Gå til innhold
Hundesonen.no

Kurs


Guest tuski
 Share

Recommended Posts

Nå er jeg spent. Kovu er 17, og nei, vi kan ikke ha ham løs på trening, hypersosial som han er. Vil det hjelpe om vi sier "nei" når han løper bort til en annen hund for å leke? (ja, han vet hva nei betyr, og det betyr ikke at han får juling når han ikke etterfølger det)

Ja, men da kan det godt hende du må si nei og gå bort å vise hva du mente (kjefte mer eller ta lett i ham fysisk for å markere (ikke for å påføre smerte)). Det er jo ikke alle som synes det er greit (i hvertfall ikke å si det høyt!), men det kan godt hende det vil fungere.

Kiter er også veeeldig sosial og vil gjerne hilse på andre når vi skal trene. Det er helt uaktuelt for meg så jeg regner det som uønsket atferd og er villig til å straffe det. (og det virker!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg spent. Kovu er 17, og nei, vi kan ikke ha ham løs på trening, hypersosial som han er. Vil det hjelpe om vi sier "nei" når han løper bort til en annen hund for å leke? (ja, han vet hva nei betyr, og det betyr ikke at han får juling når han ikke etterfølger det)

Jeg skjønner ikke spørsmålsstillingen din egentlig. Du har han i bånd når du trener, da får han vel ikke løpt bort til tisper da vel? Og om han skulle gjøre det - og han ikke reagerer på nei, så er vel ikke konsekvensen av å bryte det nei'et sterk nok?

Nåja, jeg sendte nettopp avgårde en hund på 17 mnd, så jeg har det friskt i minne hvordan den tiden er ;)

Det er gjerne litt forskjell på tisper og hannhunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke spørsmålsstillingen din egentlig. Du har han i bånd når du trener, da får han vel ikke løpt bort til tisper da vel? Og om han skulle gjøre det - og han ikke reagerer på nei, så er vel ikke konsekvensen av å bryte det nei'et sterk nok?

Det er gjerne litt forskjell på tisper og hannhunder...

Jaokei, jeg har trent hannhunder i den alderen og. Og ja, fremdeles med samme fremgangsmåte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet er ikke det et tema, for det er så godt innarbeidet i hunden at det bør være nærmest som en refleks. Men mine hunder vet alle sammen at det å ikke etterkomme en kommando vil få en konsekvens. Dette igjen er avhengig av "forbrytelsens"art, modenheten i hunden og ikke minst situasjonsavhegig.

Men da er jo ditt "nei" en advarsel: Hvis du ikke hører nå så skjer det noe ubehagelig, og hvordan kan du da ha trent det inn positivt? Altså sånn i teorien :)

Jeg kjenner nemlig jeg begynner å bli litt forvirra :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet er ikke det et tema, for det er så godt innarbeidet i hunden at det bør være nærmest som en refleks. Men mine hunder vet alle sammen at det å ikke etterkomme en kommando vil få en konsekvens. Dette igjen er avhengig av "forbrytelsens"art, modenheten i hunden og ikke minst situasjonsavhegig.

Jeg siterer deg:

Ergo har ikke mine hunder noen negativ erfaring med nei i innlæring.

De har ingen negativ erfaring med "nei" men de vet godt at å ikke høre etterfølges av en konsekvens? Hva slags konsekvens da, om de ikke har noen negativ erfaring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men da er jo ditt "nei" en advarsel: Hvis du ikke hører nå så skjer det noe ubehagelig, og hvordan kan du da ha trent det inn positivt?

Det er ikke en advarsel det er :slutt med det du gjør og se på meg, hvis hunden bryter den kommandoen så er det akkurat som å bryte en ligg: det får konsekvenser. Må det nødvendigvis være ubehag?

Innlæringsmetoden er som følger: hund i bånd, godbit på bakken ordet nei, ved kontakt får hunden godisen. Svært positivt innlært- akkurat som sitt- ved å utføre handlingen sitt blir du tilført et gode. Når du kommer til sjelsår og alder og jeg forventer at du utfører øvelsen i alle situasjoner og alle miljøer (generalisert) ja da følger kravfasen. Dette kan umulig være særlig komplisert?

Edit: Jeg skjønner at det tydeligvis er vanskelig å forstå at det er forskjell på innlæring og kravfase.. Men for meg er det vesentlig forskjell om hunden jobber med å løse en oppgave eller om den har fått beskjed om å utføre en konkret adferd den kan.

Endret av Gråtass
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke spørsmålsstillingen din egentlig. Du har han i bånd når du trener, da får han vel ikke løpt bort til tisper da vel? Og om han skulle gjøre det - og han ikke reagerer på nei, så er vel ikke konsekvensen av å bryte det nei'et sterk nok?

Det er gjerne litt forskjell på tisper og hannhunder...

Jeg har en hannhund på to og et halvt år nå. Han vet ikke hva nei betyr og det har vært helt uproblematisk. Også da han var 13 mnd. (Det betyr ikke at han får ture fram som han vil, han har klare regler og forholde seg til).

Han hadde en liten periode i den alderen hvor han løp ut av agilitybanen og også brøt lydighetstreninga for å hilse på andre hunder. I situasjonen med agility så ble han satt rett i bilen hvis han løp ut, (og tatt ut igjen etter noen sekunder), og det gjentok seg vel en tre ganger så skjønte han at det ikke lønte seg.

Det med å løpe bort til andre hunder løste jeg ved å ha på bånd, og å trene på sitt,fot osv. Idag kan han uten problemer passere hunder både på tur og trening, løs og i bånd uten å prøve å gå bort. Jeg foretrekker å bruke lydighetskommandoer å styre hunden med istedenfor nei, for da blir det helt konkret for han hva han skal gjøre. For meg så blir nei en unødvendig kommando. Så hvis han hadde gått å snust istedenfor å fulgt med på meg så hadde han fått en kontaktkommando, og hadde han vært på vei bort for å hilse på en annen hund hadde han fått en sitt eller bli eller hit-kommando. Istedenfor nei og så sitt feks.

Edit: får ikke helt til siteringen, men det var en kommentar til "Gled deg til guttungen er 13 mnd og alle lukter på treningsbanen er langt mer interessant enn deg og pølsebitene :D." innlegget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke en advarsel det er :slutt med det du gjør og se på meg, hvis hunden bryter den kommandoen så er det akkurat som å bryte en ligg: det får konsekvenser. Må det nødvendigvis være ubehag?

Innlæringsmetoden er som følger: hund i bånd, godbit på bakken ordet nei, ved kontakt får hunden godisen. Svært positivt innlært- akkurat som sitt- ved å utføre handlingen sitt blir du tilført et gode. Når du kommer til sjelsår og alder og jeg forventer at du utfører øvelsen i alle situasjoner og alle miljøer (generalisert) ja da følger kravfasen. Dette kan umulig være særlig komplisert?

Men hva ER konsekvensen av å bryte et nei? Det er det jeg lurer på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men hva ER konsekvensen av å bryte et nei? Det er det jeg lurer på..

Som jeg sier det er jo helt avhengig av hundens kunnskapsnivå, alder og modenhet og ikke minst situasjonen som oppstår. Men jeg er ikke hverken den som slenger bikkja i veggen eller ignorerer uønsket adferd, det er et langt spekter mellom det.

Jeg kan avbryte treningen og sette hunden i bilen, jeg kan si i fra til hunden at nå må du skjerpe deg (det er definitivt en trussel..) eller jeg kan hente hunden og starte øvelsen på nytt. Men jeg skjønner ikke helt at korreksjonsmetoden er intressant her, jeg syns nemlig forarbeidet i innlæringen av ordet nei(eller mangelen på sådan), er langt mer intressant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg sier det er jo helt avhengig av hundens kunnskapsnivå, alder og modenhet og ikke minst situasjonen som oppstår. Men jeg er ikke hverken den som slenger bikkja i veggen eller ignorerer uønsket adferd, det er et langt spekter mellom det.

Jeg kan avbryte treningen og sette hunden i bilen, jeg kan si i fra til hunden at nå må du skjerpe deg (det er definitivt en trussel..) eller jeg kan hente hunden og starte øvelsen på nytt. Men jeg skjønner ikke helt at korreksjonsmetoden er intressant her, jeg syns nemlig forarbeidet i innlæringen av ordet nei(eller mangelen på sådan), er langt mer intressant.

Okei, da skjønner jeg mere av hva du mener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men da kan det godt hende du må si nei og gå bort å vise hva du mente (kjefte mer eller ta lett i ham fysisk for å markere (ikke for å påføre smerte)). Det er jo ikke alle som synes det er greit (i hvertfall ikke å si det høyt!), men det kan godt hende det vil fungere.

Kiter er også veeeldig sosial og vil gjerne hilse på andre når vi skal trene. Det er helt uaktuelt for meg så jeg regner det som uønsket atferd og er villig til å straffe det. (og det virker!)

Så hvis Kovu kommer seg løs og stikker bort til en annen hund, jeg roper "Kovu, nei!" og han ikke hører (fordi en annen hund er langt sterkere forsterkning enn jeg noen gang kommer til å greie å presentere) så skjønner han hva jeg mener hvis jeg går bort å kjefter på ham? Kovu ville logret litt, og så hoppet bort mot den andre hunden igjen.

Jeg bruker masse straff, men ikke fysisk (dvs. smerte). Mulig både det og kjefting funker på bc, jeg er rimelig sikker på at det ikke funker på rr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis Kovu kommer seg løs og stikker bort til en annen hund, jeg roper "Kovu, nei!" og han ikke hører (fordi en annen hund er langt sterkere forsterkning enn jeg noen gang kommer til å greie å presentere) så skjønner han hva jeg mener hvis jeg går bort å kjefter på ham? Kovu ville logret litt, og så hoppet bort mot den andre hunden igjen.

Jeg bruker masse straff, men ikke fysisk (dvs. smerte). Mulig både det og kjefting funker på bc, jeg er rimelig sikker på at det ikke funker på rr.

Det er jo umulig for noen andre enn deg å si noe om. Teoretisk sett kunne det fungert, men det er jo noen hunder som det ikke går an å komme inn med straff på uten at der nærmer seg mishandling, og da er det selvfølgelig umulig å bruke den metoden. Da må man nok gå en annen vei, og det er helt normalt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke en advarsel det er :slutt med det du gjør og se på meg, hvis hunden bryter den kommandoen så er det akkurat som å bryte en ligg: det får konsekvenser. Må det nødvendigvis være ubehag?

Innlæringsmetoden er som følger: hund i bånd, godbit på bakken ordet nei, ved kontakt får hunden godisen. Svært positivt innlært- akkurat som sitt- ved å utføre handlingen sitt blir du tilført et gode. Når du kommer til sjelsår og alder og jeg forventer at du utfører øvelsen i alle situasjoner og alle miljøer (generalisert) ja da følger kravfasen. Dette kan umulig være særlig komplisert?

Edit: Jeg skjønner at det tydeligvis er vanskelig å forstå at det er forskjell på innlæring og kravfase.. Men for meg er det vesentlig forskjell om hunden jobber med å løse en oppgave eller om den har fått beskjed om å utføre en konkret adferd den kan.

Det er vel endel som mener at hunden aldri skal i noen kravfase... (nei, vi snakker ikke om meg :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis Kovu kommer seg løs og stikker bort til en annen hund, jeg roper "Kovu, nei!" og han ikke hører (fordi en annen hund er langt sterkere forsterkning enn jeg noen gang kommer til å greie å presentere) så skjønner han hva jeg mener hvis jeg går bort å kjefter på ham? Kovu ville logret litt, og så hoppet bort mot den andre hunden igjen.

Jeg bruker masse straff, men ikke fysisk (dvs. smerte). Mulig både det og kjefting funker på bc, jeg er rimelig sikker på at det ikke funker på rr.

Hvis hunden løper bort til en annen hund, og ikke hører på et "nei", så har han antagelig ikke lært nei'et godt nok...men jeg synes vel det er et underordnet problem hvis det er så at en annen hund er sterkere forsterkning enn eier!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nåja, jeg sendte nettopp avgårde en hund på 17 mnd, så jeg har det friskt i minne hvordan den tiden er ;)

Vel nå er hunder veldig forskjellige her som i alt annet. Det er veldig stor forskjell på tispe og hannhund og det er veldig stor forskjell mellom individene. Mye mulig du vil oppleve en halvannet år gammel jaktgolden hannhund veldig annerledes enn ei tollertispe i denne sammenhengen. Og kanskje ikke :)

Forrige hunden min (som var tispe og ei veldig myk og føyelig frøken) trengte jeg aldri å si nei til, ihvertfall ikke nei som i noe annet enn et positivt stopp med det der og kom tilbake til meg. Han jeg har nå hadde vært en real drittbikkje om jeg ikke hadde satt sterkere grenser og jeg kunne bare ha glemt å trene med han rundt andre hunder. Ja, han sier jeg nei til og jeg korrigerer det om han ikke hører. Hadde jeg ikke gjort det hadde han vært en uspiselig hormonfrosk som sto å jukka på ei tispe eller fråda over ei tispeflekk istedenfor å trene sammen med meg. Og de som har sett meg trene lydighet med han, tror jeg kan si seg enig i at han er glad og stortrives med det vi gjør selv om han blir korrigert om han faller for fristelsen og stikke til en annen hund. Derfor gjør han heller aldri det lenger og har fult fokus på meg og det vi driver med sammen. Når problemet med andre hunder er borte kan vi trene sammen og ha det gøy. Vinn, vinn for begge parter til tross for at han fikk noen strenge nei på veien dit. Lydighetstrening er noe av det morsomste han vet (kanskje slått av rundering), hadde det vært bedre for hunden om han hadde sluppet de neiene og ikke fått trene? Jeg klarer ikke å se problemet med å kunne si nei til hunden sin. Vi snakker ikke om dyremisshandling her (selv om det virker sånn i blandt).

Selv om jeg setter strenge krav til at han ikke får stikke til andre eller ta fokus vekk fra meg og det vi driver med, korrigerer jeg han aldri for at han gjør en øvelse feil. Da sier jeg bare ops, feil e.l. og vi prøver igjen. Det er forskjell på å ikke få til en øvelse og å stikke og gjøre noe annet.

Til TS siden alt sklir ut (riktig nok i en interessant diskusjon): Jeg syns det er like viktig å undersøke hvor mye kunnskap og erfaring instruktøren har med hundetrening, som hvilken metode de bruker. Å kalle seg instruktør trenger ikke bety noen verdens ting. Det er ingen kvalitetskontroll eller beskytta tittel. Hvem som helst kan kalle seg intruktør. Kjedelig å komme med et problem til en instruktør som har sin første 9 mnd gamle hund og tror h*n er verdensmester og kan alt, men ikke har noen verktøykasse å ta frem for å hjelpe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel nå er hunder veldig forskjellige her som i alt annet. Det er veldig stor forskjell på tispe og hannhund og det er veldig stor forskjell mellom individene. Mye mulig du vil oppleve en halvannet år gammel jaktgolden hannhund veldig annerledes enn ei tollertispe i denne sammenhengen. Og kanskje ikke :)

Det har jeg vel presisert ganske mange ganger i den tråden her, kanskje forandrer jeg mening, men foreløpig har det fungert fint å droppe det. Og da dropper jeg det. Men jeg er fullstendig klar over at jeg nå går fra en overnervøs tispe til en overtøff hannhund, så mest sannsynlig må jeg bli hardere på ting han ikke får lov til. Om jeg trenger noe "nei" i trening vet jeg ikke. Som du sier, alle hunder er forskjellige.

Ang hilsing på folk og hunder tror jeg aldri vi vil få en større utfordring enn tollertispa vi hadde. Hun var nesten klin umulig, men det gikk det og - kun ved positiv innlæring og aldri "nei".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det lille ordet "nei" misbruker jeg som det passer meg, og stort sett når jeg med humor ser bikkja mens han prøver seg på ett eller annet. Både traddiser og klikkertrenere ser nok på meg med skeptis når jeg f eks bestemt går etter bikkja mens jeg lattermidt (men alvor i bunn) sier "Nei, nei, nei, nei, din luring, dette skal du ikke" mens da bikkja ser lurt på meg under luggen sin mens du ser et glimt i øyet hans.. Ah, smelt! :)

Nei er mitt flåseord, ofte brukt sammen med hele setninger.

Hvis et NEI skal fungere, så er det stemmeleiet han hører, og da kunne jeg likegjerne ha sagt LILLA! Jeg har ikke bevisst betinget nei-et, men jeg har garantert gjort meg forstått med at "nei" er et ord som ofte etterfølges av avbrudd av det bikkja gjør. Herregud, den bikkja kjenner meg nesten bedre enn jeg gjør selv til tider.

Derimot har jeg trent inn et stoppord og en kontaktlyd som jeg bruker etter behov. Positivt trent. Det betyr ikke at jeg ikke kan miste tålmodigheten, skrike ut NEI ved akutte greier eller bruker et ubehag i en eller annen setting fordi det bare ble sånn.

Jeg har altså unngått å lære bikkja nei, men jeg misbruker gjerne ordet ;) Jeg hører hvor mye NEI (pluss "kommandoene" kom og slipp) blir brukt av folk på godt og vondt, og derfor er NEI (pluss kom og slipp) det siste jeg ønsker å ha som inntrente kommandoer på min hund. Noen ord er gjengangere for å bli utvannet, feilbrukt og ødelagt som kommandoer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...