Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrert hannhund som har mistet piffen, hva har skjedd?


Recommended Posts

Skrevet

Veldig mange mennesker stoler på fagfolk - på godt og vondt.

Jeg har også en anelse om hvordan enkelte dyrleger får seg flere kastreringskunder, for noen dyrleger prøver faktisk å selge kastrering ved årskontrollen. Jeg har også opplevd dette hos en dyrlege da bikkja mi skulle ha en vaksine. Denne dyrlegen la fram kastrering som om det var det alle ansvarlige hundeeiere selvfølgelig måtte sørge for, og etter det dyrlegebesøket forstår jeg dermed har at mange hundeeiere lar seg overtale til å betale dyre dommer for et totalt unødvendig inngrep på friske hunder :( Desverre.

Min hund fikk tusle ut fra dyrlegekontoret med nøttene i behold, men jeg vet om mange andre firbeinte som ikke har gjort det. Nettopp fordi mange lar seg overtale av en sterk fagperson som en veterinær er.

Det er bra du ikke fjernet det hos din :D

Det burde ringe en bjelle hos flere... Dyrlegene skulle vært anmeldt. De kan jo mer ødlegge hunden enn å gjøre den godt om de fjerner testiklene helt uten grunn :S

Skrevet

Akkurat dette med kastrering synes jeg er et interessant tema. Her I England kastreres det i bøttevis, det er supervanlig, og veterinærene anbefaler folk å kastrere hundene sine mer eller mindre uansett. Det bunner jo først og fremst i en overflod av hjemløse hunder, og jeg merker jo at andelen blandingshunder her borte er mye høyere enn hjemme. Jeg innbiller meg at veterinærer blir litt påvirket av hvor de studerer også jeg. Her blir som sagt kastrering anbefalt uten videre, og det er det vi opplever som en norm, mens jeg personlig tenker "hey vent nå litt, hvorfor kastrere uten grunn?". Jeg ser jo ingen grunn til å kastrere mine hunder selv om de ikke skal avles på. De andre studentene her blir helt sjokkerte når de får høre at det faktisk er lovfestet i Norge at hunder ikke skal kastreres uten at det er en medisinsk årsak eller andre grunner til det.

  • Like 1
Skrevet

Men i England kasteres de vel forholdsvis unge? Slik at atferder og hormonbetinget oppførsel ikke har satt seg? Her i Norge kasteres jo dessverre de fleste pga atferdsproblemer, og ikke som preveventiv behandling.. Det er DER den største forskjellen ligger, tror jeg.

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg tenker først og fremst på rutinemessig kastrering av unge hunder "bare fordi". Det var jo det som skjedde med hunden i startinnlegget her.

Skrevet

Ung kanskje, men ikke i forholdt til tillært atferd og hormoner. I GB og USA er det vel mer vanlig å kastrere mens de er valper, dvs rundt 6 mndr?

Skrevet

Jeg har opplevd det samme, bare med ei tispe.. Vi skal til dyrlegen på tirsdagen for sjekk..

Edit; så jeg vil også veldig gjerne få et svar på dette ;)

Jeg er spent på hva deres veterinær sier, og hvordan det gikk med dere hos dyrlegen. Fortell gjerne :)

Skrevet

Jeg er spent på hva deres veterinær sier, og hvordan det gikk med dere hos dyrlegen. Fortell gjerne :)

Jeg var til dyrlegen her i forrige uke. Siden hun var såpass lat og hadde mistet litt hår på halen, ble hun sjekket me blodprøve på alle organer og tyorksid. Men alle disse prøvene var helt fine.

Konklusjonen ble at hun mistet håret på halen pga hormene, som det ble en forandring av pga steriliseringen. Og at "latskapen" har bare blitt der pga alder (6 år og blitt voksen) og steriliseringen.. Samt at jeg merker kanskje henne som enda mer lat siden aktiviteten hos meg har økt..

Skrevet

Ung kanskje, men ikke i forholdt til tillært atferd og hormoner. I GB og USA er det vel mer vanlig å kastrere mens de er valper, dvs rundt 6 mndr?

USA kastrerer både valper og kattunger i ned til 5 ukers alder...var nettopp et program om det på Animal Planet... Spesielt gjaldt dette dyr fra omplasseringsplasser; der ble dyrene levert ved 8-10 ukers alder og det var da en fordel at sårene hadde grodd før de kom til nye eiere...

Skrevet

Temaet i hovedinnlegget her er grunnen til at de på dyreklinikken der jeg jobber alltid anbefaler kjemisk kastrering først, om noen skulle ringe og ønske kastrering. Da får man litt større mulighet til å forutse hvordan hunden vil reagere på en kastrering og om det gir bivirkninger man liker eller ikke.

For det er jo helt vanlige bivirkninger det der.... Og det de aller fleste eg ute etter som selv ønsker kastrering av hunden sin.

Skrevet

Nå skal det også sies at kjemisk kastrering ofte gir et helt annet (og bedre) resultat enn en fysisk kastrering.

Årsaken skal ikke jeg uttale meg om, men dette er altså et faktum..

Skrevet

Nå skal det også sies at kjemisk kastrering ofte gir et helt annet (og bedre) resultat enn en fysisk kastrering.

Årsaken skal ikke jeg uttale meg om, men dette er altså et faktum..

Det er en del forskjell på kjemisk kastrering med sprøyte og chip. Chip er mye nærmere fysisk kastrering enn det sprøyten er. Den stopper faktisk hormonproduksjonen, og har veldig få bivirkninger (utover det som er naturlig ved fysisk kastrering også).

Skrevet

Jeg kjenner noen som måtte avlive hesten sin pga arrdannelse etter kastrering. Det ble merket ikke pga kortere steg, men ved ryggsmerter og aggresjon ved palpering av rygg og når man la på salen. Han kunne bare ha ekstremt lette folk på ryggen og bare barbak. Ble etterhvert oppdaget at han heller ikke kunne gå med lösgjort.

Dyrlegen sa at slik arrdannelse er ekstremt sjelden og hun hadde bare sett to tilfeller på 20 år.

Hesten var ellers helt som normalt og löp rundt som vanlig, men ble stivere og stivere bak og i ryggen. Hesten ble avlivet ved 5 års alder.

Jeg hadde fått sjekket den dyrlegen av veterinärer for å se om det er noe annet som er fysisk galt med den. Ellers har jeg hört at noen hunder kan få hormon "depressjon" - dvs at de opplever en periode etter kastreringen der de blir ekstremt nedfor (uvisst hvorfor), men at ekstra vitaminer i kosten og med litt tid går det ofte over av seg selv... Mött en sånn hund selv (ei tispe - ble normal igjen etter tre mnder) og hört om to hannhunder (husker ikke når de gikk tilbake til normalen)...

Av de hundene jeg har kjennskap til som har blitt kastrert har de fleste blitt litt roligere (noen ikke) og blitt mer matinteresserte, ellers har de värt akkurat samme hunden som för.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...