Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke krav stiller dere til deres hundepassere og de som vil låne hunden din på tur?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Mine to er enkle sjeler, men Felix har noe usikkerhet mot andre hunder som kan komme fram så han skal ikke hilse på fremmede hunder. Han må også få et mykt og varmt sted å sove :sleep:

Blaze er jo bare valpen, men enkel og grei. Dog er det allikevel familie/kjente jeg ikke ville ha plassert de til pga litt forskjellig syn på hundehold og oppdragelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er så kravstor til hundepassere at jeg så og si aldri har hatt andre til å passe Chessea . Jeg lånte henne vekk en dag til noen som ville teste om de tålte portis, og den dage føltes laaang! Men d

Jaja, så lenge jeg fikk påpekt morsomheten så er jeg fornøyd

Det er ganske forskjell på hvem som får passe hvem hund her hjemme Ebba: pga at hun er en komplisert hund er det kun Kristin(har Collie selv og kjenner Ebba godt fra før), brodern,mamma/pappa og e

Jeg synes Pøbel blir litt masete til å være hos "hvem som helst", til og med en del jeg kjenner, så jeg unngår det til mest mulig grad. På tur er han veldig grei, men små unger får ikke lov til å gå med ham (ikke det at noen har spurt heller). Kamar er så enkel og grei å ha med å gjøre, så han hadde nok sklidd inn i de aller fleste hjem, tror jeg. Men jeg er egentlig litt sær, for jeg pleier ikke å trenge så mye pass til hundene at det gjør noe, men Pøbel er nok den jeg ville unngått å latt "alle" passe. Han er ikke slem eller noe sånt, altså. Han er bare litt mye hund av og til, og om man ikke kjenner han godt nok kan det fort bli litt fjasete om han ikke får nok utløp for energien sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en nabo som vi overlater til å passe Yatzi en sjelden gang. Det er kun hvis vi skal noe spesielt og hunden ikke kan være med (hun klarer ikke være hjemme alene, bare uler og bjeffer) at vi overlater henne til dem en time eller to. Det går helt fint,det : -) Det er en kamerat av mannen min og hans familie, så hunden er godt vant til å bli med bort dit fra før. Derfor kjenner hun dem godt og det går helt supert når de passer henne en stund.

Jeg ville ikke latt unger få gå tur med hunden. Det kan skje så mye rart, at de mister henne og hunden løper sin vei eller hva som helst. Jeg tar litt hensyn til hunden også, da hun ikke er spesielt glad i fremmede, og er litt redd for andre hunder. Dermed kan så mye rart skje ute, så ingen andre enn jeg skal ha ansvaret for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_redface::innocent:

Er du dyr å leie inn en helg? :lol:

Hvis jeg skal passe hund så gjør jeg det for å hjelpe til og da blir det veldig gratis. Å gjøre hverandre tjenester er bare koselig! Og som Sandra var inne på, så opererer vi oftest i team ;)

Etterhvert skal jeg også oppnå Psykolynx (riktig? :P) sin drøm, så da blir skogen min nærmeste nabo også, med mulighet til å pass av litt av hvert!

Det er ganske forskjell på hvem som får passe hvem hund her hjemme :icon_redface:

Ebba: pga at hun er en komplisert hund er det kun Kristin(har Collie selv og kjenner Ebba godt fra før), brodern,mamma/pappa og et par soniser( Marianne,Sandra og Rak).Pga at Ebba krever en del hunde erfaring osv så er det kun disse som kan passe henne om de vil er en helt annen sak :lol:

Tindra og Arla: De små er så ukompliserte at de kunne nesten hvem som helst passet selv om jeg aldri ville ha sendt de avgårde til fremmede eller folk jeg ikke kjenner..

Ingen får gå turer med mine hvis jeg ikke kjenner de og de får ikke gå tur med barn alene..Egentlig er jeg ikke så bortskjemt med at andre vil gå turer med hundene mine :D

Takk for tilliten Monica :) Utfordringer er bare lærrerikt, og selvsagt hadde jeg hjulpet deg med pass!

Jeg har ofte tenkt på å la folk som vurderer rasen låne Aiko en helg, fordi hun aleine er årsaken til at ganske mange Oslo-beboere nå vandrer rundt med en liten japse i bånd. I henne får man hele spekteret av sjølstendighet, verdighet, ro og enormt stor personlighet og humor, samtidig som hun er meget tydelig dersom en hund oppfører seg "ufint" (i henhold til hennes standard). Men jeg ville jo savna henne så voldsomt... :wub:

Altså, vi pleier å passe hunder som et team, altså... :aww: Da kan det gjerne se sånn ut: DSC_4289.jpg

Takk for tilliten! :flowers:

Se der ja, der har vi hundelufterne sine :P Det var veldig artig da, og helt uproblematisk. Synd at den pene aussien ikke ville smile til kameraet

Kanskje jeg skal håper dere ikke skal til WDS 17.mai til neste år om jeg har valper hjemme. Blaze og jeg hadde tenkt oss en svipp tur til østerike :innocent:

:lol:

:lol:

Vet ikke om jeg våger fortelle hvor sær jeg er jeg :icon_redface:

I Blaze sitt, snart, 8 år lange liv er det kun 1 person som har fått passe henne. Og det er hun som eier Pappaen til Talli. Blaze har vel knapt hvert på tur med andre enn meg eller den personen. Men Blaze ER sær, har pondus og inni hode mitt så tror jeg hun fort kunne overtatt ett hjem. I tillegg er hun dronning som må fortelles at andre hunder får lov til å være hos oss, også i huset til andre..

Talli ER en enkel og snill sjel. Om man bare skjønner at hennes trang til å kose og være sosial er en delvis kontrollerende ting og hennes måte å "dominere" på. Så henne kunne vel de fleste egentlig har passet om de bare er vant med å snakke til bikkjene.

Men fortsatt har bare samme person som passer Blaze passet Talli :baby: (Også er det en viss fare for skader om man ikke får litt kontroll på hopping *host*)

Hverdagsting må/kan folk fint snakke til bikkjene mine og oppdra de. Men man får ikke begynne med øvelser og trening.

Hadde store planer om en svipptur til Østerrike jeg også, men Tallivalper er verdt å bli igjen hjemme for :sleep:

Men da må jeg skaffe meg en proff handler og sende vedkommende nedover med Marvin ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og Benedicte har allerede meldt oss frivillige for ett år siden! :D

Stemmer det :P

Jeg veit i alle fall at en av de to damene på bildet MER enn gjerne bytter ut tur til Østerrike med å passe på Talli-barn... :whistle: Men knertis og jeg kan kanskje få sitte på? :lol:

Jeg har ikke noe transport enda selv, tar det litt som det kommer evt ;)

Hadde store planer om en svipptur til Østerrike jeg også, men Tallivalper er verdt å bli igjen hjemme for :sleep:

Men da må jeg skaffe meg en proff handler og sende vedkommende nedover med Marvin ^^

Handling mot Tallibebis pass :lol:

(den tid den "sorg" ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok litt sær. Mamma kan når som helst passe Nemi, men hun har aldri passa Peggy, og jeg sliter med å tenke på å sette henne fra meg der (ikke på grunn av mamma, eller søsteren min, men en lang og ekkel historie allikevel). Peggy er jo stort sett med meg uansett hvor jeg drar, så det er ikke noe problem. I desember håper jeg å ta en tur utenlands, og da MED mamma, og da skal verdens snilleste Toril passe begge jentene. Det er ikke noe jeg gruer meg til i det hele tatt. Det eneste jeg tenker på er stakkars Toril, som ikke er vant til å ha hunder klistra på seg til enhver tid. :whistle:

Ellers kan jeg godt sette hundene hos pappa en dag, hvis jeg ikke vil de skal være aleine så lenge. Men han får ikke gå tur med de eller noe da, han skal bare være selskap (men jeg tror ikke jeg har gjort det heller, etter at jeg fikk Peggy).

Ingen unger får noen gang gå tur med hundene mine, DET er jeg for sær til. Da skal jeg være med, så kan de holde i båndet. Til nød. :P Veit ikke om det er noen andre som får passe hundene mine, jeg? Det er ikke noen krise hvis jeg MÅ spørre noen andre enn de over her, men da skal jeg helst kjenne de godt! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi bodde på Abildsø kom nabojentene et par ganger og spurte om å få gå tur med hundene. Det fikk de jo ikke og ellers er det ikke akkurat noe renn av folk som vil passe bikkjene (les: Fibi) her, nei :D

Bortsett fra at en venninne med bestekompishund hadde Scilos på overnatting en gang jeg var på seminar, har vi vel aldri brukt privat pass, vi. Nei, det er ikke så veldig aktuellt å be andre se etter våre hunder. Vi er veldig glade i Trofast hundepensjonat og de er veldig glade i våre hunder. Vi har pleid å ha dem der to uker i året, mens vi har vært på Kreta, eller annen reise. I år har vi ikke hatt råd til hverken tur eller hundepensjonat, men vi fikk en hund til i steden. Hun er det mange som vil passe :icecream:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...