Gå til innhold
Hundesonen.no

Påkjørsel av hund


Zitka
 Share

Recommended Posts

Da er det ikke tettbebygd, men heller et generelt boligstrøk. Eller kanskje vi bare er bortskjemt i Bærum der de veiene man vandrer i gaten osv er markert med 30km/t, der man har fortau men kan gå litt i veien 40km/t og er det høyere så holder man seg langt unna veien.

Jeg prøver ihvertfall å komme på et sted der det er 50km/t eller mer, og folk lar bikkjer osv. vimse, og kommer ikke på et eneste sted. Selvom du klart har enkelt tilfellene.

Du er nok bortskjemt... Her er det alt fra 30 til 50 km/t i boligstrøk. Svært mange har 50 km/t, og mangler fortau.

Men til deg som mista bikkja til en råkjører i et boligfelt, der hadde ikke jeg gitt med så lett i alle fall. (Ikke at jeg mener du kan endre på noe nå, eller har gjort noe galt - det er bare for å ha et eksempel..)

Når det gjelder påkjørsler i feks boligfelt og på lignende steder med 30- og 40-sone, mener jeg det er fett likegyldig om det er en hund, katt eller en unge på sykkel man kjører på. Her må slikt være å regne som påregnelige hindringer.

Ja, tanken har slått meg. Om sjåføren hadde fulgt litt med, og holdt fartsgrensen, burde han både sett hunden og klart å stanse. Men jeg var dessverre ikke hjemme selv, så det ble en ekstra vanskelig situasjon. Min far og søster tok seg av det meste i forhold til både dyrlege, forsikring og bilfører.

Ellers, etter å ha skumma gjennom artikkelen på jusstorget, lurer jeg på en sak. Om jeg skulle kjøre over en løs hund som kom springende langs veien - eller tvers over veien for den saks skyld - ville det ikke falt meg inn å påstå at den hunden har "forvoldt skade" på min bil. Er det virkelig noen som mener det?

Han som kjørte på min hund mente iallfall det... Men han kom ingen vei. Jeg tenker at han fikk litt dårlig karma av det hele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er nok bortskjemt... Her er det alt fra 30 til 50 km/t i boligstrøk. Svært mange har 50 km/t, og mangler fortau.

Da får jeg rett og slett nyte det jeg har her.. for det hørtes jo ikke bra ut, ihvertfall ikke uten fortau.

Nå møtte jeg forresten en gordon setter på veien igår, i 70-sonen, må si at jeg hadde ingen problemer med å stoppe for den. Jeg så den svinse langs veikanten på lang avstand. Satte da selvfølgelig med en gang ned farten og var veldig obs på bevegelsene dens, da den gikk ut i veien og stelte seg midt i mitt felt for å se på meg var det kjempelett å stoppe bilen helt. Da fikk eier ropt den inn og alt gikk bra.

Så jeg er absolutt enig i at man faktisk skal være obs!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man skal kjøre etter forholdene er jeg enig i.. Men hvis det feks rømmer en mynde som fort løper 40km/t rett over veien, og den kommer opp av intet. Ja, da skal man jo kjøre sakte, virkelig sakte, for å klare å stoppe for en slik hund på sekundet.. Og det blir jo heller ikke riktig å kjøre så sakte..

I boligfelt er det dessuten litt mer åpent rundt veiene, så et barn ville jo ikke vært like utsatt overalt.. En hund kan komme fort ut av intet overalt i et boligfelt hvis hunden har litt fart på seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I boligfelt er det dessuten litt mer åpent rundt veiene, så et barn ville jo ikke vært like utsatt overalt.. En hund kan komme fort ut av intet overalt i et boligfelt hvis hunden har litt fart på seg..

Boligfeltene her omkring har stort sett hekker rundt alt som er av hager, så jeg er ikke helt enig med deg der at det er litt mer åpent rundt veiene, altså.

Her jeg bor er det forøvrig 50 km/t på "hovedveiene", og 40 km/t inne på feltene/småveiene, samt forbi skolen. Men vi har stort sett fortau da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boligfeltene her omkring har stort sett hekker rundt alt som er av hager, så jeg er ikke helt enig med deg der at det er litt mer åpent rundt veiene, altså.

Her jeg bor er det forøvrig 50 km/t på "hovedveiene", og 40 km/t inne på feltene/småveiene, samt forbi skolen. Men vi har stort sett fortau da :P

Jeg tenkte litt mer åpent slik at det ekke skog i grøfta på begge sider av veien, og dermed lettere å se et barn som suller rundt og kan være en potensiell hindring, enn en hund som ut av det blå kan komme ut av en hekk i stor fart..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte litt mer åpent slik at det ekke skog i grøfta på begge sider av veien, og dermed lettere å se et barn som suller rundt og kan være en potensiell hindring, enn en hund som ut av det blå kan komme ut av en hekk i stor fart..

Ja, jeg skjønte det, men hekker er et problem her i nabolaget, da de gjerne er mannshøye store og tette. Det hjelper fint lite at det ikke er skog da, man ser hverken dyr eller mennesker før det er potensielt for seint allikevel. Og 40 km/t, som er fartsgrensa her, er fort nok det, når det kommer noe i full fart rundt en sving med 1.80 m høy hekk - hilsen hun som holdt på å kjøre på en unge på sykkel her i sommer, som plutselig var midt i veibanen min.

Det ville forøvrig ikke falt meg inn å forlange å få skadene dekket på bilen min, samme hva jeg kjører på av myke trafikanter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er egentlig ganske krevende juridiske saker for ikke jurister vil jeg tro, da det fra den ene siden er veitrafikk loven og § 3 som sier noe om bilførers ansvar. I tilegg mener jeg at det uansett er slik at man skal kunne stanse på 1/3 av strekningen du har oversikt over. Så er det hundeloven og vårt ansvar som hundeeiere. Jeg kommer ikke til å begynne å en juridisk drøfting av disse sakene.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med Tone, jeg hadde ikke krevet det dekket av den myke trafikanten. Jeg hadde vært så bekymret for hunden at det ikke engang hadde falt meg inn å tenke på evt. skader på egen bil.

Og hadde heller ikke nølt med å grise til bagasjerommet med evt. blod for å få fraktet hunden til veterinær så fort som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jo skjedd meg, to ganger.

Første hunden min ble påkjørt av tog. Gadd selvfølgelig ikke styre med noe der.

Azawakh tispen min (Draka) ble påkjørt av bil, da jeg kom frem var hele bakparten påkjørt. Han var omtrent like satt ut som meg. Han kjørte oss til vet, ventet ute til vi var ferdige. (hun måtte avlives)

Og kjørte meg tilbake til bilen min.

Hva hunden er verdt av penger har null betydning for meg, jeg har ingen av gangene kontaktet forsikringselskap for å evt få igjen penger heller.

Anser ikke påkjørselen av Draka som hans feil.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farfaren min har vært med i et tilfelle hvor han kjørte forbi en stall, og han holdt 50(fartsgrensa) og brått kom det en islandsk fårehundhund rett ut fra en hekk, og rett inn i hjulene.. Eiern dens krevde erstatninger med både det ene og det andre og det vakke måte på. (dette var forøvrig i båndtvangstiden også). og i ettertid har vi fått vite at denne hunden har nesten blitt påkjørt flere ganger pga at den får løpe fritt der og herje...

Denne eiern fikk ikke noen erstatninger fordi det var båndtvang og en masse annet som kom opp som jeg ikke husker nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper jeg aldri får oppleve det, men slik jeg ser det så hadde jeg aldri tenkt på bilen min hvis jeg hadde truffet en hund. Jeg hadde nok blitt så fortvilet ovenfor hunden og eieren. Det er så fort gjort hvis en hund kommer løpende rett ut i veien. Hadde sikkert ikke krevd noe fra bilfører hvis jeg skulle hatt en hund som ble påkjørt. (såfremst det ikke har vært tydelig uaktsomhet, som at jeg har min utenfor huset, bundet i trappa fordi jeg skal hente noe, så kommer naboen opp oppkjørselen i ei helsikkes fart og kjører hunden ned.)

Jeg vet om flere plasser hvor hunder oppholder seg, også løse og jeg har sett hunder på veien i det området, så derfor er jeg ekstra oppmerksom der, og slakker ned farta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Birk ble påkjørt når han var et år. Dette var i desember, jeg var så dum at jeg slang på han jakthalsbåndet før vi skulle ut, og han mente jo da at han skulle på jakt, og føyk avgårde på søk. Jeg fikk litt hetta, og prøvde å finne han, og fikk etterhvert en telefon fra ei som bor 1 km lengre oppe. Da hadde Birk fresa forbi der. Vi kastet oss i bilen og kjørte oppover. Så ingen Birk, og snudde og kjørte nedover. Bilen vår hadde en veldig spesiell tikke-lyd, og Birk hørte den, og kom løpende mot oss når vi passerte der han var. Han var da på høyre siden av veien, og vi på venstre. Akkurat da kom det en bil rett i mot, og traff Birk. Birk var heldig, bilen stor og han var liten, og han traff ingen av hjulene.

Når det verste sjokket var lagt seg, og vi var på vei til Kongsberg for en grundig sjekk, ringte vi til bileieren og lurte på hvordan det hadde gått med bilen. Den hadde fått seg en liten bulk, men ingenting vi skulle bry oss om sa han. Vi ville heller aldri ha tenkt på å kreve at han skulle dekke veterinærutgiftene vi hadde.

I mitt hode var dette min feil. Jeg skulle aldri ha sluppet Birk når han var i jaktmodus. Hadde bileier spurt om vi kunne dekke den bulken i bilen, så hadde jeg gjort det.

Hvis Birk hadde blitt påkjørt mens han var utenfor huset vårt, hadde jeg kanskje tenkt litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...