Gå til innhold
Hundesonen.no

Prøvekjøring av bruktbil?


SiriEveline
 Share

Recommended Posts

Hvordan foregår dette?

Det er i mitt tilfelle snakk om forhandler, og jeg har jo da et håp om å få kjøre bilen alene. Da jeg føler at jeg kan slappe mer av og faktisk få prøvd bilen.

Da jeg kjøpte gamle bilen, var det jo privat og da forstår jeg godt at eier vil være med, da det faktisk er eneste forsikringen de har. Men forhandler derimot har vel litt andre tilfeller.

Etter å ha søkt litt rundt så finner jeg svært lite informasjon om hvordan selve prøvekjøring foregår, ikke bare om man får kjøre alene, men også hva man faktisk bør prøve?

Hvordan steder bør man kjøre osv.?

Ønsker å høre alle erfaringer og tanker, spesielt fordi jeg er litt spent på hvordan ting blir imorgen.

Også tilslutt lurer jeg på om noen vet hvor lang tid det tar fra man prøver bilen og finner ut at man vil ha den, til man faktisk kan hente den osv. (Forhandler skal ordne finansiering for meg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi gjorde dette igår kan jeg jo fortelle hvordan det gikk. :)

Vi kom og snakket først om bilen vi hadde sett litt på og diskuterte også andre alernativer + muligheten for innbyttebil.

Så sa vi hvilken bil vi ville prøve og han tok kopi av førerkortet - bare for å ha opplysningene om noe skulle skje.

Så kjørte han bilen frem for oss. Vi var der på ettermiddagen så vi kjørte en tur både der vi visste det var kø, og også i den retningen av motorveien vi visste det ikke var kø (småveier tilbake). Da fikk vi prøvd båd køkjøring og litt mer i fart. I tillegg kan du evt. kjøre hjem til noen du vil vise frem bilen til så du kan få andres mening. Vi stoppet også på en parkeringsplass for å kunne ta bilen nøyere i øyensyn uten noen som hang over skulderen vår. Da kan man se litt på innstillinger og bli litt kjent med bilen + sjekke litt i serviceheftet, granske for rust o.l. :)

Tilbake sa vi at vi ville tenke på det til dagen etter om de kunne holde av bilen, noe de gjorde. Så ringte vi og sa ja.

Nå må vi betale og så snart vi får kvittering fra banken vi kan ta med, er det bare å skrive kontrakt, hente bilen og kjøre avgårde. :)

(Bilen er leveringsklar med skilter og alt i orden.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvekjørt noen biler opp gjenom årene, og har ennå til gode å møte en bilselger som gidder å være med.. Fylle i et papir, de tar kopi på førerkortet og bilnøkele er "mine" for en liten stud..

Jeg kjører oftest hjem - kjente veier, vet hvor man skal, etc - og kan konsentrere seg mer på bilen og få "følelsen" for hvordan den er. Og sist gang kjørte jeg på en stor parkeringsplass for å se hvor dårlig svingradius en 4 hjulstrekk Hiace egentlig hadde. Hadde bare lest om det, så man måtte jo prøve... (Var ikke sååå ille, så jeg kjøpte bilen!)

Jeg spurte også sist hvor lenge man kunne prøve - 5 minutter eller et kvarter liksom. Da sa selgeren at det er noen som låner den klart lengre enn dèt, ja.. Så en halvtimes tid bør man unne seg, synes jeg - hvis ikke de sier noe annet, selvsagt.

Når jeg kjøpte min skulle den kunne hentes om ca 2 uker - men da skulle den også innom en service + fikse en sprekt baklykt. Finansieringen tar nok noen dager, vil jeg tro. Men kanskje en ukes tid eller så, hvis ikke det er noe spes. som må gjøres med bilen først?

MORSOMT med ny bil - lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for erfaringer :) Hørtes ihvertfall ikke ut som om det er noen tvil om at jeg får prøvekjørt alene. Er lite kjent oppi den kanten, men kan jo kjøre til litt mer kjente områder.

Det å granske bilen var ikke så dumt, og litt mindre flaut å gjøre alene på en parkeringsplass (dvs. jeg tror kjæresten er med) enn foran forhandleren..

"Svigermor" har jo sett over bilen, samt snakket endel med selgeren, og hennes rapport var at alt så bra ut, bare at det var piggdekk (som ikke er et problem for meg i og for seg).

Hovedformålet blir vel å kjenne litt på bilen og se om jeg liker den. Er endel ekstra duppeditter, men det blir man vel kjent med etterhvert uansett.

Takker for lykke til'er! Blir deilig å kjøpe en så ny bil i forhold til gamle karen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/26/2011 at 6:49 PM, vima2k skrev:

Når man prøvekjører bilen har jeg opplevd at man kan få lov å kjøre bilen alene, men noen er litt mer vrange og paranoide at de vil være med, men det er jo noe man kan avtale på forhånd ;)

Det er sant, men tror det skal gå greit siden jeg drar med kjæresten og moren hans jobber der. Er jo ikke krise om selger ville være med, er bare at jeg får litt sensor følelse osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk bare vognkortet og beskjed av forhandlerne at jeg kunne slå meg løs, så jeg kjørte opp på et fjell i nærheten og parkerte der, gikk deretter over bilen helt på egenhånd før jeg bestemte meg og kjørte ned igjen. Deilig å ikke ha det presset over seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har kjøpt bruktbil privat to ganger, og solgt bruktbil to ganger. Den ene gangen satt eier på mens vi prøvekjørte bilen, den andre gangen ikke. Da vi solgte den forrige bilen, satt manne min på da kjøper prøvekjørte bilen. Bilen før der, var vi ikke med da de prøvekjørte. I butikk scannet de førerkortet, så fikk man kjøre alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun kjøpt bruktbil gjennom forhandler, og da har jeg bestandig prøvekjørt alene.

Når jeg skulle selge Touareg'n nå, var jeg med i bilen under prøvekjøring. Mulig jeg er sær, men det finnes så mye rart her i verden, så jeg stoler ikke på noen. Et bilfirma har som regel helt andre forsikringer + at de ikke er "avhengig" av bilen på samme måte som en privatperson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår at privatpersoner sitter på om de selger, de har jo ikke forsikring mot tyveri dersom de frivillig har gitt nøklene til tyven. Og det er visst ikke helt så uvanlig at tyvene later som de skal prøvekjøre for så å stikke av.

Men tenker liksom at hos forhandler har de som oftes prøveskilter, de har andre forsikringer samt at det virker som mange krever kopi av førerkort og at man signerer på noe greier.

Nå er det ikke sååå lenge til :) Gleder meg masse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvekjørt både privat og med forhandler - en fire - fem biler er det vel blitt - og med ett unntak kjørte vi alene. Da vi ikke kjørte alene ble vi igrunn ganske så lurt også, så jeg kommer til å ønske å kjøre bilen alene neste gang jeg skal kjøpe bil. Om selger er nervøs kan man jo legge igjen noe som "pant".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ordnet seg ihvertfall lett, var ingen tvil om at jeg skulle få ta den en runde alene, og han så ikke engang på førerkortet mitt før vi begynte med salgspapirene etterpå.

Glemte å spørre om forsikring og sånt, men hadde jo ikke noen uhell så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...