Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har fått et problem, eller i alle fall en utfordring med Fasiten i sportreningen. Han har jo i utgangspunktet et lidenskapelig forhold til å ha nesa i bakken, og vi har jobbet MYE med å få interesse for pinnene. Noe som jeg trodde hadde løsnet litt for en tid tilbake.

I det siste har vi trent spor litt oftere enn det vi har pleid å gjøre, og jeg syns han har blitt med og mer intens i forhold til sporet enn han har vært før. I går toppet det seg litt, når vi gikk til sporstart så var han superfokusert utover i skogen allerede fra jeg tok han ut av bilen, og da vi kom til sporstart var han fokusert utover i en sånn grad at han “blokkerer” meg. Jeg måtte fysiskt ta tak i han og dytte han med meg for å få brutt fokus nok til at han klarte sette seg i utgangsstilling slik at jeg fikk kledd på han sele og line. Jeg så jo forsåvidt da, at han var i overkant høy, men siden han satt stille mens jeg gjorde oss i stand, så følte jeg "måtte" gi han værsågod til å starte..

Han tøffer avgårde, jeg henger etter og prøver kontrollere tempo så godt jeg klarer, og han plukker forsåvidt med seg pinnene, men spytter de ut så fort jeg roser og prøver belønne han. Slik at jeg ender med å måtte være temmelig bestemt for å få han til å ta belønningen sin…. Når vi kom til sporslutt, så var jeg ikke sikker på om jeg var fornøyd eller ikke, for han går jo tross alt spor, jobber bra i vinkler, plukker/markerte alle gjenstandene osv.. Men jeg syns ikke det var noe kjekt å henge baki sporlina, og det var null samarbeid fra start til slutt.. Er veldig usikker på hva som er en fornuftig strategi her. SUKK!

Jeg er usikker på hva som er beste måten å få roet han litt ned på, jeg vurderte et nanosekund å ikke sette han på sporet igår når jeg så at han låste seg, men tror at det bare hadde bygd opp frustrasjon som hadde kommet ut neste gang igjen, at han blir høyere og høyere hver gang han blir tatt av.

Jeg lurer også på om det kan være en ide og gå mindre spor, og heller trene mer rundering og felt -og så innimellom gi han et spor, jeg syns intensiteten har økt samtidig som antall spor har økt, men det er snakk om ett til to spor i uka, og såpass vil jeg jo gjerne ha, i forhold til å gi han litt erfaring...

Kan det være lurt å gå mer krevende spor? Lengre spor? Med eller uten pinner? Noen som har noen tips?

Skrevet

For det første, ikke tving han til å ta belønning for pinnene. Tydeligvis er det å få gå videre en bedre belønning for ham.

For det andre, prøv med eldre spor, nå vet jeg ikke hvor gammelt han er vant til, men når det blir over 24 timer går tempoet gjerne ned fordi hunden må jobbe mer for å følge det.

For det tredje, få på deg hansker og sidrumpa, grav hælene i mosen og hold det tempoet DU ønsker han skal gå i.

  • Like 1
Skrevet

Extra kan hoppe i døden for en ball, men når vi trener IPO spor, så vil hun ikke se den en gang. Hun er kun fokusert på sporet.

På slike hunder tror jeg det er greit å ha dekkmarkering. Da slipper hunden å snu seg vekk fra sporet når den skal apportere pinnene. Extra legger seg ned i "frys" stilling. Jeg går frem, drysser et par go`biter opp på gjenstanden, tar gjenstanden, sier "dekk" mens jeg legger en go`bit en halv meter foran henne, for å så si "spor". Da tar hun go`biten, og sporer videre.

Jeg fikk problemer med gjenstandene når jeg ville belønne med alt mulig rart. Da mente Ex at det bare ble stress, og valgte gjenstandene vekk i stedefor :) Så dette fungerer absolutt best for oss :)

Skrevet

Marthe: Hvordan lærte du inn dekkmarkeringen da? Høres ut som dette kan være noe for Ellie også. :)

Hun vil helst ikke ta pinnene, bare spore videre. Har plukke markering nå, men det enste hun såvidt plukker er sluttpinnen hvis det er etter et langt spor.

Skrevet

Marthe: Hvordan lærte du inn dekkmarkeringen da? Høres ut som dette kan være noe for Ellie også. :)

Hun vil helst ikke ta pinnene, bare spore videre. Har plukke markering nå, men det enste hun såvidt plukker er sluttpinnen hvis det er etter et langt spor.

Jeg har skrevet litt her, pluss lagt ut film. Bare spør hvis det er noe du ikke forstår :)

Skrevet

Jeg har latt Lira velge markeringsform selv, hun har valgt å stå ved hver pinne. Da slipper jeg å styre med noe som ikke trengs å styres med (for NBF/RSP). I tillegg liker hun ikke at det blir så mye styr ved belønninger, så ball, kamplek og annet er helt utelukket. Jeg fant den enkleste og beste matbelønningen hun vet (makrell i tomat på tube), og belnner helt enkelt med det på hver pinne. Hun vil gå spor hun, ikke leke ;-)

"Tøffer avgårde", betyr det at du synes han går alt for fort? Hvor lange spor går du? Hvor gamle er de?

Skrevet

Extra kan hoppe i døden for en ball, men når vi trener IPO spor, så vil hun ikke se den en gang. Hun er kun fokusert på sporet.

På slike hunder tror jeg det er greit å ha dekkmarkering. Da slipper hunden å snu seg vekk fra sporet når den skal apportere pinnene. Extra legger seg ned i "frys" stilling. Jeg går frem, drysser et par go`biter opp på gjenstanden, tar gjenstanden, sier "dekk" mens jeg legger en go`bit en halv meter foran henne, for å så si "spor". Da tar hun go`biten, og sporer videre.

Jeg fikk problemer med gjenstandene når jeg ville belønne med alt mulig rart. Da mente Ex at det bare ble stress, og valgte gjenstandene vekk i stedefor :) Så dette fungerer absolutt best for oss :)

Marthe: Hvordan lærte du inn dekkmarkeringen da? Høres ut som dette kan være noe for Ellie også. :)

Hun vil helst ikke ta pinnene, bare spore videre. Har plukke markering nå, men det enste hun såvidt plukker er sluttpinnen hvis det er etter et langt spor.

Jeg har egentlig vurdert litt dekkmarkering, men i utgangspunktet har jeg trodd at apportering er det mest naturlige for han, han skal jo ha alt mulig i munnen sånn ellers... Men kanskje...

Jeg fant den enkleste og beste matbelønningen hun vet (makrell i tomat på tube), og belnner helt enkelt med det på hver pinne. Hun vil gå spor hun, ikke leke ;-)

"Tøffer avgårde", betyr det at du synes han går alt for fort? Hvor lange spor går du? Hvor gamle er de?

Jeg og ser at matbelønning gir bedre respons enn lek, så i det siste har jeg kun brukt mat som belønning på pinnene. Samtidig ser jeg at på lp-banen har han høyere intensitet (naturlig nok) og arbeidsvilje for lek, så jeg ønsker meg egentlig at han kan belønnes med lek i skogen også.. men kan kanskje ikke få alt på en gang..

"tøffer avgårde" betyr både at han går for fort, men mest at han går for "selvstendig". Han har på et vis blokkert meg ute, han tar ikke ros eller belønning (uten at jeg fysisk stopper han først), og er veldig lite var for meg.

I utgangspunktet forsøker jeg la han gå spor som har ligget minst halvannen time, skal jo helst slippe gå dem i mørket. I det siste har han gått litt ferskere spor, for jeg skal starte i D med han i helga. Han blir mer nonchelant når sporet er ferskere, men syns ikke det egentlig har så mye å si verken for tempo eller samarbeidet om sporet er gammelt eller ei. Han var likedann på nattgammelt blodspor.

Jeg ser han er bedre om han ikke har gått spor på en stund, og så blir det verre og verre jo oftere han går spor igrunn. De siste dagene har jeg tenkt litt på å ta pinnene ut av sporet en stund, og gå spor som er fysisk krevende og/eller teknisk vanskelige, feks innebærer klatring og sånn der han gjerne trenger hjelp -og så jobbe med enten dekkmarkering eller pinneplukking utenom og putte det inn igjen i sporet siden. Hva tror dere?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...