Gå til innhold
Hundesonen.no

Hormon trøbbel- bedre eller værre med alderen?


Recommended Posts

Jeg har ei tispe på litt over 2,5 år. Hun sliter med hormonene sine i forbindelse med løpetid.

Hun er håpløs før ståperioden og etter ståperioden. Og ca 2 mnd etter løpetid får hun "valper", løper rundt med pipeballer/leker i munnen og piper. Legger de gjerne inntil for å "die"... Hun har et hunderom som hun sover på om natten, og blir i denne perioden veldig beskyttende ovenfor rommet mot de andre hundene hun bor sammen med. Hun er noe usikker på både hunder og fremmede mennesker, og dette blir værre i denne perioden.

Hun blir ikke påvirket arbeidsmessig, jobber som en helt uansett, men hun er ikke så trivelig å ha med seg, da hun reagerer med å knurre på alle hunder som kommer for nærme- selv om hun aldri oppsøker bråk, så vil hun ikke ha de nærme seg. Dette varer gjerne mer en 8 uker, men forsvinner sakte med sikkert.

Jeg synes rett å slett synd på henne, jeg ser at hun sliter, og vurderer å sterilisere (kastrere) henne. Men lurer på om noen har erfaring med at slikt forbedrer evnt forverrer seg med årene? Det er vel spesielt de 2 siste løpetidene jeg har merket at hun er "håpløs"

Jeg tror ikke kastering er en mirakelkur, hun vil nok aldri bli glad i andre hunder, eller bli kvitt usikkerheten sin- men når hun er i en "rolig" periode er hun den beste trenings/konkurranse hunden jeg har hatt- så hadde hun bare blitt litt mer stabil...

Skal jeg gjøre dette nå, må det gjøres i neste mnd da hun venter ny løpetid i des/jan...

Så det jeg lurer på er om noen har erfaring med at slike hormon forstyrrelser kan bedre seg med årene? Jeg synes ikke noe om å kastrere om det ikke er helt nødvendig, så er det en mulighet for at hun blir bedre, så venter vi gjerne til hun blir eldre.

Ps- hun får ikke ha pipeballer osv i "valpe perioden"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke mine tisper hatt sånne reaksjoner på løpetid (før/under/etter), men begge de to siste jeg har hatt har fått masse melk i pattene, og Babs har også blitt ganske vâr på det meste sånn rundt "valpefødsel". Ikke noe av dette har blitt bedre med årene på mine, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tispe som har fått melk, og det ble absolutt ikke bedre med årene nei. Men hun var både mor og bestemor, så jeg regner ikke det som en "usunn" reaksjon egentlig.

Aldri vært borti noe slik som dette før. Heldigvis ;) Men melk får hun merkelig nok ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo lese litt her å se om du finner noen tips :)

Link

Link

Og ellers søke litt rundt inne på forumet her om samme tema.

Takk for linker.

Den ene der ga jo litt info :D

Ellers har jeg lest andre tråder, men ikke funnet noe ang erfaringer med at ting blir bedre/værre med årene. Men jeg er ikke alltid så flink til å lete da :rolleyes2:

Men vi ender nok opp med kasterering før Jul *grøss*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden min hadde også innbildtsvangerskap(ikke i så heftig grad da) men,ble ikke nå bedre med årene nei.Siste løpetiden til hun når hun var 12 år var nå helt surrete!Klar til parring i 6 uker!Hun hadde kun løpetid en gang i året så da prøvde jeg ikke noe for få kvitt innbildte.

Hun jeg har nå måtte kastreres i april pga lukket livmorbetennelse.Hun fikk innbildt rett etter opperasjonen og det varte en uke.Snodige greier;)

Ellers synes jeg at kastrere di som du vurderer høres lurt ut for ikke nå særlig for hunden din når hun er plaget såpass med det.Mi er også litt usikker av seg men,har merket ingen forandring overhodet etter hun ble kasterert.

Lykke til det går nok bra;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tia slet mye med innbilt og ble bare værre med alderen. Hun var utmattet, men samtidig stresset. Konsentrasjonen var lik null, hun kunne ikke lenger gjøre noe som helst som hun tidligere kunne kjempegodt. Hun har mye jakt og kamplyst; men ville i disse periodene ikke ha en eneste leke. Å gå en meter fri ved fot eller komme på plass var helt umulig. Til slutt kastrerte jeg henne og har overhodet ikke angret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Min hund led av innbildte svangerskap. Hun var skikkelig trykket og vàr før, under og etter løpetid, og ikke til å jobbe med.

Jeg valgte å sterilisere og har ikke angret et sekund på det. Men, jeg har ikke noe ønske om å gjøre det igjen.

Hun var ikke enkel å jobbe med i utgangspunktet, så der merket jeg ikke så stor forskjell. Men, jeg merket stor forskjell på psyken hennes. Hun er fortsatt ei pingle, men ikke halvparten av hva hun var før steriliseringen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :D

Virker som om sjansene for at hun blir bedre med alderen er forsvinnende liten- og det regnet jeg med :mellow:

Poppit er en drøm å jobbe med uansett egentlig- Eneste gangene hun ikke er konsentrert 100%, er vel når hun er i ståperioden :whistle: Når hun blir innbilt er hun enda mer giret på lek osv, så det kan jeg liksom ikke klage på. Men konkurranser blir jo utelukket siden hun synes fremmede hunder er enda mer pyton (felledekk/sitt) og jeg ikke vil presse henne til det når hun er slik.

Føler jeg er litt egoistisk her, men på den andre siden så elsker hun å trene og når jeg da må skjerme henne så gå jo det utover henne også. Og hun kan umulig ha det godt med seg selv :(

Godt å lese at flere har gode erfaringer med kastrering av tisper som er slik som Poppiten min :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en tispe som plagdes veldig med innbilt, hver eneste løpetid og hun fikk også "valper" og ble full av melk.

Men etter jeg begynte med tørkede bringebærblader, kapsler som kjøpes på helsekost så ble hun ikke innbilt en eneste gang mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tia slet mye med innbilt og ble bare værre med alderen. Hun var utmattet, men samtidig stresset. Konsentrasjonen var lik null, hun kunne ikke lenger gjøre noe som helst som hun tidligere kunne kjempegodt. Hun har mye jakt og kamplyst; men ville i disse periodene ikke ha en eneste leke. Å gå en meter fri ved fot eller komme på plass var helt umulig. Til slutt kastrerte jeg henne og har overhodet ikke angret.

Samme her..

Men har du prøvd Galastop mot innbilten da? Den gjør mer enn å bare stoppe melka, selv om det er det som er hovedfunksjonen dens.

Galastop har vært redningen her i huset :) Til slutt orket jeg ikke mer, da jeg ville se om det ble bedre og kasterte henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har kastrert en av jentene her pga store plager under innbilt svangerskap. Hun hadde hormonsvingninger og sleit med dårlig immunforsvar også i disse periodene. Tilslutt var det bare få måneder av gangen hun fungerte skikkelig og da ble hun kastrert. Hun har siden det fungert supert! Hormonene har tydligvis påvirket henne mye mer enn hva vi først trodde også.

Har bare angret noen timer og det var rett etter operasjonen hehe. Men etter det har vi ikke angret et sekund engang, hun har det merkbart bedre med seg selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har du prøvd Galastop mot innbilten da? Den gjør mer enn å bare stoppe melka, selv om det er det som er hovedfunksjonen dens.

Nei har ikke forsøkt det, trodde faktisk det kun hjalp til å stoppe melken.

Men leser at det ikke nødvendigvis virker på humøret.

Tror jeg heller vil ta skrittet å kastrere henne i stedet for å medisinere henne. Hun skal uansett ikke avles på (selv om jeg gjerne skulle hatt en valp etter henne- hun har jo sååå mange gode egenskaper også- men men )

Jeg har ikke så mye å komme med, men jeg ville i hvertfall ikke gitt hunden tilgang til pipeleker eller andre leker når hun sliter med innbilt svangerskap.

Og derfor skrev jeg en PS i start innlegget mitt : *hun får ikke ha pipeballer osv i "valpe perioden" * Sjelden vi har pipedyr liggende, og de blir fjernet når hun blir innbildt, men det har hendt hun har funnet noe bortgjemt, derfor vet jeg hva hun gjør med de...

Men vi bruker baller og leker under trening ellers ja, og det har jeg ingen planer om å slutte med :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og derfor skrev jeg en PS i start innlegget mitt : *hun får ikke ha pipeballer osv i "valpe perioden" * Sjelden vi har pipedyr liggende, og de blir fjernet når hun blir innbildt, men det har hendt hun har funnet noe bortgjemt, derfor vet jeg hva hun gjør med de...

Men vi bruker baller og leker under trening ellers ja, og det har jeg ingen planer om å slutte med :D

Høres bra ut :) I trening vil de sjeldent få den samme samle-atferden, så det burde gå bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tråd.

Min eldste shibatispe, Kiri, har begynt gradvis og slite mer og mer med innbilt svangerskap. Fra og ikke merke noe de første løpetidene hennes, til og nå merke det mye/lenge!

Det verste med henne er at hun blir "deppa". Hun ligger og sturer dagen lang, og melka nærmest renner av henne. Hun samler heldigvis ikke leker da. Etter forrige løpetid varte dette i nesten 2 mnd.

Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre videre, og flott med en slik tråd hvor det dukker opp tips og råd. Har diskutert dette med dyrlegen noen ganger, uten å få noe veldig klart svar derifra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke egentlig vil kastrere ville jeg prøvd alternativ behandling (akupunktur, homeopati, bringebærblad e.l.) først evt. galastop.

Iogmed at kastraksjon er så endelig. Hjelper ikke det, så har du ihvertfall prøvd og kan kanskje slå deg mer til ro med valget om å kastrere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke egentlig vil kastrere ville jeg prøvd alternativ behandling (akupunktur, homeopati, bringebærblad e.l.) først evt. galastop.

Iogmed at kastraksjon er så endelig. Hjelper ikke det, så har du ihvertfall prøvd og kan kanskje slå deg mer til ro med valget om å kastrere?

Nei egentlig så har jeg ikke lyst til å kastrere henne, men når alternativet er å se henne slite så med seg selv så er egentlig valget enkelt. Hun skal aldri avles på, og jeg ser ikke for meg at jeg har mulighet til/ ønsker/ eller har råd til å behandle henne med diverse remedier de neste 10 årene.

Nei vi kommer bare til å hoppe i det om ett par uker, også satser vi på at operasjonen går fint, og at jeg sitter igjen med en stabil liten arbeidsmaur, som har hele konkurranse sesongen 2012 å se fram imot uten lange pauser pga løp og hormoner :D

Takk for alle tilbakemeldinger :wave:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

, og jeg ser ikke for meg at jeg har mulighet til/ ønsker/ eller har råd til å behandle henne med diverse remedier de neste 10 årene.

At du ikke ønsker, den skjønner jeg, ingen vil vel behandle uten behov, men her er jo muligens behovet..

Men manglende mulighet/råd skjønner jeg IKKE. Har du sjekket hva det koster, vs prisen på kastrering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du ikke ønsker, den skjønner jeg, ingen vil vel behandle uten behov, men her er jo muligens behovet..

Men manglende mulighet/råd skjønner jeg IKKE. Har du sjekket hva det koster, vs prisen på kastrering?

Mulighet pga at jeg bor i gokk og at en akupunktør, eller noen som driver med homøpatimedisin (som var nevnt i innlegget) ikke finnes i mils omkrets. Og jeg vet de ikke gjør ting gratis (sist jeg brukte noe slikt var det 800+ for litt klemming og 1 nål) og om det skal gjenntas flere ganger i hundens liv så løper lappene fort- og en kastrering koster vel rundt 4000 tenker jeg.

Men uansett det handler ikke om penger.

Poppit skal ikke ha valper, hun sliter veldig i løpetiden og hun kommer ikke til å bli bedre med årene og da har jeg kommet fram til at kastrering er best for oss :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg steriliserte min labradortispe i 2005 etter årevis med hyppige løpetider og innbildt svangerskap. Galastop, akupunktur og mindre mat/mer mosjon ble utprøvd først uten noe særlig effektiv virkning.

Jeg angrer overhodet ikke på operasjonen. Hun ble en mye mer selvsikker og stabil hund som virket 110% i trening og konkurranser, alltid! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulighet pga at jeg bor i gokk og at en akupunktør, eller noen som driver med homøpatimedisin (som var nevnt i innlegget) ikke finnes i mils omkrets. Og jeg vet de ikke gjør ting gratis (sist jeg brukte noe slikt var det 800+ for litt klemming og 1 nål) og om det skal gjenntas flere ganger i hundens liv så løper lappene fort- og en kastrering koster vel rundt 4000 tenker jeg.

Men uansett det handler ikke om penger.

Poppit skal ikke ha valper, hun sliter veldig i løpetiden og hun kommer ikke til å bli bedre med årene og da har jeg kommet fram til at kastrering er best for oss :D

Det er jo ditt valg selvsagt, men homeopat har vi her på sonen, hun hjalp meg helt gratis, medisinen koster 150 inkl porto og funket etter tre dager. Bringebærblader koster ikke all verden heller, Galastop vet jeg dessverre ikke. Så om du mente det flåsete ok, men det var ikke sånn jeg leste det.

HVA om Poppit får urinlekkasjer etter kastreringen (slett ikke uvanlig), er du da villig til å medisinere henne, daglig faktisk? Ikke at medisinen er dyr altså, men det er noe å tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...