Gå til innhold
Hundesonen.no

Spinnvill hund når man kommer hjem


Linny
 Share

Recommended Posts

Det er jo selvsakt fordi de er glade, mine får ikke lov å være i taket når jeg kommer hjem fordi jeg har en hund på over 50 kg.

Hilser på de så fort de roer seg ned, men da bare med en klapp på hodet eller et rolig hei. Ser ikke poeng i å gire de opp inne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi man lar dem gire seg opp når man kommer inn døra ved at man selv "ååå heeeeeeei bla bla bla".

Mine reagerer ikke på at jeg går ut å inn lenger fordi de ikke får noe oppmerksomhet når de er helt i taket :)

Signerer denne. Det gjorde vi med den forrige hunden vår. IKke spesielt gøy. I tillegg vil du når du blir så "ovenpå" skape en følelse for hunden om at det har vært fælt å være hjemme alene, visstnok.

Med han vi har nå går vi rett inn døra, ignorerer han totalt. Han blir ganske glad når vi kommer, piper fælt, men så er han også bare en valp. I det han er rolig (nei, han skal ikke bare sitte rolig, han skal VÆRE rolig), så hilser vi på han. Ikke overdrevent, men rolig. Orker ikke bikkjer som er "all over the place" når man kommer hjem..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trente bort overlykkeligheten til Aiko idet jeg kom inn eller andre kom på besøk. Men så ombestemte jeg meg. :lol: Hun får være akkurat så glad og lykkelig og ellevill som hun vil, og det samme med den skjønne lillesøstra som tar piruetter av glede når noen kommer. Med min rase vil jeg heller framelske entusiasme ved nye møter eller gjensyn, enn å dempe det som jeg er så glad og stolt over at er der.

Men hadde det vært snakk om rottweilere og ikke shibaer, så er saken litt annerledes... :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trente bort overlykkeligheten til Aiko idet jeg kom inn eller andre kom på besøk. Men så ombestemte jeg meg. :lol: Hun får være akkurat så glad og lykkelig og ellevill som hun vil, og det samme med den skjønne lillesøstra som tar piruetter av glede når noen kommer. Med min rase vil jeg heller framelske entusiasme ved nye møter eller gjensyn, enn å dempe det som jeg er så glad og stolt over at er der.

Men hadde det vært snakk om rottweilere og ikke shibaer, så er saken litt annerledes... :P

Tja, vi opplevde at gjestene syntes det var både irriterende og skummelt til tider når Fanta hoppet og hoppet som om hun stod på en trampoline, ga gjestene en supervask og skrek av lykke. Jeg synes det er deilig når de er rolige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på et foredrag med Anders Hallgren, og jeg husker han sa at hvis hunden din ikke er glad for å se deg igjen når du kommer hjem - da har du et hundeproblem ;)

Hunder er jo sosiale dyr, og "flokken" sin er da et svært viktig element. Når da du som en del av denne viktige flokken dens kommer hjem, så er da hunden selvfølgelig glad. Hadde hunden valgt, så hadde den jo blitt med deg overalt og vært sammen med deg heeele tiden :) Selv om du er sur, blid, tynn, feit, rik eller fattig - og det må da kalles menneskets beste venn? hehe

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine blir også veeeldig glade, men Pøbel klarer å holde alle beina på bakken, og heller bruke heeele kroppen sin til å logre med. Kamar står gjerne på to, men det får'n nå bare gjøre, og da legger han på ørene, logrer med krussedullhalen og holder munnen rundt hånden min og gjør et forsøk på jodling (kommer sikkert snart :lol: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på et foredrag med Anders Hallgren, og jeg husker han sa at hvis hunden din ikke er glad for å se deg igjen når du kommer hjem - da har du et hundeproblem ;)

Hunder er jo sosiale dyr, og "flokken" sin er da et svært viktig element. Når da du som en del av denne viktige flokken dens kommer hjem, så er da hunden selvfølgelig glad. Hadde hunden valgt, så hadde den jo blitt med deg overalt og vært sammen med deg heeele tiden :) Selv om du er sur, blid, tynn, feit, rik eller fattig - og det må da kalles menneskets beste venn? hehe

Men det betyr jo ikke at hunden ikke er GLAD for å se deg bare fordi du ønsker å ha en rolig og kontrollert situasjon når vi kommer hjem. Han er definitivt happy, logrer masse og følger etter oss. Men han er ROLIG og ikke spik spenna gæren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, vi opplevde at gjestene syntes det var både irriterende og skummelt til tider når Fanta hoppet og hoppet som om hun stod på en trampoline, ga gjestene en supervask og skrek av lykke. Jeg synes det er deilig når de er rolige.

Mine gjester synes ikke det er verken skummelt eller irriterende, men kanskje det har noe å gjøre med at mine er små og ikke lager lyd, ikke hopper som på trampoline eller vasker vilt? :ahappy: Det er gjerne gjestene som må oppdras her i huset, for de blir gjerne så oppgira av de glade hundene at det er DEM jeg må be komme rolig inn i gangen og slutte å hvine. :lol:
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine gjester synes ikke det er verken skummelt eller irriterende, men kanskje det har noe å gjøre med at mine er små og ikke lager lyd, ikke hopper som på trampoline eller vasker vilt? :ahappy: Det er gjerne gjestene som må oppdras her i huset, for de blir gjerne så oppgira av de glade hundene at det er DEM jeg må be komme rolig inn i gangen og slutte å hvine. :lol:

Ja, helt klart! En hund som holder alle fire beina på bakken må gjerne være så glad den vil.. :D

Og ja, det er definitivt besøk som må oppdras. Hvert eneste menneske som kom inn døra fikk klar beskjed: IKKE hils før hun har satt seg fint, hopper hun så snu ryggen til. De klarte det i ti sekunder, så mååå de bare hilse. Så får jeg spørsmål når de hopper senere: "neimen, har du ikke kustus på bikkja? Hvorfor lærer dere den ikke at det ikke er lov å hoppe?" Aaargh :sint_01: Nevøen min på 10 år er flinkere til å følge reglene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en av de tingene jeg med hånden på hjertet kan si at vi har gjennomført 100%; Linux har aaaaldri fått noe "heeeei, hyl og skrik" når vi kommer hjem, vi hilser aldri før han roer seg, og han får aldri være den første som hilser på oss eller gjester. Har det hjulpet? Neeei... Han er fortsatt helt oppunder taket når noen/vi kommer hjem, hyler og skriker, tar piruetter, hopper og danser. Det ER en god følelse med en som er så glad når man kommer hjem, og det Sandy sier om shibaene er ganske representativt for kooikeren og; man vil helst ikke dempe gleden over fremmede mennesker når de først har opparbeidet seg den følelsen for folk som kommer på besøk, til en rase som i utgangspunktet er så reservert, men vi ser også¨at det er enkelte gjester som syns det blir litt voldsomt, selv om de ser at det bare er fryd og glede og ingenting annet... Mulig han roer seg når han blir gammel og grå...;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom mine hadde skreket, bjeffa og blitt helt gale, hadde jeg sikkert ikke vært så avslappa til det hele, men de er jo faktisk helt stille. :)

Vel du kjenner jo den mer bråkete siden ved kooikeren, så du kan kanskje levende se for deg hvordan det arter seg;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trente bort overlykkeligheten til Aiko idet jeg kom inn eller andre kom på besøk. Men så ombestemte jeg meg. :lol: Hun får være akkurat så glad og lykkelig og ellevill som hun vil, og det samme med den skjønne lillesøstra som tar piruetter av glede når noen kommer. Med min rase vil jeg heller framelske entusiasme ved nye møter eller gjensyn, enn å dempe det som jeg er så glad og stolt over at er der.

Men hadde det vært snakk om rottweilere og ikke shibaer, så er saken litt annerledes... :P

Haha! Vi gjør faktisk det samme her med Kuma. Det er utrolig deilig å ha en hund som man burde gire opp istedenfor ned. Alle mine venner og familie synes bare det er hyggelig med gjensynsgleden hun har, så da gjør det meg ingenting. Hun blir jo uansett ikke sånn som Boris hvor det "koker over".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er koselig å komme inn døren og få DEN velkomsten av lykkeligste lille 8kg terrierfrøkna mi.... men hadde hun vært særlig større hadde jeg nok ikke ønsket det nei ;) Også er hun veldig flink å avreagere om jeg overser henne, da gir hun seg fort. Eller venter til jeg er ferdig med det jeg skal (feks ta inn handleposer og stæsj) før hun hilser. Hun hopper ikke, så jeg må nok sette meg ned for at hun skal få sleike meg i ansiktet, men hun står konstant på 2 ben, hehehehe.

Jeg var hjemme hos noen som hadde en svær flatcoathann som hoppet på folk når de kom inn døren, der ble jeg bare irritert. Han deisa meg i bakken opptil flere ganger, så størrelse synes jeg absolutt har noe å si her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga blir ufattelig glad når jeg kommer hjem, også løper hun og henter seg en bamse og holder i den og vi koser. Kosen når jeg kommer hjem er så trivelig, hun er overhodet ikke en kosehund ellers, så når jeg kommer hjem sitter vi og koser på gulvet en stund, så går vi og henter ut Issi.

Men Issi er helt annen rutine, Issi skal ut og tisse, så får hun kos, tisser hun ikke så venter jeg til hun gjør det og så får hun kos, dette fordi jeg ikke vil ha gledestissing inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stund var jeg nesten sjalu når jeg fikk besøk og han gladknurret, la på ørene og løp for å vise de benet sitt (bare til kjente, ukjente får nøye seg med litt vugging på halen), jeg og han bor alene, så han blir veldig veldig glad når det kommer kjentfolk på besøk. Nå har han endelig begynt å gjøre det til meg også, det kom etter at mamma hadde passet han i to måneder i sommer. Så langt har han ikke vært noen hopper, bare veldig glad i å vise fram lekene sine.. men skjønner veldig veldig godt de med gigahunder som ikke tillater det.

Jeg blir stadig "overfalt" av en lykkelig boxer i parken, eieren bare står og smiler mens jeg prøver å snu meg unna skitne hundepoter, har jo alltid "hundeklærne" på når jeg går tur, men tviler sterkt på at jeg er eneste som får den hilsingen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...