Gå til innhold
Hundesonen.no

Monti skremte livet av ei dame i går - hva gjør vi?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Nevnte det for endel i chatten i går og, i dag har jeg tenkt mer og mer på hva vi skal gjøre.

Altså, Monti går alltid løst ute, han kommer på innkalling og løper aldri bort til noen. Men i går var samboer ute med Monti og en nabo kom ut av bilen for å gå inn i leiligheten som ligger ved siden av vår firemannsbolig. Vi har bare bodd her et par mnd og aldri sett dama før. Når hun ser at Monti er løs hyyyler hun til, livredd for bikkja. Monti lurer jo da på hva dette er for et menneske som skriker og bærer seg sånn og traver rolig bort for å hilse. Da skriker hun enda mer, i vill panikk før hun springer opp et par trappetrinn før samboer rekker å løfte opp Monti. Hun er tydeligvis LIVREDD hund. Selv om det går en sånn spanielting løs her hele tiden. Han beklaget jo veldig og hun var enig i at hunden burde være i bånd. Men noe mer snakk ble det ikke, situasjonen var jo litt kaotisk.

Hva ville dere gjort? Holder det med beklagelsen eller skal vi kjøpe en liten konfekteske, banke på og be om unnskyldning? Vi vil jo gjerne ha et godt forhold til naboene og synes absolutt ikke at hun skal være redd for å gå ut sin egen dør etter dette. Det var vår feil og han kommer alltid til å være i bånd fra nå av. Kanskje hun vil hilse på han i roligere omstendigheter der vi har han i bånd? Hva ville dere gjort?

For ordens skyld for dere som ikke kjenner oss så er Monti bare 10 uker og ikke spesielt stor eller skummel, selv om det kanskje ikke har noe å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja en blomst eller lignende er fint å gi, med oppmøte og beklagelse. Det er svært vondt for folk med så sterk angst, så det hjelper på for henne at hun blir tatt alvorlig av dere. Så gå over, ta en prat og kanskje dere kan prøve å tilvenne henne med hunden på en kontrollert måte. (hvis hun vil) Fortelle om hunden, at det er en valp og om hvordan valper reagerer på ting, som feks hvis hun ikke vil ha kontakt, overse hunden osv. Ofte er man redd det man ikke vet så mye om.

Hvis hun overhodet ikke vil ha kontakt med hunden, må dere kanskje holde hunden i bånd rundt området der naboen er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha kjøpt et eller annet og tatt meg en prat.

De som er livredd hund har ingen kontroll på det selv, så det at dere forsikrer om at hunden blir i bånd, mm kan iallefall roe og betrygge henne noe, samtidig som det viser at dere bryr dere - det kan hjelpe endel.

Ja en blomst eller lignende er fint å gi, med oppmøte og beklagelse. Det er svært vondt for folk med så sterk angst, så det hjelper på for henne at hun blir tatt alvorlig av dere. Så gå over, ta en prat og kanskje dere kan prøve å tilvenne henne med hunden på en kontrollert måte. (hvis hun vil) Fortelle om hunden, at det er en valp og om hvordan valper reagerer på ting, som feks hvis hun ikke vil ha kontakt, overse hunden osv. Ofte er man redd det man ikke vet så mye om.

Hvis hun overhodet ikke vil ha kontakt med hunden, må dere kanskje holde hunden i bånd rundt området der naboen er.

Takk for tips, akkurat sånn vi har tenkt. Må jo være beroligende for henne å vite at vi kommer til å ta mer hensyn og at hun skal slippe å være redd. Det beste hadde jo vært om hun ville hilse på han og bli kjent med han før han blir for stor. Så hun slipper å være redd hver gang hun skal inn. Han går jo i langline ute siden vi ikke har gjerde enda, men han kommer ikke bort til henne om han vil. Men er ikke sikkert det har så mye å si heller. =/ Ekkel situasjon, synes så synd på henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn skjer, men ja, det er jo kjempekoselig om du kjøper en liten ting og går og sier unnskyld en gang til, sånn kan jo gjøre underverker for naboforholdet :-) Kanskje ta med Monti og (binde ham unna døren :P ) og gi henne anledning til å hilse på valpen?

Husker nå nylig da jeg var ute med Casper og kom en dame i møte på et trangt fortau. Så allerede 15 meter unna at hun viste tegn til å være redd, og visste ikke helt hvor hun skulle gjøre av seg. Da jeg så det tok jeg Casper i stramt bånd, strammere enn jeg pleier, og viste henne at jeg hadde full kontroll. Så istedenfor å gi oss et surt ansikt, som jeg synes mange som er redde hund gir, lyste det takknemlighet av hele henne. Så det er helt klart viktig å vise at man tar det på alvor, og faktisk ga det meg noe og, fordi hun ble så glad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn skjer, men ja, det er jo kjempekoselig om du kjøper en liten ting og går og sier unnskyld en gang til, sånn kan jo gjøre underverker for naboforholdet :-) Kanskje ta med Monti og (binde ham unna døren :P ) og gi henne anledning til å hilse på valpen?

Hun bor i andreetasje, så da må jeg binde han der jeg ikke ser han. Siden han spiser stein prøver jeg å unngå det :huh: Men vi bor jo bare 15 meter unna trappa hennes, så det er jo ikke mye jobb å hente han om hun vil hilse.

Synes det er bedre å vise det nå at vi er ydmyke enn å plutselig få en anmeldelse i posten om noe lignende skulle skje igjen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først må eg berre smile litt av at nokon kan vere redd for ein godenkvalp :ahappy: . (ja, eg forstår at fobiar er urasjonelle, og eg meiner ikkje å latterleggjere det på noko måte)

Så vil eg seie meg einig med dei andre, det å kjøpe ein pose Twist og ringje på døra hennar ville vore heilt supert. Det er slikt som gjer eit naboforhold godt for all framtid. Så er det klart at det kunne vore ein måte å byrje å arbeide med fobien hennar, om ho kunne hatt noko lyst til det. Til det passar jo ein golden på 10 veker heilt perfekt :) .

Forlovaren til kona mi er veldig redd for dyr, særleg kattar. Då vi fekk kattunge i hus for halvanna år sidan, var ho livredd. For verdas søtaste bittelille kattunge :P . Vi kunne sitje og ete middag, kattungen kom inn i rommet, og ho spratt opp og trakk seg så langt inn i eit hjørne ho kunne, stiv som ein tømmerstokk :lol: . Så fobiar er ikkje rasjonelle, nei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du skal gi henne noe og be om unnskyldning, da vet hun i hvert fall at dere skjønner, og at dere ikke vil la det samme skje igjen. Han får nok større radius snart, og da er det greit å være føre var.

Vi hadde også Pøbel mye løs utenfor da han var mye yngre. Han holdt seg til oss leeenge, inntil han fant ut at det faktisk var kult å løpe bort til folk. Vi fikk en litt ny erfaring, vi. For en dag stormet han bort til ene naboen, og naboen inviterte ham inn på skinke og synes det var helt greit at han gikk inn. :lol: Etter det så var det båndtvang utenfor inntil han skjønte at det var mye kulere hos oss. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dama har jo rett - vi alle vet vel om de bitende og glefsende, skarpe og vonde tennene en slik menneskevond og møblement ødeleggende skapning kan forårsake. Redselen er berettiget den ;)

Altså. Jeg kan faktisk skjønne frykten for hund. Virkelig. Min egen frykt for edderkopper derimot skjønner jeg ikke stort av..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med de fleste her, jeg synes det er flott av dere å ville be om unnskyldning. Mange ville himlet med øynene i en slik situasjon, og jeg tror damen ville sette stor pris på at dere viser respekt for henne.

En blomst synes jeg hadde vært fint å gi. Det er enkelt, men vakkert.

Må bare få slenge med at jeg blir veldig glad når jeg leser om hvor godt dere har det med Monti! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så synd å ha en så redd nabo.... Kjenner det irriterer meg når folk kan bli så redde for en liten golden valp som kommer logrende... Men så kan jeg finne på å besvime av en liten og helt ufarlig edderkopp, så har ikke så mye jeg skulle sagt :P Håper hun er villig til å hilse i hvertfall :)

Jeg hadde skjønt henne om det var Fanta. For alt jeg vet kan det hende hun trodde det var Fanta, det var skumring. Og at folk blir redd henne skjønner jeg, hun er ganske voldsom. Men ja, de edderkoppgreiene gjør at jeg ikke kan si stort heller.. :P

Fine råd, men sett igjen valpen hjemme i første omgang. Jeg ville nok vært litt forsiktig mht å spørre om hun vil hilse på valpen også, det kan dere kanskje ta en annen gang.

Monti blir igjen hjemme, ja. Vi tar det litt som det kommer, er det en hyggelig dame som skjønner at vi er lei oss så kan vi foreslå det forsiktig at om hun vil kan hun få hilse på han med jevne mellomrom eller om hun tørr bli med på en gåtur (da blir han jo opptatt av alt annet og ikke så "på" personen). Er hun derimot sur og jævelig så venter vi litt. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med de fleste her, jeg synes det er flott av dere å ville be om unnskyldning. Mange ville himlet med øynene i en slik situasjon, og jeg tror damen ville sette stor pris på at dere viser respekt for henne.

En blomst synes jeg hadde vært fint å gi. Det er enkelt, men vakkert.

Må bare få slenge med at jeg blir veldig glad når jeg leser om hvor godt dere har det med Monti! :D

Jeg er redd for mange ting selv og forstår henne veldig godt. Ikke er det kjekt med naboer som ikke liker oss heller, selv om hun kanskje har roet seg nå, i går var hun jo hysterisk. Vi får håpe hun er blid når vi kommer innom i kveld :-)

Åh, så hyggelig å høre! Vi storkoser oss. Jeg skrev et slags brev til meg selv kvelden før vi sendte avgårde Fanta der jeg skrev opp hvordan det var å ha henne de siste dagene når tankene om "hvorfor sendte vi henne egentlig avgårde" og "vi kunne kanskje klart det med med jobb og om vi var litt tøffere". Tok det frem i dag og leste det. Da kjenner jeg godt på hvor utrolig mye mer senka skuldrene er nå :-) Monti er jo så herlig, liten og dum :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man bør vel følge samme råd i slike tilfeller som man gjør med en hund som er redd mennesker. La hunden selv ta kontakt og ikke ta med mennesket til hunden. (her altså motsatt, hvis hun overhodet vil - noe som ikke er sikkert)

Helt enig. Vi løfter han i så fall opp (da sitter han som regel bare rolig på armen), så kan hun få komme bort om hun tørr. Det var nok også nettopp det at han var løs som skremte henne. Nå vil jeg jo holde han og ha fullstendig kontroll. Da tar kanskje ikke panikken henne og da vil det nok være lettere å se at han bare er en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, så hyggelig å høre! Vi storkoser oss. Jeg skrev et slags brev til meg selv kvelden før vi sendte avgårde Fanta der jeg skrev opp hvordan det var å ha henne de siste dagene når tankene om "hvorfor sendte vi henne egentlig avgårde" og "vi kunne kanskje klart det med med jobb og om vi var litt tøffere". Tok det frem i dag og leste det. Da kjenner jeg godt på hvor utrolig mye mer senka skuldrene er nå :-) Monti er jo så herlig, liten og dum :-)

Så fantastisk!

Å skrive et brev høres utrolig smart ut. Man glemmer gjerne mye, spesielt vonde ting som ubevisst fortrenges. Det er viktig å bli minnet på hva som faktisk er sannheten noen ganger, og hva man fortjener. Og dere fortjener utvilsomt en Monti!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fantastisk!

Å skrive et brev høres utrolig smart ut. Man glemmer gjerne mye, spesielt vonde ting som ubevisst fortrenges. Det er viktig å bli minnet på hva som faktisk er sannheten noen ganger, og hva man fortjener. Og dere fortjener utvilsomt en Monti!

Jepp. Vi har ingen problemer med å huske det positive, men det er lett å tvile på avgjørelsen senere. Men det er ingen tvil når jeg leser om hvordan vi hadde det :-) Jeg må innrømme at jeg synes vi fortjener det jeg og! Hehe.. :D

Og ja, det er ganske så fantastisk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da skal jeg være kjerringa mot strømmen :P

Jeg synes ikke dere skal gjøre så mye ut av det...hunden skremte henne, og dere ba om unnskyldning...case closed.

Om det var meg, hadde jeg begynt å lure på om hunden virkelig VAR farlig, om eier kom på døren med blomster og enda flere unnskyldninger :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da skal jeg være kjerringa mot strømmen :P

Jeg synes ikke dere skal gjøre så mye ut av det...hunden skremte henne, og dere ba om unnskyldning...case closed.

Om det var meg, hadde jeg begynt å lure på om hunden virkelig VAR farlig, om eier kom på døren med blomster og enda flere unnskyldninger :D

Tja, jeg tenker at et "unnskyld" ropt opp i trappa hun gjemte seg i kanskje ikke er en skikkelig unnskyldning. Om vi beklager har nå vi i alle fall gjort vårt. Jeg tror til og med den dama skjønner at en liten valp ikke er farlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...