Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da er det ikke tettbebygd, men heller et generelt boligstrøk. Eller kanskje vi bare er bortskjemt i Bærum der de veiene man vandrer i gaten osv er markert med 30km/t, der man har fortau men kan gå litt i veien 40km/t og er det høyere så holder man seg langt unna veien.

Jeg prøver ihvertfall å komme på et sted der det er 50km/t eller mer, og folk lar bikkjer osv. vimse, og kommer ikke på et eneste sted. Selvom du klart har enkelt tilfellene.

Du er nok bortskjemt... Her er det alt fra 30 til 50 km/t i boligstrøk. Svært mange har 50 km/t, og mangler fortau.

Men til deg som mista bikkja til en råkjører i et boligfelt, der hadde ikke jeg gitt med så lett i alle fall. (Ikke at jeg mener du kan endre på noe nå, eller har gjort noe galt - det er bare for å ha et eksempel..)

Når det gjelder påkjørsler i feks boligfelt og på lignende steder med 30- og 40-sone, mener jeg det er fett likegyldig om det er en hund, katt eller en unge på sykkel man kjører på. Her må slikt være å regne som påregnelige hindringer.

Ja, tanken har slått meg. Om sjåføren hadde fulgt litt med, og holdt fartsgrensen, burde han både sett hunden og klart å stanse. Men jeg var dessverre ikke hjemme selv, så det ble en ekstra vanskelig situasjon. Min far og søster tok seg av det meste i forhold til både dyrlege, forsikring og bilfører.

Ellers, etter å ha skumma gjennom artikkelen på jusstorget, lurer jeg på en sak. Om jeg skulle kjøre over en løs hund som kom springende langs veien - eller tvers over veien for den saks skyld - ville det ikke falt meg inn å påstå at den hunden har "forvoldt skade" på min bil. Er det virkelig noen som mener det?

Han som kjørte på min hund mente iallfall det... Men han kom ingen vei. Jeg tenker at han fikk litt dårlig karma av det hele.

Skrevet

Du er nok bortskjemt... Her er det alt fra 30 til 50 km/t i boligstrøk. Svært mange har 50 km/t, og mangler fortau.

Da får jeg rett og slett nyte det jeg har her.. for det hørtes jo ikke bra ut, ihvertfall ikke uten fortau.

Nå møtte jeg forresten en gordon setter på veien igår, i 70-sonen, må si at jeg hadde ingen problemer med å stoppe for den. Jeg så den svinse langs veikanten på lang avstand. Satte da selvfølgelig med en gang ned farten og var veldig obs på bevegelsene dens, da den gikk ut i veien og stelte seg midt i mitt felt for å se på meg var det kjempelett å stoppe bilen helt. Da fikk eier ropt den inn og alt gikk bra.

Så jeg er absolutt enig i at man faktisk skal være obs!

  • Like 1
Skrevet

Da får jeg rett og slett nyte det jeg har her.. for det hørtes jo ikke bra ut, ihvertfall ikke uten fortau.

Gjør det :) Jeg er iallfall litt misunnelig, hihi.

Skrevet

At man skal kjøre etter forholdene er jeg enig i.. Men hvis det feks rømmer en mynde som fort løper 40km/t rett over veien, og den kommer opp av intet. Ja, da skal man jo kjøre sakte, virkelig sakte, for å klare å stoppe for en slik hund på sekundet.. Og det blir jo heller ikke riktig å kjøre så sakte..

I boligfelt er det dessuten litt mer åpent rundt veiene, så et barn ville jo ikke vært like utsatt overalt.. En hund kan komme fort ut av intet overalt i et boligfelt hvis hunden har litt fart på seg..

Skrevet

I boligfelt er det dessuten litt mer åpent rundt veiene, så et barn ville jo ikke vært like utsatt overalt.. En hund kan komme fort ut av intet overalt i et boligfelt hvis hunden har litt fart på seg..

Boligfeltene her omkring har stort sett hekker rundt alt som er av hager, så jeg er ikke helt enig med deg der at det er litt mer åpent rundt veiene, altså.

Her jeg bor er det forøvrig 50 km/t på "hovedveiene", og 40 km/t inne på feltene/småveiene, samt forbi skolen. Men vi har stort sett fortau da :P

Skrevet

Boligfeltene her omkring har stort sett hekker rundt alt som er av hager, så jeg er ikke helt enig med deg der at det er litt mer åpent rundt veiene, altså.

Her jeg bor er det forøvrig 50 km/t på "hovedveiene", og 40 km/t inne på feltene/småveiene, samt forbi skolen. Men vi har stort sett fortau da :P

Jeg tenkte litt mer åpent slik at det ekke skog i grøfta på begge sider av veien, og dermed lettere å se et barn som suller rundt og kan være en potensiell hindring, enn en hund som ut av det blå kan komme ut av en hekk i stor fart..

Skrevet

Jeg tenkte litt mer åpent slik at det ekke skog i grøfta på begge sider av veien, og dermed lettere å se et barn som suller rundt og kan være en potensiell hindring, enn en hund som ut av det blå kan komme ut av en hekk i stor fart..

Ja, jeg skjønte det, men hekker er et problem her i nabolaget, da de gjerne er mannshøye store og tette. Det hjelper fint lite at det ikke er skog da, man ser hverken dyr eller mennesker før det er potensielt for seint allikevel. Og 40 km/t, som er fartsgrensa her, er fort nok det, når det kommer noe i full fart rundt en sving med 1.80 m høy hekk - hilsen hun som holdt på å kjøre på en unge på sykkel her i sommer, som plutselig var midt i veibanen min.

Det ville forøvrig ikke falt meg inn å forlange å få skadene dekket på bilen min, samme hva jeg kjører på av myke trafikanter.

Skrevet

Dette er egentlig ganske krevende juridiske saker for ikke jurister vil jeg tro, da det fra den ene siden er veitrafikk loven og § 3 som sier noe om bilførers ansvar. I tilegg mener jeg at det uansett er slik at man skal kunne stanse på 1/3 av strekningen du har oversikt over. Så er det hundeloven og vårt ansvar som hundeeiere. Jeg kommer ikke til å begynne å en juridisk drøfting av disse sakene.. :)

Skrevet

Helt enig med Tone, jeg hadde ikke krevet det dekket av den myke trafikanten. Jeg hadde vært så bekymret for hunden at det ikke engang hadde falt meg inn å tenke på evt. skader på egen bil.

Og hadde heller ikke nølt med å grise til bagasjerommet med evt. blod for å få fraktet hunden til veterinær så fort som mulig.

Skrevet

Dette har jo skjedd meg, to ganger.

Første hunden min ble påkjørt av tog. Gadd selvfølgelig ikke styre med noe der.

Azawakh tispen min (Draka) ble påkjørt av bil, da jeg kom frem var hele bakparten påkjørt. Han var omtrent like satt ut som meg. Han kjørte oss til vet, ventet ute til vi var ferdige. (hun måtte avlives)

Og kjørte meg tilbake til bilen min.

Hva hunden er verdt av penger har null betydning for meg, jeg har ingen av gangene kontaktet forsikringselskap for å evt få igjen penger heller.

Anser ikke påkjørselen av Draka som hans feil.

  • Like 1
Skrevet

Farfaren min har vært med i et tilfelle hvor han kjørte forbi en stall, og han holdt 50(fartsgrensa) og brått kom det en islandsk fårehundhund rett ut fra en hekk, og rett inn i hjulene.. Eiern dens krevde erstatninger med både det ene og det andre og det vakke måte på. (dette var forøvrig i båndtvangstiden også). og i ettertid har vi fått vite at denne hunden har nesten blitt påkjørt flere ganger pga at den får løpe fritt der og herje...

Denne eiern fikk ikke noen erstatninger fordi det var båndtvang og en masse annet som kom opp som jeg ikke husker nå.

Skrevet

Håper jeg aldri får oppleve det, men slik jeg ser det så hadde jeg aldri tenkt på bilen min hvis jeg hadde truffet en hund. Jeg hadde nok blitt så fortvilet ovenfor hunden og eieren. Det er så fort gjort hvis en hund kommer løpende rett ut i veien. Hadde sikkert ikke krevd noe fra bilfører hvis jeg skulle hatt en hund som ble påkjørt. (såfremst det ikke har vært tydelig uaktsomhet, som at jeg har min utenfor huset, bundet i trappa fordi jeg skal hente noe, så kommer naboen opp oppkjørselen i ei helsikkes fart og kjører hunden ned.)

Jeg vet om flere plasser hvor hunder oppholder seg, også løse og jeg har sett hunder på veien i det området, så derfor er jeg ekstra oppmerksom der, og slakker ned farta.

Skrevet

Birk ble påkjørt når han var et år. Dette var i desember, jeg var så dum at jeg slang på han jakthalsbåndet før vi skulle ut, og han mente jo da at han skulle på jakt, og føyk avgårde på søk. Jeg fikk litt hetta, og prøvde å finne han, og fikk etterhvert en telefon fra ei som bor 1 km lengre oppe. Da hadde Birk fresa forbi der. Vi kastet oss i bilen og kjørte oppover. Så ingen Birk, og snudde og kjørte nedover. Bilen vår hadde en veldig spesiell tikke-lyd, og Birk hørte den, og kom løpende mot oss når vi passerte der han var. Han var da på høyre siden av veien, og vi på venstre. Akkurat da kom det en bil rett i mot, og traff Birk. Birk var heldig, bilen stor og han var liten, og han traff ingen av hjulene.

Når det verste sjokket var lagt seg, og vi var på vei til Kongsberg for en grundig sjekk, ringte vi til bileieren og lurte på hvordan det hadde gått med bilen. Den hadde fått seg en liten bulk, men ingenting vi skulle bry oss om sa han. Vi ville heller aldri ha tenkt på å kreve at han skulle dekke veterinærutgiftene vi hadde.

I mitt hode var dette min feil. Jeg skulle aldri ha sluppet Birk når han var i jaktmodus. Hadde bileier spurt om vi kunne dekke den bulken i bilen, så hadde jeg gjort det.

Hvis Birk hadde blitt påkjørt mens han var utenfor huset vårt, hadde jeg kanskje tenkt litt annerledes.

  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...