Gå til innhold
Hundesonen.no

Monti skremte livet av ei dame i går - hva gjør vi?


Recommended Posts

Skrevet

Nevnte det for endel i chatten i går og, i dag har jeg tenkt mer og mer på hva vi skal gjøre.

Altså, Monti går alltid løst ute, han kommer på innkalling og løper aldri bort til noen. Men i går var samboer ute med Monti og en nabo kom ut av bilen for å gå inn i leiligheten som ligger ved siden av vår firemannsbolig. Vi har bare bodd her et par mnd og aldri sett dama før. Når hun ser at Monti er løs hyyyler hun til, livredd for bikkja. Monti lurer jo da på hva dette er for et menneske som skriker og bærer seg sånn og traver rolig bort for å hilse. Da skriker hun enda mer, i vill panikk før hun springer opp et par trappetrinn før samboer rekker å løfte opp Monti. Hun er tydeligvis LIVREDD hund. Selv om det går en sånn spanielting løs her hele tiden. Han beklaget jo veldig og hun var enig i at hunden burde være i bånd. Men noe mer snakk ble det ikke, situasjonen var jo litt kaotisk.

Hva ville dere gjort? Holder det med beklagelsen eller skal vi kjøpe en liten konfekteske, banke på og be om unnskyldning? Vi vil jo gjerne ha et godt forhold til naboene og synes absolutt ikke at hun skal være redd for å gå ut sin egen dør etter dette. Det var vår feil og han kommer alltid til å være i bånd fra nå av. Kanskje hun vil hilse på han i roligere omstendigheter der vi har han i bånd? Hva ville dere gjort?

For ordens skyld for dere som ikke kjenner oss så er Monti bare 10 uker og ikke spesielt stor eller skummel, selv om det kanskje ikke har noe å si.

Skrevet

Jeg ville ha kjøpt et eller annet og tatt meg en prat.

De som er livredd hund har ingen kontroll på det selv, så det at dere forsikrer om at hunden blir i bånd, mm kan iallefall roe og betrygge henne noe, samtidig som det viser at dere bryr dere - det kan hjelpe endel.

Skrevet

Ja en blomst eller lignende er fint å gi, med oppmøte og beklagelse. Det er svært vondt for folk med så sterk angst, så det hjelper på for henne at hun blir tatt alvorlig av dere. Så gå over, ta en prat og kanskje dere kan prøve å tilvenne henne med hunden på en kontrollert måte. (hvis hun vil) Fortelle om hunden, at det er en valp og om hvordan valper reagerer på ting, som feks hvis hun ikke vil ha kontakt, overse hunden osv. Ofte er man redd det man ikke vet så mye om.

Hvis hun overhodet ikke vil ha kontakt med hunden, må dere kanskje holde hunden i bånd rundt området der naboen er.

Skrevet

Jeg ville ha kjøpt et eller annet og tatt meg en prat.

De som er livredd hund har ingen kontroll på det selv, så det at dere forsikrer om at hunden blir i bånd, mm kan iallefall roe og betrygge henne noe, samtidig som det viser at dere bryr dere - det kan hjelpe endel.

Ja en blomst eller lignende er fint å gi, med oppmøte og beklagelse. Det er svært vondt for folk med så sterk angst, så det hjelper på for henne at hun blir tatt alvorlig av dere. Så gå over, ta en prat og kanskje dere kan prøve å tilvenne henne med hunden på en kontrollert måte. (hvis hun vil) Fortelle om hunden, at det er en valp og om hvordan valper reagerer på ting, som feks hvis hun ikke vil ha kontakt, overse hunden osv. Ofte er man redd det man ikke vet så mye om.

Hvis hun overhodet ikke vil ha kontakt med hunden, må dere kanskje holde hunden i bånd rundt området der naboen er.

Takk for tips, akkurat sånn vi har tenkt. Må jo være beroligende for henne å vite at vi kommer til å ta mer hensyn og at hun skal slippe å være redd. Det beste hadde jo vært om hun ville hilse på han og bli kjent med han før han blir for stor. Så hun slipper å være redd hver gang hun skal inn. Han går jo i langline ute siden vi ikke har gjerde enda, men han kommer ikke bort til henne om han vil. Men er ikke sikkert det har så mye å si heller. =/ Ekkel situasjon, synes så synd på henne!

Skrevet

Sånn skjer, men ja, det er jo kjempekoselig om du kjøper en liten ting og går og sier unnskyld en gang til, sånn kan jo gjøre underverker for naboforholdet :-) Kanskje ta med Monti og (binde ham unna døren :P ) og gi henne anledning til å hilse på valpen?

Husker nå nylig da jeg var ute med Casper og kom en dame i møte på et trangt fortau. Så allerede 15 meter unna at hun viste tegn til å være redd, og visste ikke helt hvor hun skulle gjøre av seg. Da jeg så det tok jeg Casper i stramt bånd, strammere enn jeg pleier, og viste henne at jeg hadde full kontroll. Så istedenfor å gi oss et surt ansikt, som jeg synes mange som er redde hund gir, lyste det takknemlighet av hele henne. Så det er helt klart viktig å vise at man tar det på alvor, og faktisk ga det meg noe og, fordi hun ble så glad.

Skrevet

Sånn skjer, men ja, det er jo kjempekoselig om du kjøper en liten ting og går og sier unnskyld en gang til, sånn kan jo gjøre underverker for naboforholdet :-) Kanskje ta med Monti og (binde ham unna døren :P ) og gi henne anledning til å hilse på valpen?

Hun bor i andreetasje, så da må jeg binde han der jeg ikke ser han. Siden han spiser stein prøver jeg å unngå det :huh: Men vi bor jo bare 15 meter unna trappa hennes, så det er jo ikke mye jobb å hente han om hun vil hilse.

Synes det er bedre å vise det nå at vi er ydmyke enn å plutselig få en anmeldelse i posten om noe lignende skulle skje igjen.

  • Like 2
Skrevet

Først må eg berre smile litt av at nokon kan vere redd for ein godenkvalp :ahappy: . (ja, eg forstår at fobiar er urasjonelle, og eg meiner ikkje å latterleggjere det på noko måte)

Så vil eg seie meg einig med dei andre, det å kjøpe ein pose Twist og ringje på døra hennar ville vore heilt supert. Det er slikt som gjer eit naboforhold godt for all framtid. Så er det klart at det kunne vore ein måte å byrje å arbeide med fobien hennar, om ho kunne hatt noko lyst til det. Til det passar jo ein golden på 10 veker heilt perfekt :) .

Forlovaren til kona mi er veldig redd for dyr, særleg kattar. Då vi fekk kattunge i hus for halvanna år sidan, var ho livredd. For verdas søtaste bittelille kattunge :P . Vi kunne sitje og ete middag, kattungen kom inn i rommet, og ho spratt opp og trakk seg så langt inn i eit hjørne ho kunne, stiv som ein tømmerstokk :lol: . Så fobiar er ikkje rasjonelle, nei...

Skrevet

Synes du skal gi henne noe og be om unnskyldning, da vet hun i hvert fall at dere skjønner, og at dere ikke vil la det samme skje igjen. Han får nok større radius snart, og da er det greit å være føre var.

Vi hadde også Pøbel mye løs utenfor da han var mye yngre. Han holdt seg til oss leeenge, inntil han fant ut at det faktisk var kult å løpe bort til folk. Vi fikk en litt ny erfaring, vi. For en dag stormet han bort til ene naboen, og naboen inviterte ham inn på skinke og synes det var helt greit at han gikk inn. :lol: Etter det så var det båndtvang utenfor inntil han skjønte at det var mye kulere hos oss. ;)

Skrevet

Takker for svar! Har kjøpt en fin kvast på butikken nå, tar en tur innom til henne i kveld etter miljøtreningen. Da er Monti trøtt og sliten, så vil hun hilse er han rolig og behagelig :-)

Skrevet

Dama har jo rett - vi alle vet vel om de bitende og glefsende, skarpe og vonde tennene en slik menneskevond og møblement ødeleggende skapning kan forårsake. Redselen er berettiget den ;)

Altså. Jeg kan faktisk skjønne frykten for hund. Virkelig. Min egen frykt for edderkopper derimot skjønner jeg ikke stort av..

Skrevet

Så synd å ha en så redd nabo.... Kjenner det irriterer meg når folk kan bli så redde for en liten golden valp som kommer logrende... Men så kan jeg finne på å besvime av en liten og helt ufarlig edderkopp, så har ikke så mye jeg skulle sagt :P Håper hun er villig til å hilse i hvertfall :)

Skrevet

Fine råd, men sett igjen valpen hjemme i første omgang. Jeg ville nok vært litt forsiktig mht å spørre om hun vil hilse på valpen også, det kan dere kanskje ta en annen gang.

  • Like 1
Skrevet

Veldig enig med de fleste her, jeg synes det er flott av dere å ville be om unnskyldning. Mange ville himlet med øynene i en slik situasjon, og jeg tror damen ville sette stor pris på at dere viser respekt for henne.

En blomst synes jeg hadde vært fint å gi. Det er enkelt, men vakkert.

Må bare få slenge med at jeg blir veldig glad når jeg leser om hvor godt dere har det med Monti! :D

Skrevet

Så synd å ha en så redd nabo.... Kjenner det irriterer meg når folk kan bli så redde for en liten golden valp som kommer logrende... Men så kan jeg finne på å besvime av en liten og helt ufarlig edderkopp, så har ikke så mye jeg skulle sagt :P Håper hun er villig til å hilse i hvertfall :)

Jeg hadde skjønt henne om det var Fanta. For alt jeg vet kan det hende hun trodde det var Fanta, det var skumring. Og at folk blir redd henne skjønner jeg, hun er ganske voldsom. Men ja, de edderkoppgreiene gjør at jeg ikke kan si stort heller.. :P

Fine råd, men sett igjen valpen hjemme i første omgang. Jeg ville nok vært litt forsiktig mht å spørre om hun vil hilse på valpen også, det kan dere kanskje ta en annen gang.

Monti blir igjen hjemme, ja. Vi tar det litt som det kommer, er det en hyggelig dame som skjønner at vi er lei oss så kan vi foreslå det forsiktig at om hun vil kan hun få hilse på han med jevne mellomrom eller om hun tørr bli med på en gåtur (da blir han jo opptatt av alt annet og ikke så "på" personen). Er hun derimot sur og jævelig så venter vi litt. ;)

Skrevet

Man bør vel følge samme råd i slike tilfeller som man gjør med en hund som er redd mennesker. La hunden selv ta kontakt og ikke ta med mennesket til hunden. (her altså motsatt, hvis hun overhodet vil - noe som ikke er sikkert)

Skrevet

Veldig enig med de fleste her, jeg synes det er flott av dere å ville be om unnskyldning. Mange ville himlet med øynene i en slik situasjon, og jeg tror damen ville sette stor pris på at dere viser respekt for henne.

En blomst synes jeg hadde vært fint å gi. Det er enkelt, men vakkert.

Må bare få slenge med at jeg blir veldig glad når jeg leser om hvor godt dere har det med Monti! :D

Jeg er redd for mange ting selv og forstår henne veldig godt. Ikke er det kjekt med naboer som ikke liker oss heller, selv om hun kanskje har roet seg nå, i går var hun jo hysterisk. Vi får håpe hun er blid når vi kommer innom i kveld :-)

Åh, så hyggelig å høre! Vi storkoser oss. Jeg skrev et slags brev til meg selv kvelden før vi sendte avgårde Fanta der jeg skrev opp hvordan det var å ha henne de siste dagene når tankene om "hvorfor sendte vi henne egentlig avgårde" og "vi kunne kanskje klart det med med jobb og om vi var litt tøffere". Tok det frem i dag og leste det. Da kjenner jeg godt på hvor utrolig mye mer senka skuldrene er nå :-) Monti er jo så herlig, liten og dum :-)

Skrevet

Man bør vel følge samme råd i slike tilfeller som man gjør med en hund som er redd mennesker. La hunden selv ta kontakt og ikke ta med mennesket til hunden. (her altså motsatt, hvis hun overhodet vil - noe som ikke er sikkert)

Helt enig. Vi løfter han i så fall opp (da sitter han som regel bare rolig på armen), så kan hun få komme bort om hun tørr. Det var nok også nettopp det at han var løs som skremte henne. Nå vil jeg jo holde han og ha fullstendig kontroll. Da tar kanskje ikke panikken henne og da vil det nok være lettere å se at han bare er en valp.

Skrevet

Åh, så hyggelig å høre! Vi storkoser oss. Jeg skrev et slags brev til meg selv kvelden før vi sendte avgårde Fanta der jeg skrev opp hvordan det var å ha henne de siste dagene når tankene om "hvorfor sendte vi henne egentlig avgårde" og "vi kunne kanskje klart det med med jobb og om vi var litt tøffere". Tok det frem i dag og leste det. Da kjenner jeg godt på hvor utrolig mye mer senka skuldrene er nå :-) Monti er jo så herlig, liten og dum :-)

Så fantastisk!

Å skrive et brev høres utrolig smart ut. Man glemmer gjerne mye, spesielt vonde ting som ubevisst fortrenges. Det er viktig å bli minnet på hva som faktisk er sannheten noen ganger, og hva man fortjener. Og dere fortjener utvilsomt en Monti!

Skrevet

Så fantastisk!

Å skrive et brev høres utrolig smart ut. Man glemmer gjerne mye, spesielt vonde ting som ubevisst fortrenges. Det er viktig å bli minnet på hva som faktisk er sannheten noen ganger, og hva man fortjener. Og dere fortjener utvilsomt en Monti!

Jepp. Vi har ingen problemer med å huske det positive, men det er lett å tvile på avgjørelsen senere. Men det er ingen tvil når jeg leser om hvordan vi hadde det :-) Jeg må innrømme at jeg synes vi fortjener det jeg og! Hehe.. :D

Og ja, det er ganske så fantastisk :D

Skrevet

Golden er forresten finfine sosialiseringshunder for hunderedde, altså! En nabo av mamma var virkelig livredd hunder, men den gyldne jeg hadde var hun småforelska i. Tok han med på tur og koste seg skikkelig med ham. :)

Skrevet

Da skal jeg være kjerringa mot strømmen :P

Jeg synes ikke dere skal gjøre så mye ut av det...hunden skremte henne, og dere ba om unnskyldning...case closed.

Om det var meg, hadde jeg begynt å lure på om hunden virkelig VAR farlig, om eier kom på døren med blomster og enda flere unnskyldninger :D

  • Like 2
Skrevet

Da skal jeg være kjerringa mot strømmen :P

Jeg synes ikke dere skal gjøre så mye ut av det...hunden skremte henne, og dere ba om unnskyldning...case closed.

Om det var meg, hadde jeg begynt å lure på om hunden virkelig VAR farlig, om eier kom på døren med blomster og enda flere unnskyldninger :D

Tja, jeg tenker at et "unnskyld" ropt opp i trappa hun gjemte seg i kanskje ikke er en skikkelig unnskyldning. Om vi beklager har nå vi i alle fall gjort vårt. Jeg tror til og med den dama skjønner at en liten valp ikke er farlig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...