Skrevet

Jeg var på et foredrag med Anders Hallgren, og jeg husker han sa at hvis hunden din ikke er glad for å se deg igjen når du kommer hjem - da har du et hundeproblem ;)

Hunder er jo sosiale dyr, og "flokken" sin er da et svært viktig element. Når da du som en del av denne viktige flokken dens kommer hjem, så er da hunden selvfølgelig glad. Hadde hunden valgt, så hadde den jo blitt med deg overalt og vært sammen med deg heeele tiden :) Selv om du er sur, blid, tynn, feit, rik eller fattig - og det må da kalles menneskets beste venn? hehe

  • Like 2
Skrevet

Mine blir også veeeldig glade, men Pøbel klarer å holde alle beina på bakken, og heller bruke heeele kroppen sin til å logre med. Kamar står gjerne på to, men det får'n nå bare gjøre, og da legger han på ørene, logrer med krussedullhalen og holder munnen rundt hånden min og gjør et forsøk på jodling (kommer sikkert snart :lol: ).

Skrevet

Jeg var på et foredrag med Anders Hallgren, og jeg husker han sa at hvis hunden din ikke er glad for å se deg igjen når du kommer hjem - da har du et hundeproblem ;)

Hunder er jo sosiale dyr, og "flokken" sin er da et svært viktig element. Når da du som en del av denne viktige flokken dens kommer hjem, så er da hunden selvfølgelig glad. Hadde hunden valgt, så hadde den jo blitt med deg overalt og vært sammen med deg heeele tiden :) Selv om du er sur, blid, tynn, feit, rik eller fattig - og det må da kalles menneskets beste venn? hehe

Men det betyr jo ikke at hunden ikke er GLAD for å se deg bare fordi du ønsker å ha en rolig og kontrollert situasjon når vi kommer hjem. Han er definitivt happy, logrer masse og følger etter oss. Men han er ROLIG og ikke spik spenna gæren.

Skrevet

Tja, vi opplevde at gjestene syntes det var både irriterende og skummelt til tider når Fanta hoppet og hoppet som om hun stod på en trampoline, ga gjestene en supervask og skrek av lykke. Jeg synes det er deilig når de er rolige.

Mine gjester synes ikke det er verken skummelt eller irriterende, men kanskje det har noe å gjøre med at mine er små og ikke lager lyd, ikke hopper som på trampoline eller vasker vilt? :ahappy: Det er gjerne gjestene som må oppdras her i huset, for de blir gjerne så oppgira av de glade hundene at det er DEM jeg må be komme rolig inn i gangen og slutte å hvine. :lol:
  • Like 2
Skrevet

Mine gjester synes ikke det er verken skummelt eller irriterende, men kanskje det har noe å gjøre med at mine er små og ikke lager lyd, ikke hopper som på trampoline eller vasker vilt? :ahappy: Det er gjerne gjestene som må oppdras her i huset, for de blir gjerne så oppgira av de glade hundene at det er DEM jeg må be komme rolig inn i gangen og slutte å hvine. :lol:

Ja, helt klart! En hund som holder alle fire beina på bakken må gjerne være så glad den vil.. :D

Og ja, det er definitivt besøk som må oppdras. Hvert eneste menneske som kom inn døra fikk klar beskjed: IKKE hils før hun har satt seg fint, hopper hun så snu ryggen til. De klarte det i ti sekunder, så mååå de bare hilse. Så får jeg spørsmål når de hopper senere: "neimen, har du ikke kustus på bikkja? Hvorfor lærer dere den ikke at det ikke er lov å hoppe?" Aaargh :sint_01: Nevøen min på 10 år er flinkere til å følge reglene!

Skrevet

Men det betyr jo ikke at hunden ikke er GLAD for å se deg bare fordi du ønsker å ha en rolig og kontrollert situasjon når vi kommer hjem.

Det tok jeg jo som en selvfølge at alle forstod forskjellen på :P

Skrevet

Det tok jeg jo som en selvfølge at alle forstod forskjellen på :P

Åja.. Jeg har visst ikke så god tro på folk. På seg selv kjenner man andre? :D

Skrevet

Dette er en av de tingene jeg med hånden på hjertet kan si at vi har gjennomført 100%; Linux har aaaaldri fått noe "heeeei, hyl og skrik" når vi kommer hjem, vi hilser aldri før han roer seg, og han får aldri være den første som hilser på oss eller gjester. Har det hjulpet? Neeei... Han er fortsatt helt oppunder taket når noen/vi kommer hjem, hyler og skriker, tar piruetter, hopper og danser. Det ER en god følelse med en som er så glad når man kommer hjem, og det Sandy sier om shibaene er ganske representativt for kooikeren og; man vil helst ikke dempe gleden over fremmede mennesker når de først har opparbeidet seg den følelsen for folk som kommer på besøk, til en rase som i utgangspunktet er så reservert, men vi ser også¨at det er enkelte gjester som syns det blir litt voldsomt, selv om de ser at det bare er fryd og glede og ingenting annet... Mulig han roer seg når han blir gammel og grå...;)

Skrevet

Dersom mine hadde skreket, bjeffa og blitt helt gale, hadde jeg sikkert ikke vært så avslappa til det hele, men de er jo faktisk helt stille. :)

Vel du kjenner jo den mer bråkete siden ved kooikeren, så du kan kanskje levende se for deg hvordan det arter seg;)

  • Like 1
Skrevet

Jeg trente bort overlykkeligheten til Aiko idet jeg kom inn eller andre kom på besøk. Men så ombestemte jeg meg. :lol: Hun får være akkurat så glad og lykkelig og ellevill som hun vil, og det samme med den skjønne lillesøstra som tar piruetter av glede når noen kommer. Med min rase vil jeg heller framelske entusiasme ved nye møter eller gjensyn, enn å dempe det som jeg er så glad og stolt over at er der.

Men hadde det vært snakk om rottweilere og ikke shibaer, så er saken litt annerledes... :P

Haha! Vi gjør faktisk det samme her med Kuma. Det er utrolig deilig å ha en hund som man burde gire opp istedenfor ned. Alle mine venner og familie synes bare det er hyggelig med gjensynsgleden hun har, så da gjør det meg ingenting. Hun blir jo uansett ikke sånn som Boris hvor det "koker over".

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes det er koselig å komme inn døren og få DEN velkomsten av lykkeligste lille 8kg terrierfrøkna mi.... men hadde hun vært særlig større hadde jeg nok ikke ønsket det nei ;) Også er hun veldig flink å avreagere om jeg overser henne, da gir hun seg fort. Eller venter til jeg er ferdig med det jeg skal (feks ta inn handleposer og stæsj) før hun hilser. Hun hopper ikke, så jeg må nok sette meg ned for at hun skal få sleike meg i ansiktet, men hun står konstant på 2 ben, hehehehe.

Jeg var hjemme hos noen som hadde en svær flatcoathann som hoppet på folk når de kom inn døren, der ble jeg bare irritert. Han deisa meg i bakken opptil flere ganger, så størrelse synes jeg absolutt har noe å si her.

Skrevet

Amiga blir ufattelig glad når jeg kommer hjem, også løper hun og henter seg en bamse og holder i den og vi koser. Kosen når jeg kommer hjem er så trivelig, hun er overhodet ikke en kosehund ellers, så når jeg kommer hjem sitter vi og koser på gulvet en stund, så går vi og henter ut Issi.

Men Issi er helt annen rutine, Issi skal ut og tisse, så får hun kos, tisser hun ikke så venter jeg til hun gjør det og så får hun kos, dette fordi jeg ikke vil ha gledestissing inne.

Skrevet

En stund var jeg nesten sjalu når jeg fikk besøk og han gladknurret, la på ørene og løp for å vise de benet sitt (bare til kjente, ukjente får nøye seg med litt vugging på halen), jeg og han bor alene, så han blir veldig veldig glad når det kommer kjentfolk på besøk. Nå har han endelig begynt å gjøre det til meg også, det kom etter at mamma hadde passet han i to måneder i sommer. Så langt har han ikke vært noen hopper, bare veldig glad i å vise fram lekene sine.. men skjønner veldig veldig godt de med gigahunder som ikke tillater det.

Jeg blir stadig "overfalt" av en lykkelig boxer i parken, eieren bare står og smiler mens jeg prøver å snu meg unna skitne hundepoter, har jo alltid "hundeklærne" på når jeg går tur, men tviler sterkt på at jeg er eneste som får den hilsingen :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...