Gå til innhold
Hundesonen.no

Allerede påmeldt utstilling, men trekker seg...


Recommended Posts

Skrevet

Og samtidig, om man stadig dropper å melde på til utstilling (om man da synes det er artig med utstilling vel og merke) fordi det er feil dommer, og det begynner å bli ganske mange slike "feile dommere", så burde man kanskje gå i seg selv og tenke på at det kanskje ikke er dommerne som er dårlige, men at hunden muligens ikke er så bra *ler*.

Det er et veldig godt poeng! Ingen kan alt om sine hunder, og det er fort for lett å bortforklare med at dommer ikke er vant til typen, konkurransen var for stor, dommeren kan ikke rasen godt nok, blablabla.

Men så er det igjen en stor forskjell på en god utstillingshund og en god avlshund.

Min tispe er for eksempel mer ekstrem i type, og har av noen dommere fått kritikk for å være for maskulin i hode. Men rasespesialister har også sagt til meg at de gjerne skulle hatt henne som avlstispe, da hun trolig vil gi gode hoder videre - hun vil forhåpentligvis gi videre en mer moderat versjon av sitt hode, med mindre jeg bruker en hannhund med tilsvarende ekstremt hode (og det gjør jeg jo selvfølgelig ikke). Og i og med at jeg synes mange tisper hos oss har for dårlige hoder, verdsetter jeg at min tispe bikker litt over på andre siden igjen i forhold til avl. Og mange dommere har også valgt å verdsette hennes hode fordi det er så mange dårlige hoder. Men det er smak og behag, det vet jeg veldig godt.

Så får tiden vise om hun faktisk er en god avlshund, litt tidlig å si enda :D

Men etter å ha stilt henne 50-60 ganger for all verdens dommere kan jeg jo dra noen konklusjoner og avle deretter.

Om dog alle 60 kritikkene hadde gitt henne blått med beskjed om et fryktelig utypisk hode hadde saken derimot vært noe annet.

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når jeg er på utstilling, er det ikke bare dommeren jeg viser fram min(e) hund(er) fram for. Som oppdretter og tidligere hannhundeier er jeg faktisk opptatt av hva andre synes om mine avlsdyr og av

Pels er jo en del av helheten på hunden, og dømmes også mht kvalitet, og dersom hunden er helt nedrøytet vil jo ikke dommeren får et riktig inntrykk av hundens pelskvalitet. Det er jo heller ikke spes

Dette er OT, men: Amira er også ganske skarp mot andre hunder når hun er i arbeid (f.eks under LP-konkurranse). Hun gir tydelig forvarsel ved å knurre og vise alle tennene, men er ikke sen med å fly

Skrevet
Det er et veldig godt poeng! Ingen kan alt om sine hunder, og det er fort for lett å bortforklare med at dommer ikke er vant til typen, konkurransen var for stor, dommeren kan ikke rasen godt nok, blablabla.

Ja, man hører jo stadig om hvor dust DEN dommeren var, og DEN, og DEN, fra enkelte liksom, uten tanke på at det kanskje ikke alltid er dommeren som er helt på jordet :).

Ofte hører man også folk si at ja, altså, hunden min fikk blått fordi... ett eller annet som stod på kritikken... og glemmer at det kanskje var flere ting på den kritikken som SAMMEN utgjorde at dommeren mente hunden ikke fortjente mer enn en blå :)

Men så er det igjen en stor forskjell på en god utstillingshund og en god avlshund.

Ups... nå klippet jeg egentlig alt for mye, men jeg er selvsagt enig med deg i alt du skrev :). Også dette jeg quotet her, selv om jeg som oftest, sånn statistisk sett, vil si at to velpremierte foreldre har større sjanse til å få avkom som også vil bli velpremiert, enn to tredjepremiehunder, selv om man aldri vet før man har prøvd :).

Skrevet

Ofte hører man også folk si at ja, altså, hunden min fikk blått fordi... ett eller annet som stod på kritikken... og glemmer at det kanskje var flere ting på den kritikken som SAMMEN utgjorde at dommeren mente hunden ikke fortjente mer enn en blå :)

Jeg aner ikke hvor mange kritikker jeg har lest, hvor hundens eier ikke skjønner hvorfor de får very good eller good, fordi det ikke er noen feil nevnt i kritikken. Men så ser en på nyansene i dommers språk, og ser at alt er godt, tilstrekkelig, akseptabelt - framfor utmerket, meget godt, upåklagelig. Sånn får en fram fargene i premieskalaen, tenker jeg.

Ups... nå klippet jeg egentlig alt for mye, men jeg er selvsagt enig med deg i alt du skrev :). Også dette jeg quotet her, selv om jeg som oftest, sånn statistisk sett, vil si at to velpremierte foreldre har større sjanse til å få avkom som også vil bli velpremiert, enn to tredjepremiehunder, selv om man aldri vet før man har prøvd :).

Det er jeg enig i - om en hund er god, har den trolig en genetisk bagasje med seg som har gjort den god, og denne bagasjen tar den med seg videre. Men så finnes det også udde stjerner i ellers crappy kull. Jeg vil heller bruke en hannhund fra et kull på fem hvor alle har fått excellent eller CK, enn å bruke den ene multichampionen fra et kull på fem hvor en aldri har sett de fire andre fordi de ikke er noe å stille.

Det optimale hadde selvfølgelig vært å bruke en hund med godt hode mot en hund med godt hode. Men det optimale og det reelle er sjelden det samme...

Skrevet
Jeg aner ikke hvor mange kritikker jeg har lest, hvor hundens eier ikke skjønner hvorfor de får very good eller good, fordi det ikke er noen feil nevnt i kritikken. Men så ser en på nyansene i dommers språk, og ser at alt er godt, tilstrekkelig, akseptabelt - framfor utmerket, meget godt, upåklagelig. Sånn får en fram fargene i premieskalaen, tenker jeg.

Hehehe, det der er jo en gjenganger egentlig. Folk tenker ikke på at det er nyanser på god og veldig god, og utmerket liksom :)

Det er jeg enig i - om en hund er god, har den trolig en genetisk bagasje med seg som har gjort den god, og denne bagasjen tar den med seg videre. Men så finnes det også udde stjerner i ellers crappy kull. Jeg vil heller bruke en hannhund fra et kull på fem hvor alle har fått excellent eller CK, enn å bruke den ene multichampionen fra et kull på fem hvor en aldri har sett de fire andre fordi de ikke er noe å stille.

Det optimale hadde selvfølgelig vært å bruke en hund med godt hode mot en hund med godt hode. Men det optimale og det reelle er sjelden det samme...

Jeg har opp gjennom årene sett resultater av avl både på en tilfeldig hund i et gjennomgående godt kull, og den ene stjerna i et ellers crappy kull - og det er vel ingen tvil om at søskens kvalitet gjerne også slår gjennom i resultatet ja.

... men nå er vi vel langt utenfor topic egentlig :)

Skrevet

Jeg er en sånn som mer en gjerne setter meg ned å sjekker dommer på forhånd, men det går ikke på hvilke type hund dommeren liker, men håndteringen av bikkjene i ringen. Jeg har nå fått "kjeft" fordi jeg har meldt Betty på til NV, den der "jamen, er du ikke redd for at hun skal få en blå etter hun er blitt champion?" har jeg fått slengt i trynet flere ganger nå. Jeg har altså stillt Betty for denne dommeren før, da hun var 1,5 år gammel, med en rævva premiering og en enda mer rævva kritikk. MEN, hun var ung da, nå har hun satt seg, blitt "ferdig", og kan egentlig ikke sammenlignes med hvordan hun var som unghund, å jeg melder mer en gjerne på når jeg likevel skal opp dit, for å få en kritikk å sammenligne den andre med. Jeg VET at det kan gå rævva, men den sjansen tar jeg, hun har ikke fått championatene sine gratis, å de fleste som driver aktivt med utstilling VET at championatet ikke vokser på trær. Altså bryr jeg meg døyten om premieringen, det er KRITIKKEN jeg jakter i dette tilfellet. Jeg mener også, som skrevet før, at det er kritikken som er avlsverktøyet.

Hun har vært med på 24 utstillinger i Norge, 3 i Dk, 1 i Sverige og 1 i nederland. DVS 29 utstillinger.

På de 29 utstillingene har hun en 0. Det var min feil, enkelt å greit.

Etter de nye reglene kom har hun blitt stillt 4 ganger (inkl rasetreffet) alle 4 ganger med Excellent og plassering i btk.

Før de nye reglene kom ble hun stillt 20 ganger med 2 blå - resten rød. Altså, viser resultatene til at hun er en gjennomsnittlig god hund. MEN, poenget mitt, som ikke kom skikkelig frem lenger her oppe, er at PREMIEGRADEN sier ingenting om tispens feil, bare at hun er en gjennomsnittlig god hund. Hun har feil, som jeg må ta hensyn til i avl. Å det er der poenget med premiering kommer inn. Når jeg skal sette med ned å finne en potensiell avlshund til min gjennomsnittlig gode hund, så ønsker jeg en hund som kan rette opp hennes feil, å da hjelper det meg ikke å se at hunden har 10 championater, for hunden kan alikvel ha samme feil som min hund, min hun har jo fått sine championater med sine feil, liksom.

Derfor er kritikken det som er avlsverktøyet, ikke konkurransen ETTER bedømmelsen av hunden. Det er bare en konkurranse, mellom de hundene dommeren annser å være gode nok til å få en plassering.

Håper dere skjønner hva jeg vil frem til. Jeg dro frem Betty som et eksempel her fordi jeg kjenner hennes feil å mangler, å det blir ofte enklest å dra inn de hundene man har kjennskap til.

  • Like 1
Skrevet

Og samtidig, om man stadig dropper å melde på til utstilling (om man da synes det er artig med utstilling vel og merke) fordi det er feil dommer, og det begynner å bli ganske mange slike "feile dommere", så burde man kanskje gå i seg selv og tenke på at det kanskje ikke er dommerne som er dårlige, men at hunden muligens ikke er så bra *ler* (nei, jeg tenker ikke på X'en altså, Stine :)).

Det du nevner her er jo også noe å tenke over...

Jeg skal innrømme at det er svært sjelden jeg plukker dommere til mine hunder. Da jeg var som mest aktiv med Lotta og Babs var det enkelte dommere jeg ikke stilte for fordi jeg VISSTE de ville trekke dem for tannmangler (og ja, det er selvsagt en feil, men alvorlighetsgraden kan man selvsagt diskutere og dommere trekker for forskjellige ting) - og da kaster jeg selvsagt ikke bort penger når jeg vet hunden bare får en rød liksom (jepp jeg vet - det er kanskje litt blærete, men jeg er altså ikke så vant med å ikke få ck på mine hunder :icon_redface:og jeg går på utstilling for konkurransens del, ikke fordi jeg har behov for å vite hvor bra, evt dårlig, min hund er, eller fordi jeg har behov for å få vurdert mine hunders foreldres avlsegenskaper :D).

..og det er en ærlig sak :)

Jeg er en sånn som mer en gjerne setter meg ned å sjekker dommer på forhånd, men det går ikke på hvilke type hund dommeren liker, men håndteringen av bikkjene i ringen. Jeg har nå fått "kjeft" fordi jeg har meldt Betty på til NV, den der "jamen, er du ikke redd for at hun skal få en blå etter hun er blitt champion?" har jeg fått slengt i trynet flere ganger nå. Jeg har altså stillt Betty for denne dommeren før, da hun var 1,5 år gammel, med en rævva premiering og en enda mer rævva kritikk. MEN, hun var ung da, nå har hun satt seg, blitt "ferdig", og kan egentlig ikke sammenlignes med hvordan hun var som unghund, å jeg melder mer en gjerne på når jeg likevel skal opp dit, for å få en kritikk å sammenligne den andre med. Jeg VET at det kan gå rævva, men den sjansen tar jeg, hun har ikke fått championatene sine gratis, å de fleste som driver aktivt med utstilling VET at championatet ikke vokser på trær. Altså bryr jeg meg døyten om premieringen, det er KRITIKKEN jeg jakter i dette tilfellet. Jeg mener også, som skrevet før, at det er kritikken som er avlsverktøyet.

Det blir jo noe helt annet... For man ønsker at hunden skal få en god opplevelse i ringen, og sånn er jeg selv i lp kl 1. Jeg har en usikker hund (og må jo jobbe med det selvsagt), men da skal ikke jeg gjøre det verre ved å gå for en dommer som behandler bikkja "stygt". Jeg bryr meg ikke om hvor snill/streng dommeren er i bedømningen, men dens behandling av hunden. I kl 2 vil ikke det ha noe å si for meg igjen, for da skal ikke dommeren borti hunden min!

Men det jeg ikke skjønner (denne er vel mest til de som tenker på utstilling som et avlsverktøy)... Om man har meldt på, har betalt og alikevel skal på utstillingen.. Hvorfor trekke seg pga dårlig pelskondisjon (fordi den er nedrøytet). Dommeren dømmer ikke bare etter pelsen, og bør se hundens andre kvaliteter!? Betyr ikke da kritikken mye mer enn premiering og plassering?

Jeg gir så lang marsj i om moren til det kullet jeg ser meg ut har en rekke gode premieringer å vise til, for alt jeg vet så har de jaktet dommer som hauker og plukket ut de som liker akkurat SIN hund...

Skrevet

Men det jeg ikke skjønner (denne er vel mest til de som tenker på utstilling som et avlsverktøy)... Om man har meldt på, har betalt og alikevel skal på utstillingen.. Hvorfor trekke seg pga dårlig pelskondisjon (fordi den er nedrøytet). Dommeren dømmer ikke bare etter pelsen, og bør se hundens andre kvaliteter!? Betyr ikke da kritikken mye mer enn premiering og plassering?

Det er flere utstillinger i år jeg har meldt på, hvor X'en ikke har stilt/ikke vil bli stilt - og jeg dermed ble/blir hjemme.

Av og til har en også meldt på flere hunder, så en drar med de som er i kondisjon, men lar den andre bli hjemme.

Så er det slik med min tispe, og sikkert også Talli og andre tisper som mister veldig mye pels, at de ikke får den kritikken de fortjener. Jeg forsøkte å stille X'en med dårlig pels på norsk vinner for to år siden, i den innbitte jakten på storcertet. Jeg fikk kritikk på at hun var altfor høy og altfor smal. Med pels ville hun gitt et helt annet inntrykk - proporsjonene blir så feil, og det kan være vanskelig å se for seg hvordan hunden ville vært om pelsen var der.

Skrevet

Så er det slik med min tispe, og sikkert også Talli og andre tisper som mister veldig mye pels, at de ikke får den kritikken de fortjener. Jeg forsøkte å stille X'en med dårlig pels på norsk vinner for to år siden, i den innbitte jakten på storcertet. Jeg fikk kritikk på at hun var altfor høy og altfor smal. Med pels ville hun gitt et helt annet inntrykk - proporsjonene blir så feil, og det kan være vanskelig å se for seg hvordan hunden ville vært om pelsen var der.

Så vinkler, over- og underlinje og alt annet en dommer ser på forandres pga pels?

De får ikke kritikken de fortjener, eller premieringen?

Skrevet

Men det jeg ikke skjønner (denne er vel mest til de som tenker på utstilling som et avlsverktøy)... Om man har meldt på, har betalt og alikevel skal på utstillingen.. Hvorfor trekke seg pga dårlig pelskondisjon (fordi den er nedrøytet). Dommeren dømmer ikke bare etter pelsen, og bør se hundens andre kvaliteter!? Betyr ikke da kritikken mye mer enn premiering og plassering?

Jeg kan bare snakke for meg selv:

Jeg har to hunder som stilles i samme klasse. Med mindre jeg vet jeg har en handler for hånd som jeg vet klarer håndtere en av dyrene, så trekker jeg den andre.

Av den enkle grunn at hundene mine kan ikke oppføre seg, står ikke på bena, overfaller dommeren, ruller seg på bakken, galloperer rundt osv osv om ikke handleren klarer håndtere hunden.

Når jeg da har en uten pels så trekker jeg den siden jeg bare kan stille en hund av gangen ;)

Skrevet

Så vinkler, over- og underlinje og alt annet en dommer ser på forandres pga pels?

De får ikke kritikken de fortjener, eller premieringen?

Begge deler.

Hodet virker uproporsjonalt i forhold til kroppen, hunden virker mer høystilt enn vanlig, kroppen virker smalere enn vanlig, brystkassa virker grunnere enn vanlig fordi beina virker lengre enn vanlig.

Du mister minst en premiegrad.

Skrevet
Hodet virker uproporsjonalt i forhold til kroppen, hunden virker mer høystilt enn vanlig, kroppen virker smalere enn vanlig, brystkassa virker grunnere enn vanlig fordi beina virker lengre enn vanlig.

Du mister minst en premiegrad.

Og legg til at hunden da konkurrerer med andre, tilsvarende hunder kanskje, som HAR pels, men som uten ville sett like høybeint og uproporsjonale ut, men siden disse andre da HAR pels, så stiller man langt bak i rekka for å få den rødsløyfa man ønsker seg (for som man har sagt noen ganger nå - pels ER en del av hele hunden, den også. En hund som er nedrøyta vil aldri bli vurdert på samme linje som fullpelsa hunder, for dommeren kan bare dømme det han/hun ser der og da og kan ikke anta at hunden er nedrøyta - kanskje ER ikke pelsen bedre heller? Og da blir det jo feil å gi den en bra premie fordi den KUNNE sett bedre ut med riktig pels. Pels er hundens beskyttelse mot vær og vind - den er faktisk veldig viktig).

Skrevet

Og legg til at hunden da konkurrerer med andre, tilsvarende hunder kanskje, som HAR pels, men som uten ville sett like høybeint og uproporsjonale ut, men siden disse andre da HAR pels, så stiller man langt bak i rekka for å få den rødsløyfa man ønsker seg (for som man har sagt noen ganger nå - pels ER en del av hele hunden, den også. En hund som er nedrøyta vil aldri bli vurdert på samme linje som fullpelsa hunder, for dommeren kan bare dømme det han/hun ser der og da og kan ikke anta at hunden er nedrøyta - kanskje ER ikke pelsen bedre heller? Og da blir det jo feil å gi den en bra premie fordi den KUNNE sett bedre ut med riktig pels. Pels er hundens beskyttelse mot vær og vind - den er faktisk veldig viktig).

Det er et godt poeng at dommer skal bedømme det h*n ser den dagen. Jeg har fått på et par kritikker at hunden ikke er i beste pels når hunden faktisk er i optimal pels, men hun får bare ikke bedre pels enn som så. Det vet ikke dommer, dommer ønsker seg mer pels på et individ av den rasen, og antar hunden er på vei opp.

Så har du en hund som Even jeg hadde, som så bedre ut når han røytet litt fordi han hadde for mye pels.

Skrevet

Jeg er ikke redd for å trekke hund dersom jeg har meldt på en som er nervøs/ ikke vandt med utstilling. Og ser dommeren er "røff".

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...