Gå til innhold
Hundesonen.no

Gordon setter som valp nr to, ikke jakt!


Recommended Posts

Skrevet

Jeg sitter med tanker om hund nr to. Et stykke fram i tiden ettersom det blir når kjæresten er ferdig med huset og fått ferdig uteområdet, så vårparten/sommer neste år.

Fra før av har jeg da en finsk lapphund på snart ti måneder. Han vil være ca halvannet år når hund nr to kommer inn i huset!

Grunnen til at jeg vurderer gordon setter er fordi moren til kjæresten tidligere har hatt dette, så hun har erfaring, faren hans driver tidvis med jakt, men ikke noe aktivt. Har møtt flere eksemplarer av rasen og de har virkelig falt i smak! Pga lapphunden er jeg allerede aktiv og har minst en langtur i skogen hver uke + kortere turer i skog og mark hver dag + vanlige tisseturer rundt nabolaget. Der vi flytter er det også kort vei til skogen så det vil bli mye mer turer i skogen der.

Hørt fler ganger at man ikke skal ha setter om man ikke skal drive aktivt jakt, men har også fortstått det som at i sverige er det flere som har gordon settere med utstillings gener hvor jaktgenene er mindre aktive enn hos de norske. Noen som vet noe om dette?

Skrevet

For det første ville jeg ventet litt lenger med å skaffe ny valp. Tommelfingerregelen er vel at de bør være ferdig med kjønnsmodningen før valp nr to kommer i hus, hvilket vil si ca 2 år. Selvfølgelig er ikke det noen garanti for at det går bra, og det kan også gå strålende med en yngre hund. Fordelen med en som er litt mer voksen er at den også er med på å oppdra og prege valpen i positiv retning.

For det andre så ville jeg sett mer på å finne en rase hvis egenskaper passer med min livsstil - det er som regel flere å velge mellom, og da se på utseendet. Selv showsettere kan ha masse jakt (at de ikke har jaktpermiering eller brukes til jakt betyr jo ikke at instinktene ikke er der), og hvis det er noe du ikke vil ha i en valp så ville jeg sett bort fra jakthundraser.

Skrevet

De aller, aller fleste hunderaser setter pris på en langtur eller to i skogen i uka, og turer i skog og mark hver dag.

Nå innbiller jeg meg ikke at i nærheten av alle som har settere driver med jakt, men personlig ville jeg nok ikke skaffet meg en uten å jakte (nå skal det dog sies at jeg har ridgeback samtidig som jeg drar svært lite på løvejakt! :P ). Samtidig er det vel en relativt enkel og grei turhund forsåvidt.

Men om det ikke er andre grunner til å velge rasen enn at du kjenner noen som har erfaring med den, så ville jeg kanskje shoppet litt rundt? ;)

  • Like 1
Skrevet

Jeg sitter med tanker om hund nr to. Et stykke fram i tiden ettersom det blir når kjæresten er ferdig med huset og fått ferdig uteområdet, så vårparten/sommer neste år.

Våren er jo plutselig! Kan jo ta tid å finne en god valp innen den tid.

Fra før av har jeg da en finsk lapphund på snart ti måneder. Han vil være ca halvannet år når hund nr to kommer inn i huset!

Er enig med Line i at du bør vente til den du har er kjønnsmoden.

Grunnen til at jeg vurderer gordon setter er fordi moren til kjæresten tidligere har hatt dette, så hun har erfaring, faren hans driver tidvis med jakt, men ikke noe aktivt. Har møtt flere eksemplarer av rasen og de har virkelig falt i smak! Pga lapphunden er jeg allerede aktiv og har minst en langtur i skogen hver uke + kortere turer i skog og mark hver dag + vanlige tisseturer rundt nabolaget. Der vi flytter er det også kort vei til skogen så det vil bli mye mer turer i skogen der.

Det er vel dere som skal ha hunden, ikke svigers :P Hva liker du ved GS? Utseende, oppførsel, aktivitetsnivå? Hva definerer du som langtur og korttur i skogen? I min verden bør en setter ha en langtur om dagen.

Hørt fler ganger at man ikke skal ha setter om man ikke skal drive aktivt jakt, men har også fortstått det som at i sverige er det flere som har gordon settere med utstillings gener hvor jaktgenene er mindre aktive enn hos de norske. Noen som vet noe om dette?

Jeg tror nok en setter klarer seg fint uten å jakte dersom den får nok stimuli og turer ellers. Men hva skal dere bruke hunden til? Det finnes da mange andre raser med mindre jaktinnstinkt som er flotte turkammerater.

Skrevet

For det første ville jeg ventet litt lenger med å skaffe ny valp. Tommelfingerregelen er vel at de bør være ferdig med kjønnsmodningen før valp nr to kommer i hus, hvilket vil si ca 2 år. Selvfølgelig er ikke det noen garanti for at det går bra, og det kan også gå strålende med en yngre hund. Fordelen med en som er litt mer voksen er at den også er med på å oppdra og prege valpen i positiv retning.

For det andre så ville jeg sett mer på å finne en rase hvis egenskaper passer med min livsstil - det er som regel flere å velge mellom, og da se på utseendet. Selv showsettere kan ha masse jakt (at de ikke har jaktpermiering eller brukes til jakt betyr jo ikke at instinktene ikke er der), og hvis det er noe du ikke vil ha i en valp så ville jeg sett bort fra jakthundraser.

Ah, da blir det evt sommeren neste år, hvis huset/luftegården er ferdig våren/sommeren vil det bli leting etter valp fra da av, og med leting + tid hos oppdretter er han vel rundt to år når den tid kommer. Om det ikke blir enda senere med tanke på at sommervalp er lettere enn vintervalp.

Insstinktene kan gjerne være der! Har tidligere erfaring med jakthunder og har null problem med å håndtere de, den vil bare ikke brukes aktivt i jakt! Trenes med det fra tid til annen, men den vil ikke bli en aktiv jakthund med premieringer o.l.

De aller, aller fleste hunderaser setter pris på en langtur eller to i skogen i uka, og turer i skog og mark hver dag.

Nå innbiller jeg meg ikke at i nærheten av alle som har settere driver med jakt, men personlig ville jeg nok ikke skaffet meg en uten å jakte (nå skal det dog sies at jeg har ridgeback samtidig som jeg drar svært lite på løvejakt! :P ). Samtidig er det vel en relativt enkel og grei turhund forsåvidt.

Men om det ikke er andre grunner til å velge rasen enn at du kjenner noen som har erfaring med den, så ville jeg kanskje shoppet litt rundt? ;)

Er såklart flere grunner, var mer noe jeg nevnte. Har møtt flere av de, vært rundt de, gått turer med de. Liker aktivitet nivåets dem, at de har sin vimsete måte å være på, både lynne og oppførsel har gjort at jeg har falt for de jeg har møtt i det minste!

Våren er jo plutselig! Kan jo ta tid å finne en god valp innen den tid.

Er enig med Line i at du bør vente til den du har er kjønnsmoden.

Det er vel dere som skal ha hunden, ikke svigers :P Hva liker du ved GS? Utseende, oppførsel, aktivitetsnivå? Hva definerer du som langtur og korttur i skogen? I min verden bør en setter ha en langtur om dagen.

Jeg tror nok en setter klarer seg fint uten å jakte dersom den får nok stimuli og turer ellers. Men hva skal dere bruke hunden til? Det finnes da mange andre raser med mindre jaktinnstinkt som er flotte turkammerater.

Altså at jeg begynner letingen på våren/sommeren. Så den kom litt feil ut muligens. Og da er det jo fort utpå høsten/vinteren/våren/sommeren igjen.

Ja, vi som skal ha hunden. Moren hans har erfaring med rasen om det er noe rasetypisk jeg lurer på, og kjæresten min har da også vokst opp med denne type hund. Når jeg tenkte på svigerfar var det mer at den vil bli brukt delvis i jakt av han evt, ingen av oss driver aktivt med jakt, selv om dette er noe jeg kunne tenkte meg etterhvert!

Syntes den er pen av utseende, grunnen til at jeg sikter mot denne rasen er fordi det er rasen kjæresten min vil ha, jeg har ikke store erfaringen med den selv, men de jeg har møtt har jeg likt, både oppførsel og aktivitetsnivå. At de har hele sin vimsete oppførsel gjør at den bare faller mer i svak ettersom både jeg og lappisen min er litt vimsete av oss :D

Langtur for meg er 5-6 timer i skogen + pauser og evt spising hvis det er en slik tid på døgnet for meg. En korttur er mellom 1-2 timer og tisseturer i nabolaget blir vel på 20-30 min. I tillegg til dette driver jeg med mentaltrening av forskjellige typer.

Han vil hovedsakelig bli familiehund + turkamerat. Trekk og kløv er også noe som vil bli brukt mye siden dette er det lappisen min skal brukes til. Jeg skal bruke lappisen til agility, mye mulig også GS kan brukes det til det om den finner interesse av det.

Dette er mest av nysgjerrighet hos meg. Er typen som er mest giret på denne rasen, jeg prøver bare å få ideer til å veie for og imot! Jeg har bare erfaring med lapphunden min som "heltids" rase, GS, Sheltie, Collie, Border Collie er raser jeg kun har passet fra tid til annen eller vokst opp med blant venner.

Skrevet

Så lenge dere er klar over at GSen har et meeeget stort aktivititsbehov og føler at dere kan tilfredstille det,så er vil nok det gå bra :)

Skrevet

Jeg har en del erfaring med gordon setter. Jeg vil nok alltid være glad i rasen fordi jeg har vokst opp med den osv., men kommer nok ikke til å skaffe meg en gordon setter igjen, først og fremst fordi jeg foretrekker noen av de andre setterrasene.

Et par ting er greit å være obs på:

Separasjonsangst er ikke uvanlig på rasen. Det er dog gjerne ikke et stort problem hvis man har flere hunder.

Rasen har også problemer med kloløsning.

Jeg ville dessuten mye heller gått for en gordon fra jaktlinjer(som er hva mer eller mindre alt av GS i Norge kommer fra), enn å importere en hund fra showlinjer. Sistnevnte har også generelt mye mer pels, som er upraktisk når dere skal gå tur i skog og mark. Så vidt jeg forstår så er det hovedaklig hva du ønsker å bruke hunden til. Hvis du er interessert i utstilling så bør du være klar over at en gordon setter ikke kan motta cert eller bli NUCH med mindre den har oppnådd en viss premiegrad på jaktprøver. Men den kan fremdeles stille selvsagt. Her i landet kan hunder fra jaktlinjer dessuten absolutt gjøre det bra på utstilling.

Gordonsetteren er først og fremst en jakthund. Det er det formålet rasen er avlet for, og også det rasen fortsatt bør avles for, synes jeg. Hvis du ikke trives med jaktinstinktet til en gordon setter, så er det kanskje ikke rasen for deg likevel? Gordonsetteren har fugl på hjernen. Der mine først og fremst synes at ryper og vadefugl er spennende, så synes gjerne gordonsettere at trost, duer, skjærer, måker og gråspurv også er nesten like spennende. Det jeg har erfaring med er at gordonsetteren løper vidt, lengre enn de irske jeg har erfaring med f.eks. SELVSAGT finnes det individuelle forskjeller her, men dette er likevel trenden jeg registrerer. Dessuten har oppdragelse også noe å si. Jeg personlig synes ikke at jaktinstinktet til en gordon er plagsomt i hverdagen.

Ellers så er det rolige og greie hunder å ha i hus, HVIS de får utløp for energien sin. Jevnt over synes jeg ikke at de er de mest kjærlige hundene om jeg kan si det på den måten. De jeg kjenner vil gjerne være med deg, men foretrekker gjerne å ligge alene i en krok fremfor å ligge på fanget ditt. Igjen, dette er selvsagt individuelt, og jeg er kanskje urettferdig som sammenligner med mine hunder som trives aller best når de er sammenkrøllet på fanget. Og det spørs jo hva man ønsker i en hund.

Jeg synes ellers at det er ukompliserte hunder, og de har som tidligere nevnt først og fremst et stort fysisk aktivitetsbehov. å gå på tur med dem en time i bånd er ikke noe særlig for dem. Får de derimot være med på løpeturer, sykkelturer, fjellturer, kløvturer, løpe løs(og ikke forvent at hunden holder seg innefor en radius på 20 meter), brukes til trekk/snørekjøring/pulk så blir de langt mer fornøyd.

Pelsstell krever de ikke mye av, men det er nødvendig å gre gjennom faner og ører i ny og ne for å holde dem fri for floker. En del hunder blir dog ganske rufsete når de blir litt eldre.

Jeg vil også anbefale dere å vente litt lenger før dere skaffer neste hund. Jeg personlig synes at det er greit å vente til eldstemann har blitt tre år. Det er flere som skaffer hund nr to før det, og det går ofte bra det også, men man gjør det gjerne lettere for seg selv ved å vente litt.

Tja, det var litt om gordon setter sett med mine øyne.

  • Like 3
Skrevet

Om dere føler at dere klarer det, så ser jeg ingen grunn til å ikke kjøpe en GS bare fordi dere ikke skal jakte med den. De fleste jakthunder har kun jaktsesongen og noen treninger i løpet av et år, de er ikke på jakt hver dag, hele året liksom.

Selv kjøpte jeg meg jakthund (riktignok av rasen kleiner münsterländer) nå i våres, og jeg må si at jeg følte meg svært forberedt da jeg er vokst opp med jakthunder, og foreldre og tante har nå endel jakthunder som jeg er aktive med. Men jeg hadde ikke trodd at det var såååå vanskelig å tilfredstille en jakthund midt i puberteten (8mnd).

Det er snakk om 1-2timer med ordentlig tur hver dag, og noe mentalt på toppen er veldig behjelpelig. Det er dager jeg føler jeg bare går tur, og i helgene bør jeg helst gå noen gode timer!

Godt mulig at min er litt ekstrem, men jeg vil bare ikke gå ut av tråden uten å ha advart dere for hvordan det kan bli. Men snakk med meg om et års tid, så har jeg sikkert mye mer positivt å komme med.

Skrevet

Nå skal jeg hverken påberope meg å kunne masse om setter eller noe annet. Men jeg tenker å nevne at jeg i alle fall har flere bekjente, deriblant min onkel, som har hatt setter i mange år. Irsk som sådan. Det er klart dette var en svært aktiv hund, sesielt i sine yngre år, men den ble aldri brukt på jakt. Den var enkel og grei å ha med å gjøre og snill som dagen var lang. Så jeg kan ikke se at man ikke skal kunne gi en setter et godt liv selv om man ikke jakter :). Det er mye annet å ta hensyn til som jeg vil tro er ennå viktigere.

Skrevet

Ah Maria der minte du meg på noe. Man kan faktisk la hunden jakte uten å dra på jakt. Gordon setteren egner seg jo godt til skogsjakt, og man kan jo bare hobbytrene litt på jakt ved å la den løpe løs i skogen (utenfor båndtvangen) Igjen, enda en grunn til at man ikke får jaktet hele året, er jo båndtvang rett og slett.

Yaris får sjansen til å bruke jaktinstinktet hver morgen jeg jobber sent, for da løper han løs i skogen. Tror virkelig ikke hunden bryr seg om den hører skudd eller ikke.

Og kanskje man finner ut at man har lyst å prøve seg på jakt etterhvert.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...