Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrert hannhund som har mistet piffen, hva har skjedd?


tm100008
 Share

Recommended Posts

Veldig mange mennesker stoler på fagfolk - på godt og vondt.

Jeg har også en anelse om hvordan enkelte dyrleger får seg flere kastreringskunder, for noen dyrleger prøver faktisk å selge kastrering ved årskontrollen. Jeg har også opplevd dette hos en dyrlege da bikkja mi skulle ha en vaksine. Denne dyrlegen la fram kastrering som om det var det alle ansvarlige hundeeiere selvfølgelig måtte sørge for, og etter det dyrlegebesøket forstår jeg dermed har at mange hundeeiere lar seg overtale til å betale dyre dommer for et totalt unødvendig inngrep på friske hunder :( Desverre.

Min hund fikk tusle ut fra dyrlegekontoret med nøttene i behold, men jeg vet om mange andre firbeinte som ikke har gjort det. Nettopp fordi mange lar seg overtale av en sterk fagperson som en veterinær er.

Det er bra du ikke fjernet det hos din :D

Det burde ringe en bjelle hos flere... Dyrlegene skulle vært anmeldt. De kan jo mer ødlegge hunden enn å gjøre den godt om de fjerner testiklene helt uten grunn :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat dette med kastrering synes jeg er et interessant tema. Her I England kastreres det i bøttevis, det er supervanlig, og veterinærene anbefaler folk å kastrere hundene sine mer eller mindre uansett. Det bunner jo først og fremst i en overflod av hjemløse hunder, og jeg merker jo at andelen blandingshunder her borte er mye høyere enn hjemme. Jeg innbiller meg at veterinærer blir litt påvirket av hvor de studerer også jeg. Her blir som sagt kastrering anbefalt uten videre, og det er det vi opplever som en norm, mens jeg personlig tenker "hey vent nå litt, hvorfor kastrere uten grunn?". Jeg ser jo ingen grunn til å kastrere mine hunder selv om de ikke skal avles på. De andre studentene her blir helt sjokkerte når de får høre at det faktisk er lovfestet i Norge at hunder ikke skal kastreres uten at det er en medisinsk årsak eller andre grunner til det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i England kasteres de vel forholdsvis unge? Slik at atferder og hormonbetinget oppførsel ikke har satt seg? Her i Norge kasteres jo dessverre de fleste pga atferdsproblemer, og ikke som preveventiv behandling.. Det er DER den største forskjellen ligger, tror jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er spent på hva deres veterinær sier, og hvordan det gikk med dere hos dyrlegen. Fortell gjerne :)

Jeg var til dyrlegen her i forrige uke. Siden hun var såpass lat og hadde mistet litt hår på halen, ble hun sjekket me blodprøve på alle organer og tyorksid. Men alle disse prøvene var helt fine.

Konklusjonen ble at hun mistet håret på halen pga hormene, som det ble en forandring av pga steriliseringen. Og at "latskapen" har bare blitt der pga alder (6 år og blitt voksen) og steriliseringen.. Samt at jeg merker kanskje henne som enda mer lat siden aktiviteten hos meg har økt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ung kanskje, men ikke i forholdt til tillært atferd og hormoner. I GB og USA er det vel mer vanlig å kastrere mens de er valper, dvs rundt 6 mndr?

USA kastrerer både valper og kattunger i ned til 5 ukers alder...var nettopp et program om det på Animal Planet... Spesielt gjaldt dette dyr fra omplasseringsplasser; der ble dyrene levert ved 8-10 ukers alder og det var da en fordel at sårene hadde grodd før de kom til nye eiere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Temaet i hovedinnlegget her er grunnen til at de på dyreklinikken der jeg jobber alltid anbefaler kjemisk kastrering først, om noen skulle ringe og ønske kastrering. Da får man litt større mulighet til å forutse hvordan hunden vil reagere på en kastrering og om det gir bivirkninger man liker eller ikke.

For det er jo helt vanlige bivirkninger det der.... Og det de aller fleste eg ute etter som selv ønsker kastrering av hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal det også sies at kjemisk kastrering ofte gir et helt annet (og bedre) resultat enn en fysisk kastrering.

Årsaken skal ikke jeg uttale meg om, men dette er altså et faktum..

Det er en del forskjell på kjemisk kastrering med sprøyte og chip. Chip er mye nærmere fysisk kastrering enn det sprøyten er. Den stopper faktisk hormonproduksjonen, og har veldig få bivirkninger (utover det som er naturlig ved fysisk kastrering også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner noen som måtte avlive hesten sin pga arrdannelse etter kastrering. Det ble merket ikke pga kortere steg, men ved ryggsmerter og aggresjon ved palpering av rygg og når man la på salen. Han kunne bare ha ekstremt lette folk på ryggen og bare barbak. Ble etterhvert oppdaget at han heller ikke kunne gå med lösgjort.

Dyrlegen sa at slik arrdannelse er ekstremt sjelden og hun hadde bare sett to tilfeller på 20 år.

Hesten var ellers helt som normalt og löp rundt som vanlig, men ble stivere og stivere bak og i ryggen. Hesten ble avlivet ved 5 års alder.

Jeg hadde fått sjekket den dyrlegen av veterinärer for å se om det er noe annet som er fysisk galt med den. Ellers har jeg hört at noen hunder kan få hormon "depressjon" - dvs at de opplever en periode etter kastreringen der de blir ekstremt nedfor (uvisst hvorfor), men at ekstra vitaminer i kosten og med litt tid går det ofte over av seg selv... Mött en sånn hund selv (ei tispe - ble normal igjen etter tre mnder) og hört om to hannhunder (husker ikke når de gikk tilbake til normalen)...

Av de hundene jeg har kjennskap til som har blitt kastrert har de fleste blitt litt roligere (noen ikke) og blitt mer matinteresserte, ellers har de värt akkurat samme hunden som för.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...