Gå til innhold
Hundesonen.no

sportrøbbel


minstemann
 Share

Recommended Posts

Jeg har fått et problem, eller i alle fall en utfordring med Fasiten i sportreningen. Han har jo i utgangspunktet et lidenskapelig forhold til å ha nesa i bakken, og vi har jobbet MYE med å få interesse for pinnene. Noe som jeg trodde hadde løsnet litt for en tid tilbake.

I det siste har vi trent spor litt oftere enn det vi har pleid å gjøre, og jeg syns han har blitt med og mer intens i forhold til sporet enn han har vært før. I går toppet det seg litt, når vi gikk til sporstart så var han superfokusert utover i skogen allerede fra jeg tok han ut av bilen, og da vi kom til sporstart var han fokusert utover i en sånn grad at han “blokkerer” meg. Jeg måtte fysiskt ta tak i han og dytte han med meg for å få brutt fokus nok til at han klarte sette seg i utgangsstilling slik at jeg fikk kledd på han sele og line. Jeg så jo forsåvidt da, at han var i overkant høy, men siden han satt stille mens jeg gjorde oss i stand, så følte jeg "måtte" gi han værsågod til å starte..

Han tøffer avgårde, jeg henger etter og prøver kontrollere tempo så godt jeg klarer, og han plukker forsåvidt med seg pinnene, men spytter de ut så fort jeg roser og prøver belønne han. Slik at jeg ender med å måtte være temmelig bestemt for å få han til å ta belønningen sin…. Når vi kom til sporslutt, så var jeg ikke sikker på om jeg var fornøyd eller ikke, for han går jo tross alt spor, jobber bra i vinkler, plukker/markerte alle gjenstandene osv.. Men jeg syns ikke det var noe kjekt å henge baki sporlina, og det var null samarbeid fra start til slutt.. Er veldig usikker på hva som er en fornuftig strategi her. SUKK!

Jeg er usikker på hva som er beste måten å få roet han litt ned på, jeg vurderte et nanosekund å ikke sette han på sporet igår når jeg så at han låste seg, men tror at det bare hadde bygd opp frustrasjon som hadde kommet ut neste gang igjen, at han blir høyere og høyere hver gang han blir tatt av.

Jeg lurer også på om det kan være en ide og gå mindre spor, og heller trene mer rundering og felt -og så innimellom gi han et spor, jeg syns intensiteten har økt samtidig som antall spor har økt, men det er snakk om ett til to spor i uka, og såpass vil jeg jo gjerne ha, i forhold til å gi han litt erfaring...

Kan det være lurt å gå mer krevende spor? Lengre spor? Med eller uten pinner? Noen som har noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, ikke tving han til å ta belønning for pinnene. Tydeligvis er det å få gå videre en bedre belønning for ham.

For det andre, prøv med eldre spor, nå vet jeg ikke hvor gammelt han er vant til, men når det blir over 24 timer går tempoet gjerne ned fordi hunden må jobbe mer for å følge det.

For det tredje, få på deg hansker og sidrumpa, grav hælene i mosen og hold det tempoet DU ønsker han skal gå i.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Extra kan hoppe i døden for en ball, men når vi trener IPO spor, så vil hun ikke se den en gang. Hun er kun fokusert på sporet.

På slike hunder tror jeg det er greit å ha dekkmarkering. Da slipper hunden å snu seg vekk fra sporet når den skal apportere pinnene. Extra legger seg ned i "frys" stilling. Jeg går frem, drysser et par go`biter opp på gjenstanden, tar gjenstanden, sier "dekk" mens jeg legger en go`bit en halv meter foran henne, for å så si "spor". Da tar hun go`biten, og sporer videre.

Jeg fikk problemer med gjenstandene når jeg ville belønne med alt mulig rart. Da mente Ex at det bare ble stress, og valgte gjenstandene vekk i stedefor :) Så dette fungerer absolutt best for oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marthe: Hvordan lærte du inn dekkmarkeringen da? Høres ut som dette kan være noe for Ellie også. :)

Hun vil helst ikke ta pinnene, bare spore videre. Har plukke markering nå, men det enste hun såvidt plukker er sluttpinnen hvis det er etter et langt spor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marthe: Hvordan lærte du inn dekkmarkeringen da? Høres ut som dette kan være noe for Ellie også. :)

Hun vil helst ikke ta pinnene, bare spore videre. Har plukke markering nå, men det enste hun såvidt plukker er sluttpinnen hvis det er etter et langt spor.

Jeg har skrevet litt her, pluss lagt ut film. Bare spør hvis det er noe du ikke forstår :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har latt Lira velge markeringsform selv, hun har valgt å stå ved hver pinne. Da slipper jeg å styre med noe som ikke trengs å styres med (for NBF/RSP). I tillegg liker hun ikke at det blir så mye styr ved belønninger, så ball, kamplek og annet er helt utelukket. Jeg fant den enkleste og beste matbelønningen hun vet (makrell i tomat på tube), og belnner helt enkelt med det på hver pinne. Hun vil gå spor hun, ikke leke ;-)

"Tøffer avgårde", betyr det at du synes han går alt for fort? Hvor lange spor går du? Hvor gamle er de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Extra kan hoppe i døden for en ball, men når vi trener IPO spor, så vil hun ikke se den en gang. Hun er kun fokusert på sporet.

På slike hunder tror jeg det er greit å ha dekkmarkering. Da slipper hunden å snu seg vekk fra sporet når den skal apportere pinnene. Extra legger seg ned i "frys" stilling. Jeg går frem, drysser et par go`biter opp på gjenstanden, tar gjenstanden, sier "dekk" mens jeg legger en go`bit en halv meter foran henne, for å så si "spor". Da tar hun go`biten, og sporer videre.

Jeg fikk problemer med gjenstandene når jeg ville belønne med alt mulig rart. Da mente Ex at det bare ble stress, og valgte gjenstandene vekk i stedefor :) Så dette fungerer absolutt best for oss :)

Marthe: Hvordan lærte du inn dekkmarkeringen da? Høres ut som dette kan være noe for Ellie også. :)

Hun vil helst ikke ta pinnene, bare spore videre. Har plukke markering nå, men det enste hun såvidt plukker er sluttpinnen hvis det er etter et langt spor.

Jeg har egentlig vurdert litt dekkmarkering, men i utgangspunktet har jeg trodd at apportering er det mest naturlige for han, han skal jo ha alt mulig i munnen sånn ellers... Men kanskje...

Jeg fant den enkleste og beste matbelønningen hun vet (makrell i tomat på tube), og belnner helt enkelt med det på hver pinne. Hun vil gå spor hun, ikke leke ;-)

"Tøffer avgårde", betyr det at du synes han går alt for fort? Hvor lange spor går du? Hvor gamle er de?

Jeg og ser at matbelønning gir bedre respons enn lek, så i det siste har jeg kun brukt mat som belønning på pinnene. Samtidig ser jeg at på lp-banen har han høyere intensitet (naturlig nok) og arbeidsvilje for lek, så jeg ønsker meg egentlig at han kan belønnes med lek i skogen også.. men kan kanskje ikke få alt på en gang..

"tøffer avgårde" betyr både at han går for fort, men mest at han går for "selvstendig". Han har på et vis blokkert meg ute, han tar ikke ros eller belønning (uten at jeg fysisk stopper han først), og er veldig lite var for meg.

I utgangspunktet forsøker jeg la han gå spor som har ligget minst halvannen time, skal jo helst slippe gå dem i mørket. I det siste har han gått litt ferskere spor, for jeg skal starte i D med han i helga. Han blir mer nonchelant når sporet er ferskere, men syns ikke det egentlig har så mye å si verken for tempo eller samarbeidet om sporet er gammelt eller ei. Han var likedann på nattgammelt blodspor.

Jeg ser han er bedre om han ikke har gått spor på en stund, og så blir det verre og verre jo oftere han går spor igrunn. De siste dagene har jeg tenkt litt på å ta pinnene ut av sporet en stund, og gå spor som er fysisk krevende og/eller teknisk vanskelige, feks innebærer klatring og sånn der han gjerne trenger hjelp -og så jobbe med enten dekkmarkering eller pinneplukking utenom og putte det inn igjen i sporet siden. Hva tror dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...