Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi ble nok ganske bortskjemt med Fanta, hun laget sjeldent lyd. Husker hun var nærmere 10 uker før hun forstod at hun kunne bjeffe. Monti derimot er 9 uker og lager MYE lyd. Han bjeffer når han er sulten, han bjeffer når han er frustrert (ikke kommer opp i sofaen, feks), han bjeffer mye når han leker, jager føtter, etc. Vi ignorerer, ignorerer og ignorerer og han tar hintet der og da. Snur alltid ryggen til, venter til han er stille før han får oppmerksomhet, lek, får komme opp i sofaen, etc.

Noen flere tips? Eller må vi godta at han her har endel lyd? Kanskje det roer seg etterhvert? Jeg som alltid har vært så påståelig om at folk som har hunder som bjeffer mye har gitt de oppmerksomhet når de bjeffer :D Og jada, jeg VET han er liten enda.

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min erfaring er at masebjeffing er ganske så selvbelønnende, og at enkelte hunder nærmest kommer i endorfinrus av å holde på sånn...så jeg bruker sjelden ignorering på ting jeg synes er uønsket adferd

Vi tvangshviler Monti når han ikke finner avknappen sin selv. Holder han fast et minutt eller to, han ligger og klager og syter en stund, så får han gå ned. Da går han rett i senga si og legger seg. S

Jeg ville ikke avleda med lek og moro når han holder på med dette her. Det er mulig jeg er helt på jordet også, men for mitt hundehold (med min type hund som har et ganske så formidabelt aktivitetsniv

Skrevet

Jeg lærer mine å bjeffe på kommando...for da har jeg også mulighet å lære inn en stopp-kommando - funker helt knall ;)

Edit for å si at jeg ØNSKER at mine skal kunne lage lyd, siden vi trener IPO, og de helst skal halse i bevoktningene..

Skrevet

Amiga pratet masse som liten, hun prater også nå som voksen, men jeg kan be hun slutte. Som liten var det egentlig bare å ignorere.

Jeg tror ikke alle liker hvor pratsom Amiga er men det er liksom hun :whistle: men nå kontrollerer vi jo det med å be hun slutte. Som valp gikk det litt løst til tider... :P

Skrevet

Jeg lærer mine å bjeffe på kommando...for da har jeg også mulighet å lære inn en stopp-kommando - funker helt knall ;)

Edit for å si at jeg ØNSKER at mine skal kunne lage lyd, siden vi trener IPO, og de helst skal halse i bevoktningene..

Jeg lærte også ene mi å bjeffe på kommando, tiggehals.. Etter det lærte ho seg at man kan jo faktisk lage lyd også.. Og dermed ble det mer lyd i henne :P

Men jeg ønsker også lyd i mine, på treningsbanen.. Utenom trening, så skal det være stille.. Så her i huset er det hold kjeft :P

Skrevet

Min yngste hadde også voldsomt med lyd da hun var liten (bortsett fra at hun ikke bjeffa). Det er ganske vanlig at shibapopcorn mener veldig mye om mangt, så jeg slo meg til ro med at det ville gå over når hun forsto at verden ikke kretsa om henne. Nå er det bare tre lyder som er igjen, masegnåling, lekebjeff og grevlinglyder.

Akk, er de ikke skjønne... :wub::P

Skrevet

Amiga pratet masse som liten, hun prater også nå som voksen, men jeg kan be hun slutte. Som liten var det egentlig bare å ignorere.

Jeg tror ikke alle liker hvor pratsom Amiga er men det er liksom hun :whistle: men nå kontrollerer vi jo det med å be hun slutte. Som valp gikk det litt løst til tider... :P

Jeg blir halvtullete i hue av bjeffebikkjer. De må gjerne "prate" men ikke stå og gjø for alt.. Kanskje han vokser det av seg..

Så mye prater han:

Skrevet (endret)

Jeg blir halvtullete i hue av bjeffebikkjer. De må gjerne "prate" men ikke stå og gjø for alt.. Kanskje han vokser det av seg..

sånn var amiga mye som liten også. Altså nå prater hun når vi kommer hjem med godlyder og hun sier ifra om jeg er teit og glemmer å gi mat, hun varsler at noen kommer. Men for det meste boffer hun, full gjøing får hun ikke lov til - da sier mor nei og hun småboffer og mumler om bestemmelsen.. :P

Men altså, du kan jo begynne å lære han å slutte smått da. men han er vel kanskje ikke så bevist på at han bjeffer.

som trulte sier, det er ikke prating som jeg oppfatter det. Amiga prater og snakker om ting men ikke går rundt og bjeffer sånn.

Endret av AnetteH
Skrevet

Jeg lærte også ene mi å bjeffe på kommando, tiggehals.. Etter det lærte ho seg at man kan jo faktisk lage lyd også.. Og dermed ble det mer lyd i henne :P

Men jeg ønsker også lyd i mine, på treningsbanen.. Utenom trening, så skal det være stille.. Så her i huset er det hold kjeft :P

Æh, altså, for dumme meg. For det første, hvorfor vil du ha lyd på trening? For det andre, tiggehals?

Min yngste hadde også voldsomt med lyd da hun var liten (bortsett fra at hun ikke bjeffa). Det er ganske vanlig at shibapopcorn mener veldig mye om mangt, så jeg slo meg til ro med at det ville gå over når hun forsto at verden ikke kretsa om henne. Nå er det bare tre lyder som er igjen, masegnåling, lekebjeff og grevlinglyder.

Akk, er de ikke skjønne... :wub::P

Jp, skjønne er de! Morsomt med prating. Men ikke bjeffing :blink:

Skrevet

Det der kaller jeg ikke prating, det kaller jeg gneldring :D Tror jeg hadde prøvd å bryte det...

Nettopp, mye lyd sier jeg i åpningsinnlegget :D Hvordan ville du brutt det?

sånn var amiga mye som liten også. Altså nå prater hun når vi kommer hjem med godlyder og hun sier ifra om jeg er teit og glemmer å gi mat, hun varsler at noen kommer. Men for det meste boffer hun, full gjøing får hun ikke lov til - da sier mor nei og hun småboffer og mumler om bestemmelsen.. :P

Men altså, du kan jo begynne å lære han å slutte smått da. men han er vel kanskje ikke så bevist på at han bjeffer.

som trulte sier, det er ikke prating som jeg oppfatter det. Amiga prater og snakker om ting men ikke går rundt og bjeffer sånn.

Tror nok ikke han er så veldig bevisst på at han bjeffer enda, nei. Men han skjønner at han gjør noe galt når han blir ignorert hver gang. Hvordan ville du brutt det? Som sagt, aldri vært borti problemet..

Skrevet

Det der kaller jeg ikke prating, det kaller jeg gneldring :D Tror jeg hadde prøvd å bryte det...

Enig, jeg hadde blitt spinn gal av å høre på det der. Merker at jeg må omstille hodet litt til jeg får en brukshund som faktisk bruker munn og ikke bare kropp til å prate, sånn som mine stort sett gjør nå.

At han står sånn og bæljer er ikke greit. Avled og tren MYE ro med han.

Skrevet

Nettopp, mye lyd sier jeg i åpningsinnlegget :D Hvordan ville du brutt det?

Tror nok ikke han er så veldig bevisst på at han bjeffer enda, nei. Men han skjønner at han gjør noe galt når han blir ignorert hver gang. Hvordan ville du brutt det? Som sagt, aldri vært borti problemet..

kan du avlede han da? altså ta frem en leke og lokke han vekk fra hva han bjeffer på f.ex? Har ikke så mange bra ideer tror jeg :P

kanskje noen andre har!

Skrevet

Enig, jeg hadde blitt spinn gal av å høre på det der. Merker at jeg må omstille hodet litt til jeg får en brukshund som faktisk bruker munn og ikke bare kropp til å prate, sånn som mine stort sett gjør nå.

At han står sånn og bæljer er ikke greit. Avled og tren MYE ro med han.

kan du avlede han da? altså ta frem en leke og lokke han vekk fra hva han bjeffer på f.ex? Har ikke så mange bra ideer tror jeg :P

kanskje noen andre har!

Det er mulig jeg er på jordet her, men om jeg skal avlede med lek og moro på den måten så føler jeg at jeg belønner adferden. Han bjeffer jo for det meste for oppmerksomhet, mat, leker, etc. Lærer han seg da ikke å bjeffe for å nettopp oppnå lek og moro?

Skrevet

Det er mulig jeg er på jordet her, men om jeg skal avlede med lek og moro på den måten så føler jeg at jeg belønner adferden. Han bjeffer jo for det meste for oppmerksomhet, mat, leker, etc. Lærer han seg da ikke å bjeffe for å nettopp oppnå lek og moro?

Jeg ville ikke avleda med lek og moro når han holder på med dette her. Det er mulig jeg er helt på jordet også, men for mitt hundehold (med min type hund som har et ganske så formidabelt aktivitetsnivå) er rotrening det absolutt viktigste jeg gjør. :)

Og det er ganske stor forskjell på at valpen sitter ved føttene dine og bæljer etter oppmerksomhet, og når han svimer rundt i sin egen verden og leker og har det gøy, mens tromhinnene truer med å ryke. Det virker jo ikke som han bjeffer på klippet du viser fordi han er opptatt av deg, men fordi han leker med den røde greia. Om du da går bort og plukker han opp/fjerner han fra situasjonen og får han rolig, så vil han neppe koble bjeffinga med at han får kos.

  • Like 1
Skrevet

Akkurat i dette tilfellet virket det som han bjeffet i frustrasjon fordi han ikke fikk rullet ballen (leken). Er den muligens for tung for ham på plena, slik at det "provoserer" ham?

Når vi sier avled, så feks kall på ham (han slutter vel å bjeffe da?) ros for at han kommer og gå vekk fra ham igjen. Da avledet du, gav kommando som han ble belønnet for og voila, roligere valp? Du kan også gjøre det samme uten å gå vekk fra ham igjen, men tilby en annen leke (som han skal leke alene med) eller en tyggesak slik at han roer helt ned.

Hvis du står og lokker, feks ved å vifte med en leke for at han skal komme til deg når han bjeffer, DA lærer du han å bjeffe for å få det som han vil :)

Om han bjeffer når han ser matskåla, så sett den vekk til han er stille. Begynner han igjen når den taes fram, sett den vekk på nytt. Muligens eskalerer dette til hysterisk bjeffing, men han VIL gi seg til slutt, og da får han maten, når han er stille og rolig. Be han ev å sitte før han får maten, ofte er det lettere å få vekk bjeffinga om han får noe å gjøre istedet, en motkommando kan man si.

  • Like 1
Skrevet

Angående avledning; finn noe som funker...en høy lyd, klappe i hendene, ordet "nei" osv. Idet hunden har vært stille i 3 sekunder, SÅ belønner du! Og da må det være en kjempegøy belønning!

Skrevet

Jeg ville ikke avleda med lek og moro når han holder på med dette her. Det er mulig jeg er helt på jordet også, men for mitt hundehold (med min type hund som har et ganske så formidabelt aktivitetsnivå) er rotrening det absolutt viktigste jeg gjør. :)

Og det er ganske stor forskjell på at valpen sitter ved føttene dine og bæljer etter oppmerksomhet, og når han svimer rundt i sin egen verden og leker og har det gøy, mens tromhinnene truer med å ryke. Det virker jo ikke som han bjeffer på klippet du viser fordi han er opptatt av deg, men fordi han leker med den røde greia. Om du da går bort og plukker han opp/fjerner han fra situasjonen og får han rolig, så vil han neppe koble bjeffinga med at han får kos.

Det var nok et dårlig eksempel sånn, ja :-) Hva ville du gjort i alle sitausjonene med oss? At han bjeffer fordi han ikke klarer å hoppe opp i sofaen? Bjeffer fordi han kjeder seg? Bjeffer når vi lager mat fordi han også vil ha? Overse og belønne når han er stille? Det er planen foreløpig. Noen andre tips?

Skrevet

Æh, altså, for dumme meg. For det første, hvorfor vil du ha lyd på trening? For det andre, tiggehals?

Jeg trener IPO, så da vil jeg at hundene skal ha bevoktning på figuranten.. Altså bjeffe når figuranten blir passiv, for å si det enkelt ;) Man har flere forskjellige halser.. Tiggehals er at man lærer hunden å bjeffe for å få oppnå, feks en belønning.

Nettopp, mye lyd sier jeg i åpningsinnlegget :D Hvordan ville du brutt det?

Når en hund bråker slik, så kan du ikke gjøre noe anna enn å ignorere når han er så ung. Så da må du heller fokusere på den biten at forebygge det, slik at det ikke blir noen vane. Her bråker nok hunden fordi han leker. Ikke uvanlig at valper bjeffer og styrer når de leker. Han står også i bånd, alene ute, og valper kan fort finne på å bråke hvis de kjeder seg når de er alene ute.. Det blir som med hjemme alene trening.. Så ikke la hunden din stå ute alene i bånd uten tilvenning.. Sånt blir det bråk av.. Korte perioder om gangen osv.

Ellers så handler det mye om hvorfor han bjeffer hva du skal gjøre i situasjoner. Feks hvis en hund hyler fordi den ble nettopp lagt i bur, ja da er det ignorering som skal til. Bjeffer han pga vokt, så går jeg inn og ber de om å være stille, stenger de inne på et annet rom (hvis det feks ringer på døra) eller lignende. Jeg går inn og kontrollere det..

Bjeffing i form av oppmerksomhet, er ignorering løsningen. Til hunden er stille og så får valpen oppmerksomheten, godbiten, leken eller hva det skulle være..

Du skjønner? Tenk igjennom situasjonen; hva er det hunden vil, og så gjør du det du kan for at han ikke skal få oppnå det ved bjeffing..

Skrevet
Akkurat i dette tilfellet virket det som han bjeffet i frustrasjon fordi han ikke fikk rullet ballen (leken). Er den muligens for tung for ham på plena, slik at det "provoserer" ham? Når vi sier avled, så feks kall på ham (han slutter vel å bjeffe da?) ros for at han kommer og gå vekk fra ham igjen. Da avledet du, gav kommando som han ble belønnet for og voila, roligere valp? Du kan også gjøre det samme uten å gå vekk fra ham igjen, men tilby en annen leke (som han skal leke alene med) eller en tyggesak slik at han roer helt ned. Hvis du står og lokker, feks ved å vifte med en leke for at han skal komme til deg når han bjeffer, DA lærer du han å bjeffe for å få det som han vil :) Om han bjeffer når han ser matskåla, så sett den vekk til han er stille. Begynner han igjen når den taes fram, sett den vekk på nytt. Muligens eskalerer dette til hysterisk bjeffing, men han VIL gi seg til slutt, og da får han maten, når han er stille og rolig. Be han ev å sitte før han får maten, ofte er det lettere å få vekk bjeffinga om han får noe å gjøre istedet, en motkommando kan man si.

Takk for gode tips! Kjenner det var nyttig å få noen meninger fra folk som ikke står midt oppi det. Ang maten så er det når vi gjør den i stand. Går du inn i bildetråden hans har jeg lagt ut video av når han får maten. Han prøver seg på litt lyd men blir fort stille. Takk igjen!

Skrevet
Jeg trener IPO, så da vil jeg at hundene skal ha bevoktning på figuranten.. Altså bjeffe når figuranten blir passiv, for å si det enkelt ;) Man har flere forskjellige halser.. Tiggehals er at man lærer hunden å bjeffe for å få oppnå, feks en belønning. Når en hund bråker slik, så kan du ikke gjøre noe anna enn å ignorere når han er så ung. Så da må du heller fokusere på den biten at forebygge det, slik at det ikke blir noen vane. Her bråker nok hunden fordi han leker. Ikke uvanlig at valper bjeffer og styrer når de leker. Han står også i bånd, alene ute, og valper kan fort finne på å bråke hvis de kjeder seg når de er alene ute.. Det blir som med hjemme alene trening.. Så ikke la hunden din stå ute alene i bånd uten tilvenning.. Sånt blir det bråk av.. Korte perioder om gangen osv. Ellers så handler det mye om hvorfor han bjeffer hva du skal gjøre i situasjoner. Feks hvis en hund hyler fordi den ble nettopp lagt i bur, ja da er det ignorering som skal til. Bjeffer han pga vokt, så går jeg inn og ber de om å være stille, stenger de inne på et annet rom (hvis det feks ringer på døra) eller lignende. Jeg går inn og kontrollere det.. Bjeffing i form av oppmerksomhet, er ignorering løsningen. Til hunden er stille og så får valpen oppmerksomheten, godbiten, leken eller hva det skulle være.. Du skjønner? Tenk igjennom situasjonen; hva er det hunden vil, og så gjør du det du kan for at han ikke skal få oppnå det ved bjeffing..

Du deler mine tanker, helt klart. Ang å være ute så er det leken han bjeffer på - han gjør sånn når vi er inne og. Å være ute alene har vi selvsagt trent på akkurat på samme måte som alene hjemme-trening. Han kommer dessuten på døra når han vil inn - noe jeg får med meg med en gang siden jeg alltid står og passer på han når han er ute i hagen på den måten.

Så ja, jeg skjønner tankegangen din. Du har i grunn tenkt veldig likt som meg. Kanskje jeg bare må skru på tålmodigheten? ;)

Skrevet

Akkurat sånn er valpen min også. Aldri vært borti det før heller. Men han bjeffer ikke på leker og slike ting, men på de to andre hundene. Det kan skje når de to andre leker, når de sover i sofaen og han ikke kommer opp osv. Ganske slisomt, men har begynt å si nei, eller klappe høyt i hendene. Da slutter han heldigvis :)

Skrevet

Ang matlaging: Hva med å ikke la han se at dere gjør den istand? Da får han ikke forventningsbjeffet. La han være ute, i gangen, på soverommet eller hvor det måtte passe, gjør ferdig maten og sett den på plass. Tilkall/hent voffsen og belønn han med å få spise :)

  • Like 1
Skrevet

Akkurat sånn er valpen min også. Aldri vært borti det før heller. Men han bjeffer ikke på leker og slike ting, men på de to andre hundene. Det kan skje når de to andre leker, når de sover i sofaen og han ikke kommer opp osv. Ganske slisomt, men har begynt å si nei, eller klappe høyt i hendene. Da slutter han heldigvis :)

Hehe, godt det er andre som har det sånn. Forrige hunden var SÅ stille, derfor vi begynner å lure. Men vil tippe det blir litt annerledes når han bjeffer på andre hunder. Kanskje lettere å si nei og bryte inn uten å stå i fare for å forsterke at han maser for å få oppmerksomhet (noe han gjør på oss).

Hva med å ikke la han se at dere gjør den istand? Da får han ikke forventningsbjeffet. La han være ute, i gangen, på soverommet eller hvor det måtte passe, gjør ferdig maten og sett den på plass. Tilkall/hent voffsen og belønn han med å få spise :)

Jepp, god ide:-) Takk!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...