Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kl 8: Vi våkner til melding om at Kiyomi har blitt storesøster i løpet av natta. Aiko passer å vaske Lille-K rein så hun er fin til hun skal hilse på broren sin: 01112011499.jpg

Kl 9: Jeg er framme på jobb og gleder meg til jobb med studiekatalogen. Hvis Norges unge ikke vil studere lingvistikk etter å ha lest DENNE teksten, så veit ikke jeg, altså! kl9.jpg

Kl 10: Jeg er på møte og dropper å ta bilde.

Kl 11: Jeg finner ut at ingenting i kjøleskapet tilhører meg, og hører magen romle.kl11.jpg

Kl 12-14: Jobber med studiekatalogstekstene, glemmer å ta bilde.

Kl 15: Møter disse tre i gangen. Etter at Imouto har tatt ca 37 piruetter av lykke, Aiko har forsøkt å komme bort til meg for å få kos, og Kiyomi har skreket høyt av fryd mens hun jobber iherdig med å holde de to andre unna meg, får jeg dem oppi senga så alle kan få kos samtidig. Imouto har ikke tid til å ligge pent, og da må hun kjeftes på litt til, mener Kiyomi. Aiko oppfører seg som vanlig perfekt.kl15.jpg

Kl 16: Vi er på vei ut på skogstur. Idioti, skulle det vise seg. Fra venstre: Kiyomi, Imouto og Aiko.kl1630.jpg

Kl 17: Jeg har innsett at tåke, tett skog, svarte natta og regn ikke er noen krem-kombo når man prøver å ta seg fram i ulendt terreng, og har måttet ta fram hodelykta til tross for at Aiko jakter på den. Fant forøvrig løsninga på DET problemet: Bare å rette den veldig langt fram og håpe at jeg ikke tråkker feil, for da jakter hun framover og blir en fremragende trekkhund! :P

kl17.jpg

Kl 18: Midt i skogen treffer vi på sønnen til albino-elgen Albin. Dessverre viste det seg at det bare var en helt vanlig islandshest på vift. Ingen av hundene bjeffa på henne. 01112011510_1.jpg

Kl 19: På vei hjem med t-banen. Møkkete og slitne jenter.kl19.jpg

Kl 20: Fornøyd med turen til tross. Jentene får mat. Imouto koser seg med sin, mens Kiyomi ikke kan forstå at livet kan være så urettferdig at hun må spise aleine på gangen (for ikke å stjele de andres mat) og bare fikk en bitteliten dæsj med mat (hun fikk like mye som de to andre...) kl20a.jpg

kl20b.jpg

Kl 21: På kino med Eirik og se Oslo 31. august. 01112011523_1.jpg

Kl 22: Passer seg ikke med bildetaging midt under norsk, cinematografisk eksistensialisme.

Kl 23: Eirik må ha dopapir, så jeg passer på sykkelen mens han er på butikken.kl23.jpg

KL 24: Jentene er klare for senga. 01112011525.jpg

Skrevet

Shiba :wub:

Så ut som en lang og fin tur da :)

Jada, 1.5 mil på under tre timer i DET terrenget er intet mindre enn imponerende. :lol:

Herregud så fine de er! :wub: Jeg hadde lagt meg ned for å dø hvis jeg hadde møtt på den hesten i mørten :ermm:

Jeg trudde først det var den albinoelgen, og blei litt skeptisk, men da jeg så at det bare var en liten hest som sto der og gomla så uskyldig, var det ikke noe stress. :)
Skrevet

Fine hesten! Jeg ville glatt tatt den med hjem! Er det den som bor på Ullevålseter tro?

Hvordan var filmen? Har lurt litt på å se den.

Ja, hun bor på Ullevålseter, og var åpenbart bare ute på vift en tur. Det var alt for mørkt (og folksomt med alle disse hundene) til at jeg kunne drive og flytte på henne, ellers hadde jeg selvsagt satt henne på beitet igjen. :lol:

Du er en flinkis! Aktiv og finfin dag, fylt med fine jenter! :D

Ja, vi ligger ikke på latsiden. Stakkars Kiyomi ser tidvis litt desillusjonert ut. :P
Skrevet

Nydelige små røde :) Hvorfor har du plutselig tre?

Fordi Kiyomis matmor har vært supergravid og forsøkt å føde helt siden fredag kveld, og nå vender hun seg til rollen som småbarnsmor (mens hun fortsatt er på sjukehuset). :) Kiyomi og jeg skal hilse på Oliver for første gang på søndag, og kanskje hun blir igjen hjemme, og kanskje hun blir med hjem til meg, det får vi se. :) Sjøl om hun sikkert savner mamsen sin masse og det sikkert er lurt å komme i gang med hverdagen raskt, så har hun det veldig kult med bestevenninnene sine og får veldig mye mer trim med meg enn hjemme, hehe.
Skrevet

Så herlig med 3 shibaer på rekke :D:wub: Jeg har alltid drømt om å ha flere hunder av samme rase, det er så pent sammen! Men det ser ikke ut til at det noen sinne blir slik hos meg :lol: Ellers så måtte jeg le av våte Sandra :lol: Du så litt seriøs ut! Og islandshesten :lol: For en spennende efit!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...