Gå til innhold
Hundesonen.no

Stivkrampesprøyte : "obligatorisk" når man blir hundeeier?


Recommended Posts

Skrevet

Noen jeg kjenner sier at alle hundeeiere bør sørge for å ha oppdatert stivkrampesprøyte på seg selv og familien når man har fått hund i huset. Det er mange, mange år siden jeg tok min siste, siden jeg er passert 40. Tror den siste var i barneskolen eller noe sånt en gang, men jeg husker ikke når.

Bør jeg bestille time hos fastlegen og ta sprøyte nå som vi har fått hund i hus, og sørge for at far & sønn i huset også gjør det?

Man vet jo aldri... og da slipper man å styrte på legevakta hvis uhellet skulle være ute en gang og vente på å få tatt sprøyte der.

Hvert 10. år hørte jeg at man burde fornye stivkrampesprøyten. Stemmer det?

Skrevet

Det stemmer at den burde fylles på hvert 10. år. Blir du derimot bitt, og det er mer enn 5 år siden sist sprøyte anbefales det å ta ny sprøyte. Vi er heldigvis skånet for stivkrampe her i Norge, men årlig så dør over 100 000 mennesker verden over pga stivkrampe.

Skrevet

Oi,det har ikke jeg tenkt på :wacko: Er vel 14-15år siden jeg tok min. Jeg tok den i tillegg før de andre i klassen min pga. rift i leppa etter en hund. *Huske å spør legen ved neste time*

Skrevet

Jeg er enig med Teserere i at man alltid burde ha stivkrampesprøyta oppdatert. Det er noe med det å ikke utsette seg for unødvendige infeksjoner og sykdom bare fordi man ikke gidder å ta en sprøyte hvert 10ende år. Blir man bitt er det så utrolig mye enklere om man er vaksinert!

Er man ute å reiser er det ekstra smart. Ei venninne ble bitt av en katt (!) i Tyrkia på uterestaurant. Guri malla så mye styr - hun måtte ha flere sprøyter i baken flere ganger om dagen resten av turen fordi de var redde for stivkrampe. Så ja - ta den, det kan være veldig verdt det!

Selv ble jeg bitt på jobben (dyrebutikk), og er veldig glad jeg slapp å bekymre meg for det.

Skrevet

De færreste av de jeg kjenner har fylt på sine stivkrampe-sprøyter. Både samboer og jeg har gjort det pga at vi reiser en del. Hvis du reiser, så er det ihvertfall viktig!

Når du fyller på, så får du alle barnevaksinene i en. Altså polio, difteri, stivkrampe og kikhoste. Jeg mener å huske at i Norge er det viktigst å fylle på på grunn av kikhosten. For der kan du smitte små barn som ikke er vaksinert, og det kan være dødelig.

Det stemmer at du skal fylle på hvert 10. år, og hvis jeg husker riktig så får du den på barneskolen når du er 11/12.

Skrevet

Hmmm... Jeg har hørt det samme, men så er det noe med det å vaksinere seg mer enn nødvendig. Jeg har blitt bitt noen ganger ila. de siste 15 årene (det er vel noe sånt siden sist jeg tok stivkrampen) og har enda ikke fått noen problemer. Jeg tror det er farligere om man er mye i f.eks. stall / fjøs etc.

I tillegg så har jeg ikke for vane å plukke på "løsdyr" i utlandet.

Skrevet

Det er en fordel å holde stivkrampen oppdatert, men den ene gangen eg har bedt om å få den, så mått en faktisk ha god grunn. Eg jobbet som avløser med daglig kontakt med kuskit og hønseskit, måtte da forklare med store bokstaver hvorfor eg ville ha den oppdatert. Mulig det var akkurat det legekontoret som var vanskelige?

Skrevet
.

I tillegg så har jeg ikke for vane å plukke på "løsdyr" i utlandet.

Det er ikke bare pga kontakt med dyr stivkrampen er viktig. Hvis jeg husker riktig så blir den f. eks.fylt på i militæret pga at det er fort gjort å skrape seg opp (langs bakken f. eks.).

Skrevet

Jeg driver med hest, og oppdaterer ikke stivkrampesprøyten selvom..

Om man får en skade som skrever stivkrapesprøyte, så får man den jo etterpå.

Og ofte om man har slike skader, så må man uansett til legevakten..

  • Like 1
Skrevet

Jeg har oppdatert stivkrampevaksina i forbindelse med utenlandstur. Og er veldig glad for det i ettertid, har blitt bitt skikkelig fire ganger av hund etter det, og alle fire gangene kunne jeg vurdere selv om jeg ville til lege, siste gangen hvor jeg selv så at det var nødvendig (pga infeksjonsfare i ledd), så kunne jeg drøye til dagen etterpå og dra til fastlegen siden jeg har stivkrampevaksina i orden.

Skrevet

Raksha: bitt skikkelig 4 ganger etter at du har tatt vaksinen..Blir du ofte bitt eller?

Jeg har aldri opplevd å bli skikkelig bitt, av verken hund eller hest, eller andre dyr for den saks skyld..

Skrevet

Raksha: bitt skikkelig 4 ganger etter at du har tatt vaksinen..Blir du ofte bitt eller?

Jeg har aldri opplevd å bli skikkelig bitt, av verken hund eller hest, eller andre dyr for den saks skyld..

Yep, en gang på jobb og tre ganger når jeg har skilt egne hunder som slåss. Fort gjort når man stapper armer og fingre mellom sinna hunder. :lol:

Skrevet

Oi, det hadde jeg egentlig ikke tenkt på. Får ta å høre med fastlegen hva han tenker neste gang jeg skal dit. Er jo ikke så ofte man blir bitt, og hunder er jo ganske lette å lese.. det er katter jeg er redd :P

Skrevet

Jeg spurte om det samme her for en tid siden, men fikk vel egentlig ikke noe klart svar, så har ikke fått noen ny stivkrampesrpøyte selv. Jeg lurte på om man kunne risikere å bli mer syk av hundebitt ved å ikke ha stivkrampesprøyten, enn hvis man hat oppdatert den. For jeg har hørt at man trenger ikke stivkrampe før man trenger det, for å si det sånn (feks ved bitt).

Derfor lurer jeg på, hvorfor oppdatere da? Man får jo sprøyte med en gang hvis man trenger det.

Skrevet

Jeg spurte om det samme her for en tid siden, men fikk vel egentlig ikke noe klart svar, så har ikke fått noen ny stivkrampesrpøyte selv. Jeg lurte på om man kunne risikere å bli mer syk av hundebitt ved å ikke ha stivkrampesprøyten, enn hvis man hat oppdatert den. For jeg har hørt at man trenger ikke stivkrampe før man trenger det, for å si det sånn (feks ved bitt).

Derfor lurer jeg på, hvorfor oppdatere da? Man får jo sprøyte med en gang hvis man trenger det.

For min del er det fordi jeg ikke går til legen automatisk ved bitt. Bitt som er åpne og lette å holde rene gidder jeg ikke gå til legen med for en antibiotikakur jeg mener, personlig, er helt unødvendig. Hadde jeg ikke hatt stivkrampesprøyta oppdater så måtte jeg dratt til legen. Av fire skikkelige bitt har jeg vært hos legen kun nå siste gangen fordi det var i et ledd med hull som ikke var lette å holde rene. Gir det mening?

Skrevet

For min del er det fordi jeg ikke går til legen automatisk ved bitt. Bitt som er åpne og lette å holde rene gidder jeg ikke gå til legen med for en antibiotikakur jeg mener, personlig, er helt unødvendig. Hadde jeg ikke hatt stivkrampesprøyta oppdater så måtte jeg dratt til legen. Av fire skikkelige bitt har jeg vært hos legen kun nå siste gangen fordi det var i et ledd med hull som ikke var lette å holde rene. Gir det mening?

Ja det gir mening. Jeg hadde nok dratt til legen med en eneste gang, hadde jeg blitt bitt. Men har aldri blitt bitt selv, så omgås vel kun snille hunder :whistle: Neida, tulla bare. Det er jo fort gjort å bli bitt.

Skrevet

Det er ikke så fort gjort å bli bitt, jeg har blitt bitt alvorlig en gang på mine 25 år som aktiv hundejente, jeg :icon_confused: Husker ikke om jeg tok stivkrampesprøyte når jeg ble bitt av hund (min hund, for sikkerhets skyld), eller om det var når jeg ble bitt av ei katte, mest fordi jeg ikke husker hvem av de som beit først, bare at det ikke var så lenge mellom dem :P Men jeg husker at stivkrampesprøyta var MYE vondere enn bittet, så jeg kommer neppe til å be om en stivkrampesprøyte før det er ytterst ytterst nødvendig..

Skrevet

Jeg er den eneste (tror jeg) i min familie som har oppdatert stivkrampevaksinen. Det gjorde jeg fordi det er påbudt på studiet mitt på universitetet her. Ellers så kommer jeg til å fortsette å oppdatere denne pga. mitt fremtidige yrke, men som vanlig hundeier hadde jeg neppe giddet.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tok vel stivkrampesprøyta når jeg var liten, men har ikke tatt det siden, til tross for utallige kaninbitt og klor og også noen hundebitt :) Ingen av de alvorlige, bare smågreier som kanskje ble til små arr liksom, untatt den ene gangen da den ene hannkaninen trodde jeg var en annen hannkanin tydligvis og fikk et realt svært arr på handa som egentlig burde vært sydd der og da. Skikkelig nice..

Skrevet

Det er ikke så fort gjort å bli bitt, jeg har blitt bitt alvorlig en gang på mine 25 år som aktiv hundejente, jeg :icon_confused: Husker ikke om jeg tok stivkrampesprøyte når jeg ble bitt av hund (min hund, for sikkerhets skyld), eller om det var når jeg ble bitt av ei katte, mest fordi jeg ikke husker hvem av de som beit først, bare at det ikke var så lenge mellom dem :P Men jeg husker at stivkrampesprøyta var MYE vondere enn bittet, så jeg kommer neppe til å be om en stivkrampesprøyte før det er ytterst ytterst nødvendig..

Eg klemte ein lommekniv over peikefingeren min her i somar, og då fekk eg stivkrampesprøyta. Kuttet var vondt når eg sydde (bedøving funkar aldri) og når eg tok ut stinga. Armen verka noko så inni ein viss plass i fire dagar på grunn av sprøyta. Aooooo!

Skrevet

Skal kanskje på utenlandstur, dette minte meg på å kanskje få oppdatert stivkrampa og litt smådiverse... Gudene vet hva man råker borti i verdens mest befolka land O____O

Skrevet

Ja det gir mening. Jeg hadde nok dratt til legen med en eneste gang, hadde jeg blitt bitt. Men har aldri blitt bitt selv, så omgås vel kun snille hunder :whistle: Neida, tulla bare. Det er jo fort gjort å bli bitt.

:lol: i min verden er legebesøk mye verre enn et hundebitt. dvs, jeg har blitt bitt så det har gått skikkelig hull på huden og sånt, men jeg liker ikke lege! Stivkrampa jeg tok sist var ikke vond, bare litt øm i armen en dag etter. Jeg har dog aldri blitt bitt sånn veldig alvorlig, er bare noen punkteringshull liksom, fordi jeg stapper armene mellom to sinna hunder. :lol:

Skrevet

Blir man bitt på en slik måte at man må ha stivkrampa i orden så ville jeg uansett dratt på legevakta, da det er stor sjanse for bettennelse o.l. Så jeg stresser ikke med det.. Men nå ble jo jeg bitt for et år siden så fikk oppdatert den da.. Er vel forresten nesten større sjanse for og bli bitt av fremmede hunder enn sin egen så da bør vell egentlig alle ha uansett, og ikke bare de med hund i huset.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...