Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretter vil ikke selge til eiere som setter krav?


Recommended Posts

Skrevet

dette ødela jo alt av planer vi hadde om utstillinger og slikt, så klart- vi ble skuffet.

hadde vi visst dette før vi kjøpte henne hadde vi ikke tatt henne i utganspunktet, men vi er like glad, om ikke mer, i henne som de andre vi har.

Du kan da stille ut fordet??!

Jeg har selv en tispe som slett ikke er perfekt etter standarden, bla har hun ektropion, men hun er stilt, og vil bli stilt mer. Jeg har tom stilt ut den som er feilfarget jeg!

  • Like 2
  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg irriterer meg over alle de hundeeiere og oppdrettere som ikke tør å offentliggjøre at de har noen svake punkter med sin hund/sitt oppdrett. De som kun skriver positivt ser jeg på som upålitelige o

For min del er det vel heller litt motsatt; jeg selger ikke valper til folk som ikke har krav til hva de ønsker av sin hund - og dermed har vi selvsagt visse krav til kjøperene også

Yeah, right! En oppdretter som ønsker at valpekjøperne har munnkurv, uansett grunn, er ikke en oppdretter jeg er interessert i å handle hos! Jeg mener at jeg har et meget realistisk forhold til hund,

Skrevet

ja, det er sant det.

Men litt av poenget blir liksom borte når vi vet at hun har en feil som er så grov at hun ikke kan avles på.

Mange oppdrettere som sperrer sine valper for avl om de bare er bærere av genet, og vår er affisert.

Nå bor vi også slik til at det å reise på utstilliger blir et ork, hadde vi hatt muligheten til å stikke ut i "bakgården" for å stille ut hundene ville det nok blitt noe annet.

(Når det er sagt- vi har alldri hatt noen kull med valper her. Om den dagen kommer så skal det være av foredredyr som både har resultater å vise til, og en tilstrekkelig personlighet.)

den andre dachsen vår har flotte linjer og er fysisk frisk, men alt for nervøs til at vi har stilt ut henne heller. Hun kommer seg litt etter litt, men per dags dato tror jeg det vilel blitt en for stor påkjenning for henne. (da hun var lita krøp hun nesten bare man sa navnet hennes,.. myk er ikke engang det rette ordet- hun er som en smeltende smørklatt)

men forskjellen på de to oppdretterne jeg har dachs fra er likevell stor.

min eldste hund Kunne vært frisk om oppdretter hadde gjort jobben sin- og ikke avlet på foredredyr som er genetisk disponert for å gi valpene en grov feil.

Mens oppdretter til min yngste har gjort det hun kunne i forkant, og er veldig dyktig og en velrenomert oppdretter av denne rasen.

Skrevet

nei, det er ikke det jeg mener.

Folk må da få dra på utstillinger og slik om de synes det er gøy- eller hvilken som helst grunn de måtte ha.

Om jeg skulle ha stillt ut en hund ville det vært med baktanker om eventuelle valpekull ja, det skal jeg ærlig innrømme.

En av grunnene til at vi ikke har stillt er som nevnt over at vi bor dårlig til ang. det å komme seg til utstillinger, og å bruke flerfoldige tusen på reise og gebyrer bare for å høre hva andre synes om hunden vår, når vi vet at den aldri skal brukes i avl- er bortkastede penger for meg. Jeg blir ikke mer eller mindre glad i hunden om den har rosetter eller ikke.

Hadde vi hatt muligheten til bare å gå ut døra og stille ut, så hadde vi nok stillt ut bare for morro skyld- rett og slett fordi det var lettvindt og muligheten var der.

om vi en gang får en tispe som gjør det stort på utstilling vil ikke det automatisk si at vi skal sette kull på henne og gjøre henne til et avlsdyr.

Men det at vi vet at vi har muligheten til å gjøre det, om vi skulle ønske et kull i fremtiden, spiller en stor rolle for meg personlig når det kommer til utstilling.

Skrevet

nei, det er ikke det jeg mener.

Folk må da få dra på utstillinger og slik om de synes det er gøy- eller hvilken som helst grunn de måtte ha.

Om jeg skulle ha stillt ut en hund ville det vært med baktanker om eventuelle valpekull ja, det skal jeg ærlig innrømme.

Hva med hunden din sine foreldre og søsken, de har da fordeler av at din stilles? Hva med det å se flere hannhunder og deres linjer, slik at du er godt inne i hva du ser etter i tilfelle du blir å avle i framtia, selv om det er med en annen tispe? Hva med det sosiale, og rasemiljøet?

Jeg mener ikke du skal reise på alt som er av utstillinger i inn og utland, men rasespesialene bør du få med deg. Det er derfor jeg stilte min feilfargede, for å komme litt inn i miljø og rutiner, fordi jeg visste/vet at det kom en korrektfarget etterhvert. Hun som er korrekt håper jeg å avle på, det er sant, men om det ikke blir noe av, vil jeg fortsatt stille henne, slik at hannhundseiere "ser" meg, og gjør at jeg ikke er totalt ukjent når/om det kommer en parringsforespørsel en gang. I tillegg kommer det rent kynologiske, hunder kan se så fine ut som bare det på bilder, men så ser du de bevege seg... For ikke å snakke om temperamentet, hvordan er de under press, rundt løpetisper, sure hunder, trange kår, mye lyd osv.

Skrevet

åh,..nå skrev jeg et langt svar her som plutselig ble borte.

jeg oppsummerer det kort, for jeg har ikke ork til å skrive det en gang til:

- når jeg skal stille blir det for min egen del, og ikke for noen andre. (dette er ikke ment så krasst som det høres ut)

(om oppdrettere hadde ønsket og forespurt at jeg skulle stillt, så hadde jeg gjort det- men ikke av egen lomme)

- hadde jeg hatt flust av penger ville jeg nok stillt uannsett, men når jeg vet hunden min ikke har noe å bidra med til rasen i utganspunktet så er det litt bortkastet i mine øyne. er mye som hadde vært artig å bruke penger på, men har man ikke så mye av det så må man nesten velge bort det som ikke er nødvendig.

-jo, et rasemiljø hadde vært fint, men da måtte det kanskje ha vært av litt fastere karakter?hvor sosialisert ville jeg ha blitt av å møtt andre dachseeiere og oppdrettere to ganger i året?=)

- så er det det med avstand igjen. her i nord er det mye av avstand, jeg ønsker å trekke sørover, men gubben nekter. hadde vært enkelt å bare hoppe på bussen eller toget og så vært fremme en kort stund etter.

- hundene blir godt sosialisert både med folk og dyr, er 6 hunder bare på "tunet" her, som møtes hver dag. og ellers er våre med dit vi måtte dra.

- om jeg skal ha kull en gang blir det nok ikke uten å ha forespurt erfarne oppdrettere om råd rundt dette først. nettopp fordi jeg er en nybegynner på feltet, og fordi det kunne vært greit med en mentor. Når det er sagt har jeg allerede plukket meg ut en handfull oppdrettere som jeg hvilken som helst dag kunne brukt en hannhund fra uten å tvile på at de ville vært et godt valgt. Tvilen ville nok heller ha ligget på min egen hund når/ om den dagen skulle komme.

  • 1 month later...
Skrevet

Gammel tråd, i know :)

Men jeg var nok med i denne diskusjonen på det forumet som den opprinnelig hører til. Det jeg reagerte mest på var vell det at hele forumet ble dratt under en kam :) Det virket som vi var en liten haug udugelige valpekjøpere med umenneskelige krav!

Jeg setter krav selv, men presiserte selv at jeg hadde mange ønsker med hunden :) Understreket at det var ønsker og at hunden er like verdifull uansett om den innfrir ønskene jeg måtte ha. Jeg hadde ønske om en hund jeg kan bruke i utstilling, og det er noe ingen oppdrettere kan garantere. Han hat sine feiler, men er da like glad i han uansett og ville aaaldri byttet ut hundene mine av den grunn :)

Men i mitt hode så bør avlshundene helsesjekkes, de bør ikke mangle tenner i halve munnen og de bør ha godt gemytt :) MHtest er en pluss i margen, men ikke noe man kan kreve på min rase hvertfall!

Oppdrettere kan jo stille krav i sitt valg av valpekjøpere også :) I mitt hode er ikke krav noe negativt! Man kommer langt med ærlighet og en god samtale...

Skrevet

For min del er det vel heller litt motsatt; jeg selger ikke valper til folk som ikke har krav til hva de ønsker av sin hund - og dermed har vi selvsagt visse krav til kjøperene også :D

  • Like 4
Skrevet

(...)

Så var det blogger og forum. Jeg følger endel med på blogger, forumet og på facebook. Og jeg ser jo at noen skriver veldig i detalj om sin hunds sykdommer, og i de periodene hunden er frisk så er den att på til for lat. Ja, jeg er glad for at jeg ikke har solgt valp til noen som gjør det. Ikke fordi at ting skal holdes hemmelig. Men som oppdretter så hadde jeg blitt oppriktig lei meg. Og da blir det på en måte ennå værre når "skuffelsen" blir detaljert beskrevet i all offentlighet hele tiden. Slik hadde ihvertfall jeg følt det !

(...)

Yeah, right! En oppdretter som ønsker at valpekjøperne har munnkurv, uansett grunn, er ikke en oppdretter jeg er interessert i å handle hos! Jeg mener at jeg har et meget realistisk forhold til hund, og et bevisst forhold til at en egenskap man ønsker i en sammenheng, kan ha en ikke fullt så ønskelig bakside i andre sammenhenger. Men brister som går på grunnleggende ting, som helse for eksempel, er ting alle bør ønske åpenhet rundt, spør du meg.

Dessuten tenker jeg at om man har så lave ambisjoner med oppdrettet sitt, at man ikke er ute etter noe mer enn å produsere levende sofaputer, så har man kanskje ikke så mye å tilføre avlen?

  • Like 4
Skrevet

Jeg startet selv en slik tråd i ett annet raseforum, og tråden der ble vell ikke særlig godt mottatt. Hverken av eiere eller oppdrettere. Men jeg stiller helt klart ETT krav, og det er krav om ærlighet. Jeg ønsker å vite alt det oppdretter vet om linjene og foreldre til min valp. At resultatet av en parring kan bli alt annet enn hva oppdretter og jeg forventer er en selvfølge. Og enhver hundeeier som ikke skjønner dette har etter min mening ikke nok kunnskap om hund.

Om oppdretter er ærlig med meg, kan jeg selv avgjøre hvorvidt jeg tør satse på aktuelle kull. Om alle oppdrettere var helt ærlig, så ville vi valpekjøpere skjønt at det er ikke så veldig mange perfekte hunder som går i avl, men det gjelder å finne den kombinasjon med ferrest av de egenskaper og trekk man selv ikke ønsker. Og mest av de trekk egenskaper vi ønsker.

Å stille krav til oppdretter er for meg en selvfølge, jeg har min liste og den vil variere fra hvilken rase jeg skal kjøpe. MEN jeg har ingen krav til den valpen jeg får i hus. Viser det seg at valpen ikke er det jeg hadde håpet så får jeg forandre på mine håp og drømmer angående denne hunden( selvsagt i noen tilfeller er omplassering/avliving best).

Skrevet

Jeg merker når jeg leser tråder som dette at jeg IKKE kunne vært oppdretter... Det hadde blitt kryssforhør av valpekjøper; løgndetektor test, vandelsattest, spionkamera og en hinderløype litt lik fangene på fortet. Jeg hadde også stått med pisk og stoppeklokke og tatt tiden hvor raskt valpekjøper kunne komme seg til nærmeste dyrlege osv osv. Kontrakten hadde sikkert vært på over 50 sider og jeg hadde hatt 4-5 advokater tilstede under underskrivelse.. Med andre ord hadde jeg endt opp som "Weird Dog Lady" :P Nei, min rolle er nok å gi en hund et godt hjem og et fint hundeliv - så lar jeg oppdrettere gjøre det de gjør best.

Synes det er et tegn på at både kjøper og oppdretter bryr seg hvis det finnes noen krav i prosessen. Jeg setter f.eks veldig pris på at jeg kan kontakte oppdretter hvis det er noe jeg lurer på - så jeg vil si at hvis man har etablert et godt "samarbeid" så er det det beste, for begge parter.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har forøvrig opplevd en valpekjøper som har opptrådt slik denne oppdretteren ikke synes noe om, jeg (ikke valpekjøper av meg heldigvis)... Vedkommende valpekjøper har skrevet om ALT som har skjedd med denne hunden, både positivt og negativt, det i seg selv er jo ikke feil, men det er måten det skrives på som blir så overdrevent at det er lett å tolke selv det som er positivt med hunden som negativt. Nå har jeg fulgt disse to, kjenner både hund og eier, og ser hvordan eieren forsterker alt negativt til å bli enda mer negativt enn jeg oppfatter det, eier har sterkt bidratt til at hunden har utviklet uheldige adferdstrekk som med bare en liten justering av treningen aldri ville blitt et problem (joda, eier har fått hjelp også, men greier ikke å omsette dette i praksis). Derfor synes jeg heller ikke det er noe særlig når valpekjøpere er så "ærlige" alltid og legger ut om alt fordi hund og egne vurderinger alltid blir veldig subjektive - og det vil jo dermed ikke være riktig mht omdømmet til oppdretter av hunden.

Takk for innlegget, dette synes jeg er veldig viktig å få fram, alle har vi forskjellig toleranse rundt forskjellig adferd. Jeg trenger ikke å synes at bjeffing er et problem selv om naboen gjør det, jeg kan mene at hopping er et problem selv om ikke "du" gjør det osv osv Vi har forskjellige syn på hvilke egenskaper i en hund som er positiv og negativ, eks så synes min oppdretter at skarphet er positivt, jeg synes ikke det er direkte negativt, men jeg vil IKKE ha den skarpeste valpen i kullet.

Dette tror jeg er noe vi alle ofte glemmer nr vi snakker om vår egen hund eller ser andre samme med sin(e) hund(er). Også er det noe med skrevne ord som ofte oppfattes feil i forhold til om det ble fortalt munn til øre...

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...