Erfaring med kastrering?

[Mud]

Hvis du ser på samkjønnsaggresjon og vokting som et så stort problem at du vurderer å kasterere hunden så synes jeg helt klart du burde valgt en annen hund ja... Man velger ikke ut hvilke egenskaper man ønsker av de forskjellige rasene i en blanding, de blir som de blir de.. Min neste rase er en bedlington terrier, og selv om de er langt mindre samkjønnsaggresive enn andre terriere så var det en av punktene jeg vurderte om jeg kunne leve med før valget falt på den rasen. Noe kan man dempe ved hjelp av lydighet og vettug omgang med andre hanner i unghundsperioden selvfølgelig, men ikke alt. Helt ærlig blir jeg litt sliten av at mange forventer at alle hunder skal være bestevenner hele tiden , det er nok flere samkjønnsaggresive hanner enn ferdinander. Av alle raser. Selv om mine siste to hunder har vært typiske " fornuftige" hanner ( den ene fordi han er svært dominant og dominante hunder bråker så godt som aldri ) så forventer jeg ikke det av andre hunder ei heller min neste hund...

Som sagt så tror jeg din hund heller er av den litt usikre typen, spesielt siden han varsler så overdrevent og trekker seg unna folk. Hunder som er reserverte er likegyldige til fremmede, de reagerer ikke med avstandsøkende signaler som knurring og rygging.

[Malamuten]

Tror ikke det er noen her som mener at du skal bare godta det, uten og gjøre noe med det, men man må være obs på at slik kan det bli også får man gjøre det beste utav det(=trene det bort). Men, du har en blanding og det er ikke noe vits i og samenligne den med en cane corso eller en bulldog. Når man blander to forskjellige raser med forskjellige innstinkter, energinivå og væremåter, så kan utfallet bli noe helt annet enn utgangspunktet. Vis du da i tilegg ikke vet mye om bakgrunn til foreldre, unkler, tanter og besteforeldre så har du jo ikke mye og gå etter.

[Budden]

Hvis du ser på samkjønnsaggresjon og vokting som et så stort problem at du vurderer å kasterere hunden så synes jeg helt klart du burde valgt en annen hund ja... Man velger ikke ut hvilke egenskaper man ønsker av de forskjellige rasene i en blanding, de blir som de blir de.. Min neste rase er en bedlington terrier, og selv om de er langt mindre samkjønnsaggresive enn andre terriere så var det en av punktene jeg vurderte om jeg kunne leve med før valget falt på den rasen. Noe kan man dempe ved hjelp av lydighet og vettug omgang med andre hanner i unghundsperioden selvfølgelig, men ikke alt. Helt ærlig blir jeg litt sliten av at mange forventer at alle hunder skal være bestevenner hele tiden , det er nok flere samkjønnsaggresive hanner enn ferdinander. Av alle raser. Selv om mine siste to hunder har vært typiske " fornuftige" hanner ( den ene fordi han er svært dominant og dominante hunder bråker så godt som aldri ) så forventer jeg ikke det av andre hunder ei heller min neste hund...

Som sagt så tror jeg din hund heller er av den litt usikre typen, spesielt siden han varsler så overdrevent og trekker seg unna folk. Hunder som er reserverte er likegyldige til fremmede, de reagerer ikke med avstandsøkende signaler som knurring og rygging.

jeg ser absolutt ikke på vokting som ett stort problem. Når han, etter å ha blitt kjønnsmoden, stresser og bjeffer på ting som ikke engang er der, da vurderer jeg hvilke alternativer jeg har som kan dempe dette. Kastrering var en ting jeg har vurdert. Jeg skjønner at vi har to forskjellige syn på kastrering generellt. Hvis kastrering kan gjøre at hans væremåte rundt andre hannhunder blir bedre, er det flott at man kan gjøre nettopp dette. Å det er ikke ett "så stort problem," men det er noe jeg (kanskje) har mulighet til å gjøre noe med, og da vil jeg vurdere mine alternativer. Det er mange grunner til at valget fallt på denne hunden, og foruten akkurat dette er han lettere å ha med å gjøre enn noen hund jeg har møtt. Alle raser, blandinger og dyr generellt har positive og negative sider. Jeg visste at dette var noe som kunne komme opp, men heller det enn en hund med massevis av jakt- eller gjeterinnstinkt, det passer ikke meg, men jeg må vel få lov il å kjøpe en hund som har dette som negativ side, for så å spørre om råd for hvordan jeg kan takle det på best mulig måte, uten at jeg blir fortalt at jeg burde ha kjøpt en annen hund?

Hadde det vært "jeg vil selge hunden fordi den gjør som den gjør" hadde jeg skjønt, og vært enig, med dine utsagn om at dette er noe burde vurdert før jeg skaffet meg hunden, men når spørsmålet mitt er "hva kan jeg gjøre for å bedre det?" syns jeg det blir i overkant bastant. Jeg kan absolutt leve med det, enten det er sånn han er, eller om det blir værre. Han er fantastisk og jeg vil gjøre det jeg kan, fordi jeg antar at han ville hatt det bedre, uten stressing, jokking, bjeffing osv. Men som du og flere sier, virker han usikker, og har altså bestment meg for å ikke kastrere, da det mest sannsynlig ville forværret situasjonen.

[Malamuten]

Husk bare og ta med i beregningen at han også kan bli værre til andre hunder, og at selv om han er kjønnsmoden så har han fortsatt 1 eller 2 puberteter og gå igjennom enda før han er voksen og kommer skikkelig ned på jorda

Min hannhund er kjemisk kastrert nå, fordi han har helt ekstreme reaksjoner på løpetid, og siden jeg ikke har tispe lengre så håper jeg og klare og skjerme han bedre og vil derfor ikke kastrere permanent, men tilbake til poenget, han merker jeg ikke forskjell på i det hele tatt. Under løpetid så er han litt bedre, men ellers er han like interessert i tisper, like sint på andre hanner, samme aktivitetsbehov, samme stressnivå og i det hele tatt, ingen quick fiks her iallefall, det var jo ikke meningen heller da, men et eksempel er det jo..Og med så mange mulige utfall så er det vanskelig og ta stilling til hvorvidt kastrering er et godt alternativ, og derfor synes jeg at det bør foreligge GODE grunner. Kjipt om man vil ha bort et problem og ender opp med 3 nye liksom, evt forværrer det problemet man vil ha vekk, eller ender opp med en 'ødelagt' apatisk hund. Utover det så skal man selvfølgelig kastrere om det er det riktige og gjøre, om hunden har relaterte problemer. Chippen er jo en grei måte og prøve det ut på, men jeg personlig ville ventet til hunden er ferdig med puberteten, så lenge det ikke er noe akutt, men det er det kun du og vet som kan avgjøre! Forøvrig så er det greit og ha i bakhodet at man ikke skal kastrere bare fordi vet sier det, for det finnes nok av dem som ser det som en mulighet for og tjene penger, eller tror det er en quick fiks på det meste av problemer..

[Budden]

Husk bare og ta med i beregningen at han også kan bli værre til andre hunder, og at selv om han er kjønnsmoden så har han fortsatt 1 eller 2 puberteter og gå igjennom enda før han er voksen og kommer skikkelig ned på jorda

Min hannhund er kjemisk kastrert nå, fordi han har helt ekstreme reaksjoner på løpetid, og siden jeg ikke har tispe lengre så håper jeg og klare og skjerme han bedre og vil derfor ikke kastrere permanent, men tilbake til poenget, han merker jeg ikke forskjell på i det hele tatt. Under løpetid så er han litt bedre, men ellers er han like interessert i tisper, like sint på andre hanner, samme aktivitetsbehov, samme stressnivå og i det hele tatt, ingen quick fiks her iallefall, det var jo ikke meningen heller da, men et eksempel er det jo..Og med så mange mulige utfall så er det vanskelig og ta stilling til hvorvidt kastrering er et godt alternativ, og derfor synes jeg at det bør foreligge GODE grunner. Kjipt om man vil ha bort et problem og ender opp med 3 nye liksom, evt forværrer det problemet man vil ha vekk, eller ender opp med en 'ødelagt' apatisk hund. Utover det så skal man selvfølgelig kastrere om det er det riktige og gjøre, om hunden har relaterte problemer. Chippen er jo en grei måte og prøve det ut på, men jeg personlig ville ventet til hunden er ferdig med puberteten, så lenge det ikke er noe akutt, men det er det kun du og vet som kan avgjøre! Forøvrig så er det greit og ha i bakhodet at man ikke skal kastrere bare fordi vet sier det, for det finnes nok av dem som ser det som en mulighet for og tjene penger, eller tror det er en quick fiks på det meste av problemer..

Har bestemt meg for å la det være, vente til han er ferdig med alt av trassalder, er problemet fortsatt der da vil jeg prøve chip, virker dette positivt vil jeg da ta opp vurderingen om kastrering. Har hatt gode resultater av å intensivere lydighetstreninga de siste ukene, så håper det fortsetter å gå fremover Han blir mer utslitt nå merker jeg, av en tur på 40 min med konstante utfordringer som stopp,sitt, øyekontakt med meg osv, enn han har blitt på fem-timers fjelltur, så tror jeg kjører på med lydighet.

Hadde forventet meg mange spørsmål fra vet. og at han ville stille seg negativt til kastrering, men når han bare spurte "når kan dere komme inn?" ble jeg litt skeptisk, tror du sier noe der, de vil tjene penger de å. Men godt å ha bestemt seg!

Husker hannhunden til foreldra mine, en vorsteh (?). Han var helt jævli i den alderen, kom jeg på nå (an er gammel og grå nå) Han knurra og flerra tenner og kunne også bite etter folk, nekta å høre etter og pressa bestemora mi opp i ett hjørne med knurring, og plutselig, så ga det seg, og har siden det vært verdens mest stabile og snille hund. Håper på det samme for kjøtthue mitt

[mokken]

Lykke til videre med hormontrollet og trening

[simira]

Hvis han er helt håpløs, så vet jeg om flere som har brukt chip i puberteten nettopp for å roe hormonene slik at det blir enklere å trene på de problematiske tingene. Det er nok for noen en unødvendig snarvei, men hvis det likevel er så ille at man vurdere å kastrere eller omplassere hunden så er chip kanskje verdt forsøket uansett.

[Malamuten]

Lykke til!

[Guest 2ne]

Kastrering er et oppskrytt virkemiddel mot de aller fleste atferdsproblemer, sånn i tillegg til å være ulovlig så sant man ikke har en god medisinsk grunn. At veterinærer flest er slepphendte på denne reglen betyr ikke at praksisen er grei - og, jeg tør påstå at det er langt mellom veterinærer som kan såpass om atferd - og da særlig problematferd - at de er kvalifisert til å virkelig kunne uttale seg om hvorvidt kastrering eller ikke er det beste for hunden. Man kan jo lese hva Gry Løberg på Manimal skriver om kastrering, hun har et par artikler om det, en her, en her og så vidt det er en her, samt en artikkel om kastrering og hormoner her..

Pubertet er ikke en medisinsk grunn til å kastrere, det er derimot noe alle hunder må gjennomgå for å bli voksne. Og ja, i pubertet kan også hunder bli en anelse hyperseksuelle akkurat som folk. Når tror dere at folk onanerer mest, liksom? Når de er i pubertet, ikke sant? Så hvorfor blir vi så overrasket og sjokkert over at hundene våre er småhorny når de er pubertetslus? Her er det forøvrig en artikkel fra manimal om seksualatferd, og her er det en om masturbasjon hos hund.

Og akkurat som hos folk, så har hunder det med å teste ut grenser og regler når de er pubertetslus, men det er ikke nødvendigvis en dominant hund bare fordi den har ressursforsvar, selv ranglave hunder har lov til å forsvare sine ting. Når det er sagt, så må man nesten regne med at en hund som har vakthund-opprinnelse faktisk leker vakthund. Man bør til og med regne med at de har ressursforsvar. Dette er noe som ikke nødvendigvis forsvinner ved å kastrere, i ganske mange tilfeller eskalerer det faktisk, fordi en evt usikkerhet (og det er langt flere hunder som er usikre enn dominante - de færreste hunder er dominante) blir større ved å fjerne testosteron-produksjonen. Men her er det en artikkel om dominans, og her er det en, her er det en om aggresjon i forbindelse med mat, og her er det en om aggresjon mot andre hunder.

Jeg har kastrert to hunder jeg har eid, den ene ble kastrert pga forstørret prostata da han var 9 år gammel, den andre ble kastrert pga atferdsproblemer som eskalerte når hunden kom i pubertet. Kastreringa hadde null effekt på den 9 år gamle hunden, annet enn at han fikk lettere for å legge på seg (hvilket i hans tilfelle var greit, han hadde vært undervektig i alle år og ble etter kastrering normalvektig). På den hunden med atferdsproblemer forverret det derimot alt. Han hadde fryktaggresjon mot andre hunder (så ille at han nærmest var paranoid), hvilket utvidet seg til å også gjelde mennesker han ikke kjente etter kastrering. En hundeaggressiv hund kan man forsåvidt leve med, men en hund som er aggressiv mot både hunder og mennesker, det blir i overkant slitsomt.

Jeg ville ikke kastrert en hund i pubertet så sant ikke veterinæren hadde undersøkt og funnet ut at hunden faktisk var overhormonell, evt vært hos noen som faktisk KAN atferd, som kunne fortalt meg at atferden ville bli mindre/borte ved å kastrere.

[Hermes]

Vi trener mye lydighet og kontakt. på tur må han følge med hele tiden, skifter tempo, stopper osv. så han må følge med. Vi luffer skjeldent abvgårde uten mål og mening.

Husk å slapp av også!

[FranskDogge]

Vi snakker om en STOR hannhund som jokker på alt og alle...tror ikke det er mange veterinærer som ikke hadde forsvart å kastrere en sånn hund utfra hensynet til hunden (OG eier!)

Jeg tar meg i å lure på hvilke hannhunder dere har, siden dere synes dette er normal adferd...INGEN av mine hannhunder har noensinne oppført seg sånn, og jeg har hatt min andel av hannhunder...

Det "morsomme" er at ifølge en annen tråd her på forumet, så er folk positive til å kastrere en tispe som er plaget med innbilt svangerskap, men å kastrere en hannhund for et problem som også er mye hormonelt betinget, er tydeligvis helt forkastelig...

HAHAHAHAHAHAAAAA, ja det var morsomt!! Du vet sikkert ikke så mye om innbilt svangerskap eller frykt aggresjon, siden du sammenligner de. Det er veldig skadelig å ha innbilt svangerskap.

Hvis du kan sammenligne å stjele valper, overdreven omsorg for bamser, melk i pattene, oppsvulmet kjønnslepper... falsk drektighet.. Er dette det samme som en hund med frykt aggresjon og stress som ikke klarer være i nærheten av andre hannhunder? Dette er snakk om en hund som ikke tar så mye hensyn til språk og er i en pubertetsalder. Det går ikke ann å fikse dette ved å kastrere, det må du for **** forstå når du skal kritisere på den måten. Innbilt svangerskap kan det bli slutt på ved livmorfjerning.

[Guest 2ne]

HAHAHAHAHAHAAAAA, ja det var morsomt! Du vet sikkert ikke så mye om innbilt svangerskap eller frykt aggresjon, siden du sammenligner de. Det er veldig skadelig å ha innbilt svangerskap.

Hvis du kan sammenligne å stjele valper, overdreven omsorg for bamser, melk i pattene, oppsvulmet kjønnslepper... falsk drektighet.. Er dette det samme som en hund med frykt aggresjon og stress som ikke klarer være i nærheten av andre hannhunder? Dette er snakk om en hund som ikke tar så mye hensyn til språk og er i en pubertetsalder. Det går ikke ann å fikse dette ved å kastrere, det må du for **** forstå når du skal kritisere på den måten. Innbilt svangerskap kan det bli slutt på ved livmorfjerning.

Det er ikke noe verre for tisper å være overhormonelle enn det er for hanner. Innbilt drektighet er en forholdsvis naturlig reaksjon hos tisper, ett etterheng fra den tiden da alle i en flokk var med å fostra opp valpekullene. Det er stort sett en større plage for eieren enn det er for bikkja (der og), og måtte jeg velge mellom ei tispe som stadig var innbilt og en fryktaggressiv overhormonell hannhund, så er valget veldig enkelt - jeg hadde tatt tispa hvilken dag som helst, ukastrert.

Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Osv..

[Guest Snusmumrikk]

Det er ikke noe verre for tisper å være overhormonelle enn det er for hanner. Innbilt drektighet er en forholdsvis naturlig reaksjon hos tisper, ett etterheng fra den tiden da alle i en flokk var med å fostra opp valpekullene. Det er stort sett en større plage for eieren enn det er for bikkja (der og), og måtte jeg velge mellom ei tispe som stadig var innbilt og en fryktaggressiv overhormonell hannhund, så er valget veldig enkelt - jeg hadde tatt tispa hvilken dag som helst, ukastrert.

Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Hormoner er ikke farlig. Osv..

Veldig enig!

Hormoner er irriterende, for det gjør at hannhundene ikke oppfører seg som de snille, greie dottene vil vil ha dem som, men hormoner er en helt naturlig del av en hund, selv om noen helt klart får en liten overdose.

Men det skal sies at det kan få litt værre konsekvenser å kastrere en usikker hannhund enn en generelt trygg grei tispe som har inbildt svangerskap.

[Guest 2ne]

Men det skal sies at det kan få litt værre konsekvenser å kastrere en usikker hannhund enn en generelt trygg grei tispe som har inbildt svangerskap.

Jeg er ikke uenig med deg i det, poenget mitt er at det i utgangspunktet er unødvendig å kastrere noen av dem. Det er ikke farlig for ei tispe å være innbilt, det er forholdsvis normalt i varierende grad, bikkja veit neppe at den oppfører seg merkelig, liksom (og jeg skal prøve å huske det når vi begynner på neste runde i mars eller april )

[Malamuten]

Tisper med innbilt, iallefall de som plages mye, har stor sjanse for livmorbettennelse, og det er alvorlig.. Derfor er det rimelig vanlig og sterilisere tisper som plages mye med innbilt.