Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrert hannhund som har mistet piffen, hva har skjedd?


tm100008
 Share

Recommended Posts

Veldig mange mennesker stoler på fagfolk - på godt og vondt.

Jeg har også en anelse om hvordan enkelte dyrleger får seg flere kastreringskunder, for noen dyrleger prøver faktisk å selge kastrering ved årskontrollen. Jeg har også opplevd dette hos en dyrlege da bikkja mi skulle ha en vaksine. Denne dyrlegen la fram kastrering som om det var det alle ansvarlige hundeeiere selvfølgelig måtte sørge for, og etter det dyrlegebesøket forstår jeg dermed har at mange hundeeiere lar seg overtale til å betale dyre dommer for et totalt unødvendig inngrep på friske hunder :( Desverre.

Min hund fikk tusle ut fra dyrlegekontoret med nøttene i behold, men jeg vet om mange andre firbeinte som ikke har gjort det. Nettopp fordi mange lar seg overtale av en sterk fagperson som en veterinær er.

Det er bra du ikke fjernet det hos din :D

Det burde ringe en bjelle hos flere... Dyrlegene skulle vært anmeldt. De kan jo mer ødlegge hunden enn å gjøre den godt om de fjerner testiklene helt uten grunn :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat dette med kastrering synes jeg er et interessant tema. Her I England kastreres det i bøttevis, det er supervanlig, og veterinærene anbefaler folk å kastrere hundene sine mer eller mindre uansett. Det bunner jo først og fremst i en overflod av hjemløse hunder, og jeg merker jo at andelen blandingshunder her borte er mye høyere enn hjemme. Jeg innbiller meg at veterinærer blir litt påvirket av hvor de studerer også jeg. Her blir som sagt kastrering anbefalt uten videre, og det er det vi opplever som en norm, mens jeg personlig tenker "hey vent nå litt, hvorfor kastrere uten grunn?". Jeg ser jo ingen grunn til å kastrere mine hunder selv om de ikke skal avles på. De andre studentene her blir helt sjokkerte når de får høre at det faktisk er lovfestet i Norge at hunder ikke skal kastreres uten at det er en medisinsk årsak eller andre grunner til det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i England kasteres de vel forholdsvis unge? Slik at atferder og hormonbetinget oppførsel ikke har satt seg? Her i Norge kasteres jo dessverre de fleste pga atferdsproblemer, og ikke som preveventiv behandling.. Det er DER den største forskjellen ligger, tror jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er spent på hva deres veterinær sier, og hvordan det gikk med dere hos dyrlegen. Fortell gjerne :)

Jeg var til dyrlegen her i forrige uke. Siden hun var såpass lat og hadde mistet litt hår på halen, ble hun sjekket me blodprøve på alle organer og tyorksid. Men alle disse prøvene var helt fine.

Konklusjonen ble at hun mistet håret på halen pga hormene, som det ble en forandring av pga steriliseringen. Og at "latskapen" har bare blitt der pga alder (6 år og blitt voksen) og steriliseringen.. Samt at jeg merker kanskje henne som enda mer lat siden aktiviteten hos meg har økt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ung kanskje, men ikke i forholdt til tillært atferd og hormoner. I GB og USA er det vel mer vanlig å kastrere mens de er valper, dvs rundt 6 mndr?

USA kastrerer både valper og kattunger i ned til 5 ukers alder...var nettopp et program om det på Animal Planet... Spesielt gjaldt dette dyr fra omplasseringsplasser; der ble dyrene levert ved 8-10 ukers alder og det var da en fordel at sårene hadde grodd før de kom til nye eiere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Temaet i hovedinnlegget her er grunnen til at de på dyreklinikken der jeg jobber alltid anbefaler kjemisk kastrering først, om noen skulle ringe og ønske kastrering. Da får man litt større mulighet til å forutse hvordan hunden vil reagere på en kastrering og om det gir bivirkninger man liker eller ikke.

For det er jo helt vanlige bivirkninger det der.... Og det de aller fleste eg ute etter som selv ønsker kastrering av hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal det også sies at kjemisk kastrering ofte gir et helt annet (og bedre) resultat enn en fysisk kastrering.

Årsaken skal ikke jeg uttale meg om, men dette er altså et faktum..

Det er en del forskjell på kjemisk kastrering med sprøyte og chip. Chip er mye nærmere fysisk kastrering enn det sprøyten er. Den stopper faktisk hormonproduksjonen, og har veldig få bivirkninger (utover det som er naturlig ved fysisk kastrering også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner noen som måtte avlive hesten sin pga arrdannelse etter kastrering. Det ble merket ikke pga kortere steg, men ved ryggsmerter og aggresjon ved palpering av rygg og når man la på salen. Han kunne bare ha ekstremt lette folk på ryggen og bare barbak. Ble etterhvert oppdaget at han heller ikke kunne gå med lösgjort.

Dyrlegen sa at slik arrdannelse er ekstremt sjelden og hun hadde bare sett to tilfeller på 20 år.

Hesten var ellers helt som normalt og löp rundt som vanlig, men ble stivere og stivere bak og i ryggen. Hesten ble avlivet ved 5 års alder.

Jeg hadde fått sjekket den dyrlegen av veterinärer for å se om det er noe annet som er fysisk galt med den. Ellers har jeg hört at noen hunder kan få hormon "depressjon" - dvs at de opplever en periode etter kastreringen der de blir ekstremt nedfor (uvisst hvorfor), men at ekstra vitaminer i kosten og med litt tid går det ofte over av seg selv... Mött en sånn hund selv (ei tispe - ble normal igjen etter tre mnder) og hört om to hannhunder (husker ikke når de gikk tilbake til normalen)...

Av de hundene jeg har kjennskap til som har blitt kastrert har de fleste blitt litt roligere (noen ikke) og blitt mer matinteresserte, ellers har de värt akkurat samme hunden som för.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...