Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretter vil ikke selge til eiere som setter krav?


Debbie
 Share

Recommended Posts

dette ødela jo alt av planer vi hadde om utstillinger og slikt, så klart- vi ble skuffet.

hadde vi visst dette før vi kjøpte henne hadde vi ikke tatt henne i utganspunktet, men vi er like glad, om ikke mer, i henne som de andre vi har.

Du kan da stille ut fordet??!

Jeg har selv en tispe som slett ikke er perfekt etter standarden, bla har hun ektropion, men hun er stilt, og vil bli stilt mer. Jeg har tom stilt ut den som er feilfarget jeg!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg irriterer meg over alle de hundeeiere og oppdrettere som ikke tør å offentliggjøre at de har noen svake punkter med sin hund/sitt oppdrett. De som kun skriver positivt ser jeg på som upålitelige o

For min del er det vel heller litt motsatt; jeg selger ikke valper til folk som ikke har krav til hva de ønsker av sin hund - og dermed har vi selvsagt visse krav til kjøperene også

Yeah, right! En oppdretter som ønsker at valpekjøperne har munnkurv, uansett grunn, er ikke en oppdretter jeg er interessert i å handle hos! Jeg mener at jeg har et meget realistisk forhold til hund,

ja, det er sant det.

Men litt av poenget blir liksom borte når vi vet at hun har en feil som er så grov at hun ikke kan avles på.

Mange oppdrettere som sperrer sine valper for avl om de bare er bærere av genet, og vår er affisert.

Nå bor vi også slik til at det å reise på utstilliger blir et ork, hadde vi hatt muligheten til å stikke ut i "bakgården" for å stille ut hundene ville det nok blitt noe annet.

(Når det er sagt- vi har alldri hatt noen kull med valper her. Om den dagen kommer så skal det være av foredredyr som både har resultater å vise til, og en tilstrekkelig personlighet.)

den andre dachsen vår har flotte linjer og er fysisk frisk, men alt for nervøs til at vi har stilt ut henne heller. Hun kommer seg litt etter litt, men per dags dato tror jeg det vilel blitt en for stor påkjenning for henne. (da hun var lita krøp hun nesten bare man sa navnet hennes,.. myk er ikke engang det rette ordet- hun er som en smeltende smørklatt)

men forskjellen på de to oppdretterne jeg har dachs fra er likevell stor.

min eldste hund Kunne vært frisk om oppdretter hadde gjort jobben sin- og ikke avlet på foredredyr som er genetisk disponert for å gi valpene en grov feil.

Mens oppdretter til min yngste har gjort det hun kunne i forkant, og er veldig dyktig og en velrenomert oppdretter av denne rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei, det er ikke det jeg mener.

Folk må da få dra på utstillinger og slik om de synes det er gøy- eller hvilken som helst grunn de måtte ha.

Om jeg skulle ha stillt ut en hund ville det vært med baktanker om eventuelle valpekull ja, det skal jeg ærlig innrømme.

En av grunnene til at vi ikke har stillt er som nevnt over at vi bor dårlig til ang. det å komme seg til utstillinger, og å bruke flerfoldige tusen på reise og gebyrer bare for å høre hva andre synes om hunden vår, når vi vet at den aldri skal brukes i avl- er bortkastede penger for meg. Jeg blir ikke mer eller mindre glad i hunden om den har rosetter eller ikke.

Hadde vi hatt muligheten til bare å gå ut døra og stille ut, så hadde vi nok stillt ut bare for morro skyld- rett og slett fordi det var lettvindt og muligheten var der.

om vi en gang får en tispe som gjør det stort på utstilling vil ikke det automatisk si at vi skal sette kull på henne og gjøre henne til et avlsdyr.

Men det at vi vet at vi har muligheten til å gjøre det, om vi skulle ønske et kull i fremtiden, spiller en stor rolle for meg personlig når det kommer til utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei, det er ikke det jeg mener.

Folk må da få dra på utstillinger og slik om de synes det er gøy- eller hvilken som helst grunn de måtte ha.

Om jeg skulle ha stillt ut en hund ville det vært med baktanker om eventuelle valpekull ja, det skal jeg ærlig innrømme.

Hva med hunden din sine foreldre og søsken, de har da fordeler av at din stilles? Hva med det å se flere hannhunder og deres linjer, slik at du er godt inne i hva du ser etter i tilfelle du blir å avle i framtia, selv om det er med en annen tispe? Hva med det sosiale, og rasemiljøet?

Jeg mener ikke du skal reise på alt som er av utstillinger i inn og utland, men rasespesialene bør du få med deg. Det er derfor jeg stilte min feilfargede, for å komme litt inn i miljø og rutiner, fordi jeg visste/vet at det kom en korrektfarget etterhvert. Hun som er korrekt håper jeg å avle på, det er sant, men om det ikke blir noe av, vil jeg fortsatt stille henne, slik at hannhundseiere "ser" meg, og gjør at jeg ikke er totalt ukjent når/om det kommer en parringsforespørsel en gang. I tillegg kommer det rent kynologiske, hunder kan se så fine ut som bare det på bilder, men så ser du de bevege seg... For ikke å snakke om temperamentet, hvordan er de under press, rundt løpetisper, sure hunder, trange kår, mye lyd osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åh,..nå skrev jeg et langt svar her som plutselig ble borte.

jeg oppsummerer det kort, for jeg har ikke ork til å skrive det en gang til:

- når jeg skal stille blir det for min egen del, og ikke for noen andre. (dette er ikke ment så krasst som det høres ut)

(om oppdrettere hadde ønsket og forespurt at jeg skulle stillt, så hadde jeg gjort det- men ikke av egen lomme)

- hadde jeg hatt flust av penger ville jeg nok stillt uannsett, men når jeg vet hunden min ikke har noe å bidra med til rasen i utganspunktet så er det litt bortkastet i mine øyne. er mye som hadde vært artig å bruke penger på, men har man ikke så mye av det så må man nesten velge bort det som ikke er nødvendig.

-jo, et rasemiljø hadde vært fint, men da måtte det kanskje ha vært av litt fastere karakter?hvor sosialisert ville jeg ha blitt av å møtt andre dachseeiere og oppdrettere to ganger i året?=)

- så er det det med avstand igjen. her i nord er det mye av avstand, jeg ønsker å trekke sørover, men gubben nekter. hadde vært enkelt å bare hoppe på bussen eller toget og så vært fremme en kort stund etter.

- hundene blir godt sosialisert både med folk og dyr, er 6 hunder bare på "tunet" her, som møtes hver dag. og ellers er våre med dit vi måtte dra.

- om jeg skal ha kull en gang blir det nok ikke uten å ha forespurt erfarne oppdrettere om råd rundt dette først. nettopp fordi jeg er en nybegynner på feltet, og fordi det kunne vært greit med en mentor. Når det er sagt har jeg allerede plukket meg ut en handfull oppdrettere som jeg hvilken som helst dag kunne brukt en hannhund fra uten å tvile på at de ville vært et godt valgt. Tvilen ville nok heller ha ligget på min egen hund når/ om den dagen skulle komme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Gammel tråd, i know :)

Men jeg var nok med i denne diskusjonen på det forumet som den opprinnelig hører til. Det jeg reagerte mest på var vell det at hele forumet ble dratt under en kam :) Det virket som vi var en liten haug udugelige valpekjøpere med umenneskelige krav!

Jeg setter krav selv, men presiserte selv at jeg hadde mange ønsker med hunden :) Understreket at det var ønsker og at hunden er like verdifull uansett om den innfrir ønskene jeg måtte ha. Jeg hadde ønske om en hund jeg kan bruke i utstilling, og det er noe ingen oppdrettere kan garantere. Han hat sine feiler, men er da like glad i han uansett og ville aaaldri byttet ut hundene mine av den grunn :)

Men i mitt hode så bør avlshundene helsesjekkes, de bør ikke mangle tenner i halve munnen og de bør ha godt gemytt :) MHtest er en pluss i margen, men ikke noe man kan kreve på min rase hvertfall!

Oppdrettere kan jo stille krav i sitt valg av valpekjøpere også :) I mitt hode er ikke krav noe negativt! Man kommer langt med ærlighet og en god samtale...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(...)

Så var det blogger og forum. Jeg følger endel med på blogger, forumet og på facebook. Og jeg ser jo at noen skriver veldig i detalj om sin hunds sykdommer, og i de periodene hunden er frisk så er den att på til for lat. Ja, jeg er glad for at jeg ikke har solgt valp til noen som gjør det. Ikke fordi at ting skal holdes hemmelig. Men som oppdretter så hadde jeg blitt oppriktig lei meg. Og da blir det på en måte ennå værre når "skuffelsen" blir detaljert beskrevet i all offentlighet hele tiden. Slik hadde ihvertfall jeg følt det !

(...)

Yeah, right! En oppdretter som ønsker at valpekjøperne har munnkurv, uansett grunn, er ikke en oppdretter jeg er interessert i å handle hos! Jeg mener at jeg har et meget realistisk forhold til hund, og et bevisst forhold til at en egenskap man ønsker i en sammenheng, kan ha en ikke fullt så ønskelig bakside i andre sammenhenger. Men brister som går på grunnleggende ting, som helse for eksempel, er ting alle bør ønske åpenhet rundt, spør du meg.

Dessuten tenker jeg at om man har så lave ambisjoner med oppdrettet sitt, at man ikke er ute etter noe mer enn å produsere levende sofaputer, så har man kanskje ikke så mye å tilføre avlen?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet selv en slik tråd i ett annet raseforum, og tråden der ble vell ikke særlig godt mottatt. Hverken av eiere eller oppdrettere. Men jeg stiller helt klart ETT krav, og det er krav om ærlighet. Jeg ønsker å vite alt det oppdretter vet om linjene og foreldre til min valp. At resultatet av en parring kan bli alt annet enn hva oppdretter og jeg forventer er en selvfølge. Og enhver hundeeier som ikke skjønner dette har etter min mening ikke nok kunnskap om hund.

Om oppdretter er ærlig med meg, kan jeg selv avgjøre hvorvidt jeg tør satse på aktuelle kull. Om alle oppdrettere var helt ærlig, så ville vi valpekjøpere skjønt at det er ikke så veldig mange perfekte hunder som går i avl, men det gjelder å finne den kombinasjon med ferrest av de egenskaper og trekk man selv ikke ønsker. Og mest av de trekk egenskaper vi ønsker.

Å stille krav til oppdretter er for meg en selvfølge, jeg har min liste og den vil variere fra hvilken rase jeg skal kjøpe. MEN jeg har ingen krav til den valpen jeg får i hus. Viser det seg at valpen ikke er det jeg hadde håpet så får jeg forandre på mine håp og drømmer angående denne hunden( selvsagt i noen tilfeller er omplassering/avliving best).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker når jeg leser tråder som dette at jeg IKKE kunne vært oppdretter... Det hadde blitt kryssforhør av valpekjøper; løgndetektor test, vandelsattest, spionkamera og en hinderløype litt lik fangene på fortet. Jeg hadde også stått med pisk og stoppeklokke og tatt tiden hvor raskt valpekjøper kunne komme seg til nærmeste dyrlege osv osv. Kontrakten hadde sikkert vært på over 50 sider og jeg hadde hatt 4-5 advokater tilstede under underskrivelse.. Med andre ord hadde jeg endt opp som "Weird Dog Lady" :P Nei, min rolle er nok å gi en hund et godt hjem og et fint hundeliv - så lar jeg oppdrettere gjøre det de gjør best.

Synes det er et tegn på at både kjøper og oppdretter bryr seg hvis det finnes noen krav i prosessen. Jeg setter f.eks veldig pris på at jeg kan kontakte oppdretter hvis det er noe jeg lurer på - så jeg vil si at hvis man har etablert et godt "samarbeid" så er det det beste, for begge parter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forøvrig opplevd en valpekjøper som har opptrådt slik denne oppdretteren ikke synes noe om, jeg (ikke valpekjøper av meg heldigvis)... Vedkommende valpekjøper har skrevet om ALT som har skjedd med denne hunden, både positivt og negativt, det i seg selv er jo ikke feil, men det er måten det skrives på som blir så overdrevent at det er lett å tolke selv det som er positivt med hunden som negativt. Nå har jeg fulgt disse to, kjenner både hund og eier, og ser hvordan eieren forsterker alt negativt til å bli enda mer negativt enn jeg oppfatter det, eier har sterkt bidratt til at hunden har utviklet uheldige adferdstrekk som med bare en liten justering av treningen aldri ville blitt et problem (joda, eier har fått hjelp også, men greier ikke å omsette dette i praksis). Derfor synes jeg heller ikke det er noe særlig når valpekjøpere er så "ærlige" alltid og legger ut om alt fordi hund og egne vurderinger alltid blir veldig subjektive - og det vil jo dermed ikke være riktig mht omdømmet til oppdretter av hunden.

Takk for innlegget, dette synes jeg er veldig viktig å få fram, alle har vi forskjellig toleranse rundt forskjellig adferd. Jeg trenger ikke å synes at bjeffing er et problem selv om naboen gjør det, jeg kan mene at hopping er et problem selv om ikke "du" gjør det osv osv Vi har forskjellige syn på hvilke egenskaper i en hund som er positiv og negativ, eks så synes min oppdretter at skarphet er positivt, jeg synes ikke det er direkte negativt, men jeg vil IKKE ha den skarpeste valpen i kullet.

Dette tror jeg er noe vi alle ofte glemmer nr vi snakker om vår egen hund eller ser andre samme med sin(e) hund(er). Også er det noe med skrevne ord som ofte oppfattes feil i forhold til om det ble fortalt munn til øre...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...