Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrert hannhund som har mistet piffen, hva har skjedd?


Recommended Posts

Skrevet

Veldig mange mennesker stoler på fagfolk - på godt og vondt.

Jeg har også en anelse om hvordan enkelte dyrleger får seg flere kastreringskunder, for noen dyrleger prøver faktisk å selge kastrering ved årskontrollen. Jeg har også opplevd dette hos en dyrlege da bikkja mi skulle ha en vaksine. Denne dyrlegen la fram kastrering som om det var det alle ansvarlige hundeeiere selvfølgelig måtte sørge for, og etter det dyrlegebesøket forstår jeg dermed har at mange hundeeiere lar seg overtale til å betale dyre dommer for et totalt unødvendig inngrep på friske hunder :( Desverre.

Min hund fikk tusle ut fra dyrlegekontoret med nøttene i behold, men jeg vet om mange andre firbeinte som ikke har gjort det. Nettopp fordi mange lar seg overtale av en sterk fagperson som en veterinær er.

Det er bra du ikke fjernet det hos din :D

Det burde ringe en bjelle hos flere... Dyrlegene skulle vært anmeldt. De kan jo mer ødlegge hunden enn å gjøre den godt om de fjerner testiklene helt uten grunn :S

Skrevet

Akkurat dette med kastrering synes jeg er et interessant tema. Her I England kastreres det i bøttevis, det er supervanlig, og veterinærene anbefaler folk å kastrere hundene sine mer eller mindre uansett. Det bunner jo først og fremst i en overflod av hjemløse hunder, og jeg merker jo at andelen blandingshunder her borte er mye høyere enn hjemme. Jeg innbiller meg at veterinærer blir litt påvirket av hvor de studerer også jeg. Her blir som sagt kastrering anbefalt uten videre, og det er det vi opplever som en norm, mens jeg personlig tenker "hey vent nå litt, hvorfor kastrere uten grunn?". Jeg ser jo ingen grunn til å kastrere mine hunder selv om de ikke skal avles på. De andre studentene her blir helt sjokkerte når de får høre at det faktisk er lovfestet i Norge at hunder ikke skal kastreres uten at det er en medisinsk årsak eller andre grunner til det.

  • Like 1
Skrevet

Men i England kasteres de vel forholdsvis unge? Slik at atferder og hormonbetinget oppførsel ikke har satt seg? Her i Norge kasteres jo dessverre de fleste pga atferdsproblemer, og ikke som preveventiv behandling.. Det er DER den største forskjellen ligger, tror jeg.

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg tenker først og fremst på rutinemessig kastrering av unge hunder "bare fordi". Det var jo det som skjedde med hunden i startinnlegget her.

Skrevet

Ung kanskje, men ikke i forholdt til tillært atferd og hormoner. I GB og USA er det vel mer vanlig å kastrere mens de er valper, dvs rundt 6 mndr?

Skrevet

Jeg har opplevd det samme, bare med ei tispe.. Vi skal til dyrlegen på tirsdagen for sjekk..

Edit; så jeg vil også veldig gjerne få et svar på dette ;)

Jeg er spent på hva deres veterinær sier, og hvordan det gikk med dere hos dyrlegen. Fortell gjerne :)

Skrevet

Jeg er spent på hva deres veterinær sier, og hvordan det gikk med dere hos dyrlegen. Fortell gjerne :)

Jeg var til dyrlegen her i forrige uke. Siden hun var såpass lat og hadde mistet litt hår på halen, ble hun sjekket me blodprøve på alle organer og tyorksid. Men alle disse prøvene var helt fine.

Konklusjonen ble at hun mistet håret på halen pga hormene, som det ble en forandring av pga steriliseringen. Og at "latskapen" har bare blitt der pga alder (6 år og blitt voksen) og steriliseringen.. Samt at jeg merker kanskje henne som enda mer lat siden aktiviteten hos meg har økt..

Skrevet

Ung kanskje, men ikke i forholdt til tillært atferd og hormoner. I GB og USA er det vel mer vanlig å kastrere mens de er valper, dvs rundt 6 mndr?

USA kastrerer både valper og kattunger i ned til 5 ukers alder...var nettopp et program om det på Animal Planet... Spesielt gjaldt dette dyr fra omplasseringsplasser; der ble dyrene levert ved 8-10 ukers alder og det var da en fordel at sårene hadde grodd før de kom til nye eiere...

Skrevet

Temaet i hovedinnlegget her er grunnen til at de på dyreklinikken der jeg jobber alltid anbefaler kjemisk kastrering først, om noen skulle ringe og ønske kastrering. Da får man litt større mulighet til å forutse hvordan hunden vil reagere på en kastrering og om det gir bivirkninger man liker eller ikke.

For det er jo helt vanlige bivirkninger det der.... Og det de aller fleste eg ute etter som selv ønsker kastrering av hunden sin.

Skrevet

Nå skal det også sies at kjemisk kastrering ofte gir et helt annet (og bedre) resultat enn en fysisk kastrering.

Årsaken skal ikke jeg uttale meg om, men dette er altså et faktum..

Skrevet

Nå skal det også sies at kjemisk kastrering ofte gir et helt annet (og bedre) resultat enn en fysisk kastrering.

Årsaken skal ikke jeg uttale meg om, men dette er altså et faktum..

Det er en del forskjell på kjemisk kastrering med sprøyte og chip. Chip er mye nærmere fysisk kastrering enn det sprøyten er. Den stopper faktisk hormonproduksjonen, og har veldig få bivirkninger (utover det som er naturlig ved fysisk kastrering også).

Skrevet

Jeg kjenner noen som måtte avlive hesten sin pga arrdannelse etter kastrering. Det ble merket ikke pga kortere steg, men ved ryggsmerter og aggresjon ved palpering av rygg og når man la på salen. Han kunne bare ha ekstremt lette folk på ryggen og bare barbak. Ble etterhvert oppdaget at han heller ikke kunne gå med lösgjort.

Dyrlegen sa at slik arrdannelse er ekstremt sjelden og hun hadde bare sett to tilfeller på 20 år.

Hesten var ellers helt som normalt og löp rundt som vanlig, men ble stivere og stivere bak og i ryggen. Hesten ble avlivet ved 5 års alder.

Jeg hadde fått sjekket den dyrlegen av veterinärer for å se om det er noe annet som er fysisk galt med den. Ellers har jeg hört at noen hunder kan få hormon "depressjon" - dvs at de opplever en periode etter kastreringen der de blir ekstremt nedfor (uvisst hvorfor), men at ekstra vitaminer i kosten og med litt tid går det ofte over av seg selv... Mött en sånn hund selv (ei tispe - ble normal igjen etter tre mnder) og hört om to hannhunder (husker ikke når de gikk tilbake til normalen)...

Av de hundene jeg har kjennskap til som har blitt kastrert har de fleste blitt litt roligere (noen ikke) og blitt mer matinteresserte, ellers har de värt akkurat samme hunden som för.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...