Gå til innhold
Hundesonen.no

Hormon trøbbel- bedre eller værre med alderen?


Recommended Posts

Jeg har ei tispe på litt over 2,5 år. Hun sliter med hormonene sine i forbindelse med løpetid.

Hun er håpløs før ståperioden og etter ståperioden. Og ca 2 mnd etter løpetid får hun "valper", løper rundt med pipeballer/leker i munnen og piper. Legger de gjerne inntil for å "die"... Hun har et hunderom som hun sover på om natten, og blir i denne perioden veldig beskyttende ovenfor rommet mot de andre hundene hun bor sammen med. Hun er noe usikker på både hunder og fremmede mennesker, og dette blir værre i denne perioden.

Hun blir ikke påvirket arbeidsmessig, jobber som en helt uansett, men hun er ikke så trivelig å ha med seg, da hun reagerer med å knurre på alle hunder som kommer for nærme- selv om hun aldri oppsøker bråk, så vil hun ikke ha de nærme seg. Dette varer gjerne mer en 8 uker, men forsvinner sakte med sikkert.

Jeg synes rett å slett synd på henne, jeg ser at hun sliter, og vurderer å sterilisere (kastrere) henne. Men lurer på om noen har erfaring med at slikt forbedrer evnt forverrer seg med årene? Det er vel spesielt de 2 siste løpetidene jeg har merket at hun er "håpløs"

Jeg tror ikke kastering er en mirakelkur, hun vil nok aldri bli glad i andre hunder, eller bli kvitt usikkerheten sin- men når hun er i en "rolig" periode er hun den beste trenings/konkurranse hunden jeg har hatt- så hadde hun bare blitt litt mer stabil...

Skal jeg gjøre dette nå, må det gjøres i neste mnd da hun venter ny løpetid i des/jan...

Så det jeg lurer på er om noen har erfaring med at slike hormon forstyrrelser kan bedre seg med årene? Jeg synes ikke noe om å kastrere om det ikke er helt nødvendig, så er det en mulighet for at hun blir bedre, så venter vi gjerne til hun blir eldre.

Ps- hun får ikke ha pipeballer osv i "valpe perioden"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke mine tisper hatt sånne reaksjoner på løpetid (før/under/etter), men begge de to siste jeg har hatt har fått masse melk i pattene, og Babs har også blitt ganske vâr på det meste sånn rundt "valpefødsel". Ikke noe av dette har blitt bedre med årene på mine, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tispe som har fått melk, og det ble absolutt ikke bedre med årene nei. Men hun var både mor og bestemor, så jeg regner ikke det som en "usunn" reaksjon egentlig.

Aldri vært borti noe slik som dette før. Heldigvis ;) Men melk får hun merkelig nok ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo lese litt her å se om du finner noen tips :)

Link

Link

Og ellers søke litt rundt inne på forumet her om samme tema.

Takk for linker.

Den ene der ga jo litt info :D

Ellers har jeg lest andre tråder, men ikke funnet noe ang erfaringer med at ting blir bedre/værre med årene. Men jeg er ikke alltid så flink til å lete da :rolleyes2:

Men vi ender nok opp med kasterering før Jul *grøss*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden min hadde også innbildtsvangerskap(ikke i så heftig grad da) men,ble ikke nå bedre med årene nei.Siste løpetiden til hun når hun var 12 år var nå helt surrete!Klar til parring i 6 uker!Hun hadde kun løpetid en gang i året så da prøvde jeg ikke noe for få kvitt innbildte.

Hun jeg har nå måtte kastreres i april pga lukket livmorbetennelse.Hun fikk innbildt rett etter opperasjonen og det varte en uke.Snodige greier;)

Ellers synes jeg at kastrere di som du vurderer høres lurt ut for ikke nå særlig for hunden din når hun er plaget såpass med det.Mi er også litt usikker av seg men,har merket ingen forandring overhodet etter hun ble kasterert.

Lykke til det går nok bra;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tia slet mye med innbilt og ble bare værre med alderen. Hun var utmattet, men samtidig stresset. Konsentrasjonen var lik null, hun kunne ikke lenger gjøre noe som helst som hun tidligere kunne kjempegodt. Hun har mye jakt og kamplyst; men ville i disse periodene ikke ha en eneste leke. Å gå en meter fri ved fot eller komme på plass var helt umulig. Til slutt kastrerte jeg henne og har overhodet ikke angret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Min hund led av innbildte svangerskap. Hun var skikkelig trykket og vàr før, under og etter løpetid, og ikke til å jobbe med.

Jeg valgte å sterilisere og har ikke angret et sekund på det. Men, jeg har ikke noe ønske om å gjøre det igjen.

Hun var ikke enkel å jobbe med i utgangspunktet, så der merket jeg ikke så stor forskjell. Men, jeg merket stor forskjell på psyken hennes. Hun er fortsatt ei pingle, men ikke halvparten av hva hun var før steriliseringen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :D

Virker som om sjansene for at hun blir bedre med alderen er forsvinnende liten- og det regnet jeg med :mellow:

Poppit er en drøm å jobbe med uansett egentlig- Eneste gangene hun ikke er konsentrert 100%, er vel når hun er i ståperioden :whistle: Når hun blir innbilt er hun enda mer giret på lek osv, så det kan jeg liksom ikke klage på. Men konkurranser blir jo utelukket siden hun synes fremmede hunder er enda mer pyton (felledekk/sitt) og jeg ikke vil presse henne til det når hun er slik.

Føler jeg er litt egoistisk her, men på den andre siden så elsker hun å trene og når jeg da må skjerme henne så gå jo det utover henne også. Og hun kan umulig ha det godt med seg selv :(

Godt å lese at flere har gode erfaringer med kastrering av tisper som er slik som Poppiten min :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en tispe som plagdes veldig med innbilt, hver eneste løpetid og hun fikk også "valper" og ble full av melk.

Men etter jeg begynte med tørkede bringebærblader, kapsler som kjøpes på helsekost så ble hun ikke innbilt en eneste gang mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tia slet mye med innbilt og ble bare værre med alderen. Hun var utmattet, men samtidig stresset. Konsentrasjonen var lik null, hun kunne ikke lenger gjøre noe som helst som hun tidligere kunne kjempegodt. Hun har mye jakt og kamplyst; men ville i disse periodene ikke ha en eneste leke. Å gå en meter fri ved fot eller komme på plass var helt umulig. Til slutt kastrerte jeg henne og har overhodet ikke angret.

Samme her..

Men har du prøvd Galastop mot innbilten da? Den gjør mer enn å bare stoppe melka, selv om det er det som er hovedfunksjonen dens.

Galastop har vært redningen her i huset :) Til slutt orket jeg ikke mer, da jeg ville se om det ble bedre og kasterte henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har kastrert en av jentene her pga store plager under innbilt svangerskap. Hun hadde hormonsvingninger og sleit med dårlig immunforsvar også i disse periodene. Tilslutt var det bare få måneder av gangen hun fungerte skikkelig og da ble hun kastrert. Hun har siden det fungert supert! Hormonene har tydligvis påvirket henne mye mer enn hva vi først trodde også.

Har bare angret noen timer og det var rett etter operasjonen hehe. Men etter det har vi ikke angret et sekund engang, hun har det merkbart bedre med seg selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har du prøvd Galastop mot innbilten da? Den gjør mer enn å bare stoppe melka, selv om det er det som er hovedfunksjonen dens.

Nei har ikke forsøkt det, trodde faktisk det kun hjalp til å stoppe melken.

Men leser at det ikke nødvendigvis virker på humøret.

Tror jeg heller vil ta skrittet å kastrere henne i stedet for å medisinere henne. Hun skal uansett ikke avles på (selv om jeg gjerne skulle hatt en valp etter henne- hun har jo sååå mange gode egenskaper også- men men )

Jeg har ikke så mye å komme med, men jeg ville i hvertfall ikke gitt hunden tilgang til pipeleker eller andre leker når hun sliter med innbilt svangerskap.

Og derfor skrev jeg en PS i start innlegget mitt : *hun får ikke ha pipeballer osv i "valpe perioden" * Sjelden vi har pipedyr liggende, og de blir fjernet når hun blir innbildt, men det har hendt hun har funnet noe bortgjemt, derfor vet jeg hva hun gjør med de...

Men vi bruker baller og leker under trening ellers ja, og det har jeg ingen planer om å slutte med :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og derfor skrev jeg en PS i start innlegget mitt : *hun får ikke ha pipeballer osv i "valpe perioden" * Sjelden vi har pipedyr liggende, og de blir fjernet når hun blir innbildt, men det har hendt hun har funnet noe bortgjemt, derfor vet jeg hva hun gjør med de...

Men vi bruker baller og leker under trening ellers ja, og det har jeg ingen planer om å slutte med :D

Høres bra ut :) I trening vil de sjeldent få den samme samle-atferden, så det burde gå bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tråd.

Min eldste shibatispe, Kiri, har begynt gradvis og slite mer og mer med innbilt svangerskap. Fra og ikke merke noe de første løpetidene hennes, til og nå merke det mye/lenge!

Det verste med henne er at hun blir "deppa". Hun ligger og sturer dagen lang, og melka nærmest renner av henne. Hun samler heldigvis ikke leker da. Etter forrige løpetid varte dette i nesten 2 mnd.

Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre videre, og flott med en slik tråd hvor det dukker opp tips og råd. Har diskutert dette med dyrlegen noen ganger, uten å få noe veldig klart svar derifra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke egentlig vil kastrere ville jeg prøvd alternativ behandling (akupunktur, homeopati, bringebærblad e.l.) først evt. galastop.

Iogmed at kastraksjon er så endelig. Hjelper ikke det, så har du ihvertfall prøvd og kan kanskje slå deg mer til ro med valget om å kastrere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke egentlig vil kastrere ville jeg prøvd alternativ behandling (akupunktur, homeopati, bringebærblad e.l.) først evt. galastop.

Iogmed at kastraksjon er så endelig. Hjelper ikke det, så har du ihvertfall prøvd og kan kanskje slå deg mer til ro med valget om å kastrere?

Nei egentlig så har jeg ikke lyst til å kastrere henne, men når alternativet er å se henne slite så med seg selv så er egentlig valget enkelt. Hun skal aldri avles på, og jeg ser ikke for meg at jeg har mulighet til/ ønsker/ eller har råd til å behandle henne med diverse remedier de neste 10 årene.

Nei vi kommer bare til å hoppe i det om ett par uker, også satser vi på at operasjonen går fint, og at jeg sitter igjen med en stabil liten arbeidsmaur, som har hele konkurranse sesongen 2012 å se fram imot uten lange pauser pga løp og hormoner :D

Takk for alle tilbakemeldinger :wave:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

, og jeg ser ikke for meg at jeg har mulighet til/ ønsker/ eller har råd til å behandle henne med diverse remedier de neste 10 årene.

At du ikke ønsker, den skjønner jeg, ingen vil vel behandle uten behov, men her er jo muligens behovet..

Men manglende mulighet/råd skjønner jeg IKKE. Har du sjekket hva det koster, vs prisen på kastrering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du ikke ønsker, den skjønner jeg, ingen vil vel behandle uten behov, men her er jo muligens behovet..

Men manglende mulighet/råd skjønner jeg IKKE. Har du sjekket hva det koster, vs prisen på kastrering?

Mulighet pga at jeg bor i gokk og at en akupunktør, eller noen som driver med homøpatimedisin (som var nevnt i innlegget) ikke finnes i mils omkrets. Og jeg vet de ikke gjør ting gratis (sist jeg brukte noe slikt var det 800+ for litt klemming og 1 nål) og om det skal gjenntas flere ganger i hundens liv så løper lappene fort- og en kastrering koster vel rundt 4000 tenker jeg.

Men uansett det handler ikke om penger.

Poppit skal ikke ha valper, hun sliter veldig i løpetiden og hun kommer ikke til å bli bedre med årene og da har jeg kommet fram til at kastrering er best for oss :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg steriliserte min labradortispe i 2005 etter årevis med hyppige løpetider og innbildt svangerskap. Galastop, akupunktur og mindre mat/mer mosjon ble utprøvd først uten noe særlig effektiv virkning.

Jeg angrer overhodet ikke på operasjonen. Hun ble en mye mer selvsikker og stabil hund som virket 110% i trening og konkurranser, alltid! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulighet pga at jeg bor i gokk og at en akupunktør, eller noen som driver med homøpatimedisin (som var nevnt i innlegget) ikke finnes i mils omkrets. Og jeg vet de ikke gjør ting gratis (sist jeg brukte noe slikt var det 800+ for litt klemming og 1 nål) og om det skal gjenntas flere ganger i hundens liv så løper lappene fort- og en kastrering koster vel rundt 4000 tenker jeg.

Men uansett det handler ikke om penger.

Poppit skal ikke ha valper, hun sliter veldig i løpetiden og hun kommer ikke til å bli bedre med årene og da har jeg kommet fram til at kastrering er best for oss :D

Det er jo ditt valg selvsagt, men homeopat har vi her på sonen, hun hjalp meg helt gratis, medisinen koster 150 inkl porto og funket etter tre dager. Bringebærblader koster ikke all verden heller, Galastop vet jeg dessverre ikke. Så om du mente det flåsete ok, men det var ikke sånn jeg leste det.

HVA om Poppit får urinlekkasjer etter kastreringen (slett ikke uvanlig), er du da villig til å medisinere henne, daglig faktisk? Ikke at medisinen er dyr altså, men det er noe å tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...