Gå til innhold
Hundesonen.no

Det enkle er ofte det beste?


Trulte70
 Share

Recommended Posts

Har fri i dag og derfor tid til å tenke :D

Er hundeholdet i dag generelt blitt for mye "vitenskap"!?

Jeg tenker ikke bare på her inne, ettersom jeg treffer ganske mange hunder gjennom kurs o.l. men jeg føler ofte at når det dukker opp problemer, så skal ting analyseres ihjel...og man skal gjerne bruke klikker eller andre lure metoder i månedsvis for å avlære en uønsket adferd...når det samme kunne vært fikset mye enklere på 5 minutt uten unødig vold...

Ta f.eks. en hund som bjeffer på folk når de kommer inn døren hos deg... For meg er det egentlig knekkende likegyldig om det er forsvar, glede eller frykt som trigger adferden... For meg er det en uønsket adferd, og jeg ber hunden legge seg (forhindrer at det eskalerer), og når hunden er rolig, kan den evt. få lov å hilse på besøket (forøvrig ingen selvfølge)... Dette er bare ETT eksempel...

Passeringstrening, ro-trening og kinderegg-øvelse er andre ord som hittils ikke har vært i vokabularet mitt - jeg forventer at hundene går pent forbi andre hunder, at de er rolig når de får beskjed om det og kinderegg er fremdeles bare lørdagssnop...

Regner med at det er mange oppfatninger om dette, og bare så det er sagt; tråden er ikke kritikk til noen her inne...bare tanker som har vært i hodet mitt lenge :D

Og er problemet egentlig for lite lydighetstrening?? For alle adferdsproblemer kan jo egentlig blokkeres med en lydig hund?? Om hunden din utagerer mot andre hunder/mennesker, jager biler/katter eller biter deg i beina på tur, så kan jo alle disse eksemplene brytes om hunden kan "sitt" eller "dekk" f.eks.??

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og er problemet egentlig for lite lydighetstrening?? For alle adferdsproblemer kan jo egentlig blokkeres med en lydig hund?? Om hunden din utagerer mot andre hunder/mennesker, jager biler/katter eller biter deg i beina på tur, så kan jo alle disse eksemplene brytes om hunden kan "sitt" eller "dekk" f.eks.??

Først og fremst, jeg er helt enig med deg i at folk tenker for mye. :lol: (Og det til tross for at jeg klikkertrener). Jeg er ikke nødvendigvis så interessert i HVORFOR bikkjer gjør det de gjør, jeg er bare interessert i å finne en løsning eller en metode for å få slutt på uønska atferd og få vist hva jeg ønsker at h*n skal gjøre i gitte situasjoner.

Men som svar på det du skriver her til slutt, så er det ikke alltid det hjelper å ha god lydighet på hunden, dersom den er så viljesterk og selvstendig at den rett og slett lar være å sette seg til tross for kommandoer, eller bare bestemmer seg for å være atal. Da vil sikkert noen innvende at man vel strengt tatt ikke HAR god nok lydighet på hunden, men der er jeg uenig. Visse ting er bare direktekobla og trumfer all annen innlæring. (Dagens lille frustrasjonsutblåsning fra meg).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men som svar på det du skriver her til slutt, så er det ikke alltid det hjelper å ha god lydighet på hunden, dersom den er så viljesterk og selvstendig at den rett og slett lar være å sette seg til tross for kommandoer, eller bare bestemmer seg for å være atal. Da vil sikkert noen innvende at man vel strengt tatt ikke HAR god nok lydighet på hunden, men der er jeg uenig. Visse ting er bare direktekobla og trumfer all annen innlæring. (Dagens lille frustrasjonsutblåsning fra meg).

Jeg tror jeg skjønner hva du mener, men kan du komme med noen eksempler, så jeg ser om det er det samme vi tenker på!? :P

MITT største problem, er at Dennis totalt går i vranglås om hunder utagerer på ham eller oppfører seg totalt uten kontroll (han ble angrepet av 3 voksne hannhunder som valp :( ) - men jeg forlanger at han skal sitte på slakt bånd til de har passert! Det er KJEMPEvanskelig, og jeg føler mange ganger at jeg har 45 kg udetonert bombe i hendene som bare venter på å gå av...men lydigheten SKAL nå igjennom synes jeg, og foreløpig har det gått greit...selv om han mest har lyst til å "drepe" de andre hundene :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg skjønner hva du mener, men kan du komme med noen eksempler, så jeg ser om det er det samme vi tenker på!? :P

Tja, ta feks under spontan jakt eller følge av spor. Mine er intense. Det er ikke snakk om at jeg får Aiko til å sette seg rolig dersom hun hører en mus pipe under mose eller noe beveger seg raskt vekk fra henne. Det når bare ikke inn, hele hunden dirrer og rister, og det hender hun hyler i forventning. (Er hun ikke søt? :P ) På tross av dette har jeg en meget veloppdragen hund i hverdagen, uansett rasesammenligning. Det er bare når instinktene tar over at det ikke er noen hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig liker å hvite HVORFOR hunden reagerer som den gjør, så jeg analyserer kanskje mer enn andre. For meg er det lettere å takle/akseptere/ trene på ting når jeg vet hvorfor hunden gjør som den gjør. Itillegg er jeg nygjerrig av natur, så jeg kan dykke ganske dypt i ulike ting om hvorfor, hvordan osv, netopp fordi jeg lærer mer av det og forstår det bedre. Spesiell innen hundens adferd og gemytt kan jeg være nysgjerrig på.

I begynnelsen følte jeg meg helt mislykket og nesten overreagerte på ting som skjedde med hunden min, feks utagering mot andre hunder. Men med å finne ut av årsakene, og gå igjennom dette, følte jeg meg mye bedre til sinns når jeg forstod.

Så for noen kan det være bra å vite mer, enn å "bare-bare". For noen igjen, kan det nok være enklere å "bare-bare" enn å tenke for mye. Kommer nok an på personene. I hovedsak er det enkle det beste, men da må man gjerne hvite hvorfor og hvordan :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig liker å hvite HVORFOR hunden reagerer som den gjør, så jeg analyserer kanskje mer enn andre. For meg er det lettere å takle/akseptere/ trene på ting når jeg vet hvorfor hunden gjør som den gjør. Itillegg er jeg nygjerrig av natur, så jeg kan dykke ganske dypt i ulike ting om hvorfor, hvordan osv, netopp fordi jeg lærer mer av det og forstår det bedre. Spesiell innen hundens adferd og gemytt kan jeg være nysgjerrig på.

I begynnelsen følte jeg meg helt mislykket og nesten overreagerte på ting som skjedde med hunden min, feks utagering mot andre hunder. Men med å finne ut av årsakene, og gå igjennom dette, følte jeg meg mye bedre til sinns når jeg forstod.

Så for noen kan det være bra å vite mer, enn å "bare-bare". For noen igjen, kan det nok være enklere å "bare-bare" enn å tenke for mye. Kommer nok an på personene. I hovedsak er det enkle det beste, men da må man gjerne hvite hvorfor og hvordan :)

Jeg er helt enig i at det å forstå og vite er vesentlig for et godt hundehold. :) Men jeg sikter ikke til det å være nysgjerrig og forskende, jeg snakker om dem som har regelrette drittbikkjer og som i stedet for å forsøke å gjøre noe konkret, heller grubler og lurer og tenker så voldsomt på HVORFOR, at hunden rekker å utvikle seg i enda mer negativ retning innen eier innser at nok er nok (dersom det i det hele tatt skjer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tror at mye problemadferd kommer av at folk egentlig ikke har tid til hund. De har ikke tid til å gi den nok stimuli, mosjon osv. - så utvikler den problemadferd og for å bøte på dårlig samvittighet fordi bikkje har blitt crappy så føles det godt å bruke masse penger på å få den overanalysert og satt i bås.... litt enkelt sagt. Det er jo en grunn til at det nå går an å livnære seg som ekspert på hva det enn må være i forhold til hund liksom.

Vel, det pluss det faktum at før i verden så knerta man bikkjer som ikke funka og kjøpte seg ny. Men når allverdens ekspertise eksponeres i media og spiller på folks dårlige samvittighet så får folk med dårlig tid til hund vondt i sjela og åpner lommeboka.

Men ja - jeg tror at dårlige oppdragelse er årsaken til mye adferdsproblemer og jeg tror det har direkte sammenheng med at folk skaffer seg hund uten å ha tid til det.

Selv har jeg ikke trøbbel med mine, selv ikke engang størstemann som i oppveksten har blitt flydd i av en ildsk schæfer ved ett par anledninger gidder å være sur og sinna til andre hunder. Tvert imot - han blir oppriktig opprørt om noen er sure og blir han flydd i så velger han å legge seg passiv å vente til det går over. Hvorvidt det er en genetisk greie eller om det er oppdragelsen vet jeg ikke, kanskje en kombinasjon - men jeg tillater ikke mine hunder å være dritale og da blir de heller ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja de som bare tenker, uten å gjøre noe, de har vel gitt opp. Det er mange som gjør det. De tenker: jaja, hunden min er sånn og sånn pga det og det, det var dumt... må bare leve med det.

Jeg ser det ofte, folk har hunder som oppfører seg som dritthunder, og de kommer og spør masse om hvorfor, og de blir forklart om hvorfor og hva de bør gjøre. Men å gjøre noe, nei det skjer ikke, de bare forteller at sånn og sånn er hunden og sånn vedvarer det. Egentlig er løsningen ganske enklen hvis de bare har giddet.. Jeg ser ihvertfall mange enkle løsninger på ting folk klager over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det enkle er ofte det beste, men ikke alltid :) Så litt tenking må nok til, men er helt enig i at det er alt for mye analysering for tiden. Kanskje da spesielt hos forholdsvis nye hundeeiere som ikke har erfaring og får positivitet og pølsebiter trødd over hodet. For all del, jeg trener positivt jeg også, men blir nesten litt skremt over hva ganske mange faktisk ser som et problem i dag, og at de ikke klarer og løse slike småtterier uten 1000 innlegg på et forum, klikker, pølse og et par mnd med trening.. :icon_confused: Synes det er bra med fokus på og behandle årsak, ikke symptom, men det har tatt litt av noen plasser synes jeg, noen ganger er et bjeff bare et bjeff liksom. Tror ikke det er så lett for nye hundeeiere i dag, med alt dette hysteriet på alle kanter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig liker å hvite HVORFOR hunden reagerer som den gjør, så jeg analyserer kanskje mer enn andre. For meg er det lettere å takle/akseptere/ trene på ting når jeg vet hvorfor hunden gjør som den gjør. Itillegg er jeg nygjerrig av natur, så jeg kan dykke ganske dypt i ulike ting om hvorfor, hvordan osv, netopp fordi jeg lærer mer av det og forstår det bedre. Spesiell innen hundens adferd og gemytt kan jeg være nysgjerrig på.

Jeg er veldig enig. Jeg liker å vite hvorfor for å ta tak i problemet på den riktige måten, og jeg er nysgjerrig.

La oss ta min hund f. eks. Hun har alltid hatt et problem med å passere andre hunder, og dette pga frykt. Det hele begynte med at hun hylte hver gang hun passerte en hund. Deretter gnurret hun på avstand og hylte når den kom nærmt henne. Så var hun helt nøytral når de passerte henne, kanskje noen små knurre lyder. Nå bjeffer hun, knurrer, bykser mot de, blokkerer helt ut og er helt innstilt på å spise de levende! Kommer jeg borti henne når hun er slik, så er hun bombesikker på at det er den andre hunden som angriper henne. Kommer båndet rundt en av føttene hennes er det også den andre hunden som angriper henne. Sier jeg noe som helst til henne i denne tilstanden får hun ikke med seg annet enn "vi skal ta den hunden, meg og deg mamma!". Strammer jeg inn båndet blir hun enda mer giret. Så jeg bruker snop jeg, eventuelt kindereggmetoden. Og det ser ut til å hjelpe, da hun her en dag passerte en hund med å kun lage en bitteliten knurrelyd.

Så nei, jeg tror ikke dette har noe å gjøre med at hunden min "kan for lite lydighet". Hun kan plaske ned i sitt i en hver annen sammenheng, men det fungerer ikke når hun blokkerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme at tråder som dette har lett for å provosere meg. "Enkle er det beste" og nå venter jeg bare på innlegget som henviser til "sunt bondevett". At folk skryter av sine enkle smarte triks og at deres suverent vellykkede hunder gjør kun sånt de har fått tillatelse til og slikt burde alle andre gjøre, er allerede med. I så måte foregår denne tråden akkurat som forventet.

Jeg har bare lyst å si:

1) At dine tiltak virker på din hund innebærer ikke at dine tiltak vil virke på min hund - ikke en gang om det var du som "gjorde" tiltakene.

2) Din hund er ikke nødvendigvis lik min hund.

3) Det kunne hende at min måte å gjøre ting på er like bra som din måte å gjøre ting på

4) Det er ikke sikkert at jeg er en idiotisk hunde-eier selv om jeg ser ting på en litt annen måte enn du gjør.

5) Min hund er kanskje ikke like enkel som din hund.

Hvis jeg skulle svart her utifra min lille basenji (kompleks hund), så ville det svaret vært svært annerledes enn om jeg svarte utifra Strider (enkel hund). Men jeg er fremdeles den samme hunde-eieren. Å skulle generalisere slik det gjøres her, synes jeg er litt meningsløst.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hundeholdet blir så mye mer intr om man setter seg litt inn i hvorfor hunder gjør som de gjør. Og det er så mye lettere å finne riktig "angrepsmåte" på et problem om man vet hvorfor problemet oppstod. men det er jo klart, kjører man strengt "du gjør som jeg sier uansett" så er det jo ikke nøye om hunden er fra seg av skrekk, rett og slett ikke dressert eller sinna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme at tråder som dette har lett for å provosere meg. "Enkle er det beste" og nå venter jeg bare på innlegget som henviser til "sunt bondevett". At folk skryter av sine enkle smarte triks og at deres suverent vellykkede hunder gjør kun sånt de har fått tillatelse til og slikt burde alle andre gjøre, er allerede med. I så måte foregår denne tråden akkurat som forventet.

Jeg har bare lyst å si:

1) At dine tiltak virker på din hund innebærer ikke at dine tiltak vil virke på min hund - ikke en gang om det var du som "gjorde" tiltakene.

2) Din hund er ikke nødvendigvis lik min hund.

3) Det kunne hende at min måte å gjøre ting på er like bra som din måte å gjøre ting på

4) Det er ikke sikkert at jeg er en idiotisk hunde-eier selv om jeg ser ting på en litt annen måte enn du gjør.

5) Min hund er kanskje ikke like enkel som din hund.

Hvis jeg skulle svart her utifra min lille basenji (kompleks hund), så ville det svaret vært svært annerledes enn om jeg svarte utifra Strider (enkel hund). Men jeg er fremdeles den samme hunde-eieren. Å skulle generalisere slik det gjøres her, synes jeg er litt meningsløst.

Jeg er helt fullstendig enig med deg, og kunne ikke sagt det bedre selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at mye problemadferd kommer av at folk egentlig ikke har tid til hund. De har ikke tid til å gi den nok stimuli, mosjon osv. - så utvikler den problemadferd og for å bøte på dårlig samvittighet fordi bikkje har blitt crappy så føles det godt å bruke masse penger på å få den overanalysert og satt i bås.... litt enkelt sagt. Det er jo en grunn til at det nå går an å livnære seg som ekspert på hva det enn må være i forhold til hund liksom.

Vel, det pluss det faktum at før i verden så knerta man bikkjer som ikke funka og kjøpte seg ny. Men når allverdens ekspertise eksponeres i media og spiller på folks dårlige samvittighet så får folk med dårlig tid til hund vondt i sjela og åpner lommeboka.

Men ja - jeg tror at dårlige oppdragelse er årsaken til mye adferdsproblemer og jeg tror det har direkte sammenheng med at folk skaffer seg hund uten å ha tid til det.

Selv har jeg ikke trøbbel med mine, selv ikke engang størstemann som i oppveksten har blitt flydd i av en ildsk schæfer ved ett par anledninger gidder å være sur og sinna til andre hunder. Tvert imot - han blir oppriktig opprørt om noen er sure og blir han flydd i så velger han å legge seg passiv å vente til det går over. Hvorvidt det er en genetisk greie eller om det er oppdragelsen vet jeg ikke, kanskje en kombinasjon - men jeg tillater ikke mine hunder å være dritale og da blir de heller ikke det.

Må si meg enig her.. Jeg har ikke verdens lydigste hunder, langt derifra. Men det er bare to jeg kan regel kalle problemhunder.. Den ene hadde det genetisk, ene søstra (som jeg vet om) var helt lik og hunden var slik ifra dag 1.. Ho andre er rett og slett en dritthund fordi hennes tidligere eiere ikke brydde seg om henne eller gi henne noe oppdragelse.. Så da jeg fikk henne kunne hun ikke sitt engang, i alder av 2 år.

Har også fått den gleden av å passe noen hunder som liksom skulle være problemhunder osv. ulydige kalles det. for her i huset hadde de plutselig regler, og jammen forsvant ikke mange av problemene også..

Må innrømme at tråder som dette har lett for å provosere meg. "Enkle er det beste" og nå venter jeg bare på innlegget som henviser til "sunt bondevett". At folk skryter av sine enkle smarte triks og at deres suverent vellykkede hunder gjør kun sånt de har fått tillatelse til og slikt burde alle andre gjøre, er allerede med. I så måte foregår denne tråden akkurat som forventet.

Jeg har bare lyst å si:

1) At dine tiltak virker på din hund innebærer ikke at dine tiltak vil virke på min hund - ikke en gang om det var du som "gjorde" tiltakene.

2) Din hund er ikke nødvendigvis lik min hund.

3) Det kunne hende at min måte å gjøre ting på er like bra som din måte å gjøre ting på

4) Det er ikke sikkert at jeg er en idiotisk hunde-eier selv om jeg ser ting på en litt annen måte enn du gjør.

5) Min hund er kanskje ikke like enkel som din hund.

Hvis jeg skulle svart her utifra min lille basenji (kompleks hund), så ville det svaret vært svært annerledes enn om jeg svarte utifra Strider (enkel hund). Men jeg er fremdeles den samme hunde-eieren. Å skulle generalisere slik det gjøres her, synes jeg er litt meningsløst.

Dette har du også helt rett i ;) Men igjen, så finnes det mange der ute i verden som får råd og tips at man skal ha en halvt års arbeid for å fikse en ting, når man kanskje kunne ha unngått det ved å bare hadde satt til krav..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk må væregod ha hundene sine akkurat som de vil. Om de vil ha en uoppdragen hund, er opptil dem selv. Jeg sier ikke hva folk skal gjøre og ikke gjøre, bortsett fra når jeg blir spurt om råd. Ellers sier jeg ingenting, jeg bare hører på all klagingen, og ja sukker litt for meg selv ;) Jeg syns bare det er litt dumt at folk klager og klager, uten at de vil gjøre en innsats selv. Ingen bøker, ingen kurs, ingen trening. (snakker ikke om noen her nå, kun generellt om de jeg har møtt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dette utviklet seg til en interessant tråd - kjekt med masse forskjellige synspunkter :) Og jeg kjenner at jeg faktisk er litt enig med alle - selv om mange ikke mener det samme :P

Selvfølgelig er ikke alle hunder like! Men jeg liker allikevel å holde ting på et enkelt nivå... Å ha god lydighet i bunn, er et fantastisk verktøy, fordi man får lengre tid å reagere på når noe skjer, eller noe skal jobbes med... For å ta eksempelet med en hund som bjeffer når det kommer folk igjen; kan man be den legge seg, så får man et pusterom før man vurderer hva som er riktig metode overfor hunden:

1) Er den redd, så slipper den å forholde seg til det den er redd for

2) Velter den folk i gangen av pur glede, så får den sjansen til å ta seg sammen litt, og folk kan ta av skoene uten å flakse veggimellom

3) Er det aggresjon, så får man skjermet både hunden og besøket ved å legge avstand mellom dem

osv.

Og jeg er enig med Belgerpia; det er veldig mange som aldri skulle hatt hund (eller barn for den saks skyld)....

Jeg ser mye såkalt "problemadferd" rundt omkring, som kunne vært fikset med mer mosjon/trening og klarere regler for hunden - men det er ikke alltid tilfelle...

At man har en ulydig hund eller en hund med uønsket adferd, TRENGER ikke være et problem for andre, men veldig ofte er det et større problem for andre enn man tror selv... Jeg sliter f.eks. med en nabo som har 3 hunder, null kontroll og som gjør at MITT hundehold blir mer tungvint; jeg kan f.eks. ikke lufte valpen uten å vite hvor disse 3 hundene er (fordi de stikker av og er troende til å ta en valp), Dennis hater dem (og selv om jeg klarer å kontrollere ham med lydighet nå, så kan lydigheten glippe en dag) - i tillegg til at de hyler og bjeffer hele tiden (går på nervene mine løs)...for ikke å snakke om at de gikk til angrep mot stallkatten mens den satt på fanget mitt, noe som endte med at JEG ble skadet av en panisk katt...

Og for all del; mine egne hunder er langt fra perfekte! Jeg gjør så godt jeg kan, og det tror jeg alle med hund gjør...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en avslappet person, og stress og styr viker jeg unna som om det var fanden selv jeg skyr unna. Likevel har jeg levd lenge nok til å vite at mange ting her i livet er det ikke alltid de enkleste løsningene som er den skrevne fasit (eller det beste valget), og derfor beholder jeg meg retten til å få tenke sjøl ;)

Klart jeg synes en god del mennesker overanalyserer og styrer opp om de mest selvfølgelige ting her i verden (for meg), men da godskriver jeg folk nok kredit til å ikke dømme de nedom og vest. Folk må få tilstrebe seg kunnskap og erfaring rundt det som engasjerer dem, og jeg er sikker på at det jevnes ut når de får litt mer trygghet i det de gjør.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen med kindereggmetoden og lignende metoder er jo at du jobber med å forandre hundens syn og opplevelse av det som trigger den adferden vi ikke vil ha. Feks om den er redd eller besatt av noe så skal tankegang snus fra å uttaggere til at det skjer noe bedre hos eier - slik at hunden tilslutt blir kjempeglad for å se det den tidligere reagerte på.

Det er vanskeligere å oppnå den effekten med 'nei', 'legg deg' ,kjefting eller evt. straff - hunden vil ikke forbinde den situasjonen med noe mer positivt da.

Men så er det det å se ann situasjonen og hunden for det er ikke alltid kindereggmetoden er det beste eller i det hele tatt mulig.

Så derfor er jeg veldig enig med innlegget til TonjeM :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at mye problemadferd kommer av at folk egentlig ikke har tid til hund. De har ikke tid til å gi den nok stimuli, mosjon osv. - så utvikler den problemadferd og for å bøte på dårlig samvittighet fordi bikkje har blitt crappy så føles det godt å bruke masse penger på å få den overanalysert og satt i bås.... litt enkelt sagt. Det er jo en grunn til at det nå går an å livnære seg som ekspert på hva det enn må være i forhold til hund liksom.

Vel, det pluss det faktum at før i verden så knerta man bikkjer som ikke funka og kjøpte seg ny. Men når allverdens ekspertise eksponeres i media og spiller på folks dårlige samvittighet så får folk med dårlig tid til hund vondt i sjela og åpner lommeboka.

Men ja - jeg tror at dårlige oppdragelse er årsaken til mye adferdsproblemer og jeg tror det har direkte sammenheng med at folk skaffer seg hund uten å ha tid til det.

Selv har jeg ikke trøbbel med mine, selv ikke engang størstemann som i oppveksten har blitt flydd i av en ildsk schæfer ved ett par anledninger gidder å være sur og sinna til andre hunder. Tvert imot - han blir oppriktig opprørt om noen er sure og blir han flydd i så velger han å legge seg passiv å vente til det går over. Hvorvidt det er en genetisk greie eller om det er oppdragelsen vet jeg ikke, kanskje en kombinasjon - men jeg tillater ikke mine hunder å være dritale og da blir de heller ikke det.

Ikke for å være ekkel, men har ikke du omplassert/solgt et par hunder fordi de har vært ufine med andre hunder i heimen?

Vel, jeg hadde vel mest kustus (som det het i gamle dager) på min første hund. Men så klart jobbet jeg masse med henne. Det var jo bare henne og meg mot verden i flere år. Sånn er ikke livet for de aller fleste hundeeiere. Det var da fryktlig lettvint å påstå at bikkjer blir drittbikkjer fordi de er understimulert. Drittbikkja her i huset, er nå vel den det er jobbet desidert mest med. Lange turer i skogen minst tre dager i uka, spor, lydighet, agility, men ufin mot andre er og blir hun. Er hun løs, er hun grei med andre hunder. Leker og bader hun, kan hvem som helst bli med på leken. Men langs veien, i bånd må hun avledes på livstid. Møkk. Ja, husets hunder inkludert Solo og Snorre er også en av "oss" og dermed fredet..

Syns hundehold er litt som å lære å ri, jeg. Jo mer jeg mestrer, jo mer skjønner jeg at jeg ikke kan. Når det er sagt, er det selvfølgelig mange som aldri burde hatt hund. En hund krever mye, men det har den alltid gjort.

Endret av ida
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje vi legger litt forskjellig i det enkle er ofte det beste... Jeg mener at det enkle OFTE(ikke alltid) er det beste. Det betyr heller ikke at jeg ikke tenker eller prøver og finne ut hva som er grunnen til problemet, for det gjør jeg. Det betyr heller ikke at jeg denger bikkja når den gjør noe jeg ikke liker, og det betyr heller ikke at jeg bruker samme metode på to forskjellige hunder med samme problem..

Feks så har jo min hund fryktagresjon på andre hunder, ville aldrig falt meg inn og bruke en enkel løsning på det problemet, for det finnes vell ikke, hadde han derimot bare vært litt bøll eller hysterisk etter og hilse så hadde det nok vært mye mer krav å litt mindre pølse inni bildet.. Så man må vite hvorfor de gjør som de gjør, men kjenner man hunden sin så vet man jo som regel hvorfor uten og bedrive research i en mnd og da har man jo stort sett også en viss pekepinn på hvordan man skal gripe an saken. Og selvfølgelig, noen problemer er større enn andre, og mange 'problemer' har oppstått rett og slett fordi man diller for mye og gjør for lite :) Men som noen har nevnt før meg så må jo folk få ha den hunden de vil, men det jeg synes er litt synd er at nye hundeeiere uten tidligere erfaring plukker opp alt dette dillet og blir jo livredd for og så mye si nei til hunden i denne posivitetsbølgen. Og det er jo synd da om det skulle føre til uønskede problemer. Det finnes en mellomting liksom man trenger jo ikke bli maniske.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og selvfølgelig, noen problemer er større enn andre, og mange 'problemer' har oppstått rett og slett fordi man diller for mye og gjør for lite :) Men som noen har nevnt før meg så må jo folk få ha den hunden de vil, men det jeg synes er litt synd er at nye hundeeiere uten tidligere erfaring plukker opp alt dette dillet og blir jo livredd for og så mye si nei til hunden i denne posivitetsbølgen. Og det er jo synd da om det skulle føre til uønskede problemer. Det finnes en mellomting liksom man trenger jo ikke bli maniske.. :)

Altså den der kan snus helt rundt: jeg synes det er litt synd når folk uten tidligere hunde-erfaring blir livredde for å belønne sine hunder av frykt for å bli foringsautomater og at bikkja griper verdensherredømme.

Det er ikke å komme fra at timing er langt viktigere for irettesettelser enn for belønninger.. å belønne ved feiltidspunkt med feil intensitet er bare ikke så ødeleggende som å irettesette med feil timing og feil intensitet - og for feil grunn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså den der kan snus helt rundt: jeg synes det er litt synd når folk uten tidligere hunde-erfaring blir livredde for å belønne sine hunder av frykt for å bli foringsautomater og at bikkja griper verdensherredømme.

Det er ikke å komme fra at timing er langt viktigere for irettesettelser enn for belønninger.. å belønne ved feiltidspunkt med feil intensitet er bare ikke så ødeleggende som å irettesette med feil timing og feil intensitet - og for feil grunn.

Helt enig, og det går vell under det jeg sa om en mellomting :) Eneste grunnen til at poditivitet ble tema er fordi det er det som er på moten nå :) Fokus på positiv trening er bare flott.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig, og det går vell under det jeg sa om en mellomting :) Eneste grunnen til at poditivitet ble tema er fordi det er det som er på moten nå :) Fokus på positiv trening er bare flott.

Synes det er Cesar Milan som er på moten nå jeg? :P

Har vansker for å forklare meg nå, men jeg tenker sånn at det man ikke gjør mot et barn gjør man heller ikke mot en hund, det tenker jeg iallefall etisk. Det går ann å snakke til dem og ta tak i dem og rettlede, men bruk av ubehag/vondt og gjøre barnet/hunden skremt, nei - det er over min grense værtfal, med mindre det en nødløsning der og da.

Ja, jeg vet at menneske og hund er to forskjellige arter, men mitt moralske perspektiv er ganske likt, uansett hvilken art :)

Edit: Men det betyr ikke at jeg behandler hundene mine som barn eller barna i familien som hunder, bare så det er sagt! Hehe :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...