Gå til innhold
Hundesonen.no

spørsmål om valpens oppførsel


Mumriken
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Det er litt tilfeldig at det er du som får dette nå, men jeg har reagert på dette også tidligere her på forumet. Jeg sliter veldig med å forstå at det er greit å trene med godbiter ifht LP og andre "ordentlige" ting, men så fort det kommer til klipp av klør, dusjing og en del andre ting er nøyaktig den samme treningsmetoden dill og tull. Jeg har ingen problemer med å godta og skjønne at vi foretrekker å gjøre det ulikt, men jeg skjønner ikke helt den nedlatende tonen (og det gjelder som sagt ikke bare deg).

Det er mulig jeg høres nedlatende ut når jeg sier at enkelte ting bare gjør man bare, og kanskje skinner det gjennom at jeg synes det er tull å lage problemer utav ting som skjelden er ett problem for hunden sålenge den ikke blir fortalt at dette er ekkelt. Jeg har aldri opplevd hverken panikk eller hysteri i disse sammenhengene - selv ikke på voksne hunder vi har overtatt - så jeg skjønner ikke hvorfor man skal tilnærme seg en setting som OM det var ett problem.

Kloklipp, pelsstell og dusjing er ting hunden MÅ finne seg i - de behøver ikke like det eller være entusiastiske på noen som helst måte når det foregår, men de må - enkelt og greit.

Når jeg trener lydighet så ønsker jeg virkelig entusiasme og energi - derfor belønner jeg.

Jeg har ikke noe problem med å skjønne at man kan forholde seg til det som du gjør, og jeg har ikke opplevd deg som nedlatende heller. Det jeg ikke forstår er den manglende forståelsen/evnen hos en del til å godta at andre synes det er hyggelig at hunden liker sånt og ikke bare aksepterer det, og at man kan synes det er helt ok å trene på sånne ting også. Jeg forstår ikke at det er dill. For meg er det trening på hverdagsferdigheter.

Edit: ryddet i en setning

Hva får deg til å tro at mine hunder ikke liker kloklipp, pelsstell og dusjing?

Faktum er at når jeg tar klotanga eller stellevesken og setter meg på gulvet så kappes hundene her om å få ligge mellom bena mine å få stell, de synes det er kjempestas - helt uten godbiter så ligger størstemann dørgende stille og sover så han nesten snorker mens jeg grer med kam, snurrer han frem og tilbake ved å taue å dra i beina, lugger og står i - helt uten godbiter og klikker. Han elsker det og kunne sikkert ligge i to timer til. Det har aldri vært en kamp, vi har aldri diskutert det i det hele tatt - vi har bare gjort det sånn og sånn er det. Bulldoggen ønsker seg mer pels for hun også kunne tenke seg å ligge sånn leeeeeenge. Det er stor stas.

Jeg merker at jeg skiller litt mellom situasjoner som kan gjøre vondt for hundene og ikke. Det å klippe negler kan potensielt være vondt for hunden, så jeg skjønner at det ikke er så stas nødvendigvis. Da jobber jeg for at dette skal bli greit, for de må jo klippe negler.

Dusjing, derimot, der gidder jeg ikke dille. Min ene hund blir helt rabiat når hun skal dusje, så her ville det uansett vært helt fånyttes med godis, de ville hun ikke tatt likevel. Her holder jeg henne på plass med en hånd og gjør mitt beste for å vaske henne med den andre. Innimellom synger jeg litt for å overdøve henne, og det hender til tider at jeg må bli skikkelig streng og sinna i stemmen for å nå inn til henne. Jeg synes selvsagt det er synd at hun føler det så skrekkelig å dusje, men veit jo at det ikke er vondt for henne. Hun liker å være sammen med meg på badet om morran og kvelden, og liker å sitte i dusjen og jakte på rennende vanndråper, så det er altså sjølve dusjinga som er kritisk. Idet hun er ferdig er hun kjempeglad og fornøyd og har drakamp med håndklær og tar gledespiruetter. Veldig traumatiserende, tenker jeg. :rolleyes2:

Hvorfor er kloklipp potensielt vondt?

Joda, jeg skjønner at man kan klippe hull - men om du er forsiktig og klipper litt og litt så slipper du det og da er ikke kloklipp vondt.

Nei - jeg er ikke slem med hundene mine, jeg er bare ikke tilhenger av å lage problemer der det ikke er problemer. Og det er jo en kjensgjerning at de hundene som ofte kommer til vetten for kloklipp - det er gjerne de med de hyggeligste eierne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg klippet klør med godbiter ala videoen til SandyEyeCandy og det gikk faktisk veldig fint, sant nok så lå han ikke stille lenge om gangen, men det var ikke umulig på noen måte og det med godbitene tror jeg gjorde at han fikk en positiv opplevelse :) Ser for meg at med litt trening så går dette megabra etterhvert. Det er det å ligge i ro som er det egentlige problemet.

Jeg har også tatt han rett ut på badet uten ett ord og latt han sitte der ett halvt til ett minutt hver gang han tygget på sofaen og da var det ikke noe stas å tygge på den alikevel. Nå har jeg bare prøvd dette en dag men det ser ut til å ha vært veldig effektivt så langt :)Tusen takk for tips som funker :) Jeg skjønner at mange har hunder det går fint å holde fast og bare gjøre det man skal gjøre med, men det er stor forskjell på en hunds psyke også og det tror jeg spiller en del inn. Han jeg har er en veldig myk valp og jeg ser han reagerer kraftig på skjenn og tvang.. Det gjør alt mye værre og skaper ingen fremgang overhodet synes jeg. Har forsøkt å holde ham bom fast men det fikk han panikk av og var helt rar i lang tid etterpå.. tror ikke det er en metode som fungerer godt på ham. På en tøffere hund, feks dobbermann eller schæfer, kan jeg se for meg at det går helt fint å håndtere dem slik. Det er vel opp til en hver eier å tolke sin hunden ettersom alle er forskjellige. Noen er tøffe, andre er "myke".

Men jeg har jo også kun hatt hund i en mnd så har selvfølgelig veldig mye å lære. Dette er vel mitt inntrykk så langt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg høres nedlatende ut når jeg sier at enkelte ting bare gjør man bare, og kanskje skinner det gjennom at jeg synes det er tull å lage problemer utav ting som skjelden er ett problem for hunden sålenge den ikke blir fortalt at dette er ekkelt. Jeg har aldri opplevd hverken panikk eller hysteri i disse sammenhengene - selv ikke på voksne hunder vi har overtatt - så jeg skjønner ikke hvorfor man skal tilnærme seg en setting som OM det var ett problem.

Kloklipp, pelsstell og dusjing er ting hunden MÅ finne seg i - de behøver ikke like det eller være entusiastiske på noen som helst måte når det foregår, men de må - enkelt og greit.

Når jeg trener lydighet så ønsker jeg virkelig entusiasme og energi - derfor belønner jeg.

Ok, det er her vi har den store uenigheten tror jeg. Jeg mener ikke at jeg behandler det som et problem selv om jeg belønner bra atferd i disse sammenhengene. Jeg tar opp labben til hunden, klipper og belønner hvis den sitter stille. I min verden er det bare å belønne at hunden har gjort noe bra, på lik linje med all annen trening jeg driver med. Når du definerer det som å behandle det som et problem forstår jeg bedre hvorfor du kaller det dill. Men jeg er fremdeles uenig i at det er dill, og jeg synes fremdeles det hadde vært hyggelig med den samme respekten for min fremgangsmåte som jeg viser din. Men jeg kan altså skjønne at du ikke har respekt for det når du mener jeg problematiserer.

Hva får deg til å tro at mine hunder ikke liker kloklipp, pelsstell og dusjing?

Faktum er at når jeg tar klotanga eller stellevesken og setter meg på gulvet så kappes hundene her om å få ligge mellom bena mine å få stell, de synes det er kjempestas - helt uten godbiter så ligger størstemann dørgende stille og sover så han nesten snorker mens jeg grer med kam, snurrer han frem og tilbake ved å taue å dra i beina, lugger og står i - helt uten godbiter og klikker. Han elsker det og kunne sikkert ligge i to timer til. Det har aldri vært en kamp, vi har aldri diskutert det i det hele tatt - vi har bare gjort det sånn og sånn er det. Bulldoggen ønsker seg mer pels for hun også kunne tenke seg å ligge sånn leeeeeenge. Det er stor stas.

Jeg har ikke sagt noe om dine hunder, det var et svar til Gråtass på at hun ikke synes det er viktig at hennes hunder liker det så lenge de aksepterer det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige (og siste!!) omplasseringshund var en dobermann med MYE frykt og angst i seg...dessverre hadde første eier fått det for seg at "kattepoter" betydde at klørne omtrent ikke skulle vises :sint_01: så første gang jeg klippet ham, var han hysterisk (rimelig nok) - jeg gjorde som jeg pleier, holdt hunden fast (normale hunder skjønner at de bør gi opp) og hunden ble plutselig rolig den; den hadde blitt så redd at den BESVIMTE! :( Etter det brukte vi en mer forsiktig tilnærming, med godbiter, og han kunne tilslutt klippes...

På NORMALE ( :D ) hunder setter jeg på gulvet med dem og klipper, og så får de ros evt en godbit etterpå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske enig med Soelvd her altså. Mye går av seg selv hvis man tar det som en selvfølge at det går bra. Blir som når man trener hester til å stå i ro ved hovstell, man driver ikke med godbiter da men holder hoven til hesten slapper av.

Det sagt så brukte jeg godbiter på Loke, selv om han ikke var redd, han var bare ikke oppdratt. Men med en stor halvvoksen belger som gjorde alt fra pelsstell til å ta på bånd til en slosskamp uten like, så gadd jeg bare ikke annet. Choose you'r battles osv.. Men der også holdt jeg fast til han roet seg hvis han begynte å tulle..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er kloklipp potensielt vondt?

Joda, jeg skjønner at man kan klippe hull - men om du er forsiktig og klipper litt og litt så slipper du det og da er ikke kloklipp vondt.

Jeg er veldig flink til å klippe negler faktisk. :lol: Har til dags dato fortsatt ikke skamklipt knertis, og Aiko har begynt å blø to ganger, men hun bare fortsatte å ligge i fanget mitt, fordi den tørrfisken var så innmari god. :ahappy: Men ja, det er jo den muligheten for å skamklippe som gjør at jeg forstår at hunder ikke nødvendigvis synes det er supert med kloklipp. (Hurra for menneskeliggjøring, akkurat som de har noen formening om hva det betyr når eier tar fram negleklipper første gangen. :P ) Et par grand old ladies innen shiba i Sverige forklarer shibaers redsel for potene sine med at dersom en fot blei skada før i tida, så ville hunden bli hengende etter flokken og til slutt vitre hen og dø, og DERFOR passer de sånn på potene sine. Altså, det kan meget vel være sant, men det er fullstendig irrelevant i dag, og DET kaller jeg i alle fall for dill. :lol:

Min forrige (og siste!) omplasseringshund var en dobermann med MYE frykt og angst i seg...dessverre hadde første eier fått det for seg at "kattepoter" betydde at klørne omtrent ikke skulle vises :sint_01: så første gang jeg klippet ham, var han hysterisk (rimelig nok) - jeg gjorde som jeg pleier, holdt hunden fast (normale hunder skjønner at de bør gi opp) og hunden ble plutselig rolig den; den hadde blitt så redd at den BESVIMTE! :( Etter det brukte vi en mer forsiktig tilnærming, med godbiter, og han kunne tilslutt klippes...

Guri malla, men unnskyld at jeg ler. :D

Det sagt så brukte jeg godbiter på Loke, selv om han ikke var redd, han var bare ikke oppdratt.

Mine er godt oppdratt, og det MED godbit. :) I dag kan jeg klippe neglene på begge to akkurat der de befinner seg uten godis, og når knertis begynner å dra til seg foten (sikkert fordi hun er redd for at jeg skal skade henne så hun blir hengende etter flokken :rolleyes2: ), sier jeg bare at hun får gi seg, fordi jeg få klippe. Så da gir hun seg, da.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

dessverre hadde første eier fått det for seg at "kattepoter" betydde at klørne omtrent ikke skulle vises :sint_01:

Jeg må le litt her, for jeg er sånn klonazi, klør skal være korte! Ikke usynlige, men ja, jeg liker de veldig korte jeg. Det betyr ikke at jeg klipper vilt til det blør/treffer nerven, men jeg klipper bittelitt og ofte, og gjerne oppå kloa for å få nerven til å trekke seg godt tilbake.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppå kloa? Hva da?

Jeg synes alltid at Lotte har litt for lange klør, men synes som regel at "nå kan jeg altså ikke klippe mer". Har litt angst for å klippe for mye. Det klikker når hun går på gulvet. Men det skal vel ikke være helt lydløst? Eller?

Jeg flikker og klipper rundt kloa, og klipper heller ikke rett av. De blir liksom runde foran. Og klipper jeg oppå kloa, er det foran (den delen man ser når hunden står) langsmed nerva.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, sånn gjør jeg også. Skaver av litt og runder av. Men oppå kloa. Nei, det skjønte jeg ikke. Egentlig så tror jeg at jeg trenger et kloklipperkurs. Det vil si, det har jeg jo fått, men enkelte har nok litt tungt for det. Også har vi svarte klør. Jeg føler aldri at jeg ser noe nerve. Har hørt at man kan se den som en liten prikk når man klipper og jeg ser en sånn liten prikk, men føler egentlig at klørne er for lange likevel. En gang klippet jeg for langt, så de kan jo ikke være sånn megalange heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

på frambeina møtes de midterste klørne, hvis dere skjønner? Det er hakket før de krysser seg, og en hundeeier så sjokkert på klørne og sa at jeg måtte klippe mer. Men jeg tror egentlig at de klørne bare ligger sånn. Ja, for de gjør det. Også når de er nyklippet og fine. Ja, de ligger ikke oppå hverandre, men de peker mot midten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

på frambeina møtes de midterste klørne, hvis dere skjønner? Det er hakket før de krysser seg, og en hundeeier så sjokkert på klørne og sa at jeg måtte klippe mer. Men jeg tror egentlig at de klørne bare ligger sånn. Ja, for de gjør det. Også når de er nyklippet og fine. Ja, de ligger ikke oppå hverandre, men de peker mot midten.

Foran på Valpis gjør midtklørne det samme, pga tåstillingen. Det ser teit ut, men der er ikke farlig eller noe sånt.

Når vi sier oppå kloa, så mener vi akkurat det. Se på din egen negl, det blir som om du skulle klipt den flat oppå (ville jo fått hull, men du skjønner poenget). Sett ene bladet på klosaksa inntil slutten av neglen, og det andre bladet oppå neglen. Skav tynne skiver av. dette gjør at neglen blir tynnere, det blir mer trykk på nerven, og den trekker seg tilbake til der neglen er uklipt. Da kan du også klippe mer av selve tuppen neste gang, og neglen blir kortere ;)

Om du er usikker på sorte klør, så ha godt lys bak deg, da ser du lettere den gråhvite prikken som er begynnelsen på nerva. Du kan også se at det begynner å bli viskelæraktig inni neglen, da er ikke nerva langt unna. Stopp der, men klipp gjerne litt mer på kantene og oppå, nerven er spiss fremme på kloa, så du har margin til å klippe mer på sidene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja, oppå kloa! *lyspære*

Jaja, men da skjønner jeg. Jeg gjør jo sånn på sidene. Lure mej.

Jeg tror også det er tåstillinga som gjør at klørne ligger sånn. Herregud jeg gjør jo ikke annet enn å klippe klør, måtte jeg si til hun som var så sjokkert over at klørne nesten krysset seg.

Men under klørne går det jo en sånn spiss, det er ikke noe indikator på nerven det da? Og skal de klippes i en bestemt vinkel eller noe? Sånn helst?

Jeg kommer nok til å bli en skikkelig klonerd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske enig med Soelvd her altså. Mye går av seg selv hvis man tar det som en selvfølge at det går bra. Blir som når man trener hester til å stå i ro ved hovstell, man driver ikke med godbiter da men holder hoven til hesten slapper av.

Æh, jeg har sett det og jeg. Ikke nok med at de fora hesten for å stå rolig og "distrahere", de bytta også på mellom både havre, bygg og komplett for at hesten ikke skulle gå lei og røre på seg :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg mener at det er et sånn hulrom under der ja, som på en hestehov ;), også møtes kantene i en spiss. Men det har ingenting med nerven å gjøre?

Du ser jo nerva under lettere enn over, hvis det er det du mener? På svarte negler foretrekker jeg å snu poten, sånn at jeg ikke klipper lengre inn enn vinkel nr to under neglen (hvis du tenker at vinkel nr en er ytterkanten på neglen).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, det samme gjorde jeg. Hestehov, hestehov, hestehov. Hva er det som kan ligne på en hestehov under kloa.

Men jeg mener at det er et sånn hulrom under der ja, som på en hestehov ;), også møtes kantene i en spiss. Men det har ingenting med nerven å gjøre?

Den spissen skal jo klippes av sammen med resten av tuppen på neglen? For du har vel ikke to tupper/spisser på klørne hennes?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ser jo nerva under lettere enn over, hvis det er det du mener? På svarte negler foretrekker jeg å snu poten, sånn at jeg ikke klipper lengre inn enn vinkel nr to under neglen (hvis du tenker at vinkel nr en er ytterkanten på neglen).

Ja, jeg tror det er noe sånn jeg mener. Jeg må nesten hjem og sjekke potene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...