Kurs

[borderen]

Nå er jeg spent. Kovu er 17, og nei, vi kan ikke ha ham løs på trening, hypersosial som han er. Vil det hjelpe om vi sier "nei" når han løper bort til en annen hund for å leke? (ja, han vet hva nei betyr, og det betyr ikke at han får juling når han ikke etterfølger det)

Ja, men da kan det godt hende du må si nei og gå bort å vise hva du mente (kjefte mer eller ta lett i ham fysisk for å markere (ikke for å påføre smerte)). Det er jo ikke alle som synes det er greit (i hvertfall ikke å si det høyt!), men det kan godt hende det vil fungere.

Kiter er også veeeldig sosial og vil gjerne hilse på andre når vi skal trene. Det er helt uaktuelt for meg så jeg regner det som uønsket atferd og er villig til å straffe det. (og det virker!)

[Siri]

Nå er jeg spent. Kovu er 17, og nei, vi kan ikke ha ham løs på trening, hypersosial som han er. Vil det hjelpe om vi sier "nei" når han løper bort til en annen hund for å leke? (ja, han vet hva nei betyr, og det betyr ikke at han får juling når han ikke etterfølger det)

Jeg skjønner ikke spørsmålsstillingen din egentlig. Du har han i bånd når du trener, da får han vel ikke løpt bort til tisper da vel? Og om han skulle gjøre det - og han ikke reagerer på nei, så er vel ikke konsekvensen av å bryte det nei'et sterk nok?

Nåja, jeg sendte nettopp avgårde en hund på 17 mnd, så jeg har det friskt i minne hvordan den tiden er

Det er gjerne litt forskjell på tisper og hannhunder...

[soelvd]

Jeg skjønner ikke spørsmålsstillingen din egentlig. Du har han i bånd når du trener, da får han vel ikke løpt bort til tisper da vel? Og om han skulle gjøre det - og han ikke reagerer på nei, så er vel ikke konsekvensen av å bryte det nei'et sterk nok?

Det er gjerne litt forskjell på tisper og hannhunder...

Jaokei, jeg har trent hannhunder i den alderen og. Og ja, fremdeles med samme fremgangsmåte.

[Papillon]

I utgangspunktet er ikke det et tema, for det er så godt innarbeidet i hunden at det bør være nærmest som en refleks. Men mine hunder vet alle sammen at det å ikke etterkomme en kommando vil få en konsekvens. Dette igjen er avhengig av "forbrytelsens"art, modenheten i hunden og ikke minst situasjonsavhegig.

Men da er jo ditt "nei" en advarsel: Hvis du ikke hører nå så skjer det noe ubehagelig, og hvordan kan du da ha trent det inn positivt? Altså sånn i teorien

Jeg kjenner nemlig jeg begynner å bli litt forvirra

[soelvd]

I utgangspunktet er ikke det et tema, for det er så godt innarbeidet i hunden at det bør være nærmest som en refleks. Men mine hunder vet alle sammen at det å ikke etterkomme en kommando vil få en konsekvens. Dette igjen er avhengig av "forbrytelsens"art, modenheten i hunden og ikke minst situasjonsavhegig.

Jeg siterer deg:

Ergo har ikke mine hunder noen negativ erfaring med nei i innlæring.

De har ingen negativ erfaring med "nei" men de vet godt at å ikke høre etterfølges av en konsekvens? Hva slags konsekvens da, om de ikke har noen negativ erfaring?

[Guest Gråtass]

Men da er jo ditt "nei" en advarsel: Hvis du ikke hører nå så skjer det noe ubehagelig, og hvordan kan du da ha trent det inn positivt?

Det er ikke en advarsel det er :slutt med det du gjør og se på meg, hvis hunden bryter den kommandoen så er det akkurat som å bryte en ligg: det får konsekvenser. Må det nødvendigvis være ubehag?

Innlæringsmetoden er som følger: hund i bånd, godbit på bakken ordet nei, ved kontakt får hunden godisen. Svært positivt innlært- akkurat som sitt- ved å utføre handlingen sitt blir du tilført et gode. Når du kommer til sjelsår og alder og jeg forventer at du utfører øvelsen i alle situasjoner og alle miljøer (generalisert) ja da følger kravfasen. Dette kan umulig være særlig komplisert?

Edit: Jeg skjønner at det tydeligvis er vanskelig å forstå at det er forskjell på innlæring og kravfase.. Men for meg er det vesentlig forskjell om hunden jobber med å løse en oppgave eller om den har fått beskjed om å utføre en konkret adferd den kan.

Endret 28. Oktober 2011 av Gråtass

[Barney]

Jeg skjønner ikke spørsmålsstillingen din egentlig. Du har han i bånd når du trener, da får han vel ikke løpt bort til tisper da vel? Og om han skulle gjøre det - og han ikke reagerer på nei, så er vel ikke konsekvensen av å bryte det nei'et sterk nok?

Det er gjerne litt forskjell på tisper og hannhunder...

Jeg har en hannhund på to og et halvt år nå. Han vet ikke hva nei betyr og det har vært helt uproblematisk. Også da han var 13 mnd. (Det betyr ikke at han får ture fram som han vil, han har klare regler og forholde seg til).

Han hadde en liten periode i den alderen hvor han løp ut av agilitybanen og også brøt lydighetstreninga for å hilse på andre hunder. I situasjonen med agility så ble han satt rett i bilen hvis han løp ut, (og tatt ut igjen etter noen sekunder), og det gjentok seg vel en tre ganger så skjønte han at det ikke lønte seg.

Det med å løpe bort til andre hunder løste jeg ved å ha på bånd, og å trene på sitt,fot osv. Idag kan han uten problemer passere hunder både på tur og trening, løs og i bånd uten å prøve å gå bort. Jeg foretrekker å bruke lydighetskommandoer å styre hunden med istedenfor nei, for da blir det helt konkret for han hva han skal gjøre. For meg så blir nei en unødvendig kommando. Så hvis han hadde gått å snust istedenfor å fulgt med på meg så hadde han fått en kontaktkommando, og hadde han vært på vei bort for å hilse på en annen hund hadde han fått en sitt eller bli eller hit-kommando. Istedenfor nei og så sitt feks.

Edit: får ikke helt til siteringen, men det var en kommentar til "Gled deg til guttungen er 13 mnd og alle lukter på treningsbanen er langt mer interessant enn deg og pølsebitene ." innlegget.

[Papillon]

Det er ikke en advarsel det er :slutt med det du gjør og se på meg, hvis hunden bryter den kommandoen så er det akkurat som å bryte en ligg: det får konsekvenser. Må det nødvendigvis være ubehag?

Innlæringsmetoden er som følger: hund i bånd, godbit på bakken ordet nei, ved kontakt får hunden godisen. Svært positivt innlært- akkurat som sitt- ved å utføre handlingen sitt blir du tilført et gode. Når du kommer til sjelsår og alder og jeg forventer at du utfører øvelsen i alle situasjoner og alle miljøer (generalisert) ja da følger kravfasen. Dette kan umulig være særlig komplisert?

Men hva ER konsekvensen av å bryte et nei? Det er det jeg lurer på..

[Guest Gråtass]

Men hva ER konsekvensen av å bryte et nei? Det er det jeg lurer på..

Som jeg sier det er jo helt avhengig av hundens kunnskapsnivå, alder og modenhet og ikke minst situasjonen som oppstår. Men jeg er ikke hverken den som slenger bikkja i veggen eller ignorerer uønsket adferd, det er et langt spekter mellom det.

Jeg kan avbryte treningen og sette hunden i bilen, jeg kan si i fra til hunden at nå må du skjerpe deg (det er definitivt en trussel..) eller jeg kan hente hunden og starte øvelsen på nytt. Men jeg skjønner ikke helt at korreksjonsmetoden er intressant her, jeg syns nemlig forarbeidet i innlæringen av ordet nei(eller mangelen på sådan), er langt mer intressant.

[Papillon]

Som jeg sier det er jo helt avhengig av hundens kunnskapsnivå, alder og modenhet og ikke minst situasjonen som oppstår. Men jeg er ikke hverken den som slenger bikkja i veggen eller ignorerer uønsket adferd, det er et langt spekter mellom det.

Jeg kan avbryte treningen og sette hunden i bilen, jeg kan si i fra til hunden at nå må du skjerpe deg (det er definitivt en trussel..) eller jeg kan hente hunden og starte øvelsen på nytt. Men jeg skjønner ikke helt at korreksjonsmetoden er intressant her, jeg syns nemlig forarbeidet i innlæringen av ordet nei(eller mangelen på sådan), er langt mer intressant.

Okei, da skjønner jeg mere av hva du mener

[simira]

Ja, men da kan det godt hende du må si nei og gå bort å vise hva du mente (kjefte mer eller ta lett i ham fysisk for å markere (ikke for å påføre smerte)). Det er jo ikke alle som synes det er greit (i hvertfall ikke å si det høyt!), men det kan godt hende det vil fungere.

Kiter er også veeeldig sosial og vil gjerne hilse på andre når vi skal trene. Det er helt uaktuelt for meg så jeg regner det som uønsket atferd og er villig til å straffe det. (og det virker!)

Så hvis Kovu kommer seg løs og stikker bort til en annen hund, jeg roper "Kovu, nei!" og han ikke hører (fordi en annen hund er langt sterkere forsterkning enn jeg noen gang kommer til å greie å presentere) så skjønner han hva jeg mener hvis jeg går bort å kjefter på ham? Kovu ville logret litt, og så hoppet bort mot den andre hunden igjen.

Jeg bruker masse straff, men ikke fysisk (dvs. smerte). Mulig både det og kjefting funker på bc, jeg er rimelig sikker på at det ikke funker på rr.

[borderen]

Så hvis Kovu kommer seg løs og stikker bort til en annen hund, jeg roper "Kovu, nei!" og han ikke hører (fordi en annen hund er langt sterkere forsterkning enn jeg noen gang kommer til å greie å presentere) så skjønner han hva jeg mener hvis jeg går bort å kjefter på ham? Kovu ville logret litt, og så hoppet bort mot den andre hunden igjen.

Jeg bruker masse straff, men ikke fysisk (dvs. smerte). Mulig både det og kjefting funker på bc, jeg er rimelig sikker på at det ikke funker på rr.

Det er jo umulig for noen andre enn deg å si noe om. Teoretisk sett kunne det fungert, men det er jo noen hunder som det ikke går an å komme inn med straff på uten at der nærmer seg mishandling, og da er det selvfølgelig umulig å bruke den metoden. Da må man nok gå en annen vei, og det er helt normalt

[Trulte70]

Det er ikke en advarsel det er :slutt med det du gjør og se på meg, hvis hunden bryter den kommandoen så er det akkurat som å bryte en ligg: det får konsekvenser. Må det nødvendigvis være ubehag?

Innlæringsmetoden er som følger: hund i bånd, godbit på bakken ordet nei, ved kontakt får hunden godisen. Svært positivt innlært- akkurat som sitt- ved å utføre handlingen sitt blir du tilført et gode. Når du kommer til sjelsår og alder og jeg forventer at du utfører øvelsen i alle situasjoner og alle miljøer (generalisert) ja da følger kravfasen. Dette kan umulig være særlig komplisert?

Edit: Jeg skjønner at det tydeligvis er vanskelig å forstå at det er forskjell på innlæring og kravfase.. Men for meg er det vesentlig forskjell om hunden jobber med å løse en oppgave eller om den har fått beskjed om å utføre en konkret adferd den kan.

Det er vel endel som mener at hunden aldri skal i noen kravfase... (nei, vi snakker ikke om meg )

[Trulte70]

Så hvis Kovu kommer seg løs og stikker bort til en annen hund, jeg roper "Kovu, nei!" og han ikke hører (fordi en annen hund er langt sterkere forsterkning enn jeg noen gang kommer til å greie å presentere) så skjønner han hva jeg mener hvis jeg går bort å kjefter på ham? Kovu ville logret litt, og så hoppet bort mot den andre hunden igjen.

Jeg bruker masse straff, men ikke fysisk (dvs. smerte). Mulig både det og kjefting funker på bc, jeg er rimelig sikker på at det ikke funker på rr.

Hvis hunden løper bort til en annen hund, og ikke hører på et "nei", så har han antagelig ikke lært nei'et godt nok...men jeg synes vel det er et underordnet problem hvis det er så at en annen hund er sterkere forsterkning enn eier!?

[Guest Snusmumrikk]

Nåja, jeg sendte nettopp avgårde en hund på 17 mnd, så jeg har det friskt i minne hvordan den tiden er

Vel nå er hunder veldig forskjellige her som i alt annet. Det er veldig stor forskjell på tispe og hannhund og det er veldig stor forskjell mellom individene. Mye mulig du vil oppleve en halvannet år gammel jaktgolden hannhund veldig annerledes enn ei tollertispe i denne sammenhengen. Og kanskje ikke

Forrige hunden min (som var tispe og ei veldig myk og føyelig frøken) trengte jeg aldri å si nei til, ihvertfall ikke nei som i noe annet enn et positivt stopp med det der og kom tilbake til meg. Han jeg har nå hadde vært en real drittbikkje om jeg ikke hadde satt sterkere grenser og jeg kunne bare ha glemt å trene med han rundt andre hunder. Ja, han sier jeg nei til og jeg korrigerer det om han ikke hører. Hadde jeg ikke gjort det hadde han vært en uspiselig hormonfrosk som sto å jukka på ei tispe eller fråda over ei tispeflekk istedenfor å trene sammen med meg. Og de som har sett meg trene lydighet med han, tror jeg kan si seg enig i at han er glad og stortrives med det vi gjør selv om han blir korrigert om han faller for fristelsen og stikke til en annen hund. Derfor gjør han heller aldri det lenger og har fult fokus på meg og det vi driver med sammen. Når problemet med andre hunder er borte kan vi trene sammen og ha det gøy. Vinn, vinn for begge parter til tross for at han fikk noen strenge nei på veien dit. Lydighetstrening er noe av det morsomste han vet (kanskje slått av rundering), hadde det vært bedre for hunden om han hadde sluppet de neiene og ikke fått trene? Jeg klarer ikke å se problemet med å kunne si nei til hunden sin. Vi snakker ikke om dyremisshandling her (selv om det virker sånn i blandt).

Selv om jeg setter strenge krav til at han ikke får stikke til andre eller ta fokus vekk fra meg og det vi driver med, korrigerer jeg han aldri for at han gjør en øvelse feil. Da sier jeg bare ops, feil e.l. og vi prøver igjen. Det er forskjell på å ikke få til en øvelse og å stikke og gjøre noe annet.

Til TS siden alt sklir ut (riktig nok i en interessant diskusjon): Jeg syns det er like viktig å undersøke hvor mye kunnskap og erfaring instruktøren har med hundetrening, som hvilken metode de bruker. Å kalle seg instruktør trenger ikke bety noen verdens ting. Det er ingen kvalitetskontroll eller beskytta tittel. Hvem som helst kan kalle seg intruktør. Kjedelig å komme med et problem til en instruktør som har sin første 9 mnd gamle hund og tror h*n er verdensmester og kan alt, men ikke har noen verktøykasse å ta frem for å hjelpe deg.

[soelvd]

Vel nå er hunder veldig forskjellige her som i alt annet. Det er veldig stor forskjell på tispe og hannhund og det er veldig stor forskjell mellom individene. Mye mulig du vil oppleve en halvannet år gammel jaktgolden hannhund veldig annerledes enn ei tollertispe i denne sammenhengen. Og kanskje ikke

Det har jeg vel presisert ganske mange ganger i den tråden her, kanskje forandrer jeg mening, men foreløpig har det fungert fint å droppe det. Og da dropper jeg det. Men jeg er fullstendig klar over at jeg nå går fra en overnervøs tispe til en overtøff hannhund, så mest sannsynlig må jeg bli hardere på ting han ikke får lov til. Om jeg trenger noe "nei" i trening vet jeg ikke. Som du sier, alle hunder er forskjellige.

Ang hilsing på folk og hunder tror jeg aldri vi vil få en større utfordring enn tollertispa vi hadde. Hun var nesten klin umulig, men det gikk det og - kun ved positiv innlæring og aldri "nei".

[tm100008]

Det lille ordet "nei" misbruker jeg som det passer meg, og stort sett når jeg med humor ser bikkja mens han prøver seg på ett eller annet. Både traddiser og klikkertrenere ser nok på meg med skeptis når jeg f eks bestemt går etter bikkja mens jeg lattermidt (men alvor i bunn) sier "Nei, nei, nei, nei, din luring, dette skal du ikke" mens da bikkja ser lurt på meg under luggen sin mens du ser et glimt i øyet hans.. Ah, smelt!

Nei er mitt flåseord, ofte brukt sammen med hele setninger.

Hvis et NEI skal fungere, så er det stemmeleiet han hører, og da kunne jeg likegjerne ha sagt LILLA! Jeg har ikke bevisst betinget nei-et, men jeg har garantert gjort meg forstått med at "nei" er et ord som ofte etterfølges av avbrudd av det bikkja gjør. Herregud, den bikkja kjenner meg nesten bedre enn jeg gjør selv til tider.

Derimot har jeg trent inn et stoppord og en kontaktlyd som jeg bruker etter behov. Positivt trent. Det betyr ikke at jeg ikke kan miste tålmodigheten, skrike ut NEI ved akutte greier eller bruker et ubehag i en eller annen setting fordi det bare ble sånn.

Jeg har altså unngått å lære bikkja nei, men jeg misbruker gjerne ordet Jeg hører hvor mye NEI (pluss "kommandoene" kom og slipp) blir brukt av folk på godt og vondt, og derfor er NEI (pluss kom og slipp) det siste jeg ønsker å ha som inntrente kommandoer på min hund. Noen ord er gjengangere for å bli utvannet, feilbrukt og ødelagt som kommandoer.