Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrert hannhund som har mistet piffen, hva har skjedd?


Recommended Posts

Skrevet

Først av alt: Dette er ikke min hund, men en hund jeg kjenner veldig godt.

En hannhund ble kastrert 4 år gammel. Årsaken til kastreringen var ingen årsak. Veterinæren deres anbefalte å kastrere fordi hunden ikke skulle brukes i avl, og da mente dyrlegen at det var best å kastrere hunden (jeg er veldig uenig, bare så det er sagt)

Hannen var en av disse som alle andre hunder hang seg på for å få oppmerksomhet fra. Når den kom på et jorde hvor en flokk hunder var i lek, så stoppet alle valper og hunder opp når han kom, for så å løpe gledelig etter han mens han tok en løperunde med majestetiske steg. Han bruste med fjæra og var litt overlegen. Etterpå lekte han fint med alle og enhver.

Han var også en gladgutt, en hund som var aktiv og leken. Jeg hadde veldig sansen for den hunden, for han var en sånn unik gøyal hund.

Nå har han blitt helt annerledes. Han går ikke bort på marken med hundene, han går vekk. Han vil ikke leke med andre hunder mer, og han bruser ikke med de velkjente fjæra sine lenger.

Eierne sier han har blitt veldig rolig. Kjedelig har han blitt, rett og slett. Nysgjerrigheten den tidligere var preget av er fraværende. Han er daff og litt likeglad.

Han vil ikke ut så mye. Selv på tomta ligger han på trappen, og rører ikke lekene sine lengre. Han ligger mye og slumrer, sier eieren.

Hvis du byr på lek, så kommer han bort. Men så gir han seg veldig fort. Han vil ikke.

Hva i all verden har skjedd med denne hunden? Det er så TRIST å se den personligheten han hadde nå er helt er forsvunnet bak en innesluttet hund :(

Hva kan man gjøre for å få gang i han igjen?

Har dere hørt om noe slikt som dette tidligere?

Dette er en gull-gutt, så dette går litt inn på meg kjenner jeg. Han virker ikke lykkelig lenger :( Merk at dette var en hund som tidligere sto for definisjonen av lykke.

Det er cirka 4-5 måneder siden kastreringen. Den fikk en blødning etter operasjonen, så den var inne hos veterinær noen ganger etterpå.

Hunden er undersøkt av dyrlege fordi eierne trodde den kanskje var plaget av noe, grundig undersøkelse og blodprøveprofil for sjekk av organer ble gjort. Den er også øyelyst. Hunden er tidligere røngtet foran og bak, og den viser heller ingen smerte/stivhet/vegring. Den spiser veldig godt (litt for godt) og går turer uten å mukke. Den ser ikke ut til å være syk.

Noen tanker fra erfarne hundefolk??

Skrevet (endret)

Jeg har opplevd det samme, bare med ei tispe.. Vi skal til dyrlegen på tirsdagen for sjekk..

Edit; så jeg vil også veldig gjerne få et svar på dette ;)

Endret av Krutsi
Skrevet

Det er nok sannsynligvis rett og slett et resultat av kastreringen..

Der har man igjen for å høre på kastreringskåte veterinærer.

En anmeldelse av veterinæren for brudd på yrkesetikken er på sin plass.

  • Like 11
Skrevet

Vår kastrerte hund ble verken mindre leken eller hadde lavere livslyst.

Det kan være det har oppstått problemer etter kasteringen. Det ligger en del "hovednerver" i samme område, og noen ganger kan disse bli skadet, eller at det er kommet press på disse i etterkant pga arrvevdannelse.

Med andre ord kan hunden ha smerter som forårsaker denne anderledes adferden, har det vært prøvd smertelindring for å utelukke dette?

  • Like 1
Skrevet

Det ligger en del "hovednerver" i samme område, og noen ganger kan disse bli skadet, eller at det er kommet press på disse i etterkant pga arrvevdannelse.

Med andre ord kan hunden ha smerter som forårsaker denne anderledes adferden, har det vært prøvd smertelindring for å utelukke dette?

Hunden viser ingen smerte eller bevegelsesbegrensninger. Angående hovednerver, burde ikke veterinæren som gjorde inngrepet ha kunnskap om disse? Uansett, skjer det virkelig at skader eller arrdannelse forekommer etter et slikt inngrep? Så vidt jeg forstår, så er kastrering blitt omtrent et rutineinngrep.

Har du hørt om andre hunder som har fått slike skader som du nevner etter inngrepet? Hvilke symptomer ble så dette basert seg på før valgt behandling? Måtte hunden da smertelindres resten av livet?

Jeg skal tipse hundeeierne om dette, slik at de kan ta det opp med veterinæren sin. Tusen takk for tips :)

Skrevet

Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal høre på dyreleger hele tiden og at de er dumme nok til å gå så langt som å fjerne organer ifra sin EGEN hund, uten grunn, bare for "gøy".

Men nå er jo dette gjort, og da er det vel bedre å svare TS.. Er vel ikke vits i å henge opp i dette da det ikke engang er snakk om TS sin hund?

Jeg for min del steriliserte tispa pga veldig gode grunner..

  • Like 2
Skrevet

Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal høre på dyreleger hele tiden og at de er dumme nok til å gå så langt som å fjerne organer ifra sin EGEN hund, uten grunn, bare for "gøy".

Veldig mange mennesker stoler på fagfolk - på godt og vondt.

Jeg har også en anelse om hvordan enkelte dyrleger får seg flere kastreringskunder, for noen dyrleger prøver faktisk å selge kastrering ved årskontrollen. Jeg har også opplevd dette hos en dyrlege da bikkja mi skulle ha en vaksine. Denne dyrlegen la fram kastrering som om det var det alle ansvarlige hundeeiere selvfølgelig måtte sørge for, og etter det dyrlegebesøket forstår jeg dermed har at mange hundeeiere lar seg overtale til å betale dyre dommer for et totalt unødvendig inngrep på friske hunder :( Desverre.

Min hund fikk tusle ut fra dyrlegekontoret med nøttene i behold, men jeg vet om mange andre firbeinte som ikke har gjort det. Nettopp fordi mange lar seg overtale av en sterk fagperson som en veterinær er.

Skrevet

Alle de tingene du nevner er jo kjente konsekvenser av kastrering, selv om det er veldig forskjellig i hvilken grad og om disse tingene forekommer etter kastrering. Mulig han bare har vært uheldig og fått hele pakka! Den adferden du nevner som hannhunden HADDE før den ble kastrert, er jo veldig "hannhundadferd", og når man kastrerer tar man vekk mer eller mindre av det. Sånn er det bare...

  • Like 2
Skrevet

Kjenner ikke til dette problemet hos hund, men hos hest. Valakker som korter inn stegene bak pga arrdannelsen etter kastreringen.

Selv om dette er et rutineinngrep, så ligger nå nervene der de gjør, og ting kan skje

Skrevet

Kjenner ikke til dette problemet hos hund, men hos hest. Valakker som korter inn stegene bak pga arrdannelsen etter kastreringen.

Selv om dette er et rutineinngrep, så ligger nå nervene der de gjør, og ting kan skje

Er det så mange nerver nederst på pungen da? For i selve sædlederen som kappes er det ikke nerver. Og det er kun de to stedene man skjærer på en hund, med hest vet jeg ikke.

Skrevet

Er det så mange nerver nederst på pungen da? For i selve sædlederen som kappes er det ikke nerver. Og det er kun de to stedene man skjærer på en hund, med hest vet jeg ikke.

jeg har ikke hørt om det på verken hund eller hest. Det fungerer på samme måten på både hest og hund, og det kan ikke være så mye nerver der?! :huh:

Skrevet

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke kan biologien min der sånn helt 100%, men ja: det er mulig å få kluss og krøll der etter en kastrering. Har ikke bare med operasjonssåret å gjøre, men utover det. En veterinær vil sikkert vite hva jeg prøver å si :)

Skrevet

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke kan biologien min der sånn helt 100%, men ja: det er mulig å få kluss og krøll der etter en kastrering. Har ikke bare med operasjonssåret å gjøre, men utover det. En veterinær vil sikkert vite hva jeg prøver å si :)

anatomien mener du!? ;)

Skal faktisk spørre veterinæren min om dette i morgen, for det var nytt.

Skrevet (endret)

Biologi = grunnlære om livet, vitenskap om levende organismer, læren om organismens byggning og fysiologiske særdrag. Anatomi = vitenskapen om levende organismers indre sammensettning og oppbygning (indre byggning utfra disseksjon).

Men dette var deldig OT og flisespikkeri, oghar ikke noe med temaet gjøre.. Skal uansett sjekke dette med min veterinær når jeg skal dit uansett i morgen :yes: Ikke det at hun har alle svarene, men så får vi det fra en som bør kunne litt om dette.

Endret av Gullulven
Skrevet

ja, om det er hold i det jeg har lært så :P

Kan jo være du har lært det nyeste av det nye :) men tenkte mer siden det var et usikkert svar fra deg og at du ikke fant tilbake hvor du hadde lest om dette, samt erfarer dette fra hest ikke hund.. Min veterinær kastrerer både hester, hunder, katter, ilder, kaniner, okser og rein, så hun burde kanskje fått det med seg om det er en kjent obs ved kastrering. Også lærer vi alle noe nytt :P

Skrevet

Nei, dette er ikke nytt, er liksom noe jeg alltid har hatt i bakhodet fra hestemiljøet. Hingster som mister både baller og steg, og så er nerver/bevegelighet innblandet i det (ikke det at de mister testo'et)

Skrevet

Kan jo være du har lært det nyeste av det nye :) men tenkte mer siden det var et usikkert svar fra deg og at du ikke fant tilbake hvor du hadde lest om dette, samt erfarer dette fra hest ikke hund.. Min veterinær kastrerer både hester, hunder, katter, ilder, kaniner, okser og rein, så hun burde kanskje fått det med seg om det er en kjent obs ved kastrering. Også lærer vi alle noe nytt :P

Kjempefint hvis du har mulighet til å spørre veterinæren din, ikke sånn at det skulle komme til å ta av timen din - men hvisomatte du fikk noen minutter på slutten sånn at du får svar til oss forvetne soniser :)

Skrevet

Jeg har har vært borti MANGE kastrerte hester, men har aldri vært med på at noen av dem har slitt med aksjon eller steglende når såret har grodd skikkelig? Tror ikke det er en veldig vanlig komplikasjon på hest altså... Er ihvertfall ikke det på travere ;) Men at de blir roligere og mye mer likeglade - DET finnes det ikke tvil om! Det er en kjent bieffekt (eller det mange vil ha? Hmm..), og egentlig ganske logisk. På samme måte som man sjeldent ser en vallak hyle, skrike og tøffe seg skikkelig for andre, så mister vel også hundene interessen for å være tøffest og stiligst liksom? Likeglade er vel et dekkende ord.

  • Like 1
Skrevet

Likeglade er vel et dekkende ord.

Hmf! :(

Jeg har fått noen meldinger fra andre her inne, og det kan se ut til at flere hunder kan reagere slik ja.

Kanskje spesielt de som blir kastrerte i voksen alder (?)

Flere av de som kastreres før eller under pubertet (eventuelt unghund) får gjerne motsatt problem med at de modnes svært mye senere enn normalt.

Skrevet (endret)

Nei, dette er ikke nytt, er liksom noe jeg alltid har hatt i bakhodet fra hestemiljøet. Hingster som mister både baller og steg, og så er nerver/bevegelighet innblandet i det (ikke det at de mister testo'et)

Kjempefint hvis du har mulighet til å spørre veterinæren din, ikke sånn at det skulle komme til å ta av timen din - men hvisomatte du fikk noen minutter på slutten sånn at du får svar til oss forvetne soniser :)

Jeg har et kjempe tillitsforhold til min veterinær, og vi kan diskutere de fleste emner hvor jeg er usikker eller bare nysgjerrig :)

Hun sa følgende: Det ligger ikke noen nevneverdige nerver i forbindelse med testikler og bakbein, hale, rygg slik som det gjør hos hunndyrs ovarier. Hun har sett tilfeller på rein der sædleder og blodårer gror/størkner fast i omkringliggende hud og kan gi rar/dårlig/kort bakbeins bevegelse i 6-8uker. Hun har opplevd på hest, at der strengen ryker av seg selv pga tyngdekraften, ved betennelses i etterkant og om veterinæren drar testikklene for langt ut, at det kan føre til forbigående lammelse av hale og kortere bakbeinsteg pga at sædleder stramner seg rundt urinleder og prostatamunningen (ved prostata er det mye nerver og den er også forbundet med sædleder).

Det er IKKE vanlig at disse "skadene" på prostata skjer på hund, katt, kanin, ilder osv, fordi de ligger på siden elelr rygg under inngreper og man trenger ikke se mye av strengen for fjerne testiklene, det er mindre blødninger og operasjonen er alt i alt mye renere. Selvfølgelig kan slik "skade" skje om veterinæren drar for hardt i strengen, men at du ikke skal anta dette før såret er grodd og arrvevet begynner å mykne etter ca 3.mnd'r. Hun mener at motoriske problem på hund mest sannsynlig er pga smerter og anbefaler å prøve smertestillende da alle hunder har sin smerteteskel. Ingen veterinær kan påstå den ikke har smerter om den som kjenner hunden ser at den oppfører seg unormalt (smerte kan ikke måles). Nedstemthet kan komme av smerter, og hun tror at none dyr kan føle seg kastert. Ikke at de skjønner hva som er skjedd, men at noen hann dyr liker "lipsylen" sin, føler et velbehag ved urinmarkering, bruker sine maskuline fordeler til å bruse seg, og når de har smerter i dette området ved markering eller når de vasker seg får de en skyhet/nedstemthet fram til ting normaliserer seg. Nedstemthet etter operasjon er et kjent fenomen og kan være en reaksjon på noen smertestillendemidler. Hun mener hunden eier ikke skal bekymre seg men vente å se hvordan hunden er fra det er gått ca 6-8 uker :) men helt klart, noen av bieffektene av kastrering er mindre energi, mer matlyst, roligere lynne, mer "voksen"...

Edit: Beklager hvis jeg er dårlig utrykke meg, kjenner det var litt forstyrrende mas bak meg når jeg skulle skrive og jeg mistet noen av ordene

Endret av Gullulven
  • Like 1
Skrevet

Hun har sett tilfeller på rein der sædleder og blodårer gror/størkner fast i omkringliggende hud og kan gi rar/dårlig/kort bakbeins bevegelse i 6-8uker. Hun har opplevd på hest, at der strengen ryker av seg selv pga tyngdekraften, ved betennelses i etterkant og om veterinæren drar testikklene for langt ut, at det kan føre til forbigående lammelse av hale og kortere bakbeinsteg pga at sædleder stramner seg rundt urinleder og prostatamunningen (ved prostata er det mye nerver og den er også forbundet med sædleder).

aaaaah, så det var hold i det jeg sa, selvom jeg ikke kunne hele teorien bak, ooooog at det ikke passet for hund :D

Skrevet

aaaaah, så det var hold i det jeg sa, selvom jeg ikke kunne hele teorien bak, ooooog at det ikke passet for hund :D

Yes, det var det :) Vi har vel alle noen svar bak i der som vi ikke helt klarer å forklare med enkle ord. Og som hun sa, så kan det forekomme på mindre dyr om veterinæren er brutal (det var faktisk det ordet hun brukte).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...